Kapittel 4Helhetlig behandling og oppfølging i kommunen

Kommunens psykiske helsetjeneste for barn, unge og familier organiseres ut fra lokale forutsetninger og behov, for eksempel som egen enhet, som et team eller på annen måte, og tar høyde for kommunens størrelse, befolkningstetthet og geografi.

Begrepet "lavterskel" psykisk helsetilbud betegner en måte å innrette tjenester på og er et uttrykk for egenskaper ved tjenestens tilgjengelighet. Lavterskeltilbudet kan organiseres som en egen tjeneste for barn og unge, eller som en del av kommunens psykiske helsetjeneste for hele befolkningen, som for eksempel Stangehjelpa (stange.kommune.no).

I kommuner som allerede har etablert psykisk helsetjeneste, kan det være en fordel å gjøre en gjennomgang av om tilbudet dekker behovet i hele aldersgruppen 0-25 år, inkludert foreldreveiledning. Eksempelvis har noen kommuner et tilbud til ungdom basert på Ung arena, som Oslo (ungarenaoslo.no) (fra 12 år til 25 år) og/eller Rask psykisk helsehjelp (napha.no) (fra 16 år og oppover), men mangler psykisk helsetjeneste til yngre barn og deres foreldre.

Utvikling av psykisk helsetjeneste i små kommuner kan gjøres i samarbeid med nærliggende kommuner. Interkommunale løsninger kan bidra til et større fagmiljø og til å utvikle nødvendig faglig kompetanse i tjenesten. Det kan blant annet være samarbeid om psykologtjenester da tilgangen på psykologkompetanse varierer mellom kommuner.

Eksempler fra kommuner som har utviklet psykisk helsetilbud:

• Kompetansesenter rus og psykisk helse i Sarpsborg kommune (sarpsborg.com) har et psykisk helsetilbud for barn, unge (0-16) og deres familie. Senteret har bemannet telefon alle hverdager, hvor ansatte med nødvendig fagkompetanse gjennomfører en kartleggingssamtale. Sammen med den som tar kontakt vurderes behov for videre oppfølging av lette til moderate psykiske plager eller lidelser og begynnende rusmiddelproblemer. Senteret tilbyr også ulike kurs/ gruppetilbud, og samarbeider på individnivå med relevante samarbeidspartnere etter samtykke.

• Psykisk helse og familiestøtte i Lillestrøm kommune (lillestrom.kommune.no) er en gratis lavterskeltjeneste for gravide, barn og unge i alderen 0 - 18 år og deres familier. Dette er en tverrfaglig sammensatt avdeling med psykologer, familieterapeuter, psykiatrisk sykepleiere, vernepleiere, sosionomer og barnevernspedagoger med ulike videreutdanning innen arbeid med barn, unge og familier. Avdelingen tilbyr råd, veiledning og videreformidling til andre aktuelle tjenester. Videre tilbyr de kortvarig helsehjelp inkludert familiestøtte inntil ti timer, og lengre varig behandling og familiestøtte til barn, unge og familier med sammensatte utfordringer. I begge tilfellene er målsetningen å skape gode rammer for barnas oppvekst og utvikling.
• Lavterskelteamet i Tromsø kommune (tromso.kommune.no) er et tilbud hvor barn, ungdom og foreldre kan henvende seg på telefon eller epost, uten henvisning, for rask konsultasjon, hjelp og samtaler. Også fagpersoner eller andre som er bekymret for barn eller ungdoms psykiske helse, kan henvende seg for konsultasjon. Teamet tilbyr kartlegging av barnets psykiske helsetilstand og livssituasjon, avklaring av videre behandlingsbehov, samt kortvarig samtaletilbud der dette antas å være tilstrekkelig. Lavterskelteamet er et samarbeid mellom kommunen og BUP som er sammensatt av terapeuter fra begge steder.
• Lavterskeltilbud psykisk helse Lørenskog kommune (lorenskog.kommune.no) er et tilbud til barn, unge og deres familier uten henvisning og med rådgivning over telefon, internettbasert veiledning og individuelle samtaler. De tilbyr både kurs og samtaler knyttet til relasjoner og samspill innad i familien, samt bekymring omkring psykiske plager hos barn og ungdom eller voksne.
• Psykisk helseteam for barn, unge og familier (giske.kommune.no) er et tilbud uten henvisning for barn og unge 0-18 år og deres familier. Foreldre og ungdommer kan selv ta kontakt via telefon, eller fylle ut et kontaktskjema. Andre instanser kan på grunnlag av samtykke melde behov på vegne av barn og unge, enten via telefon eller kontaktskjema. Teamet tilbyr individuelle samtaler med barn, unge og familier med bl.a. foreldreveiledning og hjemmebesøk samt veiledning til barnehage og skole. Teamet tilbyr også barne- og foreldregrupper for barn med autisme.
• Interkommunalt samarbeid mellom fire kommuner i Indre Namdal (napha.no): Indre Namdal har en avtale om kjøp av tjenester i enkeltsaker når det er behov på grunn av små forhold og det ikke lar seg gjøre å motta tjenesten i hjemkommunen. Grong er den største kommunen som samarbeider med kommunene Lierne, Røyrvik og Namsskogan om psykisk helsetjenester for innbyggerne i Indre Namdal. Røyrvik, Lierne og Namsskogan kjøper tjenesten kommunepsykolog av Grong. 

