2. Råd til virksomhetene

Generelle råd til virksomheter med én-til-én-kontakt som frisører, kroppspleie mv:

• Virksomheten skal sørge for at alle ansatte er kjent med smitteverntiltakene som gjelder for virksomheten og legge til rette for at disse kan følges.
• Heng opp informasjon til kunder og arbeidstakere om råd for å unngå smitte: Plakater og informasjonsmateriell
• Alle må vurdere egen helsetilstand med hensyn til symptomer på luftveisinfeksjon, og holde seg unna arbeidsplassen dersom de utvikler feber eller symptomer på luftveisinfeksjon. Ansatte som er i hjemmekarantene eller hjemmeisolering skal ikke gå på jobb. Ansatte skal forlate arbeidsstedet umiddelbart dersom de utvikler feber eller symptomer på luftveisinfeksjon. Ansatte som har blitt syke på jobb bør ikke dra hjem med kollektivtransport. Råd: Hva gjør du hvis du mistenker at du er syk med koronaviruset?
• Kundene skal ikke komme til virksomheten dersom de har feber, symptomer på luftveisinfeksjon eller dersom de er i hjemmekarantene eller hjemmeisolasjon. Informasjon om dette skal gis fra virksomhet ved timebestilling og bør også gis ved eventuelle påminnelser om timeavtale (f.eks. SMS), slik at kundene kan avbestille timen dersom de blir syke eller kommer i karantene.
• Virksomheten bør på forhånd oppfordre kundene om å komme med rent hår, hud og skjegg hvis det ikke er mulig å vaske på stedet.
• Så langt det er mulig, bør betaling skje kontaktløst med digitale betalingsløsninger. Alternativt bør betalingskort benyttes. Kontanter skal kun benyttes unntaksvis.
• Servering av mat eller drikke, inkludert te eller kaffe, skal ikke inngå som et tilbud til kundene. Tilgang på lukkede flasker med vann, brus e.l. kan være fornuftig for spesielle situasjoner der kunden har behov for væske.
• Virksomheten skal, til bruk ved eventuell smitteoppsporing utført av kommunen etter smittevernloven § 3-6, ha kontaktinformasjon til kunder som har mottatt tjenester to uker tilbake i tid. Virksomheten skal ha oversikt over hvor kunden mottok tjenester og hvilke ansatte som har ytt tjenester til hver kunde. En slik særlig oversikt skal oppbevares på forsvarlig måte og slettes to uker etter utført tjeneste. Virksomhetene skal informere kundene om dette.
• Virksomhetene bør vurdere å redusere eller midlertidig fjerne behandlingstilbud som innebærer nær ansikt-til-ansikt kontakt og som derfor innebærer økt smitterisiko.
• Om virksomheten må redusere antall ansatte som jobber samtidig på grunn av avstandstiltak, bør det tilstrebes at de samme personene jobber i lag/på samme skift. Slik kan det sikres at kun de som jobber samtidig må i karantene, hvis kunder eller kollegaer blir syke.
• Vurdér redusert bruk av kjernetid, slik at ansatte kommer på arbeid til forskjellige tider og dermed kan unngå rushtiden. Ansatte bør begrense bruk av offentlig transport til og fra arbeidsplassen.

• God håndhygiene med hyppig og grundig håndvask er viktig. Håndvask med lunkent vann og flytende såpe gjør at skitt, bakterier og virus løsner fra huden under vask og skylles bort med vannet.
• Dersom det ikke finnes muligheter for håndvask er alkoholbasert desinfeksjon et godt alternativ. Viruset er følsomt for alkohol, men det er viktig å merke seg at alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er lite effektive ved våte eller synlig skitne hender, da bør håndvask utføres.
• Håndhygiene skal gjennomføres før og mellom hver kundekontakt. Ansatte skal vaske hender hyppig og grundig i minst 20 sekunder. Hendene skal deretter tørkes med engangs papirhåndklær.
• Kundene skal tilbys håndvask/hånddesinfeksjon når de ankommer lokalet og etter at behandlingen er ferdig. Se mer informasjon om håndhygiene (fhi.no). 
• Unngå å hoste eller nyse direkte mot andre, og dekk til munn og nese med papir som umiddelbart kastes. Dersom papir ikke er tilgjengelig anbefales å hoste eller nyse i albuekroken. Utfør håndhygiene umiddelbart etter hosting og nysing. 
• Ansatte anbefales å redusere bruk av ringer og andre håndsmykker, og ikke bruke armbåndsur. Det er også hensiktsmessig å holde neglene kortklipte.

