Det har over lang tid skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet.
Forbruket av grønnsaker og frukt har økt betydelig over tid og forbruket av sukker har minsket de siste årene. Fra midten av 1970-årene til begynnelsen av 1990 minsket kostens fettinnhold. Kostens fettsyresammensetning endret seg i ønskelig retning ved at innholdet av mettede fettsyrer og transfettsyrer minsket. De gunstige endringene i kostens fettinnhold har imidlertid flatet ut i senere år. Samtidig med disse forandringene i kosten er dødeligheten av hjerteinfarkt redusert med omtrent 70 prosent blant de under 70 år siden 1970. Dessverre forsetter forekomsten av kreft å øke og forekomsten av fedme og diabetes type 2 har økt de siste ti årene.
På tross av fere positive utviklingstrekk i matvareforbruket de siste årene har kostholdet til store deler av befolkningen fortsatt klare ernæringsmessige svakheter. Fra et helsemessig synspunkt inneholder det fortsatt for mye fett, særlig mettet fett, for mye sukker og salt, og for lite av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fsk. Disse svakhetene i kostholdet medvirker til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, diabetes type 2, forstoppelse, tannråte og jernmangel. Dersom Helsedirektoratets anbefalinger for kostholdets sammensetning følges, vil forekomsten av disse sykdommene reduseres. Mangel på fysisk aktivitet bidrar også til nevnte helseproblemer.
Korn, grønnsak og fruktforbruket øker
Forbruket av korn, grønnsaker og frukt har økt de siste årene. Siden 1999 har grønnsakforbruket på engrosnivå økt fra ca 60 til 67 kg og fruktforbruket fra ca 69 til 91 kg per innbygger og år. Det hadde vært ønskelig med en større økning i grønnsakforbruket. Derfor er det ugunstig at grønnsaker er en av de varegruppene som har hatt den største prisøkningen de siste årene. Negativt er at forbruket av matpoteter har minsket over lang tid, mens forbruket av poteter i form av chips og pommes frites har økt.
Mindre margarin og helmelk, men mer ost og kjøtt
Det samlede forbruket av drikkemelk og konserverte melketyper minsket betydelig fram til begynnelsen år 2000, men har siden stabilisert seg. Nedgangen i forbruk av helmelk som man har sett de siste tiårene fortsatte også i 2007. Forbruket av lettmelk minsket noe det siste året, mens forbruket av magre melketyper økte noe. Forbruket av føte og smør minsket noe det siste året. Forbruket av margarin som har minsket over lang tid økte noe i 2007. Forbruket av ost har økt betydelig over lang tid og det har vært en vridning mot fete ostetyper. Da meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold er det ønskelig at forbruket av fet ost og andre fete meieriprodukter avtar.
Forbruket av kjøtt har økt betydelig over lengre tid. Siden 1989 har det økt med 23 kg pr. person og år, og det har aldri vært registrert et så høyt engrosforbruk av kjøtt i Norge som i 2007 da det var 76 kg pr. person. Kjøttvarer bidrar med en økende andel av kostens fettinnhold. Det er derfor viktig å redusere forbruket av fete kjøttvarer.
Fiskeforbruket øker ikke som ønsket
Forbruket av fisk økte fra 1995 til 2004, men har minsket noe de siste årene. Omregnet til hel urenset fisk (rund vekt) var fskeforbruket ca 34 kg per person i 1995 og 39 kg i 2007. Det vil være en fordel å øke forbruket av fisk i stedet for kjøtt. Det er derfor ugunstig at konsumprisindeksen har økt betydelig mer for fisk enn for kjøtt de siste ti årene.
Den gunstige utviklingen i kostens fettinnhold har flatet ut
Fra midten av 1970-årene til begynnelsen av 1990-årene minsket kostens fettinnhold fra om lag 40 til 35 prosent av kostens energiinnhold og andelen mettede fettsyrer minsket fra 16 til 14 energiprosent. Kostens innhold av fett og mettede fettsyrer har siden holdt seg omtrent på dette nivået. Kostens innhold av mettede fettsyrer er fortsatt vesentlig høyere enn anbefalt nivå på ca 10 energiprosent. De største kildene for mettede fettsyrer i kosten er meieriprodukter og kjøttvarer. Kostens innhold av transfettsyrer har minsket fra 4 til under 1 prosent av kostens energiinnhold de siste 25 årene. Dette er på nivå med anbefalingen om at transfettsyreinntaket bør begrenses til mindre enn 1 energiprosent.
Kostens innhold av protein har økt noe og innholdet av karbohydrater har minsket noe de siste ti årene. Kostens fiberinnhold har økt noe de siste ti årene fra 23 til 25 g pr. innbygger og dag, men er fortsatt betydelig lavere enn anbefalt.
