Hva er strev med mat og kropp og spiseforstyrrelser

Strev med mat og kropp er utbredt blant barn, unge og voksne, og kan ha store konsekvenser for fysisk og psykisk helse. For mange er strevet en måte å uttrykke psykisk smerte på. Vanskene kan være skjulte og vanskelig for de rundt å oppdage. Tidlig innsats kan hindre at vanskene utvikler seg til alvorlige tilstander.

Hvorfor skal kommunen jobbe med strev med mat og kropp? 

Det er vanlig å være misfornøyd med kroppen i perioder. De fleste lever fint med dette, men for noen tar misnøyen overhånd og blir starten på en spiseforstyrrelse.

Kommunens helse- og omsorgstjenester er viktige for å gi tidlig hjelp og støtte. I nasjonal veileder for psykisk helsearbeid barn og unge er det anbefalt at kommunene skal tilby tilgjengelige og tverrfaglige psykiske helsetjenester for barn og unge med psykiske plager, rusproblematikk og reaksjoner på belastninger. Tjenesten skal ha et familieperspektiv og tilby foreldrestøtte. Den skal komme i tillegg til andre kommunale helsetjenester som helsestasjon, skolehelsetjeneste og fastlegeordning. Et psykisk helsetjenestetilbud til barn og unge med psykiske plager inkluderer arbeid med strev knyttet til mat og kropp. 

Kommunens psykiske helsetjenester har et tydelig ansvar for å gi tidlig hjelp og støtte. På lik linje med andre psykiske helseplager bør strev med mat og kropp møtes med kompetanse, trygghet og godt samarbeid på tvers av tjenester. 

Helsedirektoratet utviklet kompetansepakken for å styrke kunnskap og ferdigheter om strev med mat og kropp i kommunens helse- og omsorgstjenester. Innholdet bygger på et omfattende innsiktsarbeid og tilbakemeldinger fra spesialisthelsetjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenester, fagmiljøer innen spiseforstyrrelser, tilbakemeldinger fra ungdommer, brukere og pårørende.

Mange forteller at de ikke blir spurt om mat og kropp i hjelpetjenestene, og at fagfolk mangler kunnskap. Strev med mat og kropp må likestilles med andre psykiske helseplager når det gjelder oppmerksomhet, forståelse og tilgang til hjelp. En del av innholdet i kompetansepakken dreier seg om ungdom, da ungdomstiden er en periode med høyere risiko for strev med mat og kropp. Tematikken er også viktig å ha med seg i møte med barn i skolealder. 

For at personer som strever skal føle seg sett og forstått, trenger fagpersoner kunnskap om hvordan vanskene kommer til uttrykk, hva man kan gjøre, og når det er behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten. 

For mange er strev med mat og kropp en måte å uttrykke psykisk smerte på, og det bør møtes med samme innsats som andre psykiske vansker. Tidlig innsats gir bedre prognose og kan forebygge alvorlige tilstander. Kommunale tjenester møter familier på et tidlig tidspunkt i barn og unges liv, og har derfor en nøkkelrolle i å oppdage de første tegnene, gi støtte og ta imot bekymringer fra foreldre og andre nærpersoner. 

Hva kan psykiske helsetjenester i kommunen bidra med? 

• Å gi like mye oppmerksomhet til strev med kropp og mat som til andre psykiske helseplager .
• Å ha trygge samtaler om kropp, mat og følelser.
• Å tilby tidlig hjelp til familier og barn og unge som strever. 
• Å identifisere kroppsbildeproblematikk og endret spiseatferd.
• Å ha økt oppmerksomhet på miljøer med høy risiko.
• Å samarbeide med skole, fastleger og helsesykepleiere. 
• Å henvise videre ved behov.

Spesialisthelsetjenesten (psykisk helsevern og medisinske avdelinger) utreder og behandler personer med moderat til alvorlig spiseforstyrrelse. Behandlingen er ofte tverrfaglig og inkluderer lege, psykolog, klinisk ernæringsfysiolog og sykepleier. Ved alvorlige og langvarige forløp kan pasienter få behandling i regionale sentre for spiseforstyrrelser. Disse miljøene tilbyr spesialisert utredning, behandling og veiledning til lavere nivåer i helsetjenesten. 

