Utdypende forklaring på tilstand
Når følgende kriterier er oppfylt kan det gis rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten:
- kronisk tilstand som har vart over 6 måneder
- minst 3-6 måneder observasjon og oppfølging hos primærlege med tilpasning av kosthold, justering/bytte av medikamenter som kan gi obstipasjon og tilpasning av lakserende medikasjon
- liten effekt av tiltak og konvensjonell behandling i anbefalte doseringer
Pasienter med symptomfri lav avføringsfrekvens inngår ikke.
Henvisningen skal redegjøre for disse forutsetningene, og ved vurdering av henvisning skal det legges vekt på muligheten for klinisk nytte ved helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.
Før henvisning vurderes det om det foreligger en tilstand som bør henvises til gastrokirurgisk eller gynekologisk vurdering. Ved tvil anbefales dialog med spesialisthelsetjenesten. Der det er realistisk mistanke om kreftsykdom, benyttes veileder for endring av avføringsmønster.
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Veiledende frist for start helsehjelp
26 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
Faktorer som øker sannsynligheten for tilgrunnliggende somatisk tilstand som årsak:
- kjent kronisk eller medfødt nerve- eller muskelsykdom som kan vedrøre GI traktus
- sykdommer som disponerer for autonom nevropati
- komplisert divertikkelsykdom (kirurgisk tilstand)
- bruk av medikamenter med kjent hemmende effekt på tarmperistaltikk
Følgende ledsagersymptomer øker alvorlighet:
- tap av matlyst
- asteni
- redusert allmenntilstand
- relevante utfall i laboratorieprøver
- tverrsnittslesjon
Ved betydelige symptomer og økende forløp kan fristen settes kortere etter individuell vurdering.
Kjennetegn ved tilstander der det ikke bryter med medisinsk forsvarlighet om det ikke gis rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten:
- symptomer med lav alvorlighetsgrad og lav risiko, og som derfor kan følges videre i for eksempel primærhelsetjenesten
- symptomer med lav risiko som har "kommet og gått over tid" og som ikke progredierer
- fravær av individuelle faktorer som øker risiko, herunder: Normale blodprøver, avføringsprøver og andre relevante undersøkelser
- i praksis begrenset nytte av det tilbudet som er aktuelt
- ikke kostnadseffektivt
- pasienten har vært til en eller flere utredninger på grunn av tilsvarende symptomer i løpet av de siste årene og symptombildet er ikke vesentlig endret