3. Samarbeid og samhandlingsparter

Avtale om samhandling og samarbeid mellom kommunene og helseforetakene er forankret i akuttmedisinforskriften § 4 (lovdata.no), helse- og omsorgstjenestelovens §§ 6-1 og 6-2 (lovdata.no) og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 e (lovdata.no). Avtalen er like forpliktende for begge parter.

Kommunene og de regionale helseforetakene skal etter helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 nr. 11 (tjenesteavtale 11) (lovdata.no) utarbeide hensiktsmessige og omforente beredskapsplaner for den akuttmedisinske kjeden. Partene skal sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene.

Trening i akuttmedisin kan bidra til en forbedring av generell pasientsikkerhet, kvalitet og trygghet blant ansatte. Det er forskriftsfestet krav om samtrening med de andre aktørene i den akuttmedisinske kjeden, jf. akuttmedisinforskriften § 4 annet ledd (lovdata.no).

Det kan være småskalaøvelser sammen med nære samarbeidspartnere. Øvelser på håndtering av akutt alvorlig sykdom eller skade med bare én pasient kan ha stor verdi for samarbeid og teamfølelse på tvers i den akuttmedisinske kjeden.

Det er også viktig å arrangere større beredskapsøvelser sammen med AMK, politi, brann, ambulanse og andre deler av den akuttmedisinske kjeden i tillegg til aktuelle kommunale tjenester, akutthjelpere og frivillige organisasjoner. Også beredskapsledelsen i kommuner og helseforetak bør være delaktig i større øvelser. Evaluering og læring bør vektlegges og ev. medføre nødvendige justeringer av etablerte rutiner og prosedyrer. 

For å få et best mulig utbytte bør treningen inkludere refleksjoner over praksis, herunder kommunikasjon, rollefordeling og ledelse.

Nasjonalt senter for distriktsmedisin har laget forslag til eksempler på hvordan samtrening kan organiseres (forstebest.no).

De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal, i tillegg til å følge opp enkelte pasienter eller brukere, samarbeide med andre tjenesteytere slik at de kommunale helse- og omsorgstjenestene og andre tjenesteytere kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift. Legevakten skal samarbeide med fastlegene om akutt helsetilbud til befolkningen. Kommunen bør tilrettelegge for dette gjennom deltakelse i samarbeidsutvalg og kontakt med allmennlegeutvalget. En overordnet samarbeidsavtale mellom kommunen og fastlegene bør også beskrive forhold omkring legevakt.

Kommunen skal legge til rette for samarbeid mellom fastlegene og andre tjenesteytere og sikre en hensiktsmessig og god integrering av fastlegeordningen i kommunens øvrige helse- og omsorgstjenestetilbud, jf. fastlegeforskriften § 8 annet ledd (lovdata.no). Fastlegene plikter til å delta i kommunal legevakt jf. fastlegeforskriften § 13 (lovdata.no).

Det følger av akuttmedisinforskriften § 4 (lovdata.no) at kommunene skal sikre at legevaktens tjenester er samordnet med de andre tjenestene i den akuttmedisinske kjeden og de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Dette innebærer at legevakten bør ha rutiner for samarbeid med politiet. Legevakten samarbeider med politiet i felles oppdrag, situasjoner der politiet trenger medisinsk bistand og situasjoner der legevakten trenger hjelp for å ivareta pasienter eller helsepersonellets sikkerhet.

Legevakten skal sikre at helsepersonellet kjenner til bestemmelsen bestemmelsen i helsepersonelloven § 31 (lovdata.no) om opplysningsplikt til nødetatene når det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Det bør foreligge skriftlige rutiner for sakkyndighetsoppdrag. Legevakten bør sikre at samarbeid med politiet gjennomgås som en del av opplæringsplanen for alt helsepersonell.

Kommunens ansvar for nødvendige helse- og omsorgstjenester omfatter også tjenester til innsatte i fengsler i kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-9 (lovdata.no). Innsatte i fengsel har rett til likeverdige helse- og omsorgstjenester som befolkningen for øvrig.

Kriminalomsorgen skal legge til rette for at innsatte får nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette gjør kriminalomsorgen blant annet ved å ha rutiner på hvordan legevakt kan komme inn i fengslet ved behov.

Det følger av akuttmedisinforskriften § 4 (lovdata.no) at kommunene skal sikre at legevaktens tjenester er samordnet med de andre tjenestene i den akuttmedisinske kjeden og de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Dette innebærer at legevakten bør ha rutiner for samarbeid med brann- og redningstjenesten.

