Helsedirektoratet

I dagens helse- og omsorgstjeneste har mange behov for å bli representert av pårørende eller andre i korte eller lengre perioder av livet pga. lav alder, dårlig helse, manglende samtykkekompetanse, manglende digital kompetanse, manglende tilgang på eID-løsninger eller av andre grunner. Innbygger har derfor behov for å kunne opptre på vegne av andre i digitale løsninger, noe som kan løses gjennom digital representasjon og fullmakts løsninger. På den måten vil flere kunne involvere seg i forebygging, behandling og oppfølging av næres helse. Innbygger har i dag mulig å gi andre fullmakt til å bruke tjenester på Helsenorge, og gi fullmakt til at andre som kan hente reseptvarer på utvalgte apotek eller hos bandasjist. Les mer på Helsenorge.no.

I forbindelse med EHDS-forordningen skal tjenester for fullmakt- og representasjon videreutvikles, i tilknytning til tilgangstjenester for innbygger. Det skal også etableres mulighet for at representanter fra andre EU/EØS-land kan representere norske innbyggere på Helsenorge.

EHDS-forordningen gir innbyggere bedre tilgang til og kontroll på egne helseopplysninger enn hva innbyggere har etter personvernforordningen i dag. Dette innebærer tilpasning og videreutvikling av tjenester for tilgangsbegrensning, slik at innbygger kan begrense helsepersonell eller helsevirksomheters tilgang til hele eller deles av egne helseopplysninger.

"Velferdsteknologi (VFT) er teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltagelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykososial eller fysisk nedsatt funksjonsevne" (Helsedirektoratet, 2023).

"Digital hjemmeoppfølging (DHO) innebærer at hele eller deler av et behandlingstilbud foregår uten fysisk kontakt, der dialog og deling av data mellom pasient/bruker og behandler skjer digitalt (Helsedirektoratet, 2023).

Målet med å innføre velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging er at det skal bidra til god helse og mestring i befolkningen og bærekraftig samfunnsutvikling.

Økt bruk av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i helse- og omsorgstjenestene skal bidra til at:

· Pasienter og brukere opplever økt trygghet og bedre helse.

· Pasienter og brukere opplever økt mestring og bedre evne til å ivareta egen helse.

· Pasienter og brukere er mer tilfreds med oppfølgingen fra helse- og omsorgstjenestene.

· Det er økt kvalitet i helse- og omsorgstjenestene på tvers av tjenestenivåer.

· Spart tid og unngåtte kostnader i helse- og omsorgstjenestene gir samfunnsøkonomiske gevinster og økt omsorgskapasitet.

Antall registrerte mottakere av en eller flere velferdsteknologitjenester har økt fra 95 718 personer i 2017 til 133 731 personer i 2024.

Mange kommuner strever med innføring, og flere initiativer er iverksatt for å øke innføringstakten i kommunene. KS utarbeider en ressursbank bygget på Helhetlig tjenestemodell på digitalt tilsyn og elektronisk medisineringsstøtte, som skal tilbys kommunene fra høsten 2026. KS planlegger også veiledet innføringsløp på digitalt tilsyn og elektronisk medisineringsstøtte høsten 2026.

Helseteknologiordningen gir drahjelp til kommuner som tar initiativ til å investere i helseteknologi som journalløsninger og velferdsteknologi. Den skal stimulere kommuner til å gå foran, og til å samarbeide med andre kommuner om digitaliseringsarbeidet. Helseteknologiordningen skal bidra til stabile rammebetingelser for leverandører av helseteknologi, og øke investeringene i markedet.

I arbeidet med å tilrettelegge for datadeling innen velferdsteknologi (VFT) og digital hjemmeoppfølging (DHO) har det spesielt vært arbeidet med infrastruktur, standardisering og juridiske rammebetingelser for deling av journalnotater og måledata mellom VFT/DHO utstyr og EPJ-system innenfor samme virksomhet.

Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP) er en løsning som sikrer dataflyt mellom velferdsteknologiske systemer og EPJ-systemer (KS – FoU 244004, Gir helseteknologi forventede gevinster). VKP inngår i den nasjonale e-helseløsningen Helsenettet. Det er mange kommuner som ønsker å benytte VKP, så det forventes at utbredelsen vil øke. Se Norsk helsenett sine hjemmesider for oversikt over kommuner som har tatt i bruk VKP.

Det gjennomføres også felles innføringsløp for velferdsteknologisk knutepunkt puljevis. Puljene gjennomføres etter et standardisert innføringsløp, hvor sentrale aktiviteter og datoer illustreres i en felles fremdriftsplan. Les mer om Felles innføringsløp på KS sinehjemmesider.