I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig med en enkel kartleggingssamtale for å avklare utfordringer og hjelpebehov. Ved mer sammensatt eller langvarig problematikk kan det være behov for en bredere tverrfaglig kartlegging, eventuelt i samarbeid med andre instanser. En kombinasjon av åpne kartleggingssamtaler og standardiserte kartleggingsverktøy er et godt utgangpunkt. Det finnes i dag flere kartleggingsverktøy som kan benyttes, avhengig av hva man ønsker å undersøke, se oversikt på PsykTestBarn - RBUP (psyktestbarn.r-bup.no).

Under følger noen råd for å skape trygghet og god kontakt med barnet/ungdommen/foreldre under kartleggingen:

• Klargjør hensikt med, og forventninger til, samtalen.
• Informer om tjenesten, oppgaver og roller.
• Ha fokus på struktur og tid, oppsummer og be om tilbakemelding ved samtalens slutt.
• Skap trygghet gjennom kroppsspråk, aktiv lytting, dialog og interesse.
• Formidle håp og tro på at bedring er mulig.

Under følger eksempler på tema for en kartlegging (listen er ikke uttømmende, og tema varierer avhengig av den enkeltes situasjon):

• Aktuelt: bakgrunn for at familien tar kontakt, hvilke tjenester de har kontakt med og hvilke tiltak som er prøvd ut før.
• Familien og barnets/ungdommens behov og forventninger til behandling og oppfølging.
• Barnets/ungdommens plager; alvorlighet, varighet, omfang og intensitet.
• Barnets/ungdommens trivsel og fungering på ulike arenaer som barnehage, skole, venner, fritidsaktiviteter og bruk av sosiale medier.
• Familieforhold, nettverk, ressurser og sosiale forhold, samt psykiske og fysiske utfordringer eller rusproblemer hos foreldre eller søsken.
• Somatisk helse, søvn, kosthold og eventuell medisinering.
• Psykologiske faktorer: selvbilde, mestringsstrategier, reaksjonsmåter og beskyttelses- og sårbarhetsfaktorer.
• Psykologiske belastninger og eventuelle traumatiske hendelser, herunder mobbing, vold, overgrep og rusmiddelbruk i familien. Verktøyet KATES (nkvts.no) kan benyttes.
• For ungdom: selvmordstanker, selvskading og rusvaner.

Etter gjennomført kartlegging gjøres en vurdering av alvorlighet av plager og hjelpebehov, eventuelt behov for umiddelbare tiltak. I tillegg vurderes det sammen med de det gjelder, om hvem og hvilke tjenester det er naturlig å samarbeide med, eksempelvis helsestasjon, skolehelsetjenesten, svangerskapsomsorgen og fastlegen.