Ved brann, ulykker og krisesituasjoner kan brannvesenets innsats være avgjørende for helsepersonellets mulighet til å gi god helsehjelp, for eksempel ved effektiv frigjøring av pasient, sikring, flytting eller transport av pasient og bistand som akutthjelpere.

Brannvesenet har ordensmyndighet inntil politiet ankommer stedet. Brann- og redningstjenesten er prinsipielt likt organisert i Norge, men har ulike typer vaktordninger tilpasset dekningsområde og folketall som skal dekkes. I større kommuner kan det være tilstedevakt hele døgnet, mens det i mindre kommuner oftest er deltidsansatte med beredskapsvakt og tilkallingspersonell. Flere steder er det etablert interkommunale brann og redningsvesen. Organiseringen påvirker responstidene.

Varsling av brannvesenet fra helsetjenesten skjer normalt sett via AMK-sentralen. Mange steder samarbeider legevakten tett med brannvesenet, basert på lokale avtaler. 

Brannmannskap på vakt fungerer flere steder som sjåfør på legevaktbilen, samt har teknisk ansvar for denne og kommunikasjonsutstyr m.m. Legevaktpersonell bør ha jevnlige øvelser sammen med brann- og redningstjenesten flere ganger pr. år. Noen steder er brannmannskap også akutthjelpere.

Alt legevaktpersonell, spesielt vaktlegene, bør ha god kjennskap til kommunens ØHD og hvilke muligheter de har for diagnostikk og behandling.

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD) er et kommunalt tilbud for pasienter som har behov for observasjon, behandling og tilsyn, men som ikke behøver innleggelse i sykehus. Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5 tredje ledd (lovdata.no) at kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.

Tilbudet omfatter også pasienter med psykiske helseproblemer/lidelser og rusmiddelproblemer som hovedårsak til innleggelse, og har til hensikt å forebygge, men ikke nødvendigvis erstatte sykehusinnleggelse.

Det finnes mange modeller for og lokale varianter av drift av ØHD. I mange kommuner gis legevakten det medisinske ansvaret for pasientene i ØHD på kveld, natt, og i helg- og høytider. Hvis legevakten påtar seg ansvar for ØHD, vil det kunne være behov for en styrking av legevakten for å sikre eksisterende beredskap og for å øke kompetansenivået for å kunne ivareta økt volum av mer alvorlig syke pasienter.

Samarbeidsrutiner og eventuell samdrift bør være avklart og kan eventuelt nedfelles i skriftlige avtaler og rutiner. Samarbeidsavtale mellom kommuner og regionale helseforetak m.v. skal som minimum inneholde en beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter § 3-5 tredje ledd (lovdata.no), jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 første ledd nr. 4 (lovdata.no). Alt legevaktpersonell bør få nødvendig informasjon om tjenesten som en del av opplæringen.

Se også Helsedirektoratets veileder til lov og forskrift om samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har døgnkontinuerlig drift og er ofte en viktig samarbeidspart for helsepersonell i legevakten. Dette gjelder spesielt i forhold til pasienter som allerede mottar tjenester.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten eller brukeren et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, jf. helse og omsorgstjenesteloven § 3-4 første ledd (lovdata.no).

Kommunens ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester omfatter en rekke pleie- og omsorgstjenester, herunder helsetjenester i hjemmet, institusjonsplass, herunder i sykehjem, praktisk bistand og avlastningstiltak og andre type tiltak til pårørende, jf. helse og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6 og § 3-6 (lovdata.no).

Tilgjengelighet og organisering av kommunale tjenester varierer mellom kommunene. Samhandling mellom legevakt, kommunal psykisk helse - og rustjeneste bør derfor tilpasses lokale forhold. Der det er tilgjengelig døgnkontinuerlig tilbud, eller tilbud på kveld eller helg- og helligdager, kan disse være gode støttespillere, for eksempel ved behov for komparentopplysninger eller behov for å skreddersy oppfølging til enkeltpasienter.

Legevakten bør ha oppdatert oversikt over deltakende tjenester innenfor rus og psykisk helsetjeneste, inkludert hva de kan kontaktes om, når de er tilgjengelige, og hvordan de kan kontaktes. Denne oversikten bør ligge sammen med informasjon om tilsvarende samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten og prosedyre for beslutning om og gjennomføring av tvungen legeundersøkelse og tvungen innleggelse i sykehus.

Dersom kommunen har lavterskeltjenester der pasienter og pårørende kan ta direkte kontakt ved behov, bør legevakten ha skriftlig informasjon om tjenesten som kan formidles til pasienter og pårørende.

