Hjerte- og karsykdommer er den sykdomsgruppen som forårsaker flest for tidlige dødsfall, samtidig som de ofte innebærer langvarige helseproblemer og funksjonsnedsettelser.
Sammenheng mellom livsstilsfaktorer og risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer, gradert etter styrken på den vitenskaplige dokumentasjonen. Klikk på + for større versjon av figuren.
Forekomst
I løpet av de siste tretti til førti årene er dødelighet av hjerteinfarkt og slag minsket betydelig. Hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag utgjorde 39 prosent av alle dødsfall i 2003. Til sammenligning var andelen 50 prosent i perioden 1962 til 1974.
Dødeligheten av hjerteinfarkt i befolkningen (det antall nordmenn som dør av hjerteinfarkt i løpet av et år per 100 000 innbyggere) falt med over 70 prosent i aldersgruppene 40-49, 50-59 år og 60-69 år fra 1966/70 til 2004. I aldersgruppen 0-64 år er det nå lavere dødelighet av hjerteinfarkt i Norge enn i Hellas. På tross av dødeligheten av hjerteinfarkt i Norge snart er på samme lave nivå som i middelhavslandene, er infarkt fortsatt den vanligste dødsårsaken. Det er et mål å utsette at personer utvikler hjerteinfarkt og eventuelt dør av det.
Risikofaktorer
Høyt kolesterol er den viktigste risikofaktoren for hjerteinfarkt. Dødeligheten øker jevnt både for menn og kvinner fra et totalkolesterol på 4,0 mmol/l. Andre risikofaktorer er røyking, høyt blodtrykk, diabetes og fedme (bukfedme). Fysisk aktivitet og høyt forbruk av frukt og grønnsaker er beskyttende. Det forskes også på betydningen av psykiske faktorer og stress, infeksjoner, høyt nivå av homocystein i blodet og forhold under svangerskap og i spedbarnsalder.
Interheart-studien viste at ni påvirkbare risikofaktorer kunne forutsi 90 prosent av forekomsten av hjerteinfarkt. I Interheart-studien sammenlignet man ca. 15 000 pasienter som hadde hatt sitt første hjerteinfarkt med ca. 15 000 friske kontrollpersoner i 52 land fra alle kontinenter. Det var en sterk gradert sammenheng mellom risiko for infarkt og nivå på blodlipidene og hvor mye man røykte. Diabetes, høyt blodtrykk, bukfedme, psykososiale faktorer, lavt inntak av frukt og grønnsaker, fysisk inaktivitet og alkoholinntak var de andre risikofaktorene som kunne forutsi risikoen for hjerteinfarkt.
Potensial for forebygging
Forandringer i kostens sammensetning, som redusert inntak av mettet fett og transfettsyrer, og økt forbruk av frukt og grønnsaker, kan forklare en vesentlig del av nedgangen i serum-kolesterol og dødelighet av hjerteinfarkt blant nordmenn. Behandlingen av sykdommen er også blitt bedre i den siste delen av perioden der fallet i dødeligheten har blitt observert.
Flere studier har vist at endringer av kostholdet kan bedre prognosen betydelig for de som er rammet av hjerteinfarkt. Kontrollerte intervensjonsstudier har vist at omlegging til anbefalt kosthold senker serum-kolesterol og blodtrykk både blant friske og blant pasienter. Nøye kontrollerte kostintervensjonsstudier har vist at omlegging fra vanlig til anbefalt kosthold kan senke blodtrykket betydelig, på tross at man holdt vekten stabil hos de som deltok i studien.