Regjeringen besluttet i 2022 at ung.no skal være statens primære tverrsektorielle kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge. Dette skjer blant annet gjennom realisering av samarbeid gjennom DigiUng. DigiUng skal levere lett tilgjengelig, og kvalitetssikret informasjon, veiledning og tjenester til ungdom, gjennom et helhetlig tverrsektorielt digitalt tilbud som bidrar til mestring og selvhjelp. Alle programmets tjenester samles på ung.no (Digiung, 2024).

Ungdom er en gruppe som benytter helsetjenester i liten grad. Et eksempel er allmennlegetjenesten. Brukerinnsikt viser at mange ungdommer kvier seg for å ta kontakt med fastlegen, det er utfordrende for dem å komme seg frem til fastlegekontorer og de er usikre på hva de kan spørre om/få hjelp til. De vet også generelt for lite om tilbudet. Ungdommer representerer ca. 10 prosent av konsultasjonene hos fastlegen (totalt 400 000 pasienter i året). Ungdom er en gruppe som ikke har fått tilgang til digitale helsetjenester på Helsenorge. For denne gruppen skyldes ikke utenforskapet digitale ferdigheter, men at det ikke har vært løsninger som dekker kravene for denne brukergruppen.

Det er behov for at ungdom i alderen 13 til 16 år får tilgang til tjenester på Helsenorge. Det er viktig å sikre at ungdom får tilgang til tjenester som gir de mer kontroll over egen helseinformasjon og enklere tilgang til helsehjelp. det finnes prosjekter som har tatt tak i dette og jobber frem tjenester for ungdom, eksempler er DigiHelsestasjon ungdomsløsninen og prosjektet "Fastlegetjenester for ungdom", som nå er samlet i prosjektet Helsenorge for ungdom. Prosjektet skal sørge for at ungdom har tilgang til nødvendige tjenester på Helsenorge, som informasjon om sin fastlege, timebestilling, oversikt over resepter og vaksiner, tilgang til selvhjelpsverktøy, med mer. Målet er at ungdom tidlig skal lære seg å benytte Helsenorge.no slik at de enklere kan oppsøke helsehjelp. Prosjektet har allerede fått på plass flere tjenester for ungdom på Helsenorge.

Ungdom fra og med 13 år kan nå bruke Helsenorge med og uten foreldresamtykke. Med foreldrenes samtykke kan ungdom logge inn med BankID og bruke Helsenorge. Tjenester som tilbys er å se oversikt over sine resepter, se kontaktinformasjonen til fastlegen, se liste over hvilke vaksiner de har tatt og selvhjelpsverktøy (apper, videoer og kurs). Flere funksjoner er under utvikling. Planlagte tjenester er for eksempel bestille time hos fastlegen og fornye resepter.

Ungdom kan også gjøre enkelte ting på Helsenorge uten å ha foreldresamtykkr, dette er beskrevet for ungdomsløsningen.

Les mer om ungdomstjenester på Helsenorge sine hjemmesider.

KS avventer at det blir etablert nødvendig funksjonalitet som sikker innlogging samt timebestilling før det kan anbefales innføringsløp i kommunal sektor av DigiHelsestasjon med både basis- og ungdomsfunksjonalitet. Kommunene kan selv velge hvilken funksjonalitet de vil ta i bruk. For å lykkes med å nå ut til ungdommen, bør den enkelte skoleeier (kommune/fylkeskommune) i tett samarbeid med kommunens helsestasjons- og skolehelsetjeneste, sørge for god informasjon om hvordan ungdommene kan ta i bruk tjenesten.

Les mer om DigiHelsestasjon for ungdom på Digiung.no.

De regionale helseforetakene arbeider med tilgjengeliggjøre av innbyggertjenester for ungdom i aldergruppen 12 - 16 år. Det dreier seg blant annet om tilgang til dokumenter for barn og unge og deres foreldre. Ungdom i Helse Midt-Norge har tilgang til innbyggertjenester som blant annet vaksinasjon gjennom HelsaMi.

Tjenester for ungdom (ledes av Helse Nord RHF) skal gi ungdom mellom 12 og 16 år tilgang til utvalgte helsetjenester på Helsenorge.

Tjenester for foreldre til ungdom mellom 12 og 16 år (ledes av Helse Nord RHF): Etter hvert som barn og ungdom modnes, skal de involveres mer og mer i helsehjelpen selv i tillegg til foreldrene. I noen særlige tilfeller skal også ungdom kunne kontakte helsetjenesten uten at foreldrene involveres. Helse Nord etablerer funksjonalitet i EPJ der kliniker kan gi og holde tilbake informasjon fra foreldre i tråd med barns bestevurdering. Arbeid har vært på vent i påvente av nødvendige avklaringer.

