Tidlig fysisk aktivitet og tidlig mobilisering reduserer risikoen for blodpropp
Selv om perioden rett etter fødsel og frem til etterkontrollen 4–8 uker etter fødsel kan oppleves overveldende, er det av flere grunner viktig å tilby veiledning slik at kvinnen kan komme raskt og gradvis i gang med fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet etter fødsel kan bidra til redusert risiko for blodpropp (venøs tromboembolisme (VTE)), gjennom tidlig mobilisering (Gould et al., 2012). Risikoen for VTE er økt gjennom svangerskapet og er høyest de første seks ukene etter fødsel. Risikoen er ytterligere forhøyet etter keisersnitt. Immobilisering er en kjent risikofaktor for trombose, og tidlig mobilisering og fysisk aktivitet anbefales derfor for å redusere risikoen for VTE (Jacobsen et al., 2008; Maughan et al., 2022; Sultan et al., 2026).
Fysisk aktivitet fremmer fysisk og psykisk helse i barseltiden
I tillegg kan fysisk aktivitet motvirke forstoppelse, styrke bekkenbunnsfunksjon (Woodley et al., 2020) og gi færre symptomer på nedstemthet og postpartum depresjon (Dipietro et al., 2019; Poyatos-León et al., 2017). Samtidig kan det fremme velvære, mestring og livskvalitet i barselperioden (Harrison et al., 2016; Radzimińska et al., 2018).
Bekkenbunnstrening anbefales for alle etter fødsel
Svangerskap og fødsel er den viktigste faktoren for utvikling av urin- og avføringsinkontinens blant kvinner. Omtrent en tredjedel av kvinner opplever urininkontinens de tre første månedene etter fødsel (Dumoulin et al., 2014). Å oppleve inkontinens kan være en barriere for å gjenoppta fysisk aktivitet og for noen forårsake nedstemthet og misnøye med egen kropp etter fødsel (Felde et al., 2017). Flere risikofaktorer for inkontinens er økende i fødepopulasjonen (Folkehelseinstituttet, 2024). Disse inkluderer blant annet høy alder, forhøyet BMI og forløsning med vakuum (National Institute for Health Care Excellence (NICE), 2021). Helsedirektoratet anbefaler derfor at alle kvinner får veiledning i bekkenbunnstrening. Det finnes få studier på effekten av å starte bekkenbunnstrening etter graviditeten hos kvinner som opplever inkontinens. Fordi daglig bekkenbunnstrening under graviditeten kan forebygge inkontinens etter fødsel og fordi bekkenbunnstrening blant eldre kvinner forebygger aldersrelatert inkontinens (Dumoulin et al., 2014), er det sannsynlig at bekkenbunnstrening har effekt også dersom treningen startes etter fødsel og etter at inkontinens har oppstått (Davenport et al., 2025; Woodley et al., 2017). Daglig trening av bekkenbunnsmuskulatur kan i tillegg forebygge bekkenorganprolaps/fremfall (National Institute for Health Care Excellence (NICE), 2021) og ha positiv effekt på livskvalitet (Radzimińska et al., 2018).
Fysisk aktivitet etter keisersnitt
Evidensgrunnlaget om fysisk aktivitet etter keisersnitt er begrenset (Davenport et al., 2025), men tidlig mobilisering anbefales fordi det sannsynligvis bidrar til redusert tromboserisiko, raskere gjenopprettelse av tarmfunksjon og kortere sykehusopphold (Macones et al., 2019). Tidlig mobilisering inngår som en sentral del av prinsippene i «enhanced recovery after surgery» (ERAS) eller rask rekonvalesens etter kirurgi for kvinner som har gjennomgått keisersnitt (Sultan et al., 2026). Etter utskrivelse anbefales gradvis økning i aktivitetsnivået tilpasset smerter og sårtilheling.
Fysisk aktivitet i et livsløps- og folkehelseperspektiv
Anbefalingen har også et folkehelseperspektiv (Helsedirektoratet, 2024). Aktivitetsnivået synker ofte under svangerskapet, og mange kvinner trenger støtte for å gjenoppta eller begynne med fysisk aktivitet etter fødsel. Tall Medisinsk fødselsregister fra 2022 viser at 40 % av kvinner som blir gravide, har overvekt eller fedme like før svangerskapet. Andelen øker for hvert barn kvinnen føder. Barselperioden kan være en god anledning til å snakke om levevaner og helse. Fysisk aktivitet bør inngå i disse samtalene fordi det både på kort og lang sikt har mange gunstige helseeffekter uavhengig av vekt og vekttap (Helsedirektoratet, 2024). I tillegg kan kvinner i fertil alder som er overvektige og/eller har polycystisk ovariesyndrom øke sjansen for å bli gravid på nytt, samt øke sannsynligheten for et ukomplisert svangerskap og fødsel, dersom de er regelmessig fysisk aktive mellom svangerskap (Hakimi et al., 2017; Mussawar et al., 2023).
Metode og prosess
Målgruppe
Aktivitetshåndboken retter seg mot helsepersonell, helsefagstudenter og andre som jobber med fysisk aktivitet og som gjennom sitt virke kommer i kontakt med kvinner som har født.
Kunnskapsbasert tilnærming
Helsedirektoratet reviderer og digitaliserer Aktivitetshåndboken. Les mer om metode og prosess for revisjonsarbeidet.
Helsedirektoratet startet arbeidet med anbefalingen i høsten 2023. Det er søkt etter oppsummert litteratur og nylig oppdaterte retningslinjer fra andre land, samt internasjonale organisasjoner. Referanselister i nøkkelpublikasjoner er gjennomgått. Anbefalingen bygger på de nasjonale rådene for fysisk aktivitet og tid i ro, internasjonale retningslinjer, samt oversiktsartikler og nøkkelreferanser.
Prosess
En tverrfaglig arbeidsgruppe med fageksperter ble nedsatt. På bakgrunn av identifisert litteratur har Helsedirektoratet utarbeidet utkast til anbefalingstekst som arbeidsgruppen har gitt muntlige og skriftlige innspill til. I tillegg har referansegruppen som ble nedsatt i forbindelse med revidering av Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen gitt innspill til teksten.
Arbeidsform og deltakere
Helsedirektoratet har ledet arbeidet. En tverrfaglig arbeidsgruppe har gitt innspill til utkast til tekst. Følgende personer har bidratt i arbeidet:
- Monica Sørensen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for folkesykdommer
- Tonje Vråle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for barne- og ungdomshelse
- Signe Stafne, fysioterapeut, St. Olavs Hospital HF
- Yvonne Sollied, jordmor, Tromsø kommune
- Cecilia Ingulstad, brukerrepresentant, Barselopprøret
Deltakere i referansegruppen som ble nedsatt for revisjon av nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen finnes i retningslinjens metodekapittel.
Prosjektet har hatt støtte til faglig innhold, metodisk og digital utforming fra:
- Caroline Hodt-Billington, spesialrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for barne- og ungdomshelse
- Inger M. Skarpaas, seniorrådgiver i helsedirektoratet, avdeling for folkesykdommer
- Ingunn Holden Bergh, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for miljø og helse
- Rita Lill Lindbak, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for miljø og helse
Habilitet
Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Intellektuelle eller finansielle interesser som potensielt kan påvirke arbeidet er lagt frem for de andre deltakerne i arbeidsgruppen. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet ble identifisert.