Hva er strev med mat og kropp? 

Strev med mat og kropp rommer et bredt spekter av tanker, handlinger og utfordringer knyttet til mat, kropp, vekt, trening og selvfølelse. Det kan arte seg som usikkerhet rundt kroppsstørrelse, matinntak, skyldfølelse etter måltider eller økende trøstespising. Det kan også være strev knyttet til overspising, overdreven opptatthet av vekt, kropp, kosttilskudd eller trening. For noen er det snakk om strev av og til, som går over av seg selv, mens andre utvikler en spiseforstyrrelse. 

Det er viktig å skille mellom strev med mat og kropp, og spiseforstyrrelser: 

• Strev kan handle om et forstyrret forhold til mat, kropp eller vekt, uten å fylle kriteriene for en diagnose. 
• Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser som forstyrrer hverdagen og livskvaliteten betydelig. 

Hvordan kan man streve?

Mange unge opplever i perioder at tanker om mat, kropp og trening tar mer plass. For noen blir det en måte å håndtere stress, uro eller følelser på. For andre kan mat og måltider bli en utfordring i hverdagen uten at det har noe med kropp eller ønske om å endre kroppen å gjøre. Årsaker kan være redsel for oppkast, hypersensitivitet for konsistens eller smaker. 

Overgangen fra et normalt forhold til mat, kropp og trening til strev og over i en spiseforstyrrelse preges ofte av små, utydelige skritt. I starten kan for eksempel trening eller vekttap anses som positive endringer, og tilbakemeldinger fra omgivelsene kan forsterke dette. Men etter hvert innføres strengere regler, og det som i utgangspunktet ga kontroll og trygghet, kan utvikle seg til et destruktivt mønster. 

Bak ønsket om endring ligger det ofte følelser av utenforskap, utilstrekkelighet, indre kaos eller konkrete livshendelser som er vanskelige å håndtere. For noen gir prosjektet en følelse av kontroll eller mestring. For andre blir mat en måte å lindre ubehag og smerte, som for eksempel gjennom overspising for å fylle et tomrom. 

Strev med mat og kropp kan se veldig forskjellig ut –og det er ikke alltid så lett å oppdage. Noen trekker seg tilbake og blir mer stille, andre begynner å unngå arenaer der kroppen synes, som for eksempel kroppsøving og svømming. Mens noen kan fremstå som ressurssterke og disiplinerte, selv om de strever i det stille. 

Ungdom som trekker seg unna kroppsøving, svømming eller andre arenaer knyttet til kropp og bevegelse, kan ha ulike grunner til det – alt fra mistrivsel, skam, kroppspress eller ubehag ved dusjing. 

Selv om vi beskriver dem som ulike tilstander hver for seg, er det vanlig at flere av utfordringene henger sammen og overlapper. Under er det beskrevet ulike måter barn og unge kan streve med mat og kropp på, og hva vi kan være oppmerksomme på. 

Om å spise for lite eller svært ensidig

Om å spise for lite 

Noen kutter ut hele matvaregrupper, hopper over måltider eller spiser så lite at det påvirker energinivå, humør og konsentrasjon. De kan begrunne det med et ønske om å være sunn, gå ned i vekt eller “føle seg lettere”. Det er viktig å være oppmerksom på at energiunderskudd over tid i seg selv kan være en vei inn i strev med mat og kropp og også opprettholde vanskene. 

Vær oppmerksom hvis barn og unge:

• blir veldig opptatt av kalorier eller slutter å spise matvarer som de har likt før 
• unngår felles måltider eller begynner å spise alene 
• virker sliten, orker mindre eller går ned i vekt 
• blir opprørt ved endringer i måltidstider eller får strenge rutiner

Les mer på spiseMOT sin nettside.

Om å spise svært ensidig 

Noen barn viser lite interesse for mat, liker få matvarer og konsistenser eller har hatt en opplevelse som gjør at det å spise blir angstfylt og vanskelig. Når matinntaket blir svært begrenset kan det være tegn på ubehag, redsel eller angst knyttet til matvarer, omgivelser eller måltider. 