Støtte og veiledning til kartlegging i tjenesten

Kartlegging og vurdering kan ta utgangspunkt i barn og unges grunnleggende behov som kan beskrives i tre områder: 1) barn og unges utviklingsbehov, 2) foreldrenes kapasitet, og 3) familie og miljø. De tre områdene med tilhørende dimensjoner er illustrert i modellen Barns behov i sentrum. Kunnskapsmodellen (bufdir.no), som er basert på den engelske modellen Integrated Childrens System, ICS (bettercarenetwork.org, PDF),  se figur under:

I Sverige har de utviklet Första linje-boken (uppdragpsykiskhalsa.se) som er et støtte og veiledningsmateriale for førstelinjens kartlegging av barn og unges psykiske helse. Håndboka gir anbefalinger om hvordan førstelinjen kan kartlegge barn og unges psykiske helse og hvordan førstelinjen kan vurdere om det er førstelinjen eller mer spesialiserte tjenester som gir hjelpen.

I Barn og unges helsetjeneste - Helse Fonna (helse-fonna.no) er det utviklet samhandlingsforløp som gir forslag til aktuell kartlegging i ulike kommunale tjenester, herunder kommunal psykisk helsetjeneste for barn og unge. I verktøyet beskrives forslag til kartlegging i psykisk helsetjeneste ved ulike psykiske plager som bekymring for barn 0-3 år, tristhet og depresjonsplager, bekymring og angstplager, vold/overgrep/traumer, spisevansker/spiseforstyrrelser, uro og oppmerksomhetsvansker og autismespektervansker. Verktøyet er under implementering i flere helseregioner, men er tilgjengelig og kan benyttes av alle. Barn og unges helsetjeneste i Møre og Romsdal (helse-mr.no) bygger på modellen fra Helse Fonna.
 

Under er eksempler på behandlings- og oppfølgingsoppfølgingstilbud som kan være nyttige å se til i utviklingen av egne tjenester. Tilbudet tilpasses lokale forutsetninger og kommunestørrelse.

• Utviklingsstøtte (råd) og veiledningstilbud. Målet er å gi rask og lett tilgjengelig hjelp tidlig for å forebygge ulike livsmestringsutfordringer, kriser i familien, og at milde psykiske plager utvikler seg og blir mer alvorlige vansker. Råd og veiledning gis barnet, ungdommen eller foreldre for å sortere hva som er normale reaksjoner og utviklingsfaser, og hva som kan være tegn på at man trenger oppfølging og hjelp. Veiledning kan også gis til andre rundt barnet eller ungdommen, som fastlege, skole eller helsestasjon- og skolehelsetjeneste.
• Korttidstilbud ved milde til moderate psykiske plager. Målet er å gi lett tilgjengelig behandling og oppfølging til barn, unge og familier, hvor hjelp innenfor en tidsavgrenset ramme er tilstrekkelig. Tilbudet inkluderer samtaletilbud til barn og ungdom, veiledning til foreldre, samarbeid og veiledning til barnehage, skole eller andre instanser for å bidra til tilrettelegging og systemarbeid rundt barnet eller ungdommen. Tilbudet kan også gis som gruppetilbud til barn og ungdom eller foreldre.
• Langtidstilbud til barn, ungdom og foreldre som har behov for psykisk helsetjeneste over tid. Noen barn, ungdom og foreldre har behov for langvarig hjelp over tid. De kan ha langvarige utfordringer som vedvarer over tid, og hvor avgrenset hjelp er ikke tilstrekkelig. Hjelpen gis så lenge barnet, ungdommen eller foreldrene har behov for hjelp og støtte.
• Sammensatte tjenester til barn og unge med komplekse og langvarige vansker. Målet er å gi psykisk helsehjelp til barn og unge som trenger tilpasset og tilrettelagt oppfølging og behandling. Eksempler på tilbud er ambulante team, ungdomsteam, oppsøkende tjenester, ungdomsloser og arenafleksible tilbud. Tilbudet til barn og unge kan utvikles internt i kommunen, i samarbeid med andre sektorer som barnevern eller sammen med andre kommuner. Se Kommunen og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) skal sørge for et helhetlig og samordnet tjenestetilbud til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer som har behov for sammensatte tjenester for nærmere beskrivelse.

For veiledning, se Veileder til samarbeid om tjenester til barn og unge og familier.