Gå til hovedinnhold
ForsidenPsykisk helse- og rusarbeid for voksneKartlegging og helhetlige forløp

Kommunen bør ha kunnskapsbasert behandling til brukere eller pasienter med kortvarige alvorlige eller langvarige mildere psykisk helse- eller rusmiddelproblemer (Hovedforløp 2)

Hovedforløp 2 tilpasses de som henvender seg med antatt kortvarige alvorlige eller langvarige mildere psykisk helse- eller rusmiddelproblemer.

Det kan være

  • akutt psykose med god prognose, for eksempel en første rusutløst psykose, ved alvorlige eller gjentatte rusutløste psykoser bør spesialisthelsetjenesten alltid involveres (se begrunnelse)
  • antatt kortvarige symptomer på stemningslidelse
  • kortvarig skadelig bruk av rusmidler uten avhengighet, men med et visst funksjonstap, gjerne situasjonsbetinget
  • vedvarende depresjon eller angstlidelse med milde symptomer.
  • vedvarende milde eller moderate plager etter mulig traumatiserende hendelser.
  • mindre alvorlig personlighetsforstyrrelse eller spiseforstyrrelse.
  • bruk av rusmidler eller legemidler som henger sammen med tilbakevendende depressive episoder uten stort funksjonstap
  • forlenget sorgforstyrrelse

Ved nyoppståtte alvorlige psykisk helse- eller rusmiddelproblemer – også antatt kortvarige - bør det henvises til spesialisthelsetjenesten for vurdering og eventuell utredning og behandling, samt planlegging av videre samarbeid og oppfølging.

For dem med langvarige mildere symptomer som henvender seg første gang, bør det vurderes helhetlig og individuelt om det er nødvendig å rådføre seg med- eller henvise til spesialisthelsetjenesten ut fra kartlegging av funksjonsfall, innflytelse på livskvalitet og risikoen for forverring.

Dersom brukeren eller pasienten har moderate problemer eller betydelig funksjonsfall som vedvarer eller forverres bør det henvises til Nasjonalt pasientforløp for utredning og behandling i psykisk  helsevern, voksne eller Nasjonalt pasientforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Tjenester i hovedforløp 2 bør ha som mål å

  • raskt tilby tiltak ved tilbakevendende problemer med mål om å oppnå rask bedring, mestring og et kortest mulig forløp
  • forebygge tilbakefall, forverring og funksjonsfall med mer alvorlige konsekvenser eller behov for behandling i spesialisthelsetjenesten

Brukere og pasienter i hovedforløp 2 bør ha tilgang til tjenester og tiltak som er foreslått i hovedforløp 1 dersom disse vurderes hensiktsmessig.

I hovedforløp 2 bør det legges til rette for tett oppfølging av den somatiske helsen, inkludert tannhelse, og fysisk aktivitet som en del av tiltakene. Ved alvorlige spiseforstyrrelser eller ernæringsutfordringer bør det samarbeides med og eventuelt henvises til spesialisthelsetjenesten.

Dersom det avdekkes selvskading, selvmordsrisiko eller voldsrisiko, skal kommunen sørge for nødvendig henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Velg tiltak i samarbeid med brukeren eller pasienten som fremmer livskvalitet- og mestring, gir symptomlette, bedrer mestring av rusmiddelproblemet, forebygger forverring eller tilbakefall og begrenser skader og sosiale konsekvenser av psykisk helse- eller rusmiddelproblemet.

Brukere eller pasienter i hovedforløp 2 kartlegges for å opplyse saken tilstrekkelig for eventuelt å involvere fastlege eller annet sosial- og helsefaglig for å sikre brukeren et helhetlig og forsvarlig tjenestetilbud.

Også kortvarige alvorlige eller langvarige mildere psykisk helse- eller rusmiddelproblemer i hovedforløp 2 kan være situasjonsbetingede følger av stress, belastninger eller livshendelser som samlivsbrudd, oppløsning av andre betydningsfulle relasjoner, fødsel/barsel, vansker i jobb eller studier, vold, seksuelle overgrep eller dødsfall i nær familie. Det er ikke livshendelsen i seg selv som utløser behov for tjenester, men individuell kartlegging og vurdering av konsekvenser i form av funksjonsfall og påvirkning i den enkeltes liv. Hvordan det oppleves er forskjellig og noen kan ha behov for hjelp i hovedforløp 2.