Helsedirektoratet har utarbeidet veilederen "Foreldres tilgang til barns digitale innbyggertjenester fra helse og omsorgstjenesten", for å redusere uønsket variasjon i om og hvordan foreldre får tilgang til digitale tjenester fra helse- og omsorgstjenesten. Les mer om veilederen på Helsedirektoratets hjemmesider.

En start på arbeidet med å motvirke digitalt utenforskap er å utføre innsiktsarbeid for å kartlegge digitalt utenforskap innenfor helsesektoren. Det er gitt tilskudd med målsetning om å gi IKT opplæring og veiledning for å heve den digitale kompetansen blant eldre. Ved å legge til rette for møteplasser og samhandling som motvirker ensomhet og redusere digitalt utenforskap, bedre den digitale helsekompetansen slik at eldre kan tilegne seg helseinformasjon, og gjøre eldre i stand til å motta digitale helsetjenester (Helsedirektoratet, 2023). Digitalt utenforskap forsterkes når brukskvaliteten i digitale tjenester ikke er gode nok og hjelpen er lite tilgjengelig. Forbedret brukskvalitet kan derfor øke digital deltagelse, les mer på Digdir sine hjemmesider om tiltak for å bedre brukskvalitet på offentlige tjenester.

Helsedirektoratet og Norsk helsenett hadde sammen med Bufdir og Skatteetaten oppdrag om å realisere løsning for å gi fosterforeldre tilgang til digitale helse- og omsorgstjenester for barn de har ansvar for. Dette tiltaket kan bidra til at utsatte barn får bedre helsehjelp og at fosterforeldre får en enklere hverdag. Plan for realisering ble levert november 2024. Bufdir leder nå et tverrsektorielt program som skal legge til rette for at fosterforeldre til barn med vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernsloven, skal kunne representere barnet digitalt, les mer på Bufdir sine hjemmesider.

I dagens helse- og omsorgstjeneste har mange behov for å bli representert av pårørende eller andre i korte eller lengre perioder av livet pga. lav alder, dårlig helse, manglende samtykkekompetanse, manglende digital kompetanse, manglende tilgang på eID-løsninger eller av andre grunner. Det er derfor behov for å kunne opptre på vegne av andre i digitale løsninger, noe som kan løses gjennom digital representasjon og fullmakts løsninger. På den måten vil flere kunne involvere seg i forebygging, behandling og oppfølging av næres helse og mestring. Dette vil også være en god, mulighet for ikke- digitale innbyggere slik at de kan få hjelp av personer de har tillit til og dra nytte av digitale løsninger i helse- omsorgstjenesten.

Les mer om hvordan fullmaktløsningen kan løse floken, på digdir sine hjemmesider.

Elektronisk identitet (eID) benyttes som et digitalt bevis på en person er den vedkommende utgir seg for å være. Ved innlogging i løsninger som krever høy sikkerhet, er det ønskelig at andre skal være så sikker som mulig på din påståtte identitet. Les mer om eID på Digdir sine hjemmesider. En eID på sikkerhetsnivå høyt kan anskaffes gjennom private eID-leverandører som BankID, Bypass og Commfides, staten tilbys løsningen MinID. For å få tilgang til Helsenorge kreves det i dag eID på høyt nivå for alle tjenester. I dag tilbys dette kun av private leverandører og er flere brukergrupper som har problemer med å få utstedt eID, eksempelvis utenlandske borgere og ungdom. En del fratas også BankID hvis de etter hvert trenger hjelp til bruk f.eks. pga. Høy alder. Tilgang til Helsenorge og helseopplysningene for innbygger er derfor avhengig av private leverandørers vurdering. Staten kan ikke tilby alternativer til denne gruppen, noe som er problematisk for innbygger rent praktisk og prinsipielt problematisk for forvaltningen.

Les mer om ID-håndtering under mål 4.

EPJ-løftet er et samarbeidsprosjekt som siden 2014 har jobbet med å forbedre journalløsningene for fastleger, avtalespesialister samt fysio- og manuellterapeuter. Arbeidet baseres på tett samarbeid mellom helseaktører og leverandører. EPJ-løftet kartlegger behov, beskriver ønsket funksjonalitet og gjennomfører offentlige anskaffelser av IKT-utvikling.

I første halvår 2026 har EPJ-løftet gjennomført anskaffelse av funksjonalitet for mer avansert overføring av pasientjournal mellom fastleger. Det er også lyst ut anskaffelse for SYSVAK- integrasjon med EPJ og tettere integrasjon av kritisk info fra kjernejournal. I tillegg jobbes det med å utarbeide behovsbeskrivelser for følgende tiltak:

• Oppgavekontroll
• Arbeidslister over pasientgrupper
• Oversikt over pasientens kommunale tiltak og tjenester.