Sukkerforbruket minsker
Engrosforbruket av sukker har minsket fra 43 til 33 kg per innbygger siden 2000. Sukkerets andel av kostens energiinnhold har i den samme perioden minsket fra 17 til 13 prosent, men er fortsatt betydelig høyere enn anbefalt nivå. Man anbefaler at tilsatt sukker utgjør høyst 10 prosent av energiinnholdet i kosten. Brus og godteri er de største sukkerkildene i kostholdet. Omsetningen av sukkerholdig brus har økt mye siden 1970-årene. Den var på sitt høyeste nivå med 93 liter pr. innbygger i 1997, og har siden minsket til 67 liter pr. innbygger i 2007. Dette er fortsatt et høyt brusforbruk. Dette er betenkelig ettersom det er stor sannsynlighet for at høyt inntak av sukkerholdig drikke kan øke risikoen for overvekt. Forbruket av godterier har økt betydelig de siste tretti årene og var nesten 15 kg pr. innbygger i 2007.
Vi bruker mye penger på søtt og lite på fisk
Sukkervarer og leskedrikker utgjør en økende andel av matutgiftene i forbruksundersøkelsene. Vi bruker nesten en femtedel av utgiftene til mat og alkoholfrie drikkevarer på sukkervarer og leskedrikker. Sukkervarer og leskedrikker utgjør nå en større andel av forbruksutgiftene enn matvaregrupper som henholdsvis frukt, grønnsaker og poteter; brød og kornvarer; meierprodukter og egg. Vi bruker tre ganger så mye penger på sukkervarer og leskedrikker som på fisk.
Saltinntaket bør reduseres
Vi har lite opplysninger om kostens innhold av salt. Det gjennomsnittlige inntaket av salt er anslått til ca 10 g pr. person og dag. Dette er dobbelt så høyt som anbefalt. Man regner med at omtrent tre fjerdedeler av saltet kommer fra ferdigmat. Det er derfor ønskelig at matvareindustrien minsker tilsetningen av salt i sine produkter.
Kosten inneholder for lite vitamin D og folat
Norsk gjennomsnittskost inneholder tilfredsstillende mengder av de feste næringsstoffer sett i forhold til anbefalt inntak, med vitamin D og folat som de viktigste unntakene. Vitamin D-mangel er påvist blant eldre og blant enkelte innvandrergrupper. Etter Helsedirektoratets anbefaling blir margarin, smør og mager melk tilsatt vitamin D. Nasjonalt råd for ernæring anbefalte i 2006 at tilsetningen av vitamin D til spisefett og melk utvides for å sikre en tilfredsstillende vitamin D-status i befolkningen. For å redusere risikoen for å få barn med nevralrørsdefekter, anbefales kvinner som planlegger graviditet eller som kan regne med å bli gravide, et ekstra folattilskudd på 400 mikrogram daglig fra siste måned før forventet befruktning og i svangerskapets første 2–3 måneder.
Mange spedbarn ammes
For spedbarna er det særlig gunstig at andelen som ammes er høy. Tall fra Spedkost 2006 viser at omlag 80 prosent av barna får morsmelk ved 6 måneders alder. Totalt produserer kvinner i Norge ca 10 millioner liter morsmelk pr. år.
Store utfordringer
De største ernæringspolitiske utfordringene i tiden fremover er å øke inntaket av frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og fsk, og redusere inntaket av mettet fett og salt i befolkningen, samt å redusere inntaket av sukker hos barn og unge. Sammen med økt fysisk aktivitet vil slike kostforandringer redusere forekomsten av overvekt, kreft, hjerteinfarkt og diabetes type-2. Det er videre en meget stor utfordring å utjevne forskjeller i kostholdsvaner som fører til sosiale helseforskjeller i befolkningen.
Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring vil samarbeide med andre aktører, blant annet matvarebransjen, for å nå disse målene. For bedre å kunne følge utviklingen og vurdere effekten av den helsepolitiske innsatsen, vil Helsedirektoratet arbeide for å styrke innsamlingen av data om befolkningens kosthold.
Med utgangspunkt i utviklingen av matvareforbruket og målsetningene for ernæringspolitikken, vil Helsedirektoratet arbeide for:
at spedbarna ammes
økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær
minsket forbruk av fete potetprodukter og økt forbruk av matpoteter
økt forbruk av grove kornvarer
økt forbruk av fsk
videre nedgang i forbruket av spisefett, og vridning i forbruket til myk margarin og matolje
vridning av forbruket til magre meieriprodukter på bekostning av fete alternativer
