Veikart for delmål 2F

Helsepersonells tilgang til journaldokumenter uavhengig av hvor pasienten har mottatt helsehjelp er et av de viktige digitaliseringstiltakene som trekkes frem i Meld. St 7 (2019-2020), Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 og Meld. St 9 (2023-2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027.

Deling av pasientens journaldokumenter er en av flere former for deling av informasjon mellom virksomheter. Produsentene samler strukturert eller ustrukturert informasjon i godkjente dokumenttyper, og legger disse tilgjengelig for innsyn for helsepersonell med tjenstlig behov. Informasjonen som deles gjennom tjenesten pasientens journaldokumenter er ferdig og godkjent av helsepersonell. Pasientens journaldokumenter skal bidra til frigitt tid for helsepersonell, mer effektive behandlingsforløp, og færre unødvendige undersøkelse og innleggelser. Tjenesten vil bidra til bedre behandlingskvalitet i pasientforløpene.

Les mer om Pasientens journaldokumenter på Helsedirektoratets hjemmesider.

Helseforetakene i Helse Sør-Øst, Helse Nord og Helse Vest, Lovisenberg diakonale sykehus, Oslo kommune (legevakt og kommunal akutt døgnenhet) samt Nasjonalt ankomstsenter i Råde, deltar som kilder i pasientens journaldokumenter og tilgjengeliggjør sine journaldokumenter. I Midt-Norge brukes Helseplattformen til dokumentdeling mellom sykehus og kommuner i regionen, og skal etter planen tilgjengeliggjøre journaldokumenter via pasientens journaldokumenter til helsetjenesten i andre deler av landet fra og med 2026.

De regionale helseforetakene er ansvarlig for å legge til rette for at avtalespesialistene kan dele journaldokumenter og skal i 2025 anbefale løsningsarkitektur for avtalespesialister og følge opp at avtalespesialistene deler relevante journaldokumenter med helse- og omsorgstjenesten. KS er ansvarlig for å legge til rette for at kommuner kan tilgjengeliggjøre journaldokumenter og skal anbefale løsningsarkitektur og følge opp at kommunale helsevirksomheter som legevakt, ØHD/KAD, sykehjem og hjemmetjenesten tilgjengeliggjør journaldokumenter. KS er i gang med å utrede hvordan kommunene vil dele sine journaldokumenter. Kommuner som allerede er med i Helseplattformen følges opp av Helse Midt-Norge og EPJ-samarbeidet i regionen.

Helsedirektoratet har i 2025 jobbet med informasjons- og kommunikasjonsaktiviteter til helse- og omsorgstjenesten og innbyggere, oppdaterte nyttevurderinger for pasientens journaldokumenter og en veileder for beslutningstakere, for å bidra til økt bruk.

Norsk Helsenett SF vil være pådriver for at leverandørene av journalsystemer legger til rette for at helsepersonell kan gjøre oppslag i pasientens journaldokumenter.

Flere virksomheter har tatt i bruk pasientens journaldokumenter som konsument.

· Fastlegene kan lese journaldokumenter (forutsetter at fastlegene har signert bruksvilkårene for pasientens journaldokumenter)

· Helsepersonell i helseforetakene i Helse Sør-Øst, Lovisenberg og Diakonhjemmet kan lese journaldokumenter. Det samme kan helsepersonell i helseforetakene i Helse Vest og Helse Nord.

· Noen kommuner har tatt i bruk oppgradert versjon av sitt journalsystem og kan lese journaldokumenter.

· Helsepersonell i Midt-Norge skal etter planen kunne lese journaldokumenter fra andre virksomheter fra 2026.

Helsepersonell som deltok i utprøvingen av deling av Pasientens journaldokumenter har gitt tilbakemelding på stor nytte av løsningen, de har lagt vekt på at løsningen bidrar til økt pasientsikkerhet, er effektiv og tidsbesparende og bidrar til god dialog med pasienter. Spørreundersøkelse og intervjuer i forbindelse med evaluering i 2025 bekrefter dette. Innbyggere vil kunne oppleve at helsepersonellet de møter, i større grad har tilgjengelig nødvendige og relevante journaldokumenter fra tidligere kontakt med helse- og omsorgstjenesten. Pasienten slipper å være bærer av egen informasjon og å oppgi samme informasjon flere ganger.

I en behandlingssituasjon er det viktig for helsepersonell å vite om det er registrert informasjon om pasienten, som medfører behov for å velge annen behandling eller utredning enn det som er rutine. Eksempler på kritisk informasjon er allergier, overfølsomhet overfor legemidler, spesielle sykdommer, eller tidligere komplikasjoner ved anestesi. Kjernejournal skal være en felles autorativ kilde for kritisk informasjon.