Les mer om EPJ-løftet på Helsedirektoratet sine hjemmesider

Kritisk informasjon er opplysninger det er særlig viktig at helsepersonell kjenner til i behandlingssituasjoner. Dette er for eksempel legemiddelreaksjoner, kritiske medisinske tilstander, smitte og implantater. Tiltaket kritisk informasjon skal bidra til at det finnes en autorativ kilde til kritisk informasjon som er tilgjengelig der helsehjelpen gis, og at andel kritisk informasjon som registreres øker. Dette skal skje ved at helsetjenesten deler og oppdaterer kritisk informasjon om pasientene gjennom kjernejournal som en integrert del av lokal pasientjournal. Slik unngår helsepersonell dobbeltarbeid, og slipper å registrere samme opplysninger både i lokal pasientjournal og kjernejournal.

Helse Vest har hatt denne løsningen i bruk i sitt EPJ-system siden februar 2024, og dette har ført til en kraftig økning av innmeldingen av kritisk informasjon fra EPJ-systemet til kjernejournal. Helse Sør-Øst tok tilsvarende løsning i bruk fra juni 2026, og Helse Nord planlegger dette i 2026. Det pågår et arbeid i regi av KS for å kartlegge eventuelle behov for tiltak for å innføre tilsvarende løsning til kommunene. Så langt støtter tre EPJ-systemer og SFM denne typen integrasjon av kritisk informasjon. Det er behov for at flere EPJ-leverandører utvikler støtte for å gi tilsvarende løsninger hos flere fastleger, legevakter og andre enn i dag.

Kritisk informasjon planlegges ferdig implementert innen utgangen av 2028.

Les mer om Kritisk informasjon på Helsedirektoratets hjemmesider.

Kritisk informasjon er inkludert i helseopplysninger som Europeisk helsedataforordning (EHDS) krever skal tilgjengeliggjøres i Pasientoppsummering innen mars 2029. Det vil være behov for tilpasninger i kritisk informasjon for å understøtte disse kravene.

Nasjonale helse- og samhandlingsplan 2024-2027 peker på at kunstig intelligens (KI) vil kunne utgjøre et betydelig bidrag til en bærekraftig utvikling av vår felles helsetjeneste. KI kan bidra til å automatisere arbeidsoppgaver og forbedre arbeidsprosesser, noe som er essensielt for å møte fremtidige utfordringer innen helsepersonellkapasitet og tjenestekvalitet.

Helsedirektoratet viderefører arbeidsform og innretning fra Felles KI-plan 2024-2025, også for perioden 2026-2027. Planen vil bestå av tre innsatsområder som tar utgangspunkt i Felles KI-plan.

Det overordnede målet er innsatsområder, der aktiviteter prioriteres og igangsettes på en fleksibel måte avhengig av behov og utvikling.

Planen for 2026-2027 er strukturert i følgende innsatsområder og tiltak for å oppnå de overordnede målene

• Sektorsamarbeid om KI: Sektorsamarbeid, inkluder KI-rådet og den tverretatlige informasjonssiden om KI.
• Rammer og veiledning: Det vil fortsatt være behov i helse- og omsorgstjenesten for å gjøre arbeid knyttet til rammer, veiledning, normering og retningslinjer og disse aktivitetene samles i ett nytt spor Offentlig KI-tjeneste for målrettede helseråd: Helsedirektoratet skal etablere en offentlig KI-tjeneste for målrettede helseråd. Dette arbeidet gjøre i først omgang som et prosjekt, som del av Felles KI-plan 2026-2027.

Les mer om KI planene på Helsedirektoratets hjemmeside.

Innen digital hjemmeoppfølging er det et stort behov for bedre samhandling. Helsedirektoratet anbefaler at datadeling vurderes for å dekke nye samhandlingsbehov. Målarkitekturen gir råd og anbefalinger om hvordan datadeling kan tas i bruk. Målet er å bidra til at dette blir enklere og raskere for aktørene. Dokumentet er særlig nyttig for beslutningstakere, arkitekter og tekniske prosjektledere.

Den enkelte aktør har ansvaret for å dele informasjon med andre, og vi ser at mange har behov for hjelp for å etablere datadeling. Det er derfor avklart at de dataansvarlige virksomhetene kan bruke en tredjepart til å etablere datadelingstjenester, uten å flytte dataansvaret. For aktører som har behov for dette, anbefaler vi å vurdere tjenesten Pasientens måledata fra Norsk helsenett.

Les mer om utprøving av Pasientens måledataunder delmål 2.E

Grunnlaget for målarkitekturen: Samhandlingsbehovet er ofte størst på tvers av helsevirksomheter innen et avgrenset geografisk område, for eksempel et helsefellesskap. Derfor ser vi ikke behov for å sentralisere dataansvaret i forbindelse med utprøving av Pasientens Måledata så lenge anvendelsesområdet begrenser seg til digital hjemmeoppfølging. Behov for endring av dataansvar og regelverksutvikling bør vurderes på nytt etter hvert som Pasientens måledata tas i bruk innenfor andre typer pasientforløp og anvendelsesområder.