Vær oppmerksom hvis barn og unge:

• spiser svært lite, eller har et snevert og gjentakende matrepertoar over tid 
• unngår mat på grunn av konsistens, smak, lukt eller frykt for ubehag (for eksempel redsel for kvelning eller oppkast, som kan oppstå etter omgangssyke eller oppkastepisode) 
• blir urolig eller stresset når de blir tilbudt ny eller uvant mat Vil helst bare spise hjemme
• viser lav interesse for mat og måltider, eller glemmer å spise 
• mister vekt eller høydevekst
• unngår måltider i sosiale sammenhenger

Dette handler ikke om stahet eller kresenhet, men kan være uttrykk for stress, overfølsomhet eller tidligere vonde erfaringer. Å møte barnet eller den unge med ro, forståelse, trygghet og støtte – heller enn press – er ofte første steg mot endring. Les mer på ROS sin nettside (nettros.no).

Mat som trøst 

Mat kan noen ganger brukes som en måte å dempe vonde følelser på – både av barn og voksne. Som foreldre kan vi ha med oss egne erfaringer med å tilby mat eller godteri som trøst, fordi vi ønsker å fjerne det vonde. Det kan oppleves lindrende å spise når man er lei seg, urolig eller sliten. Av og til kan dette være helt greit, men det er viktig å være oppmerksom på at barnet ikke lærer å regulere følelser bare gjennom mat. Som regel er det foreldrenes ro, støtte og tilstedeværelse som virker aller best. 

Om overspising og mye følelsesstyrt spising 

Noen bruker mat for å dempe vanskelige følelser som stress, ensomhet eller tristhet. Dette kan gi kortvarig trøst, men etterfølges ofte av skam, uro eller fysisk ubehag. Noen trøstespiser eller overspiser i skjul, og det kan være vanskelig å oppdage. 

Vær oppmerksom hvis:

• det forsvinner store mengder mat fra kjøkkenet uten forklaring 
• du oppdager økende småspising mellom måltider 
• ungdommen trekker seg tilbake etter å ha spist, virker nedstemt eller utilpass 
• de beskriver et anstrengt forhold til å ha kontroll rundt mat 
• de unngår måltider over tid

Les mer på Mat, kropp og følelser (stolav.no), Trygg i kroppen og Mat og følelser (siv.no)

Om mat, kropp og digitale flater 

Ungdom møter et massivt kroppspress på nett, med redigerte bilder, iscenesatte usteende og usunne idealer. Samtidig flommer det over av bastante og motstridende råd om mat som sjelden er tilpasset unge i vekst. Ekstreme dietter, faste eller detox kan virke ufarlige, men er skadelige for unge som trenger jevnlig påfyll for å vokse og ha energi. Sosiale medier har blitt en sentral arena for identitetsutvikling og sosial sammenligning blant unge. For fagfolk som møter ungdom, er det viktig å forstå hvordan denne digitale virkeligheten påvirker selvbilde, kroppsbilde og psykisk helse. 

Forskning viser tydelig at høy eksponering for idealiserte bilder i sosiale medier henger sammen med økt kroppsmisnøye, lavere selvfølelse og større risiko for uheldige spisevaner. Ungdom som bruker mye tid på plattformer der utseende står i sentrum, rapporterer oftere stress knyttet til kropp og sammenligning. Samtidig ser man at ungdom som bevisst reduserer skjermtid eller følger kontoer som viser mangfold i kropp og livsstil, opplever bedring i kroppsbilde og trivsel. 

Kroppsmisnøye utvikles sjelden av ett enkelt forhold, men sosiale medier forsterker eksisterende sårbarheter. Perfeksjonistiske trekk, lav selvfølelse og behov for bekreftelse gjør enkelte mer utsatt for negativ påvirkning. Dette er særlig viktig å være oppmerksom på hos ungdom som allerede strever med selvbilde, spising eller psykisk helse. 

Fagpersoner kan bidra ved å: 

• utforske ungdommens mediehverdag – være nysgjerrig på hva de gjør på nett og hvilke kontoer de følger, og hvordan påvirker det dem? 
• normalisere reaksjoner – det er vanlig å kjenne på usikkerhet og sammenligning
• styrke kritisk medieforståelse – hjelp ungdom til å se hvordan bilder og videoer redigeres og formidles
• fremme kroppsmangfold og funksjon fremfor utseende – både i samtaler og i informasjonsmateriell. 
• oppmuntre til refleksjon: Hvem tjener på at vi føler oss misfornøyde, og hva kunne vi brukt energien på i stedet? 

