Kapittel 2Institusjonens ansvar og oppgaver ved bruk av tvang
Virksomhetsledelsen bør ta utgangspunkt i de kunnskapsbaserte kjernestrategiene for forebygging av tvang, og etablere en struktur for jevnlig å vurdere muligheter for å forebygge bruk av tvang.
Virksomhetsledelsen skal sørge for at kunnskap og erfaringer fra ledere, medarbeidere, bruker- og pårørendeorganisasjoner og samarbeidspartnere inkluderes i arbeidet med forebygging av tvang, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 7 bokstav d) og e).
Resultatene av arbeidet bør inngå i en lokalt utformet plan om forebygging av bruk av tvang. Planen bør evalueres årlig.
Ledelsen bør se på begrunnelsen for bruk av tvang for å kunne identifisere risiko og ved behov gjennomføre forbedringer av lokaler, øke muligheter for tilbud og aktiviteter for pasientene samt legge til rette for videreutvikling av de ansattes kompetanse.
Det er også ledelsens ansvar å sørge for at arbeidstakerne så langt det er mulig beskyttes mot vold og trusler.
Som ledd i planlegging av virksomhetens aktiviteter og i kvalitetsforbedringsarbeid, skal ledelsen blant annet ha oversikt over avvik, herunder uønskede hendelser, evalueringer, klager, brukererfaringer og statistikk, jf forskrift om ledelse og kvalitetsforbedringsarbeid § 6 bokstav g. En sentral del av dette er data om utviklingen i bruk av tvang lokalt.
Det er seks kunnskapsbaserte kjernestrategier for forebygging av tvang. Disse er implementert i flere land (Lebel et al., 2014). Kjernestrategiene brukes som utgangspunkt for langsiktig og helhetlig arbeid med fokus på
- ledelse
- innsamling og bruk av data om tvang
- personalets kompetanse
- bruk av forebyggende verktøy
- pasientens rolle
- oppfølgingsmøter med gjennomgang av tvangsbruk
Disse kjernestrategiene er også inkludert i flere andre råd om forebygging av tvang i psykisk helsevern for voksne.
Kvalitetsforbedringsarbeid
- Informasjon fra og involvering av pasienter og pårørende er vesentlig for å lykkes med forbedringsarbeid (Norvoll et al., 2017). Kunnskap om kvaliteten i tilbudet, er også viktig for beslutninger om hvordan oppgaver og ressurser skal fordeles.
- I pasientens fotspor (itryggehender24-7.no) er et ledelsesverktøy der øverste leder sammen med en pasient og/eller pårørende får innsikt i hvordan virksomheten oppfattes. Ved hjelp av dette verktøyet får ledere muligheten til å se virksomheten fra pasientens/pårørendes perspektiv og lytte til deres behov i møte med tjenesten.
Planen for virksomhetens kvalitetsforbedringsarbeid inkluderer mål som er tydelige, konkrete, tallfestede, målbare og tidsbestemte, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav a) (lovdata.no) og veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Tre tvangsbegrep inngår ved vurdering av tiltak i planen:
- den formelle tvangen gjennom oppmerksomhet rundt omfang av de ulike tvangsformene i psykisk helsevernloven
- den uformelle tvangen gjennom oppmerksomhet rundt hvordan avdelingen kommuniserer, bruker husordensregler og hvordan for eksempel grensesetting praktiseres
- den opplevde tvangen gjennom å spørre pasientene om opplevelsen av tvang og press. Dette kan gjøres ved bruk av Spørreskjema om opplevelse av tvang i helsetjenesten (tvangsforskning.no, PDF). Alle deler av helsetjenesten kan benytte skjemaet.
Planens innhold:
- visjonen og målsettingen om forebygging av tvang
- tiltak for å forebygge bruk av tvang
- sentrale samarbeidspartnere som er nødvendige for å forebygge tvang
- tidsplan for evaluering og revurdering
Bruk av data
Oversikt over omfanget av bruk av tvang innebærer identifikasjon av både utfordringer og områder hvor virksomheten lykkes (Huckshorn, 2014). Det er viktig at data brukes på en ikke-straffende måte i de kliniske miljøene.