Forebygging av forverring, tilbakefall og ytterligere funksjonsfall i hovedforløp 2 oppnås med langsiktig støtte og oppfølging:

  • lavterskel behandlingstilbud og kontakt med brukerorganisasjoner eller frivillige- og ideelle organisasjoner, likepersoner
  • relasjonsbygging
  • individuelt tilpassede tiltak målrettet for økt selvstendighet
  • støttetiltak som ivaretar- eller gjenoppretter sosial funksjon
  • bruk av kommunal akutt døgnplass (KAD/ØHD) ved behov
  • støtte og oppfølging i forbindelse med bolig, arbeid og økonomi, herunder hjelp til tilrettelegging av jobb eller studiesituasjon
  • veiledning og støtte for å gjenoppta eller forbedre kontakt med familie, nettverk, arbeidsgiver og andre
  • andre tiltak som ivaretar sosial fungering
  • fokus på sammenhengen mellom psykisk og fysisk helse og motivasjon for relevante livsstilsendringer
  • planlegging av hvilke tiltak som er hensiktsmessige og ønskelige ved et eventuelt tilbakefall eller forverring

Tiltak, behandling og samhandling i hovedforløp 2

Mange i hovedforløp 2 har god nytte av kommunale lavterskeltjenester og andre tilbud som er beskrevet under hovedforløp 1. Bruk også veiledning og enkle støttetiltak, gjerne i samarbeid med pårørende og nettverk for å bidra til rask stabilisering og forebygging av funksjonsfall og forverring.

Tilpass systematisk fysisk aktivitet (trening) etter diagnosespesifikke anbefalinger i Aktivitetshåndboken. Bedring i somatisk helse kan også bidra til bedring av psykiske helse- og rusmiddelproblemer.

Somatisk helse følges opp av fastlegen gjerne i samarbeid med andre tiltak i den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller spesialisthelsetjenesten.

Andre tiltak som typisk kan være relevante i hovedforløp 2:

  • tiltak i hovedforløp 1 som kan sannsynliggjøres å ha effekt i hovedforløp 2.
  • legemidler for stabilisering, tilbakefallsforebygging eller behandling
  • samtaler med fastlege, psykolog eller annet helse-  og sosialfaglig personell
  • individuell jobbstøtte (Individual Placement and Support – IPS) er i Norge utvidet til pasienter med moderate til alvorlige psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer og kan leses mer om som Tema: Individuell jobbstøtte (IPS) (napha.no)
  • krise- og mestringsplan (oslo-universitetssykehus.no) som også kan være et nyttig verktøy i en kommunal kontekst
  • individuell plan
  • hjelp til kontakt med NAV, økonomi- og gjeldsrådgivning (nav.no) og hjelp med bolig ved behov
  • avtale om brukerstyrt tilgang til kommunal akutt døgnplass (KAD/ØHD)
  • relevante tverrfaglige teammodeller (sintef.no)
  • oppfølging av somatisk helse og tannhelse
  • frisklivssentral (helsenorge.no)
  • treningskontakt (rusfeltet.no)
  • Musikkterapi (uib.no) kan bidra til mestring og mening. Og kan redusere ensomhet gjennom økt følelse av tilhørighet, og identitet (napha.no), og videre ha effekt på depresjon.

Vurder behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten for utredning og behandling:

  • Henvisning utformes i tråd med henvisning til nasjonale pasientforløp og Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten og spesifikt Psykiske lidelser – voksne eller Rusbehandling (TSB) det relevante pasientforløpet det henvises til
  • Ta utgangspunkt i brukeren eller pasientens beskrivelse av situasjonen.
  • Snakk sammen om bakgrunnen for henvisningen, innholdet og hva som skjer når henvisningen er mottatt i spesialisthelsetjenesten.
  • Konferer med fastlegen dersom fastlegen ikke er henviser.

Ved risiko for selvskading eller selvmord søk veiledning i spesialisthelsetjenesten og følg:

  • Nasjonale faglig råd om selvskading og selvmord – veiledende materiell for kommunene
  • Trinnvis veiledning ved selvskading og selvmordsatferd som ikke tidligere er kartlagt
  • Trinnvis veiledning ved selvskading og selvmordsatferd som er kartlagt

Ved tegn til risiko for voldsutøvelse, søk veiledning i spesialisthelsetjenesten.

Samarbeid tverrfaglig og tverrsektoriell med relevante aktører i hovedforløp 2, for eksempel:

  • fastlege
  • koordinerende enhet
  • NAV
  • arbeidsgiver
  • Kriminalomsorgen
  • frivillige og ideelle organisasjoner
  • bruker- og pårørendeorganisasjon
  • spesialisthelsetjenesten

Langvarige psykiske vansker er blant annet forbundet med økt risiko for å utvikle rusmiddelproblemer, og langvarige rusmiddelproblemer øker risikoen for å utvikle psykiske vansker. Langvarige problemer er også forbundet med flere psykososiale og sosioøkonomiske konsekvenser.

Å søke veiledning fra, uten nødvendigvis å henvise til, spesialisthelsetjenesten er i hovedforløp 2 relevant for å forhindre unødvendig behandling. Det fører også til kunnskaps- og kompetansedeling mellom tjenestenivåene.

