Alle kommuner bør ha retningslinjer/rutiner for oppfølging av hjemmeboende tjenestemottakere med mistenkt eller bekreftet covid-19-sykdom. Rutinene bør omfatte observasjon og vurdering av behov for kontakt med fastlege/legevakt.
Ved mistanke om koronasmitte
-
Følg med på aktuelle symptomer på covid-19 hos tjenestemottakerne.
Typiske symptomer er feber og tørrhoste, muskelsmerter, slapphet og varierende grad av påvirket allmenntilstand, eventuelt også hodepine, kvalme, diaré og tap av matlyst. Mange kan ha mer atypiske symptomer, spesielt eldre. Følg derfor også med på endring av allmenntilstand generelt, atferd og kognisjon, brått funksjonsfall, falltendens, delirium og urinretensjon / nyoppstått inkontinens med mer. -
Alle symptomer på luftveisinfeksjon bør tolkes og håndteres som covid-19, og gjeldende nasjonale smitteverntiltak iverksettes. Observer jevnlig med tanke på eventuell forverring av tilstanden.
-
Ansatte som er i risikogruppen for alvorlige forløp ved covid 19-infeksjon, bør skjermes for smitte.
Ved bekreftet koronasmitte
-
Personer som er bekreftet smittet med koronavirus, skal oppholde seg i isolering, og deres nærkontakter skal være i karantene. Følg gjeldende smitterutiner.
-
Kommunens rutiner for oppfølging bør omfatte kriterier for når lege skal kontaktes, og eventuelt hvilken lege som skal kontaktes dersom det oppstår akutt forverring. Ansvarlig tjenesteyter bør i tillegg sørge for nødvendige avklaringer med pasientens lege.
-
Kommunen må sikre at tjenestemottakere får forsvarlig helsefaglig oppfølging i hjemmet. Hjemmeboende tjenestemottakere med bekreftet koronavirus bør følges tett og observeres nøye med tanke på utvikling av alvorlig sykdomsforløp. Sykdomsbildet kan endre seg raskt med livstruende lungesvikt, så avklar med pasientens lege om hyppighet og innhold i oppfølgingen ut fra pasientens generelle helsetilstand og sykdommens alvorlighetsgrad.
-
Tilbakemelding fra pårørende om forverret tilstand skal tas på alvor.
-
Når lege kontaktes bør følgende observasjoner foreligge: temperatur, blodtrykk, puls, respirasjonsfrekvens, og helst også oksygenmetning (SpO2), da fall i oksygenmetning har vist seg å være vanskelig å observere klinisk. Benytt gjerne ABCDE beslutningsstøtte eller kommunikasjonsverktøyet ISBAR (kompetansebroen.no)
Lege bør ha lav terskel for hjemmebesøk ved tegn på forverring av covid-19-sykdom. Vær OBS på at forverring også kan skyldes annen sykdom enn covid-19.
Mottakere av hjemmebaserte tjenester kan både ha typiske og atypiske symptomer på covid-19-sykdom. For å hindre smittespredning er det viktig at disse fanges opp og håndteres i tråd med gjeldende smittevernanbefalinger.
Sykdomsbildet ved covid-19 kan endre seg raskt, med livstruende lungesvikt uten tydelige kliniske symptomer. Det er derfor viktig at covid-19-syke følges tett og observeres nøye med tanke på utvikling av et alvorlig sykdomsforløp.
En del kommuner trapper ned tjenester og tilbud som følge av covid-19-epidemien. Dette kan innebære fare for at utvikling eller forverring av covid-19-sykdom ikke fanges opp. Tett oppfølging er spesielt viktig når personen selv har nedsatt evne til å oppsøke hjelp.
Utbruddet av koronaviruset i Norge utvikler seg gjennom ulike faser (fhi). Ulike regioner og kommuner kan være i ulike faser til samme tid, med lokale smitteutbrudd. I faser med kontroll på smitten skal kommunene opprettholde normal drift av tjenestene. Ved lokale smitteutbrudd må kommunen sette inn nødvendige tiltak. Tiltakene kan medføre belastninger og behov for omprioriteringer i helse- og omsorgstjenesten.
Kommunen må ha en beredskapsplan som omfatter tjenestemottakere med hjemmebaserte tjenester samt deres pårørende. Det kan være barn og unge med store og sammensatte behov og deres foreldre, voksne og eldre personer med demens eller utviklingshemming, m.fl. Personer med nedsatt evne til å etterspørre hjelp er særlig sårbare, som f.eks. aleneboende med kognitiv svikt, eldre par der begge har kognitiv svikt, m.fl. Andre tjenestemottakere kan være særlig sårbare for effekter av smittevernstiltak, som isolasjon.