Ledelsen må etterspørre disse dataene regelmessig og bruke dem til styring og kvalitetsutvikling, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsutvikling § 6 bokstav g.
Data som allerede finnes i eksisterende systemer (for eksempel pasientdata og avviksmeldinger) benyttes i størst mulig grad for å unngå dobbeltarbeid, og fordi lokal bruk av egne data styrker datakvaliteten.
For å redusere bruk av tvang, vil det eksempelvis være nyttig med kunnskap om
- når i uken/når på døgnet tvang anvendes og omfanget av dette
- sesongvariasjoner
- bemanningssituasjonen
- reinnleggelser
For å redusere antall tvangsinnleggelser, kan opplysninger om innleggelsesrater fra de ulike kommuner/bydeler i opptaksområdet danne grunnlag for en felles vurdering av mulige forbedringsområder. Tilsvarende kan opplysninger om når på døgnet / i uken tvangsinnleggelser skjer, være et godt grunnlag for drøftinger om behov for endringer i akutt-tjenestene på tvers av nivåene. I følge litteraturen (Walker et al., 2019) er en av de viktigste prediktorene for tvangsinnleggelse at man har vært tvangsinnlagt tidligere.
I dialogen mellom kommune og psykisk helsevern danner disse dataene grunnlaget for videre samarbeid om å forebygge tvangsinnleggelser.
Tiltak som bidrar til forebygging av trusler og vold mot ansatte
For å kunne forebygge bruk av tvang, er forebygging av trusler og vold sentralt. Arbeidstilsynet har satt opp følgende krav til arbeidsgiver:
- Forebygg at vold- og trusselsituasjoner oppstår. Gjennomfør risikovurderinger jevnlig og iverksett nødvendige tiltak.
- Gi nødvendig informasjon om mulige farer i arbeidet.
- Gi de ansatte nødvendig opplæring og sørg for at de får øve jevnlig. Både for å hindre at vold- og trusselsituasjoner oppstår, og for at ansatte skal vite hva de skal gjøre hvis det likevel skjer.
- Ivareta og følg opp de ansatte etter vold- og trusselsituasjoner. Involver bedriftshelsetjenesten ved behov.
Les mer på Arbeidstilsynet sin temaside om vold og trusler.
Lovgrunnlag
- Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no)
- Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (veileder)
- Psykisk helsevernloven § 1-1 (lovdata.no) Formål
- Spesialisthelsetjenesteloven § 3-4a (lovdata.no) Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet
Forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
Putkonen et al. (2013) er en randomisert kontrollert studie som viser reduksjon av bruk av tvang uten at det ble økning i voldsepisoder ved avdelinger som har implementert kjernestrategiene. Annen forskning viser også reduksjon av tvang etter implementering av de seks kjernestrategiene (Huckshorn, 2008 og 2014).
En randomisert kontrollert studie viser at Safewards intervensjoner reduserte konflikter med 15 % og raten for restriksjoner med 24 % (Bowers, 2015).
Betydningen av å måle utviklingen i bruk av tvang i egen virksomhet understøttes av både det amerikanske Six core strategies (Huckshorn 2008) (nasmhpd.org) og det britiske Restraint Reduction Network (RRN) (restraintreductionnetwork.org)
Studier (Akther et al., 2019) viser at bruk av tvang påvirket pasientenes opplevelse av egenverd i etterkant av tvangsinnleggelsen. De mente at de kunne bli utsatt for framtidig stigmatisering og fordommer både i de psykiske helsetjenestene og i samfunnet for øvrig. Dermed forlenget tvangsinnleggelsen erfaringen av å være marginalisert, noe mange allerede erfarte på grunn av sin psykiske lidelse.
Når pasienter gjentatte ganger mottar relevant, individuelt tilpasset informasjon i et forståelig språk, kan det delvis motvirke de negative konsekvensene av tvang. Pasientenes opplevelse av tvang er også avhengig av hvordan tvangstiltakene gjennomføres og hvordan pasienten møtes i etterkant.
Stensrud (2015) intervjuet pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold. Mange opplever at de forblir i en pasientrolle, noe som hindrer dem i å ta i bruk egne ressurser.
