6.4. Hjemmebaserte tjenester
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende
Alle kommuner bør ha retningslinjer/rutiner for oppfølging av hjemmeboende tjenestemottakere med mistenkt eller bekreftet covid-19-sykdom. Rutinene bør omfatte observasjon og vurdering av behov for kontakt med fastlege/legevakt.
Ved mistanke om koronasmitte
-
Følg med på aktuelle symptomer på covid-19 hos tjenestemottakerne.
Typiske symptomer er feber og tørrhoste, muskelsmerter, slapphet og varierende grad av påvirket allmenntilstand, eventuelt også hodepine, kvalme, diaré og tap av matlyst. Mange kan ha mer atypiske symptomer, spesielt eldre. Følg derfor også med på endring av allmenntilstand generelt, atferd og kognisjon, brått funksjonsfall, falltendens, delirium og urinretensjon / nyoppstått inkontinens med mer. -
Alle symptomer på luftveisinfeksjon bør tolkes og håndteres som covid-19, og gjeldende nasjonale smitteverntiltak (fhi.no) iverksettes. Observer jevnlig med tanke på eventuell forverring av tilstanden.
-
Ansatte som er i risikogruppen for alvorlige forløp ved covid 19-infeksjon, bør skjermes for smitte.
Ved bekreftet koronasmitte
-
Personer som er bekreftet smittet med koronavirus, skal oppholde seg i isolering, og deres nærkontakter skal være i karantene (fhi.no). Nærkontakter som utvikler symptomer på covid-19 skal oppholde seg i isolasjon. Alle nærkontakter (f.o.m. ungdomsskolealder)til personer som er bekreftet smittet bør teste seg. Følg gjeldende smitterutiner (fhi.no).
-
Kommunens rutiner for oppfølging bør omfatte kriterier for når lege skal kontaktes, og eventuelt hvilken lege som skal kontaktes dersom det oppstår akutt forverring. Ansvarlig tjenesteyter bør i tillegg sørge for nødvendige avklaringer med pasientens lege.
-
Kommunen må sikre at tjenestemottakere får forsvarlig helsefaglig oppfølging i hjemmet. Hjemmeboende tjenestemottakere med bekreftet koronavirus bør følges tett og observeres nøye med tanke på utvikling av alvorlig sykdomsforløp. Sykdomsbildet kan endre seg raskt med livstruende lungesvikt, så avklar med pasientens lege om hyppighet og innhold i oppfølgingen ut fra pasientens generelle helsetilstand og sykdommens alvorlighetsgrad.
-
Tilbakemelding fra pårørende om forverret tilstand skal tas på alvor.
-
Når lege kontaktes bør følgende observasjoner foreligge: temperatur, blodtrykk, puls, respirasjonsfrekvens, og helst også oksygenmetning (SpO2), da fall i oksygenmetning har vist seg å være vanskelig å observere klinisk. Benytt gjerne ABCDE beslutningsstøtte (kompetansebroen.no) eller kommunikasjonsverktøyet ISBAR (kompetansebroen.no).
Lege bør ha lav terskel for hjemmebesøk ved tegn på forverring av covid-19-sykdom. Vær OBS på at forverring også kan skyldes annen sykdom enn covid-19.
-
For å sikre at tjenestemottakere får forsvarlig helsefaglig oppfølging, kan det være nødvendig å samarbeide på tvers av ulike deltjenester som hjemmesykepleie, miljøarbeidertjenester, psykisk helse og rus, legetjenester m.fl.
-
Tjenestemottakere med påvist covid-19 observeres tett for tegn på forverring eller endret tilstand. Ved mindre alvorlig sykdomstilstand, vurder om noen observasjoner kan gjennomføres med telefon-/videokontakt dersom det ellers ikke er behov for hjemmebesøk.
-
Stort tidspress og fare for alvorlig sykdomsutvikling vil kreve presis kommunikasjon mellom de hjemmebaserte tjenestene og lege om viktige funn og sykdomsutviklingen. Benytt derfor gjerne ABCDE beslutningsstøtte (kompetansebroen.no) eller kommunikasjonsverktøyet ISBAR (kompetansebroen.no) ved observasjon, vurdering og kommunikasjon av helsetilstanden. Sørg for opplæring av flere ansatte i bruk av verktøyene, og innled eventuelt et samarbeid på tvers av tjenestesteder for å sikre nødvendig kompetanse før behovet oppstår.
