Kommunen bør skape en inkluderende aldersomsorg som fremmer seksuell helse i alderdommen
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Aldersomsorgen bør utformes slik at ingen utsettes for diskriminering på grunn av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. De seksuelle rettighetene gjelder også eldre innbyggere. Dette innebærer retten til alderstilpasset informasjon, råd og veiledning om seksualitet og seksuell helse.
Ansatte i primærhelsetjenesten bør ha kompetanse til å ta opp seksualitet og seksuell helse i alle faser av livet, også i alderdommen.
Kommunene kan:
- iverksette tiltak for å skape en inkluderende aldersomsorg (friosloviken.no)
- arrangere tverrfaglig fagdag om samliv og seksualitet i alderdommen for ansatte i helse- og omsorgstjenesten
- tilby råd og veiledning om samliv og seksualitet på helsestasjon for eldre
- ta opp samliv og seksualitet på forebyggende hjemmebesøk hos eldre
- styrke arbeidet med å forebygge vold og seksuelle overgrep i alderdommen
- legge til rette for at beboere som ønsker det kan fortsette samlivet i institusjon uavhengig av seksuell orientering eller sivil status
Ressurser
Seksualitet er en helsefremmende ressurs i alle faser av livet. Eldres seksualitet er imidlertid usynliggjort og til dels stigmatisert i det offentlige rom. Verdens helseorganisasjon fremhever betydningen av et velfungerende seksualliv for tilfredshet med parrelasjonen, helse og velvære i alderdommen. Forskning tyder på at seksuelt aktive eldre har bedre selvfølelse, helse og forhold til partner. Samtidig opplever flere eldre seksuelle problemer som følge av alderen. Dette vises ved at samleiefrekvensen avtar med økende alder. Om lag tre av fire i aldersgruppen 57-64 år er seksuelt aktiv mot en av fire i aldergruppene 75-85 år. Seksuell funksjonsforstyrrelser som følge av direkte og indirekte følger av helseutfordringer og medisinsk behandling representerer en stor utfordring for eldre. Medisinsk behandling sammen med informasjon og rådgivning for å mestre seksuell funksjonsforstyrrelser i alderdommen kan bidra til bedre folkehelse.
Forebyggende hjemmebesøk skal fremme helse og mestring blant annet gjennom å hente frem den enkeltes ressurser. Seksualitet og samliv er derfor et naturlig temaer for det forebyggende hjemmebesøket. Vold og seksuelle overgrep er også tema for slike hjemmebesøk. Vold og overgrep mot eldre er et skjult samfunnsproblem. Maktrelasjoner endres når en blir avhengig av hjelp for å utføre daglige gjøremål. Eldre som mottar hjelp i hjemmet eller bor i institusjon, er sårbare for seksuelle overgrep fra ansatte i omsorgstjenesten. Eldre kan også utsettes for overgrep fra fast partner, barn og andre de står i en nær relasjon til. Eldre som har vært utsatt for vold og overgrep tidligere i livet er særlig utsatt for slike opplevelser i alderdommen. Eldre kan også begå overgrep mot hverandre. Demens påvirker kognitive funksjoner, som impulskontroll. Det kan være utfordrende for både omsorgspersonell, andre beboere på institusjonen, partner og pårørende hvis demente har en upassende seksuell adferd. Ansatte i omsorgstjenesten trenger kunnskap og kompetanse om hvordan de skal håndtere upassende seksuell atferd fra demente eldre.
Eldre som bor i institusjon eller mottar tjenester i hjemmet har rett på privatliv. For ektepar og partnere vil det ofte være et ønske om å fortsette samlivet også etter at en eller begge har kommet på sykehjem. I noen tilfeller vil det også være par som har levd sammen som par uten at dette er formalisert, for eksempel partnere av samme kjønn som har vokst opp i et samfunn hvor slikt samliv var straffbart eller sosialt uakseptabelt.
