Virksomhetsledelsen skal legge til rette for undervisning og veiledning for å sikre at personalet har nok kunnskap om forebygging av tvang og gode ferdigheter i møte med pasienter
Virksomhetsledelsen skal sørge for at medarbeiderne har nødvendig kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevante regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemer slik at helsepersonell kan utøve sine oppgaver på en faglig forsvarlig måte.
Trygge pasienter og trygge ansatte er helt sentralt for å forebygge bruk av tvang. Personalet må derfor sikres tid til opplæring, øving på ulike ferdigheter, etisk refleksjon og klinisk veiledning.
Når bruk av tvang er helt nødvendig for å kunne gi behandling kreves det at personalet har en omsorgsfull tilnærming og iverksetter tiltaket mest mulig skånsomt for pasienten.
Pasientenes opplevelse av å bli møtt med respekt, samt god dialog mellom pasient og helsepersonell er av stor betydning for deres opplevelse av tvang (Akther et al., 2019).
I personalets kompetanseutvikling, er følgende områder aktuelle innen opplæring, trening, etisk refleksjon og klinisk veiledning:
Kompetanse i menneskerettigheter, lov og forskrift
Helsedirektoratet har publisert et e-læringskurs om tvang i psykisk helsevern. Kurset er utviklet som opplæringsprogram for kontrollkommisjonene, men er nyttig for alle som arbeider med pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern.
Etisk refleksjon
Refleksjon over utfordringene i det daglige arbeidet øker bevisstheten om egen forståelse, egne holdninger og handlinger. Etikkrefleksjon kan også bidra til læring og erfaringsutveksling, slik at man kan utvikle en bedre praksis og lære å samarbeide bedre (Hem et al., 2017). Senter for medisinsk etikk har publisert Systematisk etikkrefleksjon gjør en forskjell (uio.no), et ressurshefte som beskriver hva etikkrefleksjon er og hvordan det gjøres i praksis. Alle helseforetak har en klinisk etikk-komité som kan kontaktes for drøfting av etiske problemstillinger.
Bruk av forebyggende verktøy og forebyggende vurderinger
Forebyggende verktøy og forebyggende vurderinger integreres i virksomheten. Dette omfatter blant annet vurdering av traumehistorie, tidligere selvskading og selvmordsforsøk og identifisering av situasjoner som lett kan medføre konflikt (Azeem et al., 2011).
Helsedirektoratets nasjonale faglige råd Voldsrisikoutredning ved alvorlig psykisk sykdom beskriver hvordan helsepersonell i spesialisthelsetjenesten kan gjøre risikoutredninger, og hvilke kliniske verktøy som anbefales for å identifisere risiko og forebygge mulige voldshendelser. Her beskrives også virksomhetens ansvar i kapittel 4.2. Se også Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern.
Møte med aggresjonsproblematikk (MAP)
MAP er et helhetlig opplæringsprogram i forståelse, forebygging, håndtering og oppfølging av aggresjons- og voldsproblematikk som det er konsensus om å bruke nasjonalt.
Opplæringsprogrammet gir grunnleggende kompetanse i klinisk arbeid med voldsforebygging. Først og fremst ved å legge til rette for forståelse og reduksjon av konfliktgrunnlaget, dernest ved å tilføre profesjonell og nødvendig handlingskompetanse når situasjoner oppstår, samt ved å utnytte det lærings- og utviklingsrommet som kan oppstå i etterkant av voldshendelser.
Opplæringsprogrammet består av 10 moduler som er teori og empiriforankret, har et brukerperspektiv og gjenspeiler beste praksis på området. Det er utviklet e-læringskurs, verktøy og annet opplæringsmateriell som er tilgjengelig på sifer.no/map
Kompetanseplan
I rapporten Redusert bruk av tvangsmidler innen psykisk helsevern i Helse Sør-Øst er Dynamisk kompetanseplan ett av vedleggene. Den viser hvordan leder og medarbeider kan gjennomgå hvordan den enkeltes kompetanse omsettes i praksis (helse-sorost.no, PDF).
Simuleringstrening
Medisinsk simulering er klinisk trening som omhandler alt fra individuell ferdighetstrening til flerfaglig teamtrening i akutte og komplekse situasjoner. Treningen tilpasses slik at deltakerne møter realistiske situasjoner. Målet med treningen er at helsepersonell blir bedre faglig og får et bredere handlingsrepertoar (sykehuset-innlandet.no).