Referanser
- Akther, S. F., Molyneaux, E., Stuart, R., Johnson, S., Simpson, A., & Oram, S. (2019). Patients' experiences of assessment and detention under mental health legislation: systematic review and qualitative meta-synthesis. BJPsych Open, 5(3), e37.
- Bowers, L., James, K., Quirk, A., Simpson, A., Stewart, D., & Hodsoll, J. (2015). Reducing conflict and containment rates on acute psychiatric wards: The Safewards cluster randomised controlled trial. International Journal of Nursing Studies,
- Helsedirektoratet. (29. oktober 2018). Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten: veileder til lov og forskrift. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 1. desember 2021, fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ledelse-og-kvalitetsforbedring-i-helse-og-omsorgstjenesten
- Huckshorn, K. A. (2014). Reducing seclusion and restraint use in inpatient settings: a phenomenological study of state psychiatric hospital leader and staff experiences. Journal of Psychosocial Nursing and Mental Health Services, 52(11), 40-47.
- I trygge hender 24-7. (2020). I pasientens fotspor. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet.
- Lebel, J. L., Duxbury, J. A., Putkonen, A., Sprague, T., Rae, C., & Sharpe, J. (2014). Multinational experiences in reducing and preventing the use of restraint and seclusion. Journal of Psychosocial Nursing and Mental Health Services, 52(11), 22-29.
- Norvoll, R., & Pedersen, R. (2017). Tvang og medvirkning i psykiske helsetjenester: pasienters og pårørendes syn og erfaringer: ressurshefte fra prosjektet "Psykiske helsetjenester, etikk og tvang". Oslo: Universitetet i Oslo – Senter for medisinsk etikk. Hentet fra https://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk-helsetjenesten/forskning/publikasjoner/pet-pasienter-parorende/index.html
- Putkonen A, Kuivalainen S, Louheranta O, Repo-Tiihonen E, Ryynänen O-P, Kautiainen H, et al. Cluster-Randomized Controlled Trial of Reducing Seclusion and Restraint in Secured Care of Men With Schizophrenia. Psychiatr Serv 2013;64(9):850-5.
- Restraint Reduction Network. (2020). [nettside]. Birmingham: Restraint Reduction Network. 27. oktober 2020, fra https://restraintreductionnetwork.org/
- Six Core Strategies to Reduce Seclusion and Restraint Use. (2008). Alexandria, VA: NASMHPD Publications. Hentet fra https://www.nasmhpd.org/content/six-core-strategies-reduce-seclusion-and-restraint-useSix
- Stensrud, B., Høyer, G., Granerud, A., & Landheim, A. S. (2015). “Life on Hold”: A Qualitative Study of Patient Experiences with Outpatient Commitment in Two Norwegian Counties. Issues in Mental Health Nursing, 36(3), 209-216.
- Walker, S., Mackay, E., Barnett, P., Sheridan Rains, L., Leverton, M., Dalton-Locke, C., . . . Johnson, S. (2019). Clinical and social factors associated with increased risk for involuntary psychiatric hospitalisation: a systematic review, meta-analysis, and narrative synthesis. Lancet Psychiatry, 6(12), 1039-1053.
Virksomhetsledelsen skal sørge for at medarbeiderne har nødvendig kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevante regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemer slik at helsepersonell kan utøve sine oppgaver på en faglig forsvarlig måte.
Trygge pasienter og trygge ansatte er helt sentralt for å forebygge bruk av tvang. Personalet må derfor sikres tid til opplæring, øving på ulike ferdigheter, etisk refleksjon og klinisk veiledning.
Når bruk av tvang er helt nødvendig for å kunne gi behandling kreves det at personalet har en omsorgsfull tilnærming og iverksetter tiltaket mest mulig skånsomt for pasienten.
Pasientenes opplevelse av å bli møtt med respekt, samt god dialog mellom pasient og helsepersonell er av stor betydning for deres opplevelse av tvang (Akther et al., 2019).
I personalets kompetanseutvikling, er følgende områder aktuelle innen opplæring, trening, etisk refleksjon og klinisk veiledning:
Kompetanse i menneskerettigheter, lov og forskrift
Helsedirektoratet har publisert et e-læringskurs om tvang i psykisk helsevern. Kurset er utviklet som opplæringsprogram for kontrollkommisjonene, men er nyttig for alle som arbeider med pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern.