-
Sykdomsbildet kan endre seg raskt, med raskt fall i O2-metning og livstruende lungesvikt. Alvorlige symptomer med tung pust opptrer gjerne etter 4–10 dager. Vær spesielt oppmerksom ved symptomer og funn som:
-
Rask forverring av dyspne eller allmenntilstand
-
Respirasjonsfrekvens ≥22
-
Hypoksi (lite oksygen i blodet)
-
Nyoppstått forvirring
-
Redusert allmenntilstand
-
-
Hvis en syk person med covid-19 skal flyttes, f.eks. til sykehus, følges råd om transport av personer med mistenkt covid-19-sykdom.
-
Vær oppmerksom på at personer med kognitiv svikt og eldre aleneboende personer med flere, kan være særlig sårbare og utsatt ved forverring av sykdomstilstanden, da de kan ha nedsatt evne til selv å oppsøke hjelp.
-
Covid-19 kan medføre alvorlig ernæringssvikt, noen slutter helt å spise. Spør om tjenestemottaker har spist mindre enn normalt siste uke. Hvis ja, anbefal hyppige måltider, energi- og næringstett mat og næringsdrikker (1-3 per dag).
-
Ivareta tjenestemottakers og eventuelt pårørendes behov for informasjon.
Se for øvrig anbefalinger om:
Mottakere av hjemmebaserte tjenester kan både ha typiske og atypiske symptomer på covid-19-sykdom. For å hindre smittespredning er det viktig at disse fanges opp og håndteres i tråd med gjeldende smittevernanbefalinger.
Sykdomsbildet ved covid-19 kan endre seg raskt, med livstruende lungesvikt uten tydelige kliniske symptomer. Det er derfor viktig at covid-19-syke følges tett og observeres nøye med tanke på utvikling av et alvorlig sykdomsforløp.
En del kommuner trapper ned tjenester og tilbud som følge av covid-19-epidemien. Dette kan innebære fare for at utvikling eller forverring av covid-19-sykdom ikke fanges opp. Tett oppfølging er spesielt viktig når personen selv har nedsatt evne til å oppsøke hjelp.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende
I faser med kontroll på smitten skal kommunene opprettholde normal drift av tjenestene. Ved lokale smitteutbrudd må kommunen sette inn nødvendige tiltak. Tiltakene kan medføre belastninger og behov for omprioriteringer i helse- og omsorgstjenesten.
Kommunen må ha en beredskapsplan som omfatter tjenestemottakere med hjemmebaserte tjenester samt deres pårørende. Det kan være barn og unge med store og sammensatte behov og deres foreldre, voksne og eldre personer med demens eller utviklingshemming, m.fl. Personer med nedsatt evne til å etterspørre hjelp er særlig sårbare, som for eksempel aleneboende med kognitiv svikt, eldre par der begge har kognitiv svikt, m.fl. Andre tjenestemottakere kan være særlig sårbare for effekter av smittevernstiltak, som isolasjon.
Kommunen må sammen med den enkelte tjenestemottaker og pårørende lage en plan for tjenestetilbudet under lokale smitteutbrudd. Tiltak og omprioriteringer skal ikke iverksettes før det eventuelt er riktig og nødvendig ut fra smittesituasjonen. Planen må ta utgangspunkt i den generelle beredskapsplanen, tjenestemottakers individuelle behov og pårørendes situasjon og kapasitet til å bidra.
Formålet er å skape forutsigbarhet og trygghet for tjenestemottaker og pårørende, og unngå hastebeslutninger og tilfeldige prioriteringer hvis og når lokale smitteutbrudd oppstår. Tiltakene i planen skal sikre at pasient/bruker får forsvarlig hjelp og at pårørende har en håndterbar situasjon under det lokale utbruddet. Planen bør omfatte:
- Kontaktperson i tjenesten, for dialog og gjensidig informasjon
- Helse- og omsorgstjenester som skal opprettholdes gjennom hele pandemien
- Mulig behov for økte helse- og omsorgstjenester i nær fremtid, evt institusjonsplass
- Tjenester som må startes opp hvis foreldre/pårørende med omsorgsoppgaver blir syke med covid-19
- Beskrivelse av alternativ gjennomføring eller reduksjon av tjenester i en kortere periode under utbrudd
- Aktuelle digitale løsninger for sosial kontakt, inkludert teknisk assistanse ved behov
- Ekstra trygghets- og sikkerhetstiltak hos aleneboende ved eventuell mindre sosial kontakt enn vanlig under utbrudd, inkludert forebygging av fall og brann
- Tiltak som sikrer at pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver ikke får uforsvarlig store belastninger
- Plan for normalisering av tjenesten i tråd med synkende smittetall
Kommunen må gjennom hele pandemien ha dialog med tjenestemottaker og eventuelt pårørende. Hvis tjenestemottaker er i risikogruppen for alvorlig forløp av covid-19-sykdom (fhi.no), må kommunen sørge for at foreldre/pårørende får veiledning om hvordan de kan beskytte tjenestemottaker mot smitte og samtidig leve så normalt som mulig. Hvis pårørende selv er i risikogruppen, må veiledningen ivareta begge parter. For å skape tillit til hjemmetjenesten bør foreldre/pårørende også få informasjon om smittevernrutinene i hjemmetjenesten (fhi.no).