Lovgrunnlag
- Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 8-1 og 8-2 (lovdata.no)
- Spesialisthelsetjenesteloven § 3-10 (lovdata.no)
- Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6 bokstav f) og 7 bokstav b) (lovdata.no)
Forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
I Safeward-modellen (Bowers, 2014 og Bowers et al., 2015) er forhold ved personalet ett av seks områder som er identifisert for å forstå hvordan konflikt og tvangsbruk håndteres i en avdeling. Her pekes blant annet på personalets kompetanse og holdninger som viktige faktorer.
Tilsvarende finner Hammervold et al. (2020) at for å styrke personalets trygghet og kommunikasjonsferdigheter i gjennomføring av evalueringssamtaler er det behov for opplæring, rom for refleksjon og tilstrekkelig trening.
Medisinsk simulering som metode i psykisk helsevern – en kvalitativ studie av psykisk helsearbeideres erfaringer med simuleringstrening (Svamo et al. 2019) viser at medisinsk simulering erfares nyttig for å forbedre kliniske ferdigheter. Samtidig avhenger læring av at treningssituasjonen oppleves som trygg, og at treningen har faglig kvalitet og kan utfordre deltagerne på deres handlingsmønstre.
Erfaringskompetanse sitt hefte Alternativer til tvang II – sett fra fag- og forskningsperspektiv konkluderer med "faktorer som terapeutiske relasjoner, bedre samarbeid, hyggelige hjemlige omgivelser og mer opplevelse av frihet og trygghet ser ut til å være sentrale for å forebygge bruk av tvang" (Husum et al., 2014).
Referanser
- Akther, S. F., Molyneaux, E., Stuart, R., Johnson, S., Simpson, A., & Oram, S. (2019). Patients' experiences of assessment and detention under mental health legislation: systematic review and qualitative meta-synthesis. BJPsych Open, 5(3), e37.
- Azeem, M. W., Aujla, A., Rammerth, M., Binsfeld, G., & Jones, R. B. (2011). Effectiveness of six core strategies based on trauma informed care in reducing seclusions and restraints at a child and adolescent psychiatric hospital. Journal of Child and Adolescent Psychiatric Nursing, 24(1), 11-15.
- Bowers, L. (2014). Safewards: a new model of conflict and containment on psychiatric wards. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 21(6), 499-508.
- Bowers, L., James, K., Quirk, A., Simpson, A., Stewart, D., & Hodsoll, J. (2015). Reducing conflict and containment rates on acute psychiatric wards: The Safewards cluster randomised controlled trial. International Journal of Nursing Studies, 52(9), 1412-1422.
- Hammervold, U. E., Norvoll, R., Vevatne, K., & Sagvaag, H. (2020). Post-incident reviews—a gift to the Ward or just another procedure? Care providers’ experiences and considerations regarding post-incident reviews after restraint in mental health services. A qualitative study. BMC Health Services Research, 20(1), 499.
- Hem, M. H., Molewijk, B., & Pedersen, R. (2017). Systematisk etikkrefleksjon gjør en forskjell. Oslo: Universitetet i Oslo – Senter for medisinsk etikk. Hentet fra https://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk-helsetjenesten/forskning/publikasjoner/systematisk-etikkrefleksjon/index.html
- Huckshorn, K. A. (2004). Reducing seclusion restraint in mental health use settings: core strategies for prevention. Journal of Psychosocial Nursing and Mental Health Services, 42(9), 22-33.
- Huckshorn, K. A. (2014). Reducing seclusion and restraint use in inpatient settings: a phenomenological study of state psychiatric hospital leader and staff experiences. Journal of Psychosocial Nursing and Mental Health Services, 52(11), 40-47.
- Husum, T. L., & Norvoll, R. (2014). Alternativer til tvang II: sett fra et fag- og forskningsperspektiv (Erfaringskompetanse.no 2014:2). Skien: Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Hentet fra https://erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2020/01/Alternativer-til-Tvang-Underhefte.pdf
- Svamo, N.T.Ø., Stensrud, B. & Lofthus, A.M. (2019). Medisinsk simulering som metode i psykisk helsevern – en kvalitativ studie av psykisk helsearbeideres erfaringer med simuleringstrening
Sist faglig oppdatert: 14. desember 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2021). Virksomhetsledelsen skal legge til rette for undervisning og veiledning for å sikre at personalet har nok kunnskap om forebygging av tvang og gode ferdigheter i møte med pasienter [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 14. desember 2021, lest 28. januar 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/tvang-forebygging-av-tvang-i-psykisk-helsevern-for-voksne/institusjonens-ansvar-og-oppgaver-ved-bruk-av-tvang/virksomhetsledelsen-skal-legge-til-rette-for-undervisning-og-veiledning-for-a-sikre-at-personalet-har-nok-kunnskap-om-forebygging-av-tvang-og-gode-ferdigheter-i-mote-med-pasienter