Kommunen må så langt det er mulig planlegge for en forsvarlig situasjon for tjenestemottaker og pårørende, også i den mest kritiske fasen. Kommunen må sikre at pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver ikke får uforsvarlig store belastninger.
Kommunen må sammen med den enkelte tjenestemottaker og pårørende lage en plan for tjenestetilbudet i de ulike fasene. Tiltak og prioriteringer skal planlegges, men ikke iverksettes før det er nødvendig ut fra kapasitets- og smittevernhensyn. Planen må ta utgangspunkt i den generelle beredskapsplanen og i tjenestemottakers og pårørendes individuelle behov. Formålet er å skape forutsigbarhet og trygghet for tjenestemottaker og pårørende, og unngå hastebeslutninger og tilfeldige prioriteringer hvis og når lokale smitteutbrudd oppstår.
Planen bør omfatte:
- Hvilke tjenester som må opprettholdes for den enkelte tjenestemottaker i alle faser av pandemien, som helsehjelp og dekking av grunnleggende behov
- Hvilke tjenester som kan gjennomføres på alternative måter, avsluttes eller reduseres for en periode
- Hvilke tjenester som må startes opp hvis foreldre/pårørende med omsorgsoppgaver blir syke med covid-19
- Hvordan tjenester eventuelt skal startes opp igjen etter å ha vært redusert en periode
Fra første fase må kommunen ha dialog med tjenestemottaker og pårørende. Hvis tjenestemottaker er i risikogruppen for alvorlig forløp av covid-19-sykdom (fhi.no), må kommunen sørge for at foreldre/pårørende får veiledning om hvordan de kan beskytte tjenestemottaker mot smitte og samtidig leve så normalt som mulig. Hvis pårørende selv er i risikogruppen, må veiledningen ivareta begge parter. For å skape tillit til hjemmetjenesten bør foreldre/pårørende også få informasjon om smittevernrutinene i hjemmetjenesten (fhi.no).
I tjenestene til personer med demenssykdom, må kommunen sørge for tiltak som begrenser smittefare i tjenestemottakers hjem og i eventuelle fellesarealer i tilknytning til omsorgsboliger, bokollektiv eller andre steder der personer med kognitiv svikt og demenssykdom bor og mottar tjenester.
Virksomhetene må være oppdatert på kunnskap om smittevern, og bør involvere tjenestemottakere og pårørende slik at smitteverntiltakene følges.
Tjenesteyterne bør gi nødvendig og tilpasset informasjon for å unngå frykt og usikkerhet blant tjenestemottakerne, og sørge for at de får mulighet til å medvirke i situasjonen.
Eldre personer med demens er utsatt for multisykelighet. Den mest sårbare gruppen er de mest skrøpelige som i tillegg til kognitiv svikt har ernæringssvikt / tegn på vekttap >5 kg siste år, svikt i evnen til å utøve daglige gjøremål og nedsatt bevegelighet. Demenssykdommen skaper utfordringer for utredning og behandling av kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom, kreft og høyt blodtrykk. Disse sykdommene kan gi økt risiko for et alvorlig sykdomsforløp ved covid-19.
Personer med demens kan i varierende grad ha utfordringer med å følge anbefalinger om håndhygiene og smittevern og har derfor behov for særskilt tilrettelegging for å begrense smitterisiko, samt tilpasset informasjon og medvirkning.
Ifølge forskrift om karantene, isolasjon og forbud mot opphold på fritidseiendommer mv. i anledning utbrudd av covid-19 (lovdata.no), skal personer som er bekreftet smittet av SARS CoV-2-virus oppholde seg i isolering. Deres nærkontakter skal oppholde seg i karantene.
Kommunen må sørge for tiltak som reduserer smittefare i tjenestemottakers eget hjem og i eventuelle fellesarealer i tilknytning til beboers hjem, i samarbeid med tjenestemottaker og evt. pårørende.
Virksomhetene må sørge for at tjenesteyterne har oppdatert på kunnskap om smittevern, og bør involvere tjenestemottakere og pårørende slik at smitteverntiltakene følges.
Tjenesteyterne skal gi nødvendig og tilpasset informasjon slik at tjenestemottakerne og eventuelt deres pårørende kan medvirke i situasjonen. Dette kan også bidra til å unngå frykt og usikkerhet blant tjenestemottakerne og deres pårørende.