Noen pasienter med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblemer har hyppig kontakt med legevakten. Da kan det være nyttig med tett samarbeid med andre kommunale instanser slik at man avklarer rollene innbyrdes og til sammen gir pasienten det mest helhetlige helse- og omsorgstilbudet. Slik avklaring og samarbeid er en lederoppgave. Hvis pasienten har kriseplan eller skriftlige ønsker for behandling ved forverring, bør kopi av disse finnes ved legevakten.

Kommunelegen/bydelsoverlegen treffer vedtak om tvungen legeundersøkelse forut for tvungent psykisk helsevern, jf. lov om psykisk helsevern § 3-1 (lovdata.no). Det er viktig med godt samarbeid mellom kommunelege og legevakt på dette området. Det bør foreligge samarbeidsavtaler.

Legevakten bør ha rutiner for akutt psykososial oppfølging av pasienter, pårørende, og eget personell som har fått utløst krisereaksjoner av hendelser de har vært involvert i undervaktarbeid.

Kommunen skal tilby psykososial beredskap og oppfølging i forbindelse med ulykker og andre akutte situasjoner, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 3 bokstav d (lovdata.no).

Legevaktsentralene skal gi medisinskfaglige råd og veiledning, prioritere, registrere, iverksette og følge opp henvendelser om behov for øyeblikkelig hjelp, blant annet ved å videreformidle henvendelser til helse- og omsorgstjenesten i kommunen, lege i vakt, fastlege, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser, jf. akuttmedisinforskriften § 13 c (lovdata.no).

Legevakten er involvert i ekstraordinære hendelser som ulykker og katastrofer, og vil i tillegg møte mange mennesker som av ulike årsaker er i akutt krise. Tilbud om psykososial beredskap og oppfølging i forbindelse med ulykker og andre akutte situasjoner må ses i sammenheng med kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 første ledd (lovdata.no).

Alle kommuner skal ha en beredskapsplan knyttet til helsemessig og sosial beredskap, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2 (lovdata.no). Det er naturlig at legevakt inngår i denne planen.

Mange kommuner har egne psykososiale kriseteam med faste medlemmer som kan innkalles ved behov. Legevakten bør ha klare rutiner for samarbeid med og varsling av de psykososiale kriseteamene. Legevakten bør også ha rutiner for hvordan de kan ivareta pasienter og pårørende frem til kommunalt psykososialt kriseteam kan overta.

Mer informasjon kan finnes i veilederen om psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastofer.

Legevakten bør ha rutiner for hvordan barneverntjenesten kan kontaktes. Rutine og prosedyrene for når og hvordan barneverntjenesten kan kontaktes akutt bør være tilgjengelige og gjennomgås som ledd i helsepersonellets opplæring. Rutinene bør også inkludere regelmessig evaluering.

Legevakten bør ha rutiner for samarbeid med nærmeste overgrepsmottak om ivaretakelse og håndtering av personer utsatt for seksuelle overgrep.

Akuttmedisinforskriften § 8 (lovdata.no) setter krav til at også legevaktens helsepersonell som arbeider sammen med lege i vakt skal ha kurs i volds- og overgrepshåndtering.

Kommuner og de regionale helseforetak kan, som del av sin akuttmedisinske beredskap, inngå avtale om bistand fra akutthjelpere, jf. akuttmedisinforskriften § 5 (lovdata.no).

Spesielt i legevaktdistrikt med store avstander kan akutthjelpere brukes aktivt som supplement til den akuttmedisinskekjeden og for å styrke den lokale akuttmedisinske beredskapen.

Akutthjelperoppdrag er oppdrag som initieres av AMK-sentral der formålet er å yte livreddende førstehjelp i påvente av at helsepersonell ankommer ved tidskritiske akuttmedisinske tilstander utenfor sykehus.

Akutthjelpere er personell som

• har en definert minimumskompetanse innen livreddende førstehjelp,
• er utstyrt med på forhånd definert enkelt medisinsk behandlingsutstyr,
• er en synlig ressurs for AMK-sentralene og som uten unødig tidstap kan utalarmeres for å yte livreddende førstehjelp frem til første akuttmedisinske ressurs kan være fremme hos pasienten
• har inngått avtale med helseforetak og kommune om å inngå i en akutthjelperordning i tråd med minimumskravene i nasjonal veileder om akutthjelperordningen

Akutthjelpere er et supplement og ikke et alternativ til den ordinære akuttmedisinske beredskapen i helseforetak og kommuner med ambulanse og legevakt.

Det vises til nasjonal veileder om akutthjelperordningen.