• Det skal holdes minst 1 meter avstand mellom hver ansatt, med unntak av veiledning av lærlinger. Hold avstand til kollegaer under arbeid i møter og pauser.
• Er det flere kunder sammen i et lokale samtidig, må man sørge for en avstand mellom kundene på minst 1 meter (skulder til skulder). Dette gjelder nærhet over tid, ikke når man kun passerer hverandre. Kravet gjelder både på venteværelser og i lokalene hvor yrket utføres. Avstand kan for eksempel markeres med tape på gulvet. Vurdér å ommøblere lokalet for å tilrettelegge for at personer som oppholder seg i virksomhetens lokaler ikke er i tett kontakt.
• Legg til rette for at så få kunder som mulig oppholder seg i arbeidslokalene eller i venteområdet samtidig. Man bør vurdere å legge inn en pause mellom hver kunde, slik at man ikke trenger å bruke venterom. Kunder bør oppfordres til ikke å møte opp før avtalt tid og til ikke å medbringe ledsagere.
• Begrens opphold av flere ansatte samtidig i felles spiserom.
• Dersom det er vanskelig å tilrettelegge for avstand mellom personer som oppholder seg i lokalet ved normal drift, bør virksomheten vurdere å omstrukturere driften slik at det ved timebestilling legges inn nok tid mellom hver kunde, og at de ansatte jobber til forskjellige tider eller at andre tiltak iverksettes.
• Unngå håndhilsning og annen unødvendig fysisk kontakt, spesielt nær ansikt-til-ansikt kontakt. Der nær ansikt-til-ansikt-kontakt er nødvendig vil man kunne redusere smitterisikoen ved å ikke snakke.
• Virksomheten kan vurdere å bruke fast eller fleksibel skillevegg mellom arbeidsfeltene. Skilleveggen bør dekke et område fra stolsetet/behandlingsbenken og opp til to meter, samt hele bredden av feltet der kunde og ansatt oppholder seg under behandlingen.
• I situasjoner der ansikt-til-ansikt kontakt innenfor 1 meter er nødvendig (for eksempel ved negledesign), kan det brukes en fysisk barriere mellom ansatte og kunder, for eksempel pleksiglass, hvis mulig.

• Det anbefales god, generell rengjøring og utlufting av lokaler daglig. Vanlige rengjøringsmetoder og -midler kan benyttes. Toaletter og vaskeservanter skal rengjøres minimum daglig. Det må være engangs papirhåndklær og såpe tilgjengelig. Avfallskurver må tømmes regelmessig. Det skal foreligge rutiner for dokumentasjon av når rengjøring sist ble gjennomført.
• Lokale renholdsplaner bør gjennomgås med tanke på organisering, ansvar og ressursbehov, og om det er behov for å gjøre tilpasninger.
• Dørhåndtak, trappegelendre, bankterminal, kasseapparat og andre gjenstander eller kontaktflater som hyppig berøres, skal rengjøres hyppig og flere ganger daglig. Etanolbasert desinfeksjonsmiddel kan brukes på ellers rene flater, men vær oppmerksom på at dette ikke er tilstrekkelig ved synlig skitne overflater. Synlig skitne overflater må derfor rengjøres før eventuell bruk av desinfeksjonsmidler i tillegg. Se også: Rengjøring og desinfeksjon ved covid-19 til sektorer utenfor helsetjenesten (fhi.no).
• Utstyr som er brukt (sakser, kammer/børster e.l.), armlener, behandlingsbenk, stol/servant for hårvask og liknende skal rengjøres mellom hver kunde.
• Håndklær og andre tekstiler som er i kontakt med kundene må byttes mellom hver kunde, og vaskes på så høy temperatur som tekstilene tåler. Skitne tekstiler skal håndteres og oppbevares slik at de ikke kan forurense hud, slimhinner, tekstiler eller annet utstyr.
• Vær ekstra oppmerksomme på hygiene rundt tekjøkken/spiserom. Håndhygiene må utføres før ansatte benytter kjøkken/spiserom.
• Ukeblader, aviser osv. skal ikke være tilgjengelige i venteområder eller i lokalene for øvrig.