Etisk refleksjon
Refleksjon over utfordringene i det daglige arbeidet øker bevisstheten om egen forståelse, egne holdninger og handlinger. Etikkrefleksjon kan også bidra til læring og erfaringsutveksling, slik at man kan utvikle en bedre praksis og lære å samarbeide bedre (Hem et al., 2017). Senter for medisinsk etikk har publisert Systematisk etikkrefleksjon gjør en forskjell (uio.no), et ressurshefte som beskriver hva etikkrefleksjon er og hvordan det gjøres i praksis. Alle helseforetak har en klinisk etikk-komité som kan kontaktes for drøfting av etiske problemstillinger.
Bruk av forebyggende verktøy og forebyggende vurderinger
Forebyggende verktøy og forebyggende vurderinger integreres i virksomheten. Dette omfatter blant annet vurdering av traumehistorie, tidligere selvskading og selvmordsforsøk og identifisering av situasjoner som lett kan medføre konflikt (Azeem et al., 2011).
Helsedirektoratets nasjonale faglige råd Voldsrisikoutredning ved alvorlig psykisk sykdom beskriver hvordan helsepersonell i spesialisthelsetjenesten kan gjøre risikoutredninger, og hvilke kliniske verktøy som anbefales for å identifisere risiko og forebygge mulige voldshendelser. Her beskrives også virksomhetens ansvar i kapittel 4.2. Se også Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern.
Møte med aggresjonsproblematikk (MAP)
MAP er et helhetlig opplæringsprogram i forståelse, forebygging, håndtering og oppfølging av aggresjons- og voldsproblematikk som det er konsensus om å bruke nasjonalt.
Opplæringsprogrammet gir grunnleggende kompetanse i klinisk arbeid med voldsforebygging. Først og fremst ved å legge til rette for forståelse og reduksjon av konfliktgrunnlaget, dernest ved å tilføre profesjonell og nødvendig handlingskompetanse når situasjoner oppstår, samt ved å utnytte det lærings- og utviklingsrommet som kan oppstå i etterkant av voldshendelser.
Opplæringsprogrammet består av 10 moduler som er teori og empiriforankret, har et brukerperspektiv og gjenspeiler beste praksis på området. Det er utviklet e-læringskurs, verktøy og annet opplæringsmateriell som er tilgjengelig på sifer.no/map
Kompetanseplan
I rapporten Redusert bruk av tvangsmidler innen psykisk helsevern i Helse Sør-Øst er Dynamisk kompetanseplan ett av vedleggene. Den viser hvordan leder og medarbeider kan gjennomgå hvordan den enkeltes kompetanse omsettes i praksis (helse-sorost.no, PDF).
Simuleringstrening
Medisinsk simulering er klinisk trening som omhandler alt fra individuell ferdighetstrening til flerfaglig teamtrening i akutte og komplekse situasjoner. Treningen tilpasses slik at deltakerne møter realistiske situasjoner. Målet med treningen er at helsepersonell blir bedre faglig og får et bredere handlingsrepertoar (sykehuset-innlandet.no).
Lovgrunnlag
- Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 8-1 og 8-2 (lovdata.no)
- Spesialisthelsetjenesteloven § 3-10 (lovdata.no)
- Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6 bokstav f) og 7 bokstav b) (lovdata.no)
Forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
I Safeward-modellen (Bowers, 2014 og Bowers et al., 2015) er forhold ved personalet ett av seks områder som er identifisert for å forstå hvordan konflikt og tvangsbruk håndteres i en avdeling. Her pekes blant annet på personalets kompetanse og holdninger som viktige faktorer.
Tilsvarende finner Hammervold et al. (2020) at for å styrke personalets trygghet og kommunikasjonsferdigheter i gjennomføring av evalueringssamtaler er det behov for opplæring, rom for refleksjon og tilstrekkelig trening.
Medisinsk simulering som metode i psykisk helsevern – en kvalitativ studie av psykisk helsearbeideres erfaringer med simuleringstrening (Svamo et al. 2019) viser at medisinsk simulering erfares nyttig for å forbedre kliniske ferdigheter. Samtidig avhenger læring av at treningssituasjonen oppleves som trygg, og at treningen har faglig kvalitet og kan utfordre deltagerne på deres handlingsmønstre.
