Hovedforløp 2 tilpasses de som henvender seg med antatt kortvarige alvorlige eller langvarige mildere psykisk helse- eller rusmiddelproblemer.
Det kan være
- akutt psykose med god prognose, for eksempel en første rusutløst psykose, ved alvorlige eller gjentatte rusutløste psykoser bør spesialisthelsetjenesten alltid involveres (se begrunnelse)
- antatt kortvarige symptomer på stemningslidelse
- kortvarig skadelig bruk av rusmidler uten avhengighet, men med et visst funksjonstap, gjerne situasjonsbetinget
- vedvarende depresjon eller angstlidelse med milde symptomer.
- vedvarende milde eller moderate plager etter mulig traumatiserende hendelser.
- mindre alvorlig personlighetsforstyrrelse eller spiseforstyrrelse.
- bruk av rusmidler eller legemidler som henger sammen med tilbakevendende depressive episoder uten stort funksjonstap
- forlenget sorgforstyrrelse
Ved nyoppståtte alvorlige psykisk helse- eller rusmiddelproblemer – også antatt kortvarige - bør det henvises til spesialisthelsetjenesten for vurdering og eventuell utredning og behandling, samt planlegging av videre samarbeid og oppfølging.
For dem med langvarige mildere symptomer som henvender seg første gang, bør det vurderes helhetlig og individuelt om det er nødvendig å rådføre seg med- eller henvise til spesialisthelsetjenesten ut fra kartlegging av funksjonsfall, innflytelse på livskvalitet og risikoen for forverring.
Dersom brukeren eller pasienten har moderate problemer eller betydelig funksjonsfall som vedvarer eller forverres bør det henvises til Nasjonalt pasientforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne eller Nasjonalt pasientforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Tjenester i hovedforløp 2 bør ha som mål å
- raskt tilby tiltak ved tilbakevendende problemer med mål om å oppnå rask bedring, mestring og et kortest mulig forløp
- forebygge tilbakefall, forverring og funksjonsfall med mer alvorlige konsekvenser eller behov for behandling i spesialisthelsetjenesten
Brukere og pasienter i hovedforløp 2 bør ha tilgang til tjenester og tiltak som er foreslått i hovedforløp 1 dersom disse vurderes hensiktsmessig.
I hovedforløp 2 bør det legges til rette for tett oppfølging av den somatiske helsen, inkludert tannhelse, og fysisk aktivitet som en del av tiltakene. Ved alvorlige spiseforstyrrelser eller ernæringsutfordringer bør det samarbeides med og eventuelt henvises til spesialisthelsetjenesten.
Dersom det avdekkes selvskading, selvmordsrisiko eller voldsrisiko, skal kommunen sørge for nødvendig henvisning til spesialisthelsetjenesten.