Å snakke om digitale flater og mat og kropp handler ikke bare om skjermtid, men om hvordan unge mennesker bygger identitet i en digital kultur og å vise nysgjerrighet og interesse for det den vi snakker med, er opptatt av. Når fagfolk tør å ta opp temaet uten moralisering, men med nysgjerrighet og varme, kan det bidra til trygghet, realisme og bedre psykisk helse hos ungdom. 

Se hvordan endre algoritmen på TikTok og Instagram (ung.no).

Ungdomsårene 

Ungdomsårene er en sårbar periode for utvikling av negativt kroppsbilde, strev med mat og kropp og psykiske plager. Det er ikke så rart – i puberteten skjer det store forandringer både fysisk, psykisk og sosialt. Kroppen endres raskt, og det kan ta tid å bli fortrolig med endringene som skjer. Kroppen får mer former, hårvekst og økt fettmasse og muskelutviklingen skyter fart. Særlig for gutter øker muskelmassen i denne perioden. Utviklingen skjer over tid og i ulikt tempo. Det er viktig at voksne formidler at dette er en naturlig og nødvendig prosess, som ikke skal motarbeides som ved restriktiv spising eller forsøkes fremskyndet gjennom overdreven trening, eller bruk av ulovlige stoffer. 

Det kan være mange og komplekse årsaker til negativt kroppsbilde, som kjønnsidentitet, kroppspress, vektøkning eller traumatiske erfaringer. Negativt kroppsbilde er assosiert med depresjon, lavt selvbilde, selvmordstanker og økt risiko for utvikling av spiseforstyrrelser. Både jenter, gutter eller kjønnsdiverse kan oppleve kroppspress – for noen kan det være knyttet til et tynnhets- eller sunnhetsideal, for andre et ønske om å være formfulle, eller muskuløse og sterke. For noen kan det å endre kroppen være en måte å prøve passe inn i en gruppe de vil høre til. Seksuelle- og kjønnsminoriteter, LGBTQI, har høyere forekomst av spiseforstyrrelser enn den generelle befolkningen. 

Kroppsmisnøye, eller strev med mat og kropp, kan forsterke andre vansker – som lav selvfølelse, angst eller sosial tilbaketrekning. Noen forsøker å "løse" ubehag ved å kontrollere matinntak, endre kroppen sin, trene intensivt eller dempe følelser med overspising. Dette kan gi en følelse av mestring på kort sikt, men forsterke problemet over tid. For barn og unge kan strev med mat og kropp få alvorlige konsekvenser for identitetsutvikling, skolegang, sosialt liv og psykisk helse. 

Under graviditet og etter fødsel 

Strev med mat og kropp i graviditet og barseltid forekommer oftere enn tidligere antatt, og mange kvinner strever i det skjulte med mat, kropp og vekt i denne livsfasen. For personer med tidligere erfaring med strev med mat og kropp eller spiseforstyrrelser kan graviditeten oppleves som særlig krevende; kroppslige endringer og tap av kontroll kan virke triggende og kan øke risikoen for tilbakefall. 

Svangerskap og barseltid er en sårbar, men samtidig særlig viktig periode for å oppdage og følge opp strev. Kommunens helse- og omsorgstjenester, med jordmortjeneste, helsestasjon og psykisk helsetjeneste til barn, unge og familier, har en unik mulighet til å fange opp utfordringer tidlig, siden kvinner ofte er i kontakt med tjenestene og er motiverte for å ivareta egen og barnets helse. Å spørre om forholdet til mat og kropp og tilby støtte, kan bidra til å redusere skam og styrke mødres omsorgsevne – og er samtidig et viktig forebyggende arbeid for barnets psykiske helse. 

Mat, kropp og trening

Fysisk aktivitet gir mestring, glede og er viktig for både kropp og psykisk helse. Mange ungdommer trener mye, og for de fleste er dette helt uproblematisk. Samtidig kan et høyt aktivitetsnivå noen ganger bli belastende. Hvis treningsmengden blir overdreven, det blir vanskelig å hvile eller det kommer frem tanker om å trene for å “fortjene” mat, kan det være tegn på strev.

