KAPITTEL 13. 1
Kunnskapsgrunnlag

Kunnskap og ferdigheter, i kombinasjon med positive holdninger og følelser for egen kropp og seksualitet bidrar til glede, tryggere seksuell identitet og sunne handlingsmønstre.

​​Seksualitetens innvirkning på helsetilstanden

Et godt seksualliv er av stor betydning for enkeltindividets velvære og for å etablere og bevare nære relasjoner. Det er komplekse vekselvirkninger mellom seksualitet og den generelle helsetilstanden, hvor begge kan påvirke hverandre i positiv eller negativ retning. God seksuell helse ser ut til å være en ressurs og beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter. Åpenhet om mangfold og positive holdninger til seksualitet er samfunnsmessige faktorer som fremmer seksuell helse.

​Seksualitet i et livsløpsperspektiv

Seksualitet har betydning gjennom hele livet, fra barndom, via ungdomstid, voksenalder og i alderdommen. Alderstilpasset og inkluderende informasjon og tjenester bidrar til opplevelse av glede, trygghet og stolthet over egen kropp og seksualitet. ​

Barns seksualitet 

Grunnlaget for seksuell glede, mestring og trygg identitet legges tidlig i barndommen. Det er viktig at barn får prøve ut og være seg selv uten å oppleve å få merkelapper. Unge er best rustet til å bestemme over sin egen seksualitet dersom deres foreldre har kunnet kommunisere åpent med dem gjennom hele barndommen. Foreldre kan ha behov for støtte og veiledning i slik kommunikasjon. 

​Ungdoms seksualitet 

Ungdom er en uensartet gruppe med flere utviklingstrinn, hvor blant annet seksuell identitet blir tydeligere for den enkelte. Ungdom mottar informasjon og inntrykk av seksuelt innhold fra et variert spekter av kilder. Dette representerer både en ressurs og en utfordring i unge menneskers liv. Alderstilpasset seksualundervisning som starter tidlig bidrar til at barn og ungdom utvikler kompetanse til å takle de seksuelle situasjonene de står overfor. 

Unge voksnes seksualitet 

​Unge voksne har et aktivt seksualliv, og mange etablerer faste relasjoner. For kvinner er det i gjennomsnitt 12 år fra seksuell debut til første barn. Kontroll over egen fertilitet er avgjørende for kvinners seksuelle frihet. Lett tilgang på helsetjenester som formidler kunnskap, tilbyr rådgivning og skriver ut resept på prevensjonsmidler bidrar til å styrke unge voksne seksuelle egenomsorg. 

​Voksnes seksualitet 

I 2011 levde 67 prosent av personer mellom 16 og 79 år i samliv, men andelen som lever alene øker. Seksualitet og intimitet bidrar til å bygge relasjoner og spiller en viktig rolle i følelsen av tilhørighet og bekreftelse. I forbindelse med svangerskap, fødsel og småbarnstid kan par oppleve midlertidige endringer i seksualiteten som kan oppleves problematisk. Selvopplevde seksuelle problemer er nært knyttet til samlivsproblemer. Større åpenhet om seksualitet, bedre tilgang på informasjon og tilbud om rådgivning om seksuelle problemer bidrar til å forebygge seksuelle og relasjonelle problemer.

Eldres seksualitet 

Stereotype holdninger og fordommer preger samfunnets syn på eldres seksualitet. Feiltakelsen, at eldre ikke er seksuelt aktive, kan føre til redusert seksuell aktivitet og seksuelle problemer. Fysiske, psykiske, sosiale og hormonelle forandringer kan påvirke evne eller lyst til å leve ut seksualiteten. I motsetning til ungdom, har eldre få arenaer for innhenting av kunnskap og veiledning knyttet til sin seksualitet. 

Seksuelle minoriteter

I levekårsundersøkelser er det en større andel av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) som betegner livskvaliteten som dårlig sammenlignet med befolkningen forøvrig. Psykiske lidelser, rusmisbruk og selvmordsforsøk er mer vanlig i denne gruppen. 