• Det er i utgangspunktet ikke anbefalt at ansatte benytter munnbind eller hansker utover de situasjonene hvor de vanligvis benytter slikt beskyttelsesutstyr.
• Dersom munnbind og hansker benyttes i virksomheten, bør virksomhetsleder påse at de ansatte gis opplæring i korrekt bruk.
• I dag anbefaler ikke FHI bruk av munnbind hos friske personer i befolkningen. Bakgrunnen for dette er at nytten ikke er dokumentert. Det kan gi falsk trygghet og føre til at folk slapper av med andre smitteforebyggende tiltak. Det er per i dag også en knapphet på munnbind. Det må først sørges for at helsetjenesten har det beskyttelsesutstyret de trenger. Dersom rådet endres, vil det bli kommunisert.
• Dersom man allikevel velger å bruke ikke-medisinske munnbind eller annet som dekker munn og nese i de aktuelle virksomhetene, er følgende forhold viktig:
  • Ikke kjøp medisinske munnbind som trengs i helsetjenesten (munnbind klasse II eller IIR, eller åndedrettsvern)
  • Bruk av munnbind og liknende erstatter ikke råd om hånd- og hostehygiene, å holde seg hjemme ved luftveissymptomer og å opprettholde avstand mellom personer.
  • For at munnbind skal ha en smitteforebyggende effekt for den som har det på, må det sitte tett rundt munn og nese.
  • Munnbind har begrenset effekt og levetid. Effekten reduseres når munnbindet blir fuktig. De har kun effekt overfor større partikler (som dråper) og må byttes med jevne mellomrom.
  • Munnbind er ubehagelig å ha på og ofte vil personer som har munnbind på, hyppig berøre munnbindet og ansiktet for øvrig. Dersom man har vært i kontakt med urene flater, kan man fort komme i kontakt med øyne og munn og på denne måten øke risikoen for smitte. Unngå derfor å berøre munnbindet med hendene når du har det på uten at hendene først er vasket eller desinfisert.
  • Kast brukt engangsmunnbind i vanlig husholdningsavfall og vær nøye med håndvask før man tar på et munnbind og straks man har tatt det av. Ved bruk av munnbind som er laget for gjenbruk, følges rutiner for vask av disse.
• Smitteoverføring via hender med hansker på skjer på samme måte som for hender uten hansker. Viruset smitter ikke gjennom huden, men til luftveiene via slimhinner i øyne, nese og munn. Personer som benytter hansker vil på samme måte som uten hansker være et mellomledd for å føre smitte fra en gjenstand til en annen, samt til eget ansikt ved berøring. Erfaringer viser at personell med hansker på føler seg beskyttet og derfor utfører håndhygiene sjeldnere enn de ville ha gjort om de ikke har hansker på. Dette gjør at de kan bidra til større grad av indirekte smitteoverføring enn om de ikke bruker hansker. Vi anbefaler derfor at rene engangshansker kun benyttes av ansatte i frisør og velvære-bransjen når det er behov for det, først og fremst i situasjoner der de ellers ville benyttet hansker. Ved bruk av hansker er det svært viktig å utføre håndhygiene når hanskene tas av. Engangshansker skal kun brukes en gang, og kastes etter bruk.
• Ansatte bør benytte rent tøy når de er på jobb. I virksomheter der det er mulig å tilrettelegge for bruk av arbeidstøy er dette hensiktsmessig.

Se også Personlig beskyttelsesutstyr ved covid-19 ved en mangelsituasjon, inkludert råd om utvidet bruk og gjenbruk (fhi.no)

Basert på informasjon om utbruddet så langt (per 23. april 2020) fra Kina, Italia, Storbritannia, USA og Norge, er det særlig eldre personer (over 65 år) som har høyere risiko for alvorlig sykdom med det nye koronaviruset, spesielt dersom de i tillegg har underliggende kronisk sykdom. I tillegg kan voksne personer, særlig de over 50 år, med kroniske sykdommer som hjerte-karsykdom (inkludert høyt blodtrykk) og diabetes ha noe høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Ansatte som tilhører grupper med høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19 bør vurderes individuelt i forhold til tilrettelagt arbeid. Ansatte dette er aktuelt for, må ha legeerklæring.  

For oppdatert informasjon om personer som kan ha høyere risiko for covid-19, se råd til risikogrupper (fhi.no).

Arbeidsgiver må kartlegge og foreta en risikovurdering av alle farer og problemer som kan oppstå som følge av koronavirus. Arbeidsgiver skal utarbeide en plan og iverksette tiltak for å hindre smittespredning i virksomheten. Bedriftshelsetjeneste kan kontaktes ved behov for bistand til å vurdere risiko og utarbeide planer med tiltak.

Eksempler på risikofaktorer i forbindelse med koronaviruset:

• Arbeidstakere i risikogrupper (se oversikt hos Folkehelseinstituttet)
• Nærkontakt med kollegaer (mindre enn 1 meter)
• Manglende tilgang til håndvask med såpe eller hånddesinfeksjonsmidler
• Manglende rengjøring av utstyr før og etter at de er brukt på en kunde
• Manglende opplæring for de ansatte

Det finnes ulike verktøy til gjennomføring av risikovurdering. Arbeidstilsynet har en egen temaside om risikovurdering (arbeidstilsynet.no), hvor det gis veiledning og hvor det finnes forslag til skjema for risikovurdering.

Her finnes opplæringsverktøyet Arbeidsmiljøguiden (arbeidstilsynet.no). Dette er et e-læringsverktøy som gir en enkel innføring i alle deler av arbeidsmiljøarbeidet. Arbeidsmiljøguiden har en egen del om hvordan man gjennomfører en risikovurdering.

Det finnes også et bransjetilpasset verktøy for risikovurdering av arbeidsmiljøet hos frisører - «Risikohjelpen» (arbeidstilsynet.no). Her tas det utgangspunkt i de viktigste risikofaktorene i frisørvirksomheter. Det er laget støtte til hvordan virksomheter kan kartlegge forekomster med forslag til aktuelle tiltak. Dette er et verktøy som dekker flere risikofaktorer enn det som er knyttet til koronavirus. Virksomhetene kan imidlertid legge til risikofaktorer og tiltak som ikke er dekket i verktøyet.