Vær oppmerksom hvis barn og unge:

• trener selv om de er syke, skadet eller trenger hvile
• treningen går utover skole, søvn eller sosiale aktiviteter
• blir urolig eller irritabel uten trening

I idrettsmiljøer kan det være nyttig å kjenne til REDS (Relative Energy Deficiency in Sport), som handler om at kroppen får for lite energi i forhold til hva den bruker. Det kan oppstå når man trener mye og spiser for lite til å dekke behovet. Over tid kan det påvirke hormonbalanse, konsentrasjon, humør, restitusjon og øke risikoen for skader.

For noen kan lav energitilgang bli starten på et mer strevsomt forhold til mat og trening, der hvile undervurderes og kroppens signaler overstyres. Tidlig oppmerksomhet og justering av energiinntak, hvile og treningsmengde kan bidra til å forebygge både skader og utvikling av strev med mat og kropp.

Se også sunnidrett.no.

Hva er spiseforstyrrelser? 

En spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse som ofte behandles i spesialisthelsetjenesten. Det er likevel nyttig at ansatte i kommunens helse- og omsorgstjeneste kjenner til diagnosene. Mange som utvikler spiseforstyrrelser, har startet med mildere vansker som gradvis har eskalert. Det tar ofte lang tid før man oppsøker hjelp, og mange er alvorlig syke når de starter i behandling. Bare 32% av de med spiseforstyrrelsessymptomer oppsøker hjelp eller behandling. 

Det å stå nær noen med en spiseforstyrrelse kan være svært krevende. Når én i familien blir syk, påvirkes hele familiesystemet – søsken, foreldre og andre nærstående kan kjenne på uro, avmakt, konflikter og stor belastning i hverdagen. For mange blir hele familiens liv preget av sykdommen, både praktisk og følelsesmessig.

Overopptatthet av mat og kropp er kjernesymptomet i en spiseforstyrrelse. Mange som har en spiseforstyrrelse, har også andre psykiske utfordringer. Depresjon er det vanligste, men det er også vanlig med angst, tvangstanker, tidligere traumer, rusavhengighet, personlighetsvansker, eller diagnoser som ADHD og autismespektertilstander. 

Anbefalt behandling inkluderer tverrfaglig oppfølging med individuell tilpasset ernæringsbehandling, psykoterapi og familiebasert tilnærming. Prognosen varierer, men tidlig oppdagelse og riktig hjelp bedrer utsiktene betydelig. 

Hvor mange strever med mat og kropp eller har en spiseforstyrrelse? 

I ungdataundersøkelsen fra 2024 oppgir 56 % av ungdommene at de opplever en del, mye eller svært mye kroppspress. En forenklet kunnskapsoppsummering fra Australia finner at omtrent 22–26 % av ungdommer opplever utfordringer med mat og kropp. Det betyr ikke at alle får en spiseforstyrrelse. 

Flere studier og rapporter angir forekomsten av anoreksi å være ca. 0,5 %, for bulimi 1-2 % og overspisingslidelse til 2-3 %. Disse tallene er fra før pandemien i 2020. Under pandemien økte andelen barn og unge med spiseforstyrrelser. Etter pandemien er tallene nå lavere, men fremdeles høyere enn før pandemien. 

Tallene om hvor mange som har en spiseforstyrrelse varierer mellom ulike studier, og forekomsten varierer med valgt diagnosesystem, da DSM-5-kriteriene øker andelen med anoreksi og bulimi. Spiseforstyrrelser er ofte sterkt assosiert med andre psykiske lidelser som angst, depresjon og rusproblemer. 

En litteraturgjennomgang fra et britisk universitet viser at flere enn tidligere antatt av kvinner i barseltiden strever med forholdet til mat og kropp, og en del også har en aktiv spiseforstyrrelse under graviditet. For mange reduseres symptomene under graviditeten, men kommer tilbake etter fødsel. Mange av disse sliter samtidig med depresjon og angst i barseltiden. 

Spiseforstyrrelser forekommer hyppigst hos unge jenter, og hos ungdommer. Den vanligste spiseforstyrrelsen er "annen spesifisert spiseforstyrrelse", etterfulgt av overspisningslidelse, bulimi og anoreksi. Flere studier viser at færre menn enn kvinner får en spiseforstyrrelse, men det antas at endel menn sliter uten å bli fanget opp. 