Diskriminering på grunn av seksuell orientering eller kjønnsuttrykk har sammenheng med samfunnsnormer. Eldre lhbt lever oftere skjult. Lhbt med funksjonsnedsettelse er utsatt for diskriminering, avvisning og taushet i møtet med det offentlige, arbeidsliv, familie og lhbt-miljøer. Blant etniske minoriteter i lhbt-befolkningen er fare for vold, trusler og tvangsekteskap større enn i befolkningen for øvrig.​

Etniske minoritetsgrupper 

Det er stor variasjon mellom ulike etniske minoritetsgrupper og innen enkeltgrupper når det gjelder kunnskap om kropp, seksualitet, prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner.​

Førstegenerasjons innvandrere har blant annet høyere abortforekomst enn befolkningen for øvrig. 

​Grupper med spesielle behov

Mennesker med funksjonshemming og/eller utviklingshemming har behov for kunnskap om kropp og seksualitet tilpasset den enkeltes utviklings- og funksjonsevne. Kommunale tjenester er forpliktet til å legge til rette for at funksjonshemmede og utviklingshemmede skal kunne ha et seksualliv. 

Enkelte grupper, eksempelvis personer som lever med hiv eller har funksjonshemminger, kan ha behov for langvarige og koordinerte tjenester. Utarbeiding av individuell plan og tildeling av koordinator for å sikre samordning av tjenestetilbud kan være aktuelt.

​Seksuelle overgrep og krenkelser

Opplevelser med seksuelle overgrep henger sammen med psykiske helseproblemer senere i livet. Få oppsøker helsetjenester, få anmelder forholdene, og en del forteller aldri til noen andre hva de har vært utsatt for. Kunnskap om voldens omfang, karakter og konsekvenser er en grunnleggende forutsetning for målrettet forebygging.

I Norge har hver tredje kvinne og hver tiende mann vært utsatt for et seksuelt overgrep. Om lag 5 prosent av kvinner og 1 prosent menn rapporterte å ha blitt voldtatt før fylte 18 år. 4,0 prosent kvinner og halvannen prosent av menn har hatt samleie med en fem år eldre partner før fylte 13 år. 

Fysisk og psykisk utviklingshemmede og barn med alternativ seksuell identitet er særlig utsatt for seksuelle overgrep og grenseoverskridende atferd. Kunnskap om utsatte gruppers seksualitet vil bidra til å forebygge seksuelle overgrep.

Seksuelt overførbare infeksjoner

​Forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner varierer mellom ulike befolkningsgrupper og alderstrinn. Seksualvaner som antall partnere og kondombruk i kombinasjon med testaktivitet, behandlingsetterlevelse og smitteoppsporing har betydning for utviklingen.

Prevensjon og abort

Hormonelle prevensjonsmetoder, inklusiv spiral, er de mest effektive for å regulere egen fruktbarhet. Mellom 2010–2013 har det vært en nedgang i abortraten på 9,4 prosent for alle aldersgrupper. I 2013 var abortraten 12,5 per 1000 kvinner i alderen 15–49 år. Forekomsten av svangerskapsavbrudd blant kvinner under 20 år er den laveste noensinne. 

Aldersgruppen 20–24 år har flest abortinngrep, med 24,5 per 1000 kvinner. Det er store regionale forskjeller, hvor Finnmark, Troms og Oslo har høyest forekomst, mens Møre og Romsdal har lavest abortrate, blant alle aldersgrupper.

Nedgangen i abortraten kan blant annet tilskrives subsidiering og rett til rekvirering av prevensjonsmidler for helsesøstre og jordmødre til kvinner mellom 16 og 20 år. Økt bruk av hormonell prevensjon, særlig langtidsvirkende reversible prevensjonsmetoder, er en annen medvirkende faktor.   

Tenåringsmødre

Forekomsten av tenåringsfødsler har sunket jevnt de siste 30 årene, blant annet på grunn av subsidiering av hormonell prevensjon. Forebygging av at tenåringer blir foreldre er fortsatt et viktig sosialpolitisk folkehelsetiltak. Tenåringsmødre har lavere arbeidsdeltakelse, er mer avhengige av offentlige overføringer og har oftere eneansvar for barn. Ulempene ved å bli tenåringsmor ser ut til å vare ved også senere i livet. ​

Sist faglig oppdatert: 05. juli 2019