Forskning tyder på at helse- og omsorgstjenester er preget av heteronormativitet. Inntil 10 prosent av befolkningen er ikke heterofil. Ansatte i helse- og omsorgstjenesten må regne med at en betydelig minoritet blant deres pasienter og brukere er lesbisk, homofil eller bifil (LHB), eller har en alternativ kjønnsidentitet (T). Eldre LHB-personer har vokst opp i en tid hvor deres seksualitet var kriminalisert. Det kan være utfordrende og belastende å ha en seksuell identitet, kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som skiller seg fra hva omverdenen forventer. Samfunnet har blitt betydelig mer åpent og inkluderende de siste tiårene, og stadig flere LHBT-personer velger å være åpen om sin seksuell orientering og kjønnsidentitet. Organisasjoner melder imidlertid om at seksuelle minoriteter går tilbake i skapet når de mottar kommunale omsorgstjenester. Dette gjelder også personer som lever med hiv. God behandling for hiv har ført til at personer med hiv lever lenger og har bedre helse enn tidligere. Mange er imidlertid bekymret for hvordan det blir å bli eldre med hiv.
Interesseorganisasjoner melder om at personer som lever med hiv er engstelige for å bli stigmatisert i møte med omsorgstjenestene. Kommunen har et ansvar for å skape en trygg aldersomsorg for alle innbyggere. Å øke kunnskap og kompetanse om seksuelle minoriteter, kjønnsminoriteter og om personer som lever med hiv blant ansatte i helse- og omsorgstjenesten bidrar til å forebygge stigmatisering, diskriminering og fordommer i helsetjenesten.
Referanser
- Barne- og likestillingsepartementet (2016). Trygghet, mangfold, åpenhet. Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk 2017–2020. Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/6e1a2af163274201978270d48bf4dfbe/lhbti_handlingsplan_web.pdf
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2017). Hvor mange er lhbtiq?. Tilgjengelig fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2017) Hvor mange er lhbtiq?
- Helsedirektoratet (2019). Forebyggende hjemmebesøk. Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/tema/sykehjem-og-hjemmetjenester/forebyggende-hjemmebesok-i-kommunen
- Helse- og omsorgsdepartementet (2016). Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022). Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf
- Barne- og likestillingsdepartementet (2016). Prop. 12S (2016-2017). Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021). Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/contentassets/f53d8d6717d84613b9f0fc87deab516f/no/pdfs/prp201620170012000dddpdfs.pdf
- Sandmoe, Astrid, Tore Wentzel-Larsen, and Ole Kristian Hjemdal (2017). "Vold og overgrep mot eldre personer i Norge." Tilgjengelig fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2017/12/NKVTS_Rapport_9-17_Vold-og-overgrep-mot-eldre-personer_nett.pdf
- Taylor, A., & Gosney, M. A. (2011). Sexuality in older age: essential considerations for healthcare professionals. Age and Ageing, 40(5), 538-543.
- Træen, Bente, Gert Martin Hald, Cynthia A Graham, Paul Enzlin, Erick Janssen, Ingela Lundin Kvalem, Ana Carvalheira, og Aleksandar Štulhofer (2017). Sexuality in older adults (65+)—An overview of the literature, Part 1: Sexual function and its difficulties. International Journal of Sexual Health, 29(1), 1-10.
- Tøssebro, Jan, Terje Olsen, Kurt-Idar Løkke Elvegård, og Veronika Paulsen (2019). "Tryggest: Bedre Beskyttelse Av Voksne Utsatt for Vold Og Overgrep. Delrapport 2: Tryggest Ett År Etter Lansering." Tilgjengelig fra https://samforsk.no/SiteAssets/Sider/Publikasjoner/TryggEst--Bedre-beskyttelse-av-voksne-utsatt-for-vold-og-overgrep--Delrapport-2-TryggEst-ett-%C3%A5r-etter-lansering/TryggEst_delrapport%202%20WEB.pdf
- World Health Organization (2015). World report on ageing and health. Tilgjengelig fra http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/186463/1/9789240694811_eng.pdf?ua=1