Helsevirksomhetene har ulike forutsetninger og behov. I tillegg er datadeling innen digital hjemmeoppfølging et såpass nytt fagområde at det er for tidlig å beslutte ett løsningsmønster. Det må derfor være åpent for utprøving av ulike måter som samhandlingsbehovene kan løses på. Dette legger også grunnlaget for å komme raskt i gang med datadeling og skaffe oss flere erfaringer.

Målarkitekturen forutsetter felles spesifikasjoner av informasjonsmodeller og grensesnitt, og at noen fellestjenester utvikles og tas i bruk.

Helsedirektoratet oppfordrer aktørene i helse- og omsorgssektoren til å prøve ut arkitekturen, enten ved å utvikle egne løsninger, benytte seg av tilbud fra markedet eller tjenester fra NHN. Vi vil sørge for å revidere arkitekturen etter hvert som aktørene gjør seg erfaringer og gir tilbakemeldinger om hva som bør justeres.

SMART on FHIR er et integrasjonsrammeverk basert på åpne spesifikasjoner som ble utviklet i samarbeid mellom Boston Children's Hospital og Harvard Medical School, med støtte fra amerikanske myndigheter (ONC). Rammeverket brukes nå av mange sykehus i USA, og ser samtidig ut til å øke populariteten blant europeiske aktører. Rammeverket er basert på velkjente teknologier fra internett og helse, inkludert HTML, JavaScript, OAuth, REST og HL7 FHIR. SMART on FHIR bruker FHIR API for å utveksle data mellom webapplikasjonen og pasientjournalsystemet. Disse kan potensielt gjenbrukes av andre integrasjoner enn webapplikasjoner, med eventuelle tilpasninger i sikkerhetsmekanismene. SMART on FHIR gjør det mulig for kliniske fagsystemer å tilrettelegge for at eksterne webapplikasjoner kan bli integrert inn i brukerflaten, med felles pålogging, delt pasientkontekst og dataintegrasjon for å få tilgang til pasientens helseopplysninger i fagsystemet. Fra sluttbrukerens perspektiv, vil da webapplikasjonen oppleves som en del av EPJ-systemet. Det blir mulig for en applikasjonsleverandør å lage applikasjoner som kjører på EPJ systemer fra forskjellige leverandører, uten å måtte utvikle spesielt for det enkelte EPJ system. SMART-applikasjonen kan hente ut og vise data fra EPJ systemet og andre datakilder, og gir mulighet til å tilpasse brukerflaten til spesifikke brukerbehov. Rammeverket legger til rette for at en slik dataintegrasjon kan skje enklere og på tvers av forskjellige leverandører. Med SMART on FHIR kan man åpne for at eksterne miljø kan tilby verktøy og visualiseringsmodeller direkte integrert med kliniske fagsystemer som del av forskningsprosjekt, for eksempel vekstkurver, risikokalkulatorer og andre nye diagnoseverktøy. De samme standardiserte FHIR-grensesnittene som SMART on FHIR bygger på, kan gjenbrukes til mer enn utvidelser av brukerflater og funksjonalitet. Når data tilgjengeliggjøres og kan flyte gjennom åpne API, legges det til rette for at strukturert informasjon kan deles med mange aktører i pasientforløpet, blant annet pasienten selv, de enkelte helsevirksomhetene og tverrsektorielt.

SMART on FHIR tilbys av flere leverandører og er i kommersiell bruk i flere land, inkludert Norge. Erfaring og undersøkelser fra disse prosjektene kan brukes til å tilpasse rammeverket og gi viktig læring for åpning av integrasjon med eksterne applikasjoner i EPJ i Norge. I dag brukes SMART on FHIR i Norge i Digital førerrett, og MSIS klinikermelding. NAV har i samarbeid med EPJ-leverandøren Webmed og NHN, utviklet ny løsning for sykemelding basert på SMART on FHIR. Denne løsningen er i pilotfase og vil gradvis tas i bruk av fastlegene. Det finnes også enkelte kommersielle løsninger som bruker SMART on FHIR, som for eksempel Spirare og Brain Twin hodepinedagbok. I tillegg vurderer helseforetak hvordan denne teknologien kan utnyttes for å dekke ulike funksjonelle behov.

I 2026 og videre framover skal myndighetsrollen utvikles videre, samt at funksjonen for informasjonsforvaltning skal implementeres hos de sentrale aktørene. Sammen skal vi videreutvikle et kompetansenettverk som er en arena for å drøfte og foreslå felles løsninger på felles utfordringer i forbindelse med de store endringsoppgavene som ligger foran oss. I parallell vil det være forvaltning av nasjonale kodeverk og terminologier som før. Denne forvaltningen må også ses opp mot virksomhetenes ansvar slik at det også her i større grad blir en felles utfordring og en felles oppgave, både i forhold til nasjonale behov og internasjonale krav.