Erfaringskompetanse sitt hefte Alternativer til tvang II – sett fra fag- og forskningsperspektiv konkluderer med "faktorer som terapeutiske relasjoner, bedre samarbeid, hyggelige hjemlige omgivelser og mer opplevelse av frihet og trygghet ser ut til å være sentrale for å forebygge bruk av tvang" (Husum et al., 2014).
Referanser
- Akther, S. F., Molyneaux, E., Stuart, R., Johnson, S., Simpson, A., & Oram, S. (2019). Patients' experiences of assessment and detention under mental health legislation: systematic review and qualitative meta-synthesis. BJPsych Open, 5(3), e37.
- Azeem, M. W., Aujla, A., Rammerth, M., Binsfeld, G., & Jones, R. B. (2011). Effectiveness of six core strategies based on trauma informed care in reducing seclusions and restraints at a child and adolescent psychiatric hospital. Journal of Child and Adolescent Psychiatric Nursing, 24(1), 11-15.
- Bowers, L. (2014). Safewards: a new model of conflict and containment on psychiatric wards. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, 21(6), 499-508.
- Bowers, L., James, K., Quirk, A., Simpson, A., Stewart, D., & Hodsoll, J. (2015). Reducing conflict and containment rates on acute psychiatric wards: The Safewards cluster randomised controlled trial. International Journal of Nursing Studies, 52(9), 1412-1422.
- Hammervold, U. E., Norvoll, R., Vevatne, K., & Sagvaag, H. (2020). Post-incident reviews—a gift to the Ward or just another procedure? Care providers’ experiences and considerations regarding post-incident reviews after restraint in mental health services. A qualitative study. BMC Health Services Research, 20(1), 499.
- Hem, M. H., Molewijk, B., & Pedersen, R. (2017). Systematisk etikkrefleksjon gjør en forskjell. Oslo: Universitetet i Oslo – Senter for medisinsk etikk. Hentet fra https://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk-helsetjenesten/forskning/publikasjoner/systematisk-etikkrefleksjon/index.html
- Huckshorn, K. A. (2004). Reducing seclusion restraint in mental health use settings: core strategies for prevention. Journal of Psychosocial Nursing and Mental Health Services, 42(9), 22-33.
- Huckshorn, K. A. (2014). Reducing seclusion and restraint use in inpatient settings: a phenomenological study of state psychiatric hospital leader and staff experiences. Journal of Psychosocial Nursing and Mental Health Services, 52(11), 40-47.
- Husum, T. L., & Norvoll, R. (2014). Alternativer til tvang II: sett fra et fag- og forskningsperspektiv (Erfaringskompetanse.no 2014:2). Skien: Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Hentet fra https://erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2020/01/Alternativer-til-Tvang-Underhefte.pdf
- Svamo, N.T.Ø., Stensrud, B. & Lofthus, A.M. (2019). Medisinsk simulering som metode i psykisk helsevern – en kvalitativ studie av psykisk helsearbeideres erfaringer med simuleringstrening
Institusjoner som er godkjent for tvungent psykisk helsevern skal sikre at kriteriene for godkjennelsen til enhver tid er oppfylt. De materielle kravene, jf. psykisk helsevernforskriften § 3 (lovdata.no) innebærer at institusjonen skal være fysisk utformet og materielt utstyrt på en slik måte at kravet til forsvarlig helsehjelp kan ivaretas:
- så langt det er mulig gi tilbud om enerom
- ha tilstrekkelige og oversiktlige fellesarealer
- ha lokaler som er egnet til fritidsaktiviteter og opplæringsformål
- ha tilgang på egnede utearealer som skal være i rimelig nærhet av institusjonen
- være fysisk utformet og materielt utstyrt slik at bruk av tvang i størst mulig grad unngås
- være materielt utrustet slik at anvendelse av tvang er forsvarlig
- sørge for at rom som tenkes brukt til isolasjon er egnet til formålet
- ha tilfredsstillende skjermingsmuligheter
Sikkerhetstiltakene, som er sentrale for både pasienter og ansatte, må vurderes opp mot hvilke konsekvenser de har for behandlingsmiljøet i avdelingen.
