9.8. Helsestasjon, svangerskapsomsorg og skolehelsetjeneste

Formålet for helsestasjons- og skolehelsetjenesten er å fremme fysisk og psykisk helse, sikre gode sosiale og miljømessige forhold, forebygger sykdommer og skader, utjevne sosiale helseforskjeller og forebygger, samt avdekke og avverge vold og omsorgssvikt. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha et tverrfaglig samarbeid med blant annet barnehage og skole. Tjenesten innehar kompetanse som er relevant i en pandemisituasjon.

For å kunne sikre faglig forsvarlig oppfølging av barnets- og ungdoms utvikling og helsetilstand, samt avdekke utviklingsavvik, vold, overgrep og omsorgssvikt må tjenesten møte barnet, ungdommen og familien regelmessig.

Landet vårt er mangfoldig. For å sikre forsvarlighet, må hver kommune planlegge ut fra tilgjengelig kompetanse, geografi, reisevei og avstand til helseforetak. Fare for liv og helse, må veies opp mot fare for smitte. Alternative løsninger som telefonkonsultasjoner, videokonsultasjoner, interkommunalt samarbeid og utvidet samarbeid mellom helseforetak, fastleger og kommuner kan være gode alternative løsninger. Se Smittevernfaglige retningslinjer og råd (fhi.no)

Risiko reduseres ytterligere ved å tilstrebe at færrest mulig er innkalt til samme tid, og i den forbindelse bør helsepersonell oppfordre om å komme til oppsatt tid og gi fortløpende informasjon via SMS ved forsinkelser. Ansatte skal følge basale smittevernrutiner, og det er ikke nødvendig med oppgraderte tiltak når det gjelder beskyttelsesutstyr.

Smitte og sykdom kan hindres og begrenses ved at ansatte som er i kontakt med gravide, barn, ungdom og foreldre spør og er oppmerksomme på om de som oppsøker tjenesten eller deres husstandsmedlemmer utvikler symptomer på luftveisinfeksjon og tar forhåndsregler. Personer som er i karantene, eller som har symptomer på luftveisinfeksjon eller påvist Covid-19 skal ikke møte på helsestasjon eller hos skolehelsetjenesten.

Helsepersonell møter mange og er i større risiko for å bli smittet, spre smitte og dermed i risiko for å bli satt i karantene og tatt ut av aktiv tjeneste. Det kan ramme en allerede belastet tjeneste. Ved å øke avstanden mellom mennesker forsinkes utbruddet av covid-19. Sykdommen smitter hovedsakelig via dråpe- og kontaktsmitte, og desto større avstand til hverandre desto mindre sjanse for smitte. Se definisjoner av tilfelle og nærkontakt (fhi.no).

Foreløpig er det lite som tyder på at gravide er spesielt utsatt for å utvikle alvorlig sykdom med koronaviruset. En litteraturgjennomgang (fhi.no) er publisert.  Den viser at mange ikke får symptomer, de vanligste symptomer er hoste og tung pust. Det kan se ut som om gravide som får symptomer har en større risiko for å trenge behandling på sykehus, intensivavdeling og respirator. Risikogruppene for alvorlig forløp av covid-19 er lik ikke gravide og følger råd for risikogrupper (fhi.no). Noen studier tyder på at risiko for tidlig fødsel er noe høyere for gravide med covid-19- sykdom, men det kan også skyldes at flere land har som rutine å sectio forløse covid-19 positive gravide.  

Svangerskapsomsorg har som mål å bidra til en helsefremmende livsstil og å redusere sykelighet og barne- og mødredødelighet. Tjenesten skal bidra til å fremme helse og mestring, forebygge smittsomme sykdommer og avdekke svangerskapsrelaterte komplikasjoner. Gravide med økt risiko for å utvikle komplikasjoner i forbindelse med fødselen skal bli identifisert og henvises til å føde ved en institusjon med nødvendig kompetanse. Gravide er i en særskilt situasjon. Ved uoppdaget avvik og/eller sykdom vil kvinnens, fosterets og barnets framtidige helse være truet.

Barselkvinner og nyfødte kan bli sendt ut fra sykehus allerede 6 timer etter fødselen. Det øker behov for tidlig råd og veiledning. Rutiner for å avdekke avvik, sykdom, vold, overgrep  og omsorgssvikt, samt sikre god ernæring til den nyfødte, har stor betydning for kvinnen og barnets framtidige helse. Hjemmebesøk kan gjennomføres så sant jordmor og personer som skal besøkes ikke har luftveissymptomer og øvrige smitteverntiltak overholdes.

Det må sikres at gravide med språkbarrierer forstår informasjon som blir