6. Bakgrunn, prosess og metode

Bakgrunn og oppdrag

Pasientforløp for pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander er utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Oppdraget var avgrenset til pasienter med symptomer som påvirker livskvaliteten, men der forholdet mellom symptomer og en eventuell grunnlidelse er uavklart. 

Gjennom et forprosjekt ble det avdekket at mange pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander opplever et lite koordinert tjenestetilbud, med mange konsultasjoner og lange forløp. Manglende eller for få tilbud om rehabilitering, i tillegg til varierende kompetanse hos helsepersonell, ble avdekket som bidrag til lange, ukoordinerte forløp.

Dette nasjonale pasientforløpet omhandler pasienter som over tid har hatt en sammensatt smertetilstand og samtidig liten nytte av forsøkte tiltak i kommunale helse- og omsorgstjenester. Pasienter med smertetilstander som ikke inkluderes i det nasjonale pasientforløpet, vil fortsatt vurderes for rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Målsetning

Den overordnede målsetningen for pasientforløpet er å bidra til økt fokus på livskvalitet og mestring for pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander.

Målene for pasientforløpet er å bidra til

1. økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
2. et likeverdig utredningstilbud uavhengig av bosted
3. unngå unødvendig ventetid, dvs. at pasienter i pasientforløp kommer raskere i gang med målrettede tiltak 
4. koordinerte tjenester og bedre støtte/veiledning til fastleger og annet personell som følger opp pasientene

Avgrensning

Det nasjonale pasientforløpet er avgrenset til å beskrive organisering av en tverrfaglig utredning i spesialisthelsetjenesten, i tillegg til samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og fastlege/oppfølgende instans. Anbefalinger om behandling ligger utenfor mandatet til pasientforløpet og er ikke inkludert.

Målgruppe

Tjenesteytere og ledere innenfor spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse- og omsorgstjenester som har ansvar for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander.

Pasienter med en langvarig og sammensatt smertetilstand uten kjent årsak.

Rettslig grunnlag og normering

Forløpstider i pasientforløpet er ikke rettslig bindende. Pasientrettighetsloven og forskrift om prioritering i helsetjenester er førende for det lovmessige grunnlaget. Individuelle vurderinger er nødvendig for å ivareta forsvarlighetskravet. I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker forløpet skal dette dokumenteres (jf journalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no).

Nasjonale pasientforløp er normerende pasientforløp som beskriver organisering av utredning, behandling og oppfølging, kommunikasjon med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. 

Koding og monitorering

Målepunkter blir innført i NorPain for å følge opp pasientforløpet. De tverrfaglige smerteklinikkene koder og rapporterer til NorPain. Dette gir mulighet til å monitorere forløpstidene, og om utredningen har det tverrfaglige fokuset som pasientforløpet legger opp til.

Pasientforløp for langvarige og sammensatte smertetilstander er et utredningsforløp, og målepunktene gir ikke informasjon om behandling eller utfall av behandling. 

Tilstøtende normerende publikasjoner

Følgende publiserte produkter fra Helsedirektoratet er referert til i pasientforløpet:

• Prioriteringsveilederen for smertetilstander
• Veileder om rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator
• Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov
• Veileder for smerteklinikker og -sentre
• Aktivitetshåndboken (under revisjon)
• Veileder for kommunale frisklivssentraler

Arbeidsprosess

Pasientforløpet er utarbeidet med en kunnskapsbasert tilnærming (Helsedirektoratet, 2012). Det innebærer at forskning, klinisk erfaring og brukererfaring er lagt til grunn i utviklingsarbeidet.

Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en bredt sammensatt ekstern arbeidsgruppe med representanter fra brukerorganisasjoner og relevante fagmiljø.

Deltakere:

• Nina Lang, Psykolog, Diakonhjemmet sykehus/Norsk psykologforening
• Astrid Torgersen Lunestad, Fagkoordinator i Landsforeningen for kvinner med bekkenleddsmerter
• Astrid Woodhouse, Norsk fysioterapeutforbund
• Holger Skjeie, spesialist i allmennmedisin, Bystranda legesenter/Norsk forening for allmennmedisin
• Rune-Armand Strømberg, leder i foreningen for Kroniske smertepasienter
• Karen Walseth Hara, rådgivende overlege, NAV Trøndelag, Arbeids- og velferdsdirektoratet
• Borrik Schjødt, Psykologspesialist, Helse Vest
• Tone Elise Westgaard, avdelingsleder UNN, Helse Nord
• Audun Stubhaug, leder, avdeling for smertebehandling, Oslo Universitetssykehus, Helse Sør-Øst
• Astrid Brautaset, Overlege, St.Olavs hospital, Helse Midt-Norge
• Ståle Mathiassen, spesialist i fys.med, Helse Stavanger
• Eva Undall, Norsk sykepleierforbund
• Harald Sundby, spesialist i allmennmedisin, Kalveskinnet legesenter til 01.02.21

Intern prosjektgruppe:

• Prosjektleder: Eva Margrethe Bjerkmann, avdeling for prosjekt og prosessledelse, Helsedirektoratet
• Petter Borchgrevink, leder av smerteklinikk, St.Olavs hospital, Helse Midt-Norge, faglig rådgiver i prosjektet (01.10.2020-30.09.2021)
• Magne Jebe Rekvig, seniorrådgiver, avdeling for helse- og omsorgstjenester
• Turid Nygaard Dager, seniorrådgiver, avdeling for psykisk helse og rus
• Cathrine Hannevig Welle-Watne, seniorrådgiver, avdeling for kompetanse
• Cesilie Aasen, seniorrådgiver, avdeling for plan og samhandling
• Terje Totland, seniorrådgiver, avdeling for velferdsteknologi og rehabilitering
• Ingunn Løvstad Sørensen, seniorrådgiver, avdeling for fagutvikling i spesialisthelsetjenesten
• Bente Urfjell, seniorrådgiver, avdeling for helseregistre (til 31.12.24)
• Mona Svanteson, seniorrådgiver, avdeling for fagutvikling i spesialisthelsetjenesten

Habilitet

Alle eksterne arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Mulige interessekonflikter er kartlagt, og habiliteten vurdert. Helsedirektoratet har ikke funnet grunn til å tvile på medlemmenes habilitet.