Anbefalingene gjelder i tjenester til personer med utviklingshemming, men kan også være relevante for tjenester til andre med medfødte eller tidlig ervervede kognitive funksjonsnedsettelser.
Personer med utviklingshemming har økt forekomst av kroniske sykdommer som hjerte-/karsykdom (kardiovaskulær sykdom), diabetes mellitus, kronisk lungesykdom, kreft og høyt blodtrykk (hypertensjon) som igjen kan gi økt risiko for et alvorlig sykdomsforløp ved covid-19. I tillegg antas det å være en økt forekomst for udiagnostiserte lidelser i gruppen utviklingshemmede som gir økt grunn for varsomhet.
Personer med utviklingshemming bor ofte i leiligheter organisert som bofellesskap, samlokaliserte boliger eller omsorgsboliger. Der hvor mange bor sammen, vil det være et sted der det er mange kontaktpunkt og selv om det ikke er konkret fare for den enkelte er det et sted der det er sannsynlig at smitte kan spres mellom ansatte, beboere og besøkende.
Personer med utviklingshemming kan i varierende grad ha utfordringer med å følge anbefalinger om håndhygiene og smittevern og har derfor behov for særskilt tilrettelegging for å begrense smitterisiko, tilpasset informasjon og medvirkning.
Kommunen har det overordnede forvaltningsansvaret for BPA-tjenesten (brukerstyrt personlig assistanse), og er ansvarlig for at tjenestene som tilbys eller ytes etter loven er forsvarlige. Tjenestemottakere av BPA-ordningene er ofte personer som kan være i risiko for smitte, og det er derfor viktig at kommunen sikrer at private BPA-leverandører de har avtale med, yter forsvarlig oppfølging av tjenestemottakerne og nødvendig smitteopplæring av assistentene.
Assistenter i BPA-ordning er å anse som personell i helsetjenesten med pasientnært arbeid og testes for koronavirus på lik linje med annet helsepersonell (fhi.no).
Behov for smittevernutstyr meldes til kommunen, som har ansvar for å melde dette behovet videre til Fylkesmannen. Leverandør og kommune må avtale hvordan dette skal meldes.
Kommunen kan vurdere reduksjon eller midlertidig stopp av vedtak på personlig assistanse i tråd med råd for prioritering av helsehjelp i Norge under covid-19 pandemien.
BPA-leverandører må være oppdatert på kunnskap om smittevern, sikre opplæring av assistentene og bør involvere tjenestemottakere og pårørende slik at smitteverntiltakene følges, herunder:
- bidra til at assistentene kan gi nødvendig og tilpasset informasjon for å unngå frykt og usikkerhet blant tjenestemottakerne
- sikre nødvendig opplæring i smitteverntiltak
- sikre at assistentene melder/varsler om covid-19 til arbeidsleder, arbeidsgiver og kommune
- avklare og ha dialog med kommunen rundt oppfølging av smittede med covid-19 i BPA
- sikre rutiner som hindrer smitte mellom ulike ordninger der assistentene jobber med flere tjenestemottakere
Leverandør bør ta kontakt med kommunen for å finne ut av muligheten for at assistentene kan delta på opplæring i smittevern dersom kommunen har opplegg for dette.
Leverandør bør ha dialog med kommunen dersom de har ledige assistenter som evt kan gå inn i annet arbeid i kommunen.
Kommunen har det overordnede forvaltningsansvaret for BPA-tjenesten, og er ansvarlig for at tjenestene som tilbys eller ytes etter loven er forsvarlige. Kommunen har også et overordnet ansvar for at assistentene sikres et forsvarlig arbeidsmiljø. Det skal gjøres en skriftlig avtale med leverandør, som blant annet bør regulere krav til kvalitet, forpliktelser etter arbeidsgiveransvaret, krav til rapportering/ dokumentasjon mv.
Arbeidsgiverens ansvar er i utgangspunktet det samme i BPA-virksomheter som i andre virksomheter. Arbeidsgiveren har et ansvar for at lov- og avtaleverk følges i alle deler av virksomheten. Arbeidsgiveren har dessuten arbeidsgiveransvaret for assistentene, med bl.a. opplæring av assistenter.
Arbeidsleder skal bl.a. sørge for at assistentene har et godt og forsvarlig arbeidsmiljø, i henhold til avtale med arbeidsgiver.
Det meldes om ulik praksis år det gjelder opplæring i smittevern, tilgang til utstyr og oppfølging av brukere i situasjonen med koronasmitte.