En systematisk befaring for å gjennomgå lokalene bør gjennomføres årlig. Befaringen bør inkludere involvering av pasienter og/eller pårørende slik at de kan fortelle helsepersonell hva de mener om lokalene.
Resultatene av gjennomgangen og pasientens/pårørendes oppfatning bør inngå i virksomhetens plan for kvalitetsforbedring.
Omgivelsene påvirker oss, og gode fysiske omgivelser kan bidra til gode behandlingsmiljøer. Relativt enkle justeringer av fysiske omgivelser kan bidra positivt til miljøet, til økt pasienttilfredshet og mindre bruk av tvang (Borckardt et al., 2011).
Innhold i en systematisk befaring:
Gjennomgang av alle rom som benyttes av pasienter innlagt under tvungent psykisk helsevern med fokus på
- vedlikeholdsbehov i lokalene
- behov for utskifting av interiør
- lys- og lydforhold
- identifikasjon av festepunkter og interiør som utgjør en risiko for alvorlig pasientskade og selvmord
- renhold
Noen viktige prinsipper med hensyn til fysisk utforming for at både pasienter og ansatte kan oppleve kontroll er
- god plass både i pasientrom og fellesarealer
- god oversiktlighet
- pasientrom med god lydisolering og gode lysforhold
Førsteinntrykket pasientene får når de innlegges under tvungent psykisk helsevern er av stor betydning for muligheten til å oppnå trygghet og tillit (Husum et al., 2014). Et konkret tiltak for å motvirke at helsepersonell slutter å legge merke til negative omgivelser, men heller inntar pasientens og/eller pårørendes perspektiv er bruk av 15 steg inn (nhs.uk, PDF). Dette er et verktøy som kan identifisere forbedringsmuligheter.
Helsepersonell har rett på en arbeidsplass med adekvate sikkerhetstiltak. Arbeidsmiljøloven kapittel 4 (lovdata.no), og spesielt forskriftsbestemmelsene om vold og trusler i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 23A (lovdata.no) og forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler § 2-1 (lovdata.no), tydeliggjør at risiko for vold og trusler mot arbeidstakere skal vektlegges i utformingen av arbeidsplassen.
Lovgrunnlag
- Psykisk helsevernloven 3-5 første ledd (lovdata.no). Hva tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan omfatte
- Psykisk helsevernforskriften § 3 (lovdata.no). Materielle krav
- Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no). Plikt til forsvarlighet
Institusjoner som har ansvaret for tvungent psykisk helsevern skal være godkjent av Helsedirektoratet, jf. psykisk helsevernloven § 3-5 og psykisk helsevernforskriften §§ 2 til 5. De materielle kravene beskrives i psykisk helsevernforskriften § 3.
Forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
Det er begrenset forskning på sammenhengen mellom fysiske forhold ved institusjonen og bruk av tvang, men både amerikanske og tyske intervensjonsstudier finner stort sett det samme. Bruk av tvang kan reduseres hvis lokalene er romslige, noe som også gjelder også pasientrommene (enerom og tilgang til eget bad). Naturlig lys og tilpasset interiør i avdelingen og i pasientrommene, inkludert i skjermingsrom, er viktig. (Borckardt et al., 2011, van Der Schaaf et al., 2013).
En amerikansk studie (Madan el al., 2014) viste at endringer i fysiske omgivelser (male vegger, fornye møbler og plassere dem slik at de fremmet samhandling mellom pasienter og ansatte) var det tiltaket som viste sterkest sammenheng med reduksjon av tvang når de sammenlignet med blant annet endringer i husordensregler og språkbruk.
Referanser
- Borckardt, J. J., Madan, A., Grubaugh, A. L., Danielson, C. K., Pelic, C. G., Hardesty, S. J., . . . Frueh, B. C. (2011). Systematic investigation of initiatives to reduce seclusion and restraint in a state psychiatric hospital. Psychiatric Services, 62(5), 477-483.
- Husum, T. L., & Norvoll, R. (2014). Alternativer til tvang II: sett fra et fag- og forskningsperspektiv (Erfaringskompetanse.no 2014:2). Skien: Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Hentet fra https://erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2020/01/Alternativer-til-Tvang-Underhefte.pdf
- Madan, A., Borckardt, J. J., Grubaugh, A. L., Danielson, C. K., McLeod-Bryant, S., Cooney, H., . . . Frueh, B. C. (2014). Efforts to reduce seclusion and restraint use in a state psychiatric hospital: A ten-year perspective. Psychiatric Services, 65(10), 1273-1276.