Mye tyder på at det kun er et mindretall som søker behandling. Det betyr at mange har en spiseforstyrrelse som preger hverdagslivet uten at de oppsøker behandling. 

Hvilke ulike typer spiseforstyrrelser finnes? 

For mer informasjon se diagnosemanualen ICD-10 (finnkode.no), DSM-5 og Spiseforstyrrelsesforeningen (spisfo.no). 

Anoreksi og bulimi er de mest kjente spiseforstyrrelsene, mens overspisingslidelse og selektive spisevansker er mindre kjent og omtales derfor mer inngående her. 

Overspisingslidelse 

Overspisingslidelse er en spiseforstyrrelse som kjennetegnes av gjentatte episoder med overspising, der personen mister kontrollen og ikke klarer å stoppe matinntaket. Episodene kan innebære store måltider eller småspising gjennom dagen. Overspisingen skjer ofte uten fysisk sult, og mange gjør det i skjul på grunn av skam over mengden eller typen mat man spiser. Etterpå følger ofte kvalme, skyldfølelse eller nedstemthet. 

For noen kan overspising fungere som en måte å håndtere vanskelige følelser på – som å døyve uro, fylle et følelsesmessig tomrom eller straffe seg selv ved å spise til man blir ubehagelig mett. 

Ifølge diagnosemanualen DSM-5, regnes det som en overspisingslidelse når episodene skjer minst én gang i uken over tre måneder eller mer. Lidelsen kan variere i intensitet og føre til vektsvingninger. Mange forsøker å slanke seg etter vektoppgang eller perioder med store matinntak, men det kan gi sterk sultfølelse som igjen utløser nye episoder. Når den underliggende årsaken ikke blir tatt tak i, kan overspisingen vedvare. Les mer på ROS sin nettside (nettros.no).

Høy vekt og strev med mat og kropp 

Personer med høy vekt kan oppleve stigma, erting, kroppsmisnøye og press om å gå ned i vekt, enten fra seg selv eller omgivelsene. Dette øker sårbarheten for strev med mat og kropp. Mange prøver gjentatte ganger å spise mindre eller følge strenge dietter, men slike restriksjoner kan trigge overspising. 

Skam, skyld og lav selvfølelse kan gjøre det vanskelig å ha en god relasjon til mat og sin egen kropp. Noen reagerer med å kontrollere matinntaket strengt, noe som også kan utvikle seg til anorektiske eller bulimiske mønstre, og perioder med overspising. 

Det viktigste er at både høy vekt og strev med mat og kropp møtes med forståelse om hvordan utfordringene kan påvirke hverandre. Slik kan man bidra til riktig hjelp. Det å være misfornøyd med sin egen kropp eller streve med mat og kropp kan bidra til uhensiktsmessig vektøkning og det er viktig å forstå strevet i sammenheng. 

Selektive spisevasker

Selektive spisevansker omtales ofte som ARFID (Avoidant / Restrictive Food Intake) og er en spiseforstyrrelse som innebærer et anstrengt forhold til mat eller måltider, men uten at det handler om kroppsbilde eller et ønske om å gå ned i vekt. Det kjennetegnes ved at personen spiser svært begrensede mengder, eller typer mat. 

Bakgrunnen for unngåelsen varierer. For noen handler det om sensorisk ubehag – matens smak, lukt, konsistens eller utseende kan oppleves som overveldende eller ekkel. Andre utvikler en sterk frykt eller angst for å spise etter ubehagelige opplevelser, som å ha kastet opp eller satt mat i halsen. Noen har generelt lav appetitt eller interesse for mat og spising, og glemmer rett og slett å spise. 

ARFID oppstår ofte i barndommen, og kan vare ut i voksenlivet. Mange med denne utfordringen har samtidig andre vansker, som angst og autismespektertilstander. For omgivelsene kan det være krevende å forstå at det er vanskelig å spise og at motstanden er et uttrykk for uro, sensorisk overfølsomhet eller sterkt ubehag. 