Helsedirektoratet skal lede overgangen til ICD-11 i Norge og det er et pågående prosjekt i Helsedirektoratets regi, som legger til rette for overgangen fra ICD-10 til ICD-11, som vil pågå i flere år. Forarbeid og utredning har allerede pågått i flere år før prosjektet ble etablert i 2024. Overgangen til ICD-11 krever teknisk, faglig og organisatoriske endringer i helsetjenesten og hos alle aktuelle virksomheter.

Helsedirektoratets oppgaver omfatter blant annet oversettelse til norsk, teknisk tilgjengeliggjøring, løpende forvaltning, utvikling av veiledningsmateriell og samhandling med aktuelle virksomheter.Prosjektet skal legge til rette for å samordne arbeidet på nasjonalt nivå.

Sektorens aktører har ansvar for selve innføringen av kodeverket. Det innebærer å tilpasse egne systemer og prosesser, sørge for opplæring internt, og sikre at ICD-11 blir integrert i klinisk praksis og administrasjon. Foreløpig er målet at ICD-11 kan tas i bruk i løpet av 2028–2029, basert på tett samarbeid mellom helseforetak og sentrale myndighetsaktører.

Mer informasjon, om ICD-11 kan leses på Helsedirektoratets hjemmesider

ID-håndtering og fellestjenester er tjenester, eller infrastruktur på tvers av primær- og sekundærbruk av helsedata som skal understøtte innbyggernes rettigheter til sikker tilgang, kontroll og transparens, og legge til rette for trygg, effektiv og lovlig deling og gjenbruk av helsedata. På flere av områdene vil det trolig bli behov for tverretatlig samarbeid og koordinering, for eksempel med Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) og Skatteetaten.

Helsedataforordningen setter krav til at hvert medlemsland fastsetter unike identifiserende pasientopplysninger for sine innbyggere. En nasjonal helseidentitet for innbyggere i EU/EØS-land skal gi unik identifisering av en pasient i forbindelse med grensekryssende utveksling av pasientens helseopplysninger og samhandling om disse. Dette er også relevant for sekundærbruk av helsedata.

Alle europeiske innbyggere skal kunne identifisere og autentisere seg med bruk av anerkjent eID, og hvert land kan fastsette tilleggsbestemmelser for å sikre identitet over landegrensene. Norge har vedtatt å implementere kravene i eIDAS-forordningen om elektronisk tillitstjenester, og EHDS vil bygge videre på dette. EU-kommisjonen skal fastsette kravene til den interoperable, grenseoverskridende identifikasjons- og autentiseringsmekanismen for fysiske personer og helsepersonell i samsvar med eIDAS.

Leverandører av pasientjournalsystemer som skal plasseres på EU/EØS-markedet, må gjennomføre en obligatorisk test i et testmiljø, i Norge eller annet EU/EØS-land. Norsk helsenett SF skal etablere og forvalte nasjonal tjeneste for test av EPJ-systemer i henhold til kravene i helsedataforordningen. EHDS stiller flere krav til at EPJ-systemer, som inneholder en eller flere av de prioriterte kategoriene helseopplysninger, skal inkludere en interoperabilitetskomponent og en loggkomponent. Loggkomponenten skal sikre at personvern og sikkerhet ivaretas, ved å kunne produsere en logg med informasjon om tilgang til dataene. Loggkomponenten skal støtte automatisk varsel til pasienter, som også skal kunne få en digital oversikt over hvem som har hatt tilgang til deres helsedata.

Helsedataforordningen stiller også krav til at helseopplysninger for en pasient fra et annet EU/EØS-land skal registreres sammen med pasientens identifiserende opplysninger fra hjemlandet i EPJ-systemene. Dette kan løses på ulike måter, f.eks. ved å etablere en nasjonal felles identifikator i Norge for pasienter fra andre EU/EØS-land.

MyHealth@EU er infrastrukturen som primærbruk i det europeiske helsedataområdet skal bygge på. MyHealth@EU er en eksisterende infrastruktur som skal videreutvikles i det europeiske helsedataområdet. I Norge piloterer enkelte kommuner fra 2026 mottak av pasientoppsummeringer for utenlandske pasienter som får helsehjelp i Norge. Fra mars 2029 skal pasientoppsummeringer, e-resepter og elektroniske utleveringsmeldinger kunne sendes og mottas mellom Norge og andre EU/EØS-land.

Les mer om MyHealth@EU på Helsedirektoratets hjemmesider.