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Kommunen bør ta i bruk velferdsteknologi og digitale verktøy i helse- og omsorgstjenestene for å avhjelpe utfordringer under covid-19-pandemien. Hensikten med bruk av velferdsteknologi og digitale verktøy er:
- å skjerme pasient/bruker og helsearbeidere fra smitte gjennom direkte personkontakt
- effektiv og målrettet ressursbruk under covid-19-pandemien
- motvirke sosial ensomhet og isolasjon
Særlig aktuelle løsninger:
- elektronisk medisineringsstøtte
- digitalt tilsyn
- bruk av videokonsultasjoner og tverrfaglige videokonsultasjoner
- videosamtaler mellom pasient/bruker og pårørende/andre nærstående
I tillegg er digital hjemmeoppfølging tatt i bruk ved covid-19 i flere kommuner, med gode erfaringer.
Helse- og omsorgstjenestene bør tilpasses slik at velferdsteknologi kan tas i bruk på en trygg og effektiv måte for både tjenestemottaker og helsepersonell. Velferdsteknologiprogrammet har utarbeidet veiledningsmateriell som skal hjelpe tjenestene i gang med nødvendige endringsprosesser for å implementere velferdsteknologi. Veiledningene beskriver innkjøp, anskaffelser, arbeidsprosesser og de gir eksempler fra kommuner som har tatt i bruk løsninger for velferdsteknologi.
Veiledningsmateriell
- Elektronisk medisineringsstøtte og digitalt tilsyn (ks.no)
- Bruk av videokommunikasjon, med eksempler fra fire kommuner (ks.no)
- Hovedanbefalingen fra Direktoratet for e-helse (ehelse.no) er å benytte en videoløsning som allerede er i bruk i helsesektoren for å komme raskt i gang. I kommunale helse- og omsorgstjenester vil det være kommunen som gjør dette valget.
- Veileder for anskaffelse, inkludert mulighet for direkte avrop etter avtale (ks.no)
- Personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologiske løsninger (ks.no)
- Veileder fra KS om å ta i bruk digital hjemmeoppfølging, og erfaringer fra Larvik kommune (ks.no)
Under covid-19-pandemien vil bruk av velferdsteknologi kunne begrense unødige kontakter, styre ressursbruk og sikre at pasienter og brukere får forsvarlig oppfølging på tross av smitteverntiltak og evt. kapasitetsutfordringer. Dette gjør det spesielt viktig at kommunene vurderer å ta i bruk velferdsteknologi for å ivareta sine innbyggere.
- Elektronisk medisineringsstøtte hjelper pasient/bruker til å få riktig medisin til riktig tid, uavhengig av helsepersonell tilstede.
- Digitalt tilsyn sikrer oppfølging av pasienter/brukere uten fysisk tilstedeværelse av helsepersonell.
- Både elektronisk medisineringsstøtte og digitalt tilsyn fører til redusert fare for smitteeksponering for pasient og helsepersonell. Det medfører også færre besøk og dermed bedre ressursutnyttelse av helsearbeidere
- Videosamtaler mellom pasient og pårørende kan motvirke sosial isolasjon og ensomhet (se til E-helse og KS/kvikk-guide).
- Videokonsultasjoner mellom øvrige helsepersonell for eksempel fastlege/spesialist og pasient, med eller uten sykepleier/helsepersonell tilstede, kan bidra til å sikre oppfølging av behandling, samtidig som det kan redusere/ hindre smittespredning gjennom færre møter og at man unngår transport, samtidig som det gir effektiv ressursbruk (se til E-helse og foreliggende veiledningsmateriell fra NVP).