Selv om ARFID ikke handler om å kontrollere vekt eller utseende, kan konsekvensene være alvorlige – både fysisk, psykisk og sosialt. Familier og barn kan oppleve stor belastning rundt måltider, og barn og unge kan få nedsatt vekst og utvikling. ARFID kan føre til underernæring, angst knyttet til måltider, redusert livskvalitet og et sosialt liv som blir stadig mer begrenset – særlig dersom matinntaket forblir svært snevert over tid. 

Behandlingen tar sikte på å skape forutsigbarhet og trygghet i møte med måltider, redusere frykt og for noen; gradvis utvide matrepertoaret. For mange – både barn, unge og voksne – er det viktig å jobbe med å håndtere følelser og å støtte den enkelte og deres nærmeste i å finne gode måter å håndtere måltidsituasjoner på. Målet er ikke å få personen til å spise alt, men å gjøre mat mindre skremmende og mer håndterlig – slik at måltider blir mindre konfliktfylte og enklere for den det gjelder og de rundt. 

Noen trenger tilskudd av vitaminer og berikning eller næringstilskudd for å få i seg nok. Dette kan også gjøre at foreldre og den unge slapper mer av og får ro til å utforske eller ha det hyggelig rundt måltider, som kanskje før har vært preget av stress og mas. 

Hvem rammes av spiseforstyrrelser? 

Spiseforstyrrelser kan ramme mennesker i alle aldre og av begge kjønn, selv om de oftest oppstår i ungdomstiden. Tidligere ble de sett på som en lidelse som bare rammet unge, prestasjonsorienterte jenter. I dag vet vi at også gutter, menn, kjønnsdiverse og eldre kan ha en spiseforstyrrelse. Utviklingen skjer i et samspill mellom genetiske-, biologiske-, psykologiske- og sosiale faktorer. 

Under er en oversikt over disponerende-, utløsende- og opprettholdende faktorer. Oversikten er ikke uttømmende. For at en person skal bli syk er det som regel ulike faktorer som virker samtidig og over tid. Noen faktorer er både utløsende og opprettholdende. 

Disponerende 

• Genetisk sårbarhet 
• Personlighetstrekk som rigiditet, perfeksjonisme eller tvangspregede trekk 
• Engstelighet 

Utløsende 

• Psykiske plager og lidelser 
• Traumatiske hendelser som tap, overgrep eller sykdom 
• Mobbing og vektrelatert mobbing 
• Underernæring eller vekttap, slanking, 
• Skader, somatisk sykdom eller medisiner som påvirker kropp, matinntak eller vekt 
• Sosiokulturelt kroppspress, kroppsmisnøye, eksponering for usunne kroppsidelaer og mediepåvirkning 
• Prestasjonskrav, særlig i idrett og skole 
• Overgangsfaser, som flytting, pubertet eller skolebytte 

Opprettholdende 

• Psykologisk: spiseforstyrrelsen gir kontroll eller lindrer ubehag 
• Fysiologisk: endringer i sult-/metthetssignaler og følelsesregulering som forsterker spiseforstyrret adferd 
• Miljømessige: ensomhet, familieforhold og samspill som forsterker eller opprettholder problemene 

Beskyttende 

• God selvfølelse og selvmedfølelse Trygge og støttende relasjoner Sosialt nettverk Evne til følelseshåndtering Gode rollemodeller innen mat og kropp

For mer informasjon, se hvorfor får noen en spiseforstyrrelse (spisemot.no) og nasjonal faglig retningslinje om spiseforstyrrelser 

Nyttige ressurser

• ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser (nettros.no)
• SPISFO – Informasjon om spiseforstyrrelser (spisfo.no)
• SpiseMOT (spisemot.no)
• Trygg i kroppen (tryggikroppen.no)
• Sunn idrett (sunnidrett.no)
• Mat og følelser (siv.no)
• Mat og følelser – Kostholdsverktøyet (stolav.no)
• Hvordan snakke med barn om kropp og overvekt (bufdir.no)
• Hvordan endre algoritmen på TikTok og Instagram (ung.no)

Nasjonale retningslinjer, veiledere og råd

• Spiseforstyrrelser (nasjonal faglig retningslinje)
• Overvekt og fedme hos barn og unge (nasjonal faglig retningslinje)
• Psykisk helsearbeid barn og unge (nasjonal veileder)
• Bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet (nasjonal faglige råd)
• Tilstander for psykisk helsevern for barn og unge (prioriteringsveileder)