Kritisk informasjon gir nytte for helse­personell både i primærhelsetjenesten og spesialisthelse­tjenesten. Før kjernejournal ble innført var det ingen mulighet for elektronisk deling av slik informasjon på tvers av behandlingssteder, annet enn ved en-til-en-meldinger og varselkort som pasienten bar på seg.

Praksisen med å registrere kritisk informasjon i helsepersonellportalen i kjernejournal er ikke tilstrekkelig utbredt. En av grunnene er at helsepersonell, på grunn av sin journalføringsplikt, må registrere kritisk informasjon i pasientenjournalen på behandlingsstedet, og deretter registrere det igjen i helsepersonellportalen i kjernejournal. Denne dobbeltregistreringen medfører en administrativ byrde for helsepersonell, som ofte resulterer i manglende registrering av kritisk informasjon i kjernejournal. Dette fører til at informasjonen ofte ikke er tilgjengelig i kjernejournalen for innbyggere som burde hatt en slik registrering.

I 2020 utviklet Norsk helsenett et API som muliggjør datadeling mellom kritisk informasjon i Kjernejournal og lokale kliniske fagsystemer. Ved at Kjernejournal og lokale fagsystemer synkroniseres, vil helsepersonell slippe dobbeltregistrering av kritisk informasjon. En begrenset utprøving av kritisk informasjon gjennom datadeling (API) er gjennomført i Helse Vest. I februar 2024 tok Helse Vest i bruk Kritisk informasjons APIet, før dette hadde helsepersonell som deltok i utprøvingen tilgang til tjenesten via Kjernejournal.

Helse Nord og Helse Sør-Øst har tilrettelagt teknisk for å registrere kritisk informasjon i eget EPJ-system i 2025. Det planlegges for smidig innføring i helseforetakene i Nord og Sør-Øst fra 2026. Kritisk informasjon skal være ferdig implementert innen utgangen av 2028. Les mer om Kritisk informasjon på Helsedirektoratets hjemmesider

Pasientens måledata samler og tilgjengeliggjør resultater fra kliniske målinger som blodtrykk, puls, pulsoxymetri og kroppsvekt for pasienter som er i behandling og har tett oppføling av ulike aktører på tvers av helse- og omsorgstjenesten. Les beskrivelse av tiltaket pasientens måledata og om krav og anbefalinger for Pasientens måledata i Reguleringsplanen på Helsedirektoratets hjemmesider. Det er planlagt oppstart av utprøvning av pasientens måledata i 2025. Norsk helsenett SF er ansvarlig for teknisk utvikling, utprøving av tiltaket, og drift og forvaltning av løsningen. Helse Sør-Øst RHF skal på vegne av de regionale helseforetakene ha en lederrolle i arbeidet med pasientens måledata.

En utprøving av tiltaket innebærer at målinger på en pasient gjort av en helsevirksomhet skal gjøres tilgjengelig for og anvendes av helsepersonell i en eller flere andre helsevirksomheter. Et eksempel på dette er vitale målinger foretatt i forbindelse med digital hjemmeoppfølging, hvor en kommune har ansvaret for den digitale hjemmeoppfølgingen og hvor det er behov for at fastlege og spesialist får tilgang til måledataene som en del av pasientoppfølgingen. Dette betyr at virksomhetene som skal delta i utprøving av pasientens måledata har gjennomført eller planlegger å gjennomføre en tjenesteutvikling hvor prosesser og ansvar for pasientoppfølgingen på tvers av virksomhetene blir definert.

Målsetningen for utprøvingen i 2025 har vært at medisinske måledata blir utvekslet mellom helsevirksomheter som samarbeider om pasienten dvs. at både kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten skal kunne sende og motta måledata. Ett eksempel her er kommuner som har DHO for KOLS-pasienter og som deler måledata med sykehus. Helsepersonell på sykehus kan da få tilgang til måledata fra DHO når de trenger det, typisk når pasienten kommer til konsultasjon eller poliklinisk behandling. Utprøvingen skal vurdere om tjenesten er moden nok til å rulle ut videre. Ambisjoner og planer for videre utrulling skal baseres på erfaringene herfra. Les mer om tiltaket Pasientens måledata og utprøving på Norsk helsenett sine hjemmesider.

Den nasjonale utprøvingen av Pasientens måledata skjer i Vestre Viken HF sammen med kommunene Asker og Drammen, samt i OUS Ullevål sykehus sammen med Oslo kommune. I Midt-Norge har aktørene som har tatt i bruk felles pasientjournalløsning mulighet for å dele og motta pasientens måledata. Høsten 2025 planlegges det å koble målinger til HelsaMI Oppfølgingsprogram.