MyHealth@EU er en grensekryssende digital infrastruktur for utveksling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp. Det pågår arbeid med Norges tilknytning til MyHealth@EU. Ambisjonsnivået i minimumsløsningen omfatter etablering av en nasjonal infrastruktur (NCP-B: norsk kontaktpunkt) for å koble Norge til den europeiske infrastrukturen for innhenting av helseopplysninger knyttet til EU-borgere.

For å komme i gang med norsk deltakelse i det europeiske samarbeidet er det etablert en minimumsløsning hvor norsk helsepersonell kan bruke MyHealth@EU for å spørre om helseopplysninger tilhørende EU-borgere. I første omgang vil dette være helseopplysninger knyttet til tjenestene ePrescription og Patient Summary. I Q1 2026 startet Bodø og Stjørdal kommune begrenset utprøving med mottak av pasientopplysninger fra Tsjekkia og Portugal i første omgang. Les mer om utprøvingen i KS sin rapportering på HealthData@EU til Nasjonal portefølje.

I 2026 startet prosjektet neste steg som omfatter etablering av et kontaktpunkt for deling av norske helsedata (NCP-A), og muliggjøre bruk av tjenestene e-resept (ePrescription) og Pasientoppsummering (Patient Summary) for norske borgere når de befinner seg i land i Europa, samt eDispensation for EU/EØS borgere når de er i Norge. Dette steget må sees i sammenheng med annen utvikling av nasjonale tjenester og Norge sin mulighet til å påvirke EHDS Implementing acts gjennom Xt-EHR.

Innen mars 2029 skal Innbygger fra EU/EØS-land med en resept fra eget hjemland kunne hente ut legemiddel på apotek i Norge og utleveringsmelding skal sendes hjemlandet til innbygger. Pasientoppsummering fra EU/EØS-land skal også være tilgjengelig for helsepersonell med tjenstlig behov i Norge, basert på EHDS-krav.

Pasientoppsummering er en tjeneste som skal gi helsepersonell og innbygger rask tilgang til essensielle, strukturerte og forståelige helseopplysninger. Formålet er å bidra til trygg og effektiv helsehjelp, særlig i situasjoner der informasjon mangler, er spredt mellom virksomheter eller land, eller er omfattende og vanskelig å sette seg inn i. Dette gjelder for eksempel i tilfeller der helsepersonell ikke kjenner pasienten fra før, når det er behov for rask oversikt over en kompleks sykehistorie, når kritiske opplysninger må fremskaffes, eller når store mengder informasjon må sammenstilles og forstås.

Pasientoppsummeringer etableres som en felles, nasjonal tjeneste som primært baseres på eksisterende sentrale datakilder for obligatoriske elementer. En pasientoppsummering i Norge vil inneholde opplysninger om innbyggere som har mottatt behandling i Norge. Innbyggere i Norge får tilgang til pasientoppsummeringen via Helsenorge, hvor de også kan ivareta sine rettigheter knyttet til innsyn, personvern, sperringer og reservasjoner, samt bidra med egne opplysninger der dette er relevant.

Tjenesten er tenkt brukt av norsk helsepersonell ved behandling av norske innbyggere og i tilfeller der norske innbyggere får helsehjelp i EU/EØS-land skal pasientoppsummeringen fra Norge gjøres tilgjengelig for helsepersonell med tjenstlig behov i EU/EØS-land via infrastrukturen MyHealth@EU.

Tilgang til pasientoppsummeringer kan gi økt pasientsikkerhet og bedre helse ved behandling i Norge og utlandet. Mer sammenstilt informasjon kan føre til tidsbesparelse for helsepersonell og det kan styrke helseberedskapen gjennom tilgang til sentrale helseopplysninger på tvers av landegrenser. Pasientoppsummeringen består av inntil 18 seksjoner med oppsummerte helseopplysninger, fordelt på obligatoriske og valgfrie deler. Det antas at seks seksjoner blir obligatoriske fra mars 2029 (implantater og medisinsk utstyr, kritisk informasjon, allergier og intoleranser, legemiddeloppsummering, helseproblemer og diagnoser, og inngrep og prosedyrer). Ytterligere seksjoner antas å bli obligatorisk fra mars 2031.

Deling av e-resepter og utleveringsinformasjon på et felles europeisk format skal gjøre det mulig for innbyggere å få utlevert legemidler på apotek i et annet EU/EØS-land enn eget hjemland basert på e-resept fra eget hjemland, uten bruk av papirresept. I tillegg får helsepersonell og innbygger digital tilgang til relevante og nødvendige opplysninger om slike resepter og utleveringene av legemidler.

Dagens e-resept i Norge er ikke kompatibel med EU-format på resepter og utleveringsinformasjon. Det er derfor behov for tiltak for å oppfylle krav i helsedataforordningen knyttet til å kunne utveksle opplysninger om resepter og utleveringsinformasjon på et felles format med andre EU/EØS-land.