- Digital hjemmeoppfølging kan bidra til oppfølging av pasienter/brukere i risikogrupper på en trygg og forsvarlig måte under covid-19-pandemien,uten at helsepersonell er fysisk tilstede.
Flere kommuner opplever stor nytte av digital hjemmeoppfølging under covid-19 pandemien. De melder at digital hjemmeoppfølging av pasienter med covid-19 og evt. nærkontakter, skaper trygghet for pasientene. Det har bidratt til økt kvalitet og kontinuitet i oppfølgingen, samt større kapasitet i tjenesten. I tillegg gir det beslutningsstøtte slik at pasienter med tegn til forverring fanges opp tidlig, og raskt kan bli vurdert av lege og få adekvat behandling.
Bruk av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene gir først og fremst mennesker mulighet til å mestre eget liv og helse, og bidrar til at flere kan bo lenger i eget hjem til tross for nedsatt funksjonsevne. Teknologi som skaper større trygghet hos brukeren kan også avlaste pårørende for unødvendig bekymring. Anbefalingene støttes også av forskning på erfaringer og effekter av bruk av velferdsteknologi, der forsker Cecilie Karlsen konkluderer med at teknologi kan forbedre tjenestetilbudet til eldre hjemmeboende. Men forutsetningen er at det ses i sammenheng med andre tiltak og tildeles individuelt ut fra den enkeltes behov (Carlsen 2018).
Anbefalingene er beskrevet på Helsedirektoratets sider. Her er det lenket til første og andre gevinstrapport som oppsummerer effekter og gevinster av utprøvinger og følgeforskning som ligger til grunn for anbefalingene knyttet til elektronisk medisineringsstøtte og digitalt tilsyn.
Digital hjemmeoppfølging er fortsatt under utprøving i 6 lokale samarbeidsprosjekt. Første utprøving viste at pasienter opplever økt trygghet og mestring. Dette er også beskrevet i rapportens oppsummering underveis. Første evalueringsrapport i pågående utprøving viser samme positive erfaring hos brukerne.
Dette bekreftes også i en evalueringsrapport fra Larvik kommune (larvik.kommune.no) pr 20. august 2020. Her beskrives også kommunenes positive erfaringer med bruk av DHO ved covid-19. Oslo kommune ved bydel Nordstrand, har vært pilot for DHO ved covid-19 og deres nærkontakter, som nå tas i bruk av alle bydeler. Pr 24.9.20 hadde kommunene hatt over 1000 personer som ble fulgt med DHO for covid-19. Erfaringen viser økt trygghet for innbyggerne, bedre kontinuitet og likebehandling, og økt kvalitet i oppfølging. I tillegg er det tidsbesparende og gir god beslutningsstøtte.
Kilde:
Cecilie Carlsen, off.Ph.d; Caring by Telecare? A Hermeneutic Study of Experiences among Older Adults and Their Family Caregivers, December 2018, Journal of Clinical Nursing (researchgate.net)
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende
I tjenestene til personer med demenssykdom, må kommunen sørge for tiltak som begrenser smittefare i tjenestemottakers hjem og i eventuelle fellesarealer i tilknytning til omsorgsboliger, bokollektiv eller andre steder der personer med kognitiv svikt og demenssykdom bor og mottar tjenester.
Virksomhetene må være oppdatert på kunnskap om smittevern, og bør involvere tjenestemottakere og pårørende slik at smitteverntiltakene følges.
Tjenesteyterne bør gi nødvendig og tilpasset informasjon for å unngå frykt og usikkerhet blant tjenestemottakerne, og sørge for at de får mulighet til å medvirke i situasjonen.
Generelle retningslinjer for håndhygiene (fhi.no) og smittevernråd for covid-19 i hjemmet (fhi.no) følges.
Personer med demenssykdom er sårbare for smitte med covid-19. Godt smittevern er avgjørende for å beskyttes mot smitte fra andre beboere, besøkende og ansatte.
Se Folkehelseinstituttets informasjon om risikogrupper.
Tjenesteyterne må hjelpe tjenestemottaker og pårørende med å vurdere smitterisiko som følge av besøk i hjemmet fra tjenesteytere og andre besøkende, samt hjelpe til å sette i verk smittereduserende tiltak.
Besøksrestriksjoner i tjenestemottakers leilighet i for eksempel omsorgsbolig/bokollektiv, som er beboers private hjem (der det betales husleie), kan bare skje basert på frivillighet og besluttes av tjenestemottakeren selv, eller av nærmeste pårørende hvis personen mangler samtykkekompetanse.