Pasientens prøvesvar skal gi helsepersonell oversikt over og tilgang til laboratorie- og radiologisvar digitalt, uavhengig av hvem som har bestilt undersøkelsen og hvor den er utført. Helseopplysningene blir tilgjengelig i kjernejournal Portal, men kan også integreres via API inn i for eksempel EPJ-systemer. Tilgjengeligheten vil kunne bidra til å redusere feil, legge til rette for gjenbruk av prøvesvar og gi raskere tilgang på informasjon som kan sikre gode helsefaglige beslutninger. Pasientens prøvesvar vil også kunne bidra til å unngå kostnader til unødvendig prøvetakning. Pasientens prøvesvar bygger på erfaringer som er gjort ved tilgjengeliggjøring av prøvesvar om Covid-19-virus i kjernejournal og Helsenorge. Erfaringene fra Helseplattformen er også nyttige.

Pasientens prøvesvar vil tilgjengeliggjøre prøvesvar innen alle fagområder (medisinsk biokjemi, immunologi og transfusjonsmedisin, klinisk farmakologi, medisinsk mikrobiologi, genetikk, patologi, radiologi og nukleærmedisin), og inngår som del av satsningen Digital samhandling. Dette innebærer at det etableres en nasjonal informasjonstjeneste som følger:

• laboratorie- og radiologisystemene ved alle landets laboratorier og radiologiske virksomheter tilpasses, slik at kopi av alle svarrapporter sendes til kjernejournal.
• nødvendige tilpasninger i kjernejournal gjennomføres for å håndtere søk etter og visning av prøvesvar
• Helsenorge tilpasses slik at innbygger kan se sine orlvesvar og får ivaretatt sine rettigheter, herunder logg over bruk, sperring mv.

I juni 2025 ble det startet opp utprøving med formål helsehjelp basert på en minimumsløsning, dvs. eksternt rekvirerte laboratorieundersøkelser fra ett laboratoriesystem (Fürst).

I løpet av 2025 er utprøvingen blitt utvidet med flere rekvirenter i primærhelse og analyser hos flere offentlige laboratorier. Helsedirektoratet gjorde en evaluering av utprøvingen i september 2025. EPJ-løftet har bidratt med midler slik at blant annet EPJ-leverandøren WebMed har tilpasset sin EPJ til Pasientens prøvesvar. De deltar nå i utprøvingen, og disse fastlegene ser delte prøvesvar direkte i sin EPJ og de kan selv også dele prøver som er tatt og analysert lokalt på fastlegekontoret. Støtte for registrering av rekvisisjon på papir forventes å bli en del av utprøvingen tidlig i 2026.

Utprøvingen har så langt hatt fokus på at det er fastleger som er rekvirenter. Neste fase i utprøvingen vil være at prøver som rekvireres hos andre også kan bli delt i Pasientens prøvesvar. I løpet av 2026 er planen å gjøre omfattende tilpassinger i rekvisisjonssystemer, EPJ og LIMS hos spesialisthelsetjenesten, slik at prøvesvar fra dem kan bli en del av utprøvingen. Tilsvarende er det et mål å få med flere kommunale tjenester, både som rekvirenter og konsumenter. Her bidrar HTO med støtte til DPIA, innsiktarbeid og behovsavklaring hos noen utvalgte utprøvingskommuner. Et siste mål i 2026 er å få mer helsepersonell til å bruke de delte prøvesvarene i pasientbehandlingen, At prøvesvar fra spesialist og kommunale tjenester også blir tilgjengelig vil i seg selv bli en tung bidragsyter til dette. Denne fasen av utprøvingen planlegger vi å kunne evaluere medio 2027. Etter dette vil arbeidet med nasjonal innføring måtte få hovedfokus.

Felles journalløft inkluderer en kommunal satsning for utprøving av samhandlingstjenester, der Norsk Helsenett i samarbeid med KS, legger til rette for å prøve ut samhandlingstjenester innad og på sikt mellom kommuner. Målet er å gi helsepersonell tilgang til relevant helseinformasjon direkte i sine arbeidsverktøy. I første fase foreslås to parallelle utprøvingsprosjekter, deling av pasientens NEWS 2- målinger (National Early Warning Score) og en oversikt over hvilke kommunale tjenester innbygger mottar. I tillegg til plattform består målbildet av en markedsplass som skal bidra med innovasjons- og erfaringsdeling, innkjøpssamarbeid og felles anskaffelser, og test- og utprøvingsarena for leverandørene. Tiltakene skal kunne delfinansieres gjennom Helseteknologiordningen (HTO).

Les mer om KS sitt videre arbeid med Felles journalløft, samhandlingstjenester på KS sine hjemmesider