For e-resept og utleveringsinformasjon skal det utvikles en konverteringstjeneste for å konvertere mellom norsk format og EU-format for resepter, slik at Norge kan utveksle e-resepter og utleveringsinformasjon på EU-format med andre EU/EØS-land via MyHealth@EU.

Parallelt skal det etableres nye legemiddelgrunndata, som tilgjengeliggjøres fra Direktoratet for medisinske produkter. Nye legemiddelgrunndata vil bidra til enklere konvertering, ved at det ikke blir behov for oversettelse av legemiddel/virkestoff og tekstbasert angivelse av legemidler fordi det benyttes felles kodeverk. Dette vil bidra positivt for pasientsikkerheten ved bruk av konverteringstjenesten.

Det bør også jobbes videre med tiltak knyttet til modernisering av e-resept, som kan bidra til større samfunnsøkonomisk nyttevirkninger for den nasjonale samhandlingen, enn konvertering.

Helsedataforordningen stiller krav til etablering av en nasjonal forvaltningsstruktur. Norge må etablere funksjoner for digital helsemyndighet, markedstilsyn og tilgangsforvaltning. Det skal etableres styrings- og forvaltningsprosesser som sikrer nasjonal koordinering og deltakelse i helsedataforordningens styringsstruktur i EU (MyHealth@EU, og HealthData@EU), og det skal legges til rette for at EUs godkjenningsordning skal kunne tas i bruk og gjennomføres av leverandører i Norge.

Som følge av helsedataforordningen skal tre nasjonale myndighetsfunksjoner være operative fra 26. mars 2027. Helse- og omsorgsdepartementet har utpekt Helsedirektoratet som Digital helsemyndighet, Direktoratet for medisinske produkter som Markedstilsynsmyndighet, og Folkehelseinstituttet som koordinerende Tilgangsforvalter for sekundærbruk av helsedata.

• Digital helsemyndighet skal ivareta nasjonalt ansvar for gjennomføring av rettigheter og plikter knyttet til primærbruk av helseopplysninger, herunder sikre for at det etableres nødvendige digitale løsninger, regler og andre virkemidler.
• Markedstilsynsmyndigheten skal føre tilsyn med at pasientjournalsystemer og selvhjelpsapplikasjoner etterlever kravene i om selvdeklarering i helsedataforordningen. Dette inkluderer veiledning til leverandører samt håndtering av klager og alvorlige hendelser. Myndigheten kan pålegge produsentene korrigerende tiltak i pasientjournalsystemer ved manglende overholdelse av krav og eventuelt iverksette tiltak for å begrense eller forby pasientjournalsystemer på markedet.
• Folkehelseinstituttet er utpekt som koordinerende tilgangsforvalter for sekundærbruk av helsedata, med overordnet ansvar for behandling av søknader, sikker databehandling og koordinering nasjonalt og mot EU. Tilgang til helsedata skal organiseres gjennom ett eller flere tilgangsforvaltere.

I tillegg er nasjonale kontaktpunkter for MyHealth@EU og HealthData@EU sentrale for å koble Norge til de to europeiske infrastrukturene for henholdsvis primær- og sekundærbruk av helsedata.

Som følge av helsedataforordningen må Helsedirektoratet også videreutvikle styrings- og forvaltningsprosesser som sikrer nasjonal koordinering og deltakelse i relevante EU-fora for helsedataforordningen, som for eksempel EHDS Board og styringsgrupper for MyHealth@EU og HealthData@EU. Videre arbeid med europeiske strategier, løsninger og helsedataformater må også forankres i norske prosesser.

For å sikre felles forståelse av handlingsrommet i gjeldende rett, er det behov for mer veiledning om regelverket til helse- og omsorgstjenesten. Dette vil også kunne bidra til å avdekke behov for regelverksendringer. Det er utarbeidet en temaside om regelverket om digital deling av helseopplysninger på Helsedirektoratets hjemmesider. Denne vil bli utvidet med mer informasjon om nye regelendringer. Helsedirektoratet arbeider løpende med veiledning og vurderer tiltak som kan være egnet til å øke forståelsen av handlingsrommet i eksisterende regelverk og samtidig avdekke behov for regelverksendringer på et tidlig tidspunkt.

Helseteknologiordningen skal bygges ut over tid, og den skal bidra til at helseteknologi kommer i drift heller enn å starte nye piloteringer. Helseteknologiordningen består av ulike virkemidler, blant annet etablering av en veilednings- og godkjenningsordning for helseteknologi, søknadsbasert tilskuddsordning for kommunene, tilskudd til nettverk i kommunene, støtte til standardiseringsarbeid og prosessveiledning.

Les mer om Helseteknologiordningen på Helsedirektoratets hjemmesider.