Ved kortvarige alvorlige problemer kan det i perioder være behov for et høyere omsorgsnivå med hyppigere kontakt og oppfølging.

Nyere studier tyder på at inntil en av fire med rusutløst psykose (Rognli et al., 2023) etter hvert får en schizofrenidiagnose og at dette antallet øker med antallet rusutløste psykoser (Vassos, 2023).

Levealderen for mennesker med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer er lavere for mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser sammenlignet med den generelle befolkningen (Plana-Ripoll et al., 2019). Folkehelserapporten (fhi.no) trekker frem tobakksbruk kombinert med rusmidler, usunt kosthold, overvekt og lite fysisk aktivitet som viktige årsaker til redusert levealder.

Legeforeningens arbeidsgruppe for somatisk helse hos personer med alvorlig psykisk lidelse eller rusmiddel- og avhengighetslidelse anbefaler i Bedre helse og lengre liv (legeforeningen.no) anbefalte at leger er mer pågående angpende somatisk helse i forhold til pasientgruppen, igangsette røykesluttprogram på alle nivå i helsetjenesten og tilby fysisk aktivitet, integrere ansvar for somatisk helse i PHV/TSB og fjerne barrierer som hindrer fastlegekontakt.

Musikkterapi viser i oversiktsstudier god effekt på personer med rusmiddellidelse (Ghetti et al., 2022). Musikkterapi kan også virke stressreduserende og ha effekt på depresjon (De Witte et al., 2022; Aalbers et al. 2024). 

Bruk av antipsykotiske legemidler er også en mulig bidragsyter til forkortet levealder (Chang et al., 2021). Men Chang et. al. antar effekten er moderert av underdiagnostisering av somatiske helseproblemer, særlig kardiovaskulær sykdom. En direkte effekt fra antipsykotika trekkes derfor i tvil (Solmi et al., 2021; Vermeulen et al., 2017). FHI konkluderte også at det ikke er tilstrekkelig forskning til å fastslå langvarig bruk av antipsykotika som årsak (Smedslund et al., 2018).

Chang, S., Goh, K. K., & Lu, M. (2021). Metabolic disturbances associated with antipsychotic drug treatment in patients with schizophrenia: State-of-the-art and future perspectives. World journal of psychiatry, 11(10), 696.

Ghetti, C., Chen, X., Brenner, A. K., Hakvoort, L. G., Lien, L., Fachner, J., & Gold, C. (2022). Music therapy for people with substance use disorders. Cochrane database of systematic reviews, (5)

Plana-Ripoll, O., Pedersen, C. B., Agerbo, E., Holtz, Y., Erlangsen, A., Canudas-Romo, V., Andersen, P. K., Charlson, F. J., ... Erskine, H. E. (2019). A comprehensive analysis of mortality-related health metrics associated with mental disorders: a nationwide, register-based cohort study. The Lancet, 394(10211), 1827-1835.

Rognli, E. B., Heiberg, I. H., Jacobsen, B. K., Høye, A., & Bramness, J. G. (2023). Transition from substance-induced psychosis to schizophrenia spectrum disorder or bipolar disorder. American Journal of Psychiatry, 180(6), 437-444.

Smedslund, G., Siqveland, J., Kirkehei, I., & Steiro, A. (2018). Langtidsbehandling med antipsykotika hos personer med schizofrenispektrumlidelser: en systematisk oversikt (Forskningsoversikt 2018). ,

Solmi, M., Fiedorowicz, J., Poddighe, L., Delogu, M., Miola, A., Høye, A., Heiberg, I. H., Stubbs, B., ... Larsson, H. (2021). Disparities in screening and treatment of cardiovascular diseases in patients with mental disorders across the world: systematic review and meta-analysis of 47 observational studies. American Journal of Psychiatry, 178(9), 793-803.

Vermeulen, J., van Rooijen, G., Doedens, P., Numminen, E., van Tricht, M., & de Haan, L. (2017). Antipsychotic medication and long-term mortality risk in patients with schizophrenia. ,


Siste faglige endring: 26. februar 2025 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2025). Kommunen bør ha kunnskapsbasert behandling til brukere eller pasienter med kortvarige alvorlige eller langvarige mildere psykisk helse- eller rusmiddelproblemer (Hovedforløp 2) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 26. februar 2025, lest 05. desember 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helse-og-rusarbeid-for-voksne/kartlegging-og-helhetlige-forlop/kommunen-bor-ha-kunnskapsbasert-behandling-til-brukere-eller-pasienter-med-kortvarige-alvorlige-eller-langvarige-mildere-psykisk-helse-eller-rusmiddelproblemer-hovedforlop-2

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: