Kommunen har ansvar for organisering og dimensjonering av allmennlegetjenesten i kommunen.
Se beskrivelse av:
- Helsemyndighetenes og helsetjenestens ansvar ved kriser
- Beredskapsfaser
- Prioriteringskriterier og bruk av disse
Fastlegeforskriften om prioritering
- Det fremgår av fastlegeforskriftens § 10 at fastlegens listeansvar dekker alle allmennlegeoppgaver innen somatikk, psykisk helse og rus for innbyggerne på listen dersom ikke annet er presisert i lov eller forskrift.
- Det fremgår av fastlegeforskriftens § 21 at fastlegen skal kunne motta og vurdere alle typer henvendelser i sin åpningstid.
- Fastlegen skal prioritere listeinnbyggerne ut ifra en konkret medisinsk vurdering av haste- og alvorlighetsgrad.
- Ved stor pågang og/eller ved utfordrende kapasitetssituasjon må kommunen prioritere hvilke oppgaver som legetjenesten kan eller skal nedprioritere. Dette må skje i tett dialog med statsforvalter.
- En forutsetning for at slik prioritering skal være mulig uten større helsetap enn strengt nødvendig vil kreve at ordinære krav til fastlegers attestering av ulike velferdstilbud som trygdeordninger, fornyelse av resepter, m.m. kan suspenderes.
- Kommunen har det overordnede virksomhetsansvaret for fastlegetjenesten og kommunen må ta ansvar for å kommunisere hva innbyggerne kan forvente i de ulike fasene med kapasitetsbrist i tjenesten.
- Kommunen bør sammen med fastlegene og ansvarlig for legevakttjenesten legge planer for hvordan øyeblikkelig hjelp-kapasiteten kan økes.
- Se Gjør kloke valg (legeforeningen.no).
Belastningen på allmennlegetjenesten og legevakt vil være dynamisk og kan endre seg raskt som følge av høyt sykefravær i tjenesten og stor pågang. Dette vil sannsynligvis skje til forskjellig tidspunkt og i ulik grad fra kommune til kommune. Bruk av råd og anbefalinger vil derfor kunne variere mellom kommuner.
Generelle råd for helsetjenesten
Se også generelle råd for helsetjenesten i denne veilederen.
Prioriteringsråd i beredskapsfaser
Kapasiteten er ikke påvirket av pandemien, og vurderinger gjøres i tråd med vanlig (klinisk) praksis.
- Fastlegene skal i en normalsituasjon ha ansvar for utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av sine listepasienter, samt å koordinere helsetilbudet til pasientene opp mot andre tjenester i primær- og spesialisthelsetjenesten.
Kapasiteten er alvorlig utfordret, slik at en ikke kan tilby helse- og omsorgstjenester til alle de som ville blitt tilbudt disse tjenestene i en normalsituasjon. I en slik situasjon vil driften avvike fra vanlig klinisk praksis.
- Kapasiteten er alvorlig begrenset, slik at kommunen ikke kan tilby allmennlege- og legevakttjenester til befolkningen på lik linje som i en normalsituasjon. I en slik situasjon vil driften avvike fra vanlig klinisk praksis.
- Helsepersonellet skal foreta en individuell medisinskfaglig vurdering av om pasienter skal få helsehjelp eller om helsehjelpen kan utsettes. Vurderingen må ses i sammenheng med kapasiteten.
- Legevakten kan måtte prioritere strengere og avvise flere med milde symptomer og/eller løse problemer over telefon.
- Ved alvorlig kapasitetsbrist kan pasienter forvente at følgende oppgaver blir prioritert av fastlegen:
- diagnostisering og behandling av akutte tilstander
- vurdering av forverring ved alvorlig kronisk sykdom
- lindrende behandling av alvorlige tilstander.
- vurdering av begynnende funksjonstap etter individuell vurdering
- vurdering av kroniske sykdommer med akutt forverring.
- behandling hvor det forventes å ha betydning for pasienten for å forbedre eller opprettholde funksjonsnivå og livskvalitet.
- Ved alvorlig kapasitetsbrist kan pasienter ikke forvente at følgende oppgaver blir prioritert av fastlegen:
- henvendelser som etter en individuell faglig vurdering kan vente
- utlevering av helseopplysninger til bank og forsikringsselskap
- utstedelse av diverse helseattester
- oppgaver på vegne av Pasientreiser HF
- Enkelte oppgaver på vegne av spesialisthelsetjenesten
- møtevirksomhet generelt
- deltagelse i dialogmøter i regi av NAV med mindre det dreier seg om alvorlig sykdom
- samhandling med kommunens omsorgstjenester og andre aktører. Denne samhandlingen effektiviseres til det som er nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp ivaretas.
- helsekontroller av friske listeinnbyggere og personer med presumert risiko for fremtidig kronisk sykdom, screeningundersøkelse utsettes. Se Gjør kloke valg (legeforeningen.no)
- årskontroller
- utredning av mindre alvorlige sykdomstilstander for eksempel allergiutredninger.
- godartede hudlidelser, fjerning av atheromer og hudlesjoner uten kreftmistanke, hudvorter o.l
- oppfølging av lett til moderat økt blodtrykk
- vurdering av lette somatiske og psykiske tilstander
- informasjonsarbeid rundt ulike regler, omorganisering, og sykemeldingsarbeid som følge av tiltak/regler i forbindelse med pandemi
- vurdering av tilstander som kan henvises direkte til organspesialist eller avtalespesialist innen øye, øre-nese-hals, urologi, gynekologi, nevrologi, kardiologi, ortopedi, gastroenterologi osv.
Kapasiteten er kritisk begrenset, slik at enda færre pasienter/brukere kan tilbys helse- og omsorgstjenester. Det blir også nødvendig å vurdere og prioritere mer systematisk hvem som skal tilbys helsetjenester. I denne situasjonen er det kritisk mangel på ressurser.
- Kapasiteten er kritisk begrenset, slik at enda færre pasienter kan tilbys allmennlege- og legevakttjenester. Det blir også nødvendig å vurdere og prioritere mer systematisk om hvem som skal tilbys allmennlegetjenester i kommunen. I denne situasjonen er det kritisk mangel på ressurser.
- Kommunale akuttposter (KAD/ØHD) er godt egnet som kommunal kohortavdeling som kan settes raskt i aktivitet, med lokaler, utstyr og ikke minst personell.
- Legevakten må prioritere strengere og avvise flere med milde symptomer og/eller løse problemer over telefon.
- Ved kritisk kapasitetsbrist kan pasienter forvente at følgende oppgaver blir prioritert av fastlegen:
- akutt og livsnødvendig helsehjelp
- svært alvorlig syke eller fare for alvorlig sykdom
- alvorlig sykdom der tiltaket er rettet mot lindrende behandling og pasienter med fare for å utvikle akutt funksjonstap
- Ved kritisk kapasitetsbrist kan pasienter ikke forvente at følgende oppgaver blir prioritert av fastlegen:
- pasienthenvendelser som etter en individuell faglig vurdering kan vente
- tilleggsoppgaver (se eksemplene over under fase 1)
- deltagelse på dialogmøter i regi av NAV
- attestarbeid eller legeerklæringer, heller ikke lovpålagte
- oppfølging av kronikere i stabil fase
- utredninger med mindre det dreier seg om mistanke om alvorlig sykdom