- Public Participation team NHS England. (2017). The Fifteen Steps Challenge: quality from a patient's perspective: a mental health toolkit. Leeds: NHS.
- van der Schaaf, P. S., Dusseldorp, E., Keuning, F. M., Janssen, W. A., & Noorthoorn, E. O. (2013). Impact of the physical environment of psychiatric wards on the use of seclusion. British Journal of Psychiatry, 202, 142-149.
Nærmeste leder bør inkludere vedtaksansvarlig og personalet som var i situasjonen i gjennomgangen. Samtalen kan gjennomføres i eksisterende møtestruktur.
Gjennomgangen bør gjennomføres etter evalueringssamtalen med pasienten, slik at informasjon som er fremkommet i evalueringssamtalen kan brukes aktivt i evalueringen. Rutiner for å gjennomføre dette bør utarbeides lokalt.
Formålet med rådet er å tenke gjennom egen praksis og søke andre mulige måter å løse tilsvarende situasjoner i fremtiden på. Situasjoner som ikke medførte bruk av tvang kan også inkluderes. Gjennomgangen er ikke ment for individuell kritikk, men en læringssituasjon for den enkelte fagperson, avdelingen og ledelsen.
Dette er en del av kvalitetsforbedringsarbeidet ved avdelingen, og skal ikke nedtegnes i pasientens journal.
Forslag til punkter i gjennomgangen:
- vurdering av situasjonen forut for tiltaket
- personalets oppfatning av og refleksjon rundt situasjonen:
- om tiltaket kunne ha vært gjennomført på en måte som pasienten ville ha opplevd mer skånsomt
- om pasienten fikk tilpasset informasjon før iverksettelse
- om det mest hensiktsmessige tiltaket ble valgt
-
- om tiltaket ble iverksatt på riktig tidspunkt
- personalets oppfatning av årsaken til bruk av tvang, effekt av tiltaket og hvorvidt det kunne vært unngått
- om personalet endret oppfatning av nødvendigheten av tiltaket etter å ha hørt pasientens mening
- forslag til hvordan lignende situasjoner kan forebygges
- fikk personalet nødvendig oppfølging etter hendelsen?
Lovgrunnlag
- Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten § 8 b) og e) (lovdata.no) Plikten til å evaluere
Forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
Ledere på alle nivå har en nøkkelrolle i å motivere og legge til rette for arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet (itryggehender24-7.no) Erfaringer som framheves for en trygg og støttende gjennomgang, er lederinvolvering for å sikre et bredt organisasjonsperspektiv og evne til å skille fakta fra følelser.
I Helse Sør-Østs rapport (helse-sorost.no) om redusert bruk av tvangsmidler innen psykisk helsevern, beskrives gjennomgangen som en kvalitetsutviklende og prosessorientert samtale som ikke må forveksles med debriefing, defusing eller etiske refleksjonsgrupper. Videre beskrives at evalueringssamtaler med pasienten og gjennomgangene med personalet til sammen vil kunne være utgangspunkt for dialog om egen praksis.
Referanser
- Helse Sør-Øst. (2018). Prosjekt Redusert bruk av tvangsmidler innen psykisk helsevern i Helse Sør-Øst. Hamar: Helse Sør-Øst. Hentet fra https://www.helse-sorost.no/Documents/Fagomr%C3%A5der/Psykisk%20helsevern/RAPPORT_Redusert%20bruk%20av%20tvangsmidler%20i%20HS%C3%98_endelig%20og%20godkjent.pdf
- Helsedirektoratet. (29. oktober 2018). Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten: veileder til lov og forskrift. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 1. desember 2021, fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ledelse-og-kvalitetsforbedring-i-helse-og-omsorgstjenesten
- Helsedirektoratet (17. november 2021). I trygge hender 24-7. Ledelse og kultur
https://www.itryggehender24-7.no/ledelse-og-kultur
Sist faglig oppdatert: 14. desember 2021