Besøks- og oppholdsrestriksjoner i kommunalt fellesareal i tilknytning til boenheter i omsorgsbolig, bokollektiv og lignende, kan gjennomføres ved behov. Det bør i så fall primært begrenses opphold for besøkende i slike arealer under covid-19-epidemien, slik at fellesarealet forbeholdes beboerne. Nødvendig adkomst til beboers private hjem gjennom felles gang/korridor kan ikke hindres, uten etter avtale med personen selv og eventuelt nærmeste pårørende.
Overordnede smittereduserende tiltak kan være:
- God og tilpasset informasjon om smittereduserende tiltak både til person med demens og pårørende
- Redskap eller materiell om håndvask og hygiene i boligen, for eksempel plakater som Vaner som forebygger smitte.
- Bidra med praktisk veiledning og hjelp med håndhygiene for personen med demens
- Pårørende kan evt. bistå med å sette frem flytende håndsåpe og papirhåndklær til tjenestemottakere og besøkende
- Forsvarlig håndtering av tøy/klær
- Hjelpe personen med demens og pårørende til å vurdere reduksjon av aktiviteter og å begrense antall besøkende
- Legge til rette for alternative sosiale møteplasser for eksempel via sosiale medier, eller gjennomføre fysiske besøk utendørs ved å for eksempel å gå en tur der man kan holde avstand til hverandre
Smittereduserende tiltak i bofellesskap kan være:
- Unngå fellesmåltider, evt ha god avstand mellom beboerne, minimum én meter
- Unngå at flere tilbereder mat samtidig
- Håndtere tøy/klær forsvarlig
- Vurdere smittefare ved felles aktiviteter og ha god avstand mellom beboere
- Unngå unødige besøk til bofelleskapet, spesielt i fellesarealet. Reduser om mulig antall besøkende til for eksempel én eventuelt to faste personer, som nærmeste pårørende.
- Begrens om mulig antall ansatte som er i kontakt med den enkelte tjenestemottaker, for eksempel ved å opprette mindre og faste team rundt tjenestemottakeren, som arbeidslag eller langturnuser, i samarbeid med de ansatte og fagorganisasjonene.
Tjenesteyterne bør observere tjenestemottakere nøye og systematisk med tanke på eventuelt smitteutbrudd, med særlig vekt på følgende:
- Allmenntilstand og brått funksjonsfall
- Ernæring og væskeinntak
- Symptomer på covid-19 som feber og hoste selv om disse i mindre grad er fremtredende og kan være overskygget av andre symptomer hos eldre
- Asymptomatisk sykdomspresentasjon, som delirium, falltendens og annen akutt funksjonssvikt
Ved mistanke om smitte hos hjemmeboende person med demens må helsepersonell ta telefonisk kontakt med fastlege, legevakt eller kommunens korona-enhet (dersom slikt finnes), eventuelt smittevernansvarlig kommunelege, for råd om videre tiltak.
Endrede eller uforutsigbare rutiner i hverdagen på grunn av smitteforebyggende tiltak og lignende, kan forårsake ekstra utrygghet og uro, og endring i symptombilde (delir). Ved særskilte utfordringer knyttet til utfordrende atferd eller håndtering av uro hos tjenestemottaker, bør spesialisthelsetjenesten kontaktes. Problemstillinger knyttet til bruk av tvang skal håndteres i tråd med gjeldende regelverk.
Personer som er bekreftet smittet av SARS CoV-2-virus, skal oppholde seg i isolering, og deres nærkontakter skal være i karantene. Nærkontakter som utvikler symptomer på covid-19 skal oppholde seg i isolasjon. Alle nærkontakter (f.o.m. ungdomsskolealder) til personer som er bekreftet smittet bør teste seg.
Eventuell gjennomføring av isolering eller karantene overfor personer med demens i deres privatbolig eller i sykehjem må gjennomføres uten bruk av tvang, og på en så skånsom og lite inngripende måte som mulig. Hvis smittede personer med demens skal isoleres med tvang, må dette gjøres etter reglene i smittevernloven §§ 5-3 og 5-4. Les mer om rettsgrunnlaget for gjennomføring av smitteverntiltak i veilederen for Frivillige og tvungne smitteverntiltak og se oversikt over hjemler.
Hvis en syk person med covid-19 skal flyttes, f.eks. til sykehus, følges råd om transport av personer med mistenkt covid-19-sykdom.
Kommunen må sørge for forsvarlige tjenester og ivareta hjemmeboende personer og deres pårørende, som særlig rammes av kommunens reduserte tjenester og tilbud som følge av kapasitetsutfordringer og/eller smittevernstiltak under covid-19-epidemien. Se anbefaling: Kommunen må ha en plan for hjemmeboende tjenestemottakere og deres pårørende i ulike faser av covid-19-epidemien.
Eldre personer med demens er utsatt for multisykelighet. Den mest sårbare gruppen er de mest skrøpelige som i tillegg til kognitiv svikt har ernæringssvikt / tegn på vekttap >5 kg siste år, svikt i evnen til å utøve daglige gjøremål og nedsatt bevegelighet. Demenssykdommen skaper utfordringer for utredning og behandling av kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom, kreft og høyt blodtrykk. Disse sykdommene kan gi økt risiko for et alvorlig sykdomsforløp ved covid-19.
Personer med demens kan i varierende grad ha utfordringer med å følge anbefalinger om håndhygiene og smittevern og har derfor behov for særskilt tilrettelegging for å begrense smitterisiko, samt tilpasset informasjon og medvirkning.
Ifølge forskrift om karantene, isolasjon og forbud mot opphold på fritidseiendommer mv. i anledning utbrudd av covid-19 (lovdata.no), skal personer som er bekreftet smittet av SARS CoV-2-virus oppholde seg i isolering. Deres nærkontakter skal oppholde seg i karantene.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende
Kommunen må sørge for tiltak som reduserer smittefare i tjenestemottakers eget hjem og i eventuelle fellesarealer i tilknytning til beboers hjem, i samarbeid med tjenestemottaker og evt. pårørende.
Virksomhetene må sørge for at tjenesteyterne har oppdatert på kunnskap om smittevern, og bør involvere tjenestemottakere og pårørende slik at smitteverntiltakene følges.
Tjenesteyterne skal gi nødvendig og tilpasset informasjon slik at tjenestemottakerne og eventuelt deres pårørende kan medvirke i situasjonen. Dette kan også bidra til å unngå frykt og usikkerhet blant tjenestemottakerne og deres pårørende.
Anbefalingene gjelder i tjenester til personer med utviklingshemming, men kan også være relevante for tjenester til andre med medfødte eller tidlig ervervede kognitive funksjonsnedsettelser.
Virksomhetsleder må sørge for at tjenesteyterne har nødvendig opplæring i smittevern. Under koronautbruddet kan det være ansatte fra andre virksomheter i kommunen som for en periode er satt til å arbeide i tjenester til personer med utviklingshemming. Disse må få nødvendig grunnopplæring.
Dersom tjenestemottaker ikke er smittet, skal Folkehelseinstituttets råd og tiltak for befolkningen generelt følges:
- Personer som bor sammen kan omgås normalt
- Du kan ha besøk, men kun få av gangen
- Du kan gå ut, men hold avstand til andre
- Friske barn kan være sammen i små grupper
- Husk god hånd- og hostehygiene
- Unngå håndhilsing og klemming utenfor hjemmet
- Unngå stigmatisering og utestengning
Kommunen må ha oversikt over personer med utviklingshemming som har en økt risiko for et alvorlig forløp ved koronasmitte (SARS CoV-2) og sette inn nødvendige tiltak i samarbeid med disse personene og evt. deres pårørende. Se Folkehelseinstituttets informasjon om risikogrupper og spesielle råd til personer i risikogruppene (fhi.no).
Kommunen må sørge for forsvarlige tjenester og ivareta hjemmeboende personer og deres pårørende, som særlig rammes av kommunens reduserte tjenester og tilbud som følge av kapasitetsutfordringer og/eller smittevernstiltak under covid-19-epidemien. Se anbefalingen Kommunen må ha en plan for hjemmeboende tjenestemottakere og deres pårørende i ulike faser av covid-19-epidemien.
Aktuelle smitteforebyggende tiltak kan være
- Unngå fellesmåltider
- Unngå at flere tilbereder mat i felles kjøkken
- Begrens antall ansatte som er i kontakt med den enkelte tjenestemottaker, for eksempel ved å opprette mindre team rundt den enkelte tjenestemottaker, skiftordninger eller langturnuser i samarbeid med de ansatte og fagorganisasjonene
- Stengning av fellesområder
- Økt renhold
Bruk av smittevernutstyr
Det anbefales ikke bruk av smittevernutstyr i tjenestene til personer med utviklingshemming hvis ingen er mistenkt eller bekreftet smittet.
Observasjon av symptomer
Tjenesteyterne bør observere tjenestemottakere nøye og systematisk med tanke på eventuelt smitteutbrudd, med særlig vekt på følgende:
- Symptomer på covid-19 som feber og hoste selv om disse i mindre grad er fremtredende og kan være overskygget av andre symptomer
- Allmenntilstand og brått funksjonsfall
- Ernæring og væskeinntak
Om testing for smitte
Kriteriene for testing skal følge anbefalinger fra FHI. Testing må baseres på frivillighet. Det kan oppleves svært inngripende å testes for koronasmitte, noe som medfører at man kan være nødt til å iverksette tiltak på kun observerte symptomer. Ta kontakt med fastlege, eller legevakt eller eventuelt smittevernansvarlig kommunelege for råd om videre tiltak. Helsepersonell som påviser et smittetilfelle av covid-19, skal varsle kommuneoverlegen.
Bruk av smittevernutstyr ved påvist eller sannsynlig smitte
Det anbefales bruk av smittevernutstyr kun i de tilfeller hvor en tjenestemottaker har bekreftet covid-19 eller symptomer på luftveisinfeksjon etter nærkontakt med en smittet. Med smittevernsutstyr menes munnbind, visir, stellefrakk og hansker. Lokalt ansvarlige må vurdere indikasjonen for bruk og i noen tilfeller se hen mot alternative løsninger, som f.eks. smittevernutstyr av tøy som vaskes mellom hvert bruk. Se anbefalinger om personlig beskyttelsesutstyr og utvidet bruk hos FHI (fhi.no).
Hvis en syk person med covid-19 skal flyttes, f.eks. til sykehus, følges råd om transport av personer med mistenkt covid-19-sykdom.
Isolasjon og karantene
Personer som er bekreftet smittet av SARS CoV-2-virus, skal oppholde seg i isolering i egen bolig, og deres nærkontakter skal være i karantene, se definisjon av nærkontakter (fhi.no). Personell skal bruke nødvendig smittevernsutstyr i samhandling med personen. Se informasjon hos FHI (fhi.no). Nærkontakter som utvikler symptomer på covid-19 skal oppholde seg i isolasjon. Alle nærkontakter (f.o.m. ungdomsskolealder) til personer som er bekreftet smittet bør teste seg.
Isolasjon og karantene overfor personer uten samtykkekompetanse som motsetter seg dette
Kommunen må hindre at personer uten samtykkekompetanse utsetter andre for smitte. Dersom en person uten samtykkekompetanse har påvist eller sannsynlig smitte, må vedkommende umiddelbart i karantene eller isoleres. Dersom personen motsetter seg nødvendige tiltak, må disse gjennomføres i tråd med i gjeldende regler, jf. publisert veiledning om rettsgrunnlag (hjemmel) for gjennomføring av karantene, isolasjon mv. i helse- og omsorgstjenesten. Gjennomføring av karantene og isolasjon skal skje på en så skånsom og lite inngripende måte som mulig overfor den enkelte. Kommunen må sørge for nødvendig medvirkning av tjenestemottaker og evt. pårørende. Kommunen bør også ta kontakt med habiliteringstjenesten for veiledning.
Habiliteringstjenestens veiledning av kommunene
Habiliteringstjenestene for barn og voksne kan kontaktes for å gi kommunene veiledning blant annet i følgende tema som oppstår på grunn av covid-19-utbruddet:
- særskilte utfordringer knyttet til utfordrende atferd og/eller engstelse
- utfordringer knyttet til tvang og makt,
Det anbefales å opprette avtaler mellom kommune og habiliteringstjeneste, slik at tjenestene er sikret veiledning dersom det skulle bli smitteutbrudd eller karantene blant de ansatte
Personer med utviklingshemming har økt forekomst av kroniske sykdommer som hjerte-/karsykdom (kardiovaskulær sykdom), diabetes mellitus, kronisk lungesykdom, kreft og høyt blodtrykk (hypertensjon) som igjen kan gi økt risiko for et alvorlig sykdomsforløp ved covid-19. I tillegg antas det å være en økt forekomst for udiagnostiserte lidelser i gruppen utviklingshemmede som gir økt grunn for varsomhet.
Personer med utviklingshemming bor ofte i leiligheter organisert som bofellesskap, samlokaliserte boliger eller omsorgsboliger. Der hvor mange bor sammen, vil det være et sted der det er mange kontaktpunkt og selv om det ikke er konkret fare for den enkelte er det et sted der det er sannsynlig at smitte kan spres mellom ansatte, beboere og besøkende.
Personer med utviklingshemming kan i varierende grad ha utfordringer med å følge anbefalinger om håndhygiene og smittevern og har derfor behov for særskilt tilrettelegging for å begrense smitterisiko, tilpasset informasjon og medvirkning.
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Kommunen har det overordnede forvaltningsansvaret for BPA-tjenesten (brukerstyrt personlig assistanse), og er ansvarlig for at tjenestene som tilbys eller ytes etter loven er forsvarlige. Tjenestemottakere av BPA-ordningene er ofte personer som kan være i risiko for smitte, og det er derfor viktig at kommunen sikrer at private BPA-leverandører de har avtale med, yter forsvarlig oppfølging av tjenestemottakerne og nødvendig smitteopplæring av assistentene.
Assistenter i BPA-ordning er å anse som personell i helsetjenesten med pasientnært arbeid og testes for koronavirus på lik linje med annet helsepersonell (fhi.no).
Behov for smittevernutstyr meldes til kommunen, som har ansvar for å melde dette behovet videre til Fylkesmannen. Leverandør og kommune må avtale hvordan dette skal meldes.
Kommunen kan vurdere reduksjon eller midlertidig stopp av vedtak på personlig assistanse i tråd med råd for prioritering av helsehjelp i Norge under covid-19 pandemien.
BPA-leverandører må være oppdatert på kunnskap om smittevern, sikre opplæring av assistentene og bør involvere tjenestemottakere og pårørende slik at smitteverntiltakene følges, herunder:
- bidra til at assistentene kan gi nødvendig og tilpasset informasjon for å unngå frykt og usikkerhet blant tjenestemottakerne
- sikre nødvendig opplæring i smitteverntiltak
- sikre at assistentene melder/varsler om covid-19 til arbeidsleder, arbeidsgiver og kommune
- avklare og ha dialog med kommunen rundt oppfølging av smittede med covid-19 i BPA
- sikre rutiner som hindrer smitte mellom ulike ordninger der assistentene jobber med flere tjenestemottakere
Leverandør bør ta kontakt med kommunen for å finne ut av muligheten for at assistentene kan delta på opplæring i smittevern dersom kommunen har opplegg for dette.
Leverandør bør ha dialog med kommunen dersom de har ledige assistenter som evt kan gå inn i annet arbeid i kommunen.
Tjenestemottakere av BPA-ordingene kan være i risiko for smitte, og det er viktig at det ytes forsvarlig oppfølging i tråd med råd og veiledning fra Folkehelseinstituttet om risikogrupper (fhi.no).
Leverandør må sikre nødvendig opplæring av assistentene i smitteverntiltak og forebygging av smitte jf. råd og veiledning fra FHI og Helsedirektoratet:.
- Helse- og omsorgstjenester i hjemmet og smittevern mot covid-19 (fhi.no)
- Plakater og informasjonsmateriell med råd om smittevern
Ved mistanke om smitte blant tjenestemottakere må assistent ta telefonisk kontakt med arbeidsgiver og kommune og avklare hvem som melder fra videre.
Kommunen har det overordnede forvaltningsansvaret for BPA-tjenesten, og er ansvarlig for at tjenestene som tilbys eller ytes etter loven er forsvarlige. Kommunen har også et overordnet ansvar for at assistentene sikres et forsvarlig arbeidsmiljø. Det skal gjøres en skriftlig avtale med leverandør, som blant annet bør regulere krav til kvalitet, forpliktelser etter arbeidsgiveransvaret, krav til rapportering/ dokumentasjon mv.
Arbeidsgiverens ansvar er i utgangspunktet det samme i BPA-virksomheter som i andre virksomheter. Arbeidsgiveren har et ansvar for at lov- og avtaleverk følges i alle deler av virksomheten. Arbeidsgiveren har dessuten arbeidsgiveransvaret for assistentene, med bl.a. opplæring av assistenter.
Arbeidsleder skal bl.a. sørge for at assistentene har et godt og forsvarlig arbeidsmiljø, i henhold til avtale med arbeidsgiver.
Det meldes om ulik praksis år det gjelder opplæring i smittevern, tilgang til utstyr og oppfølging av brukere i situasjonen med koronasmitte.
Sist faglig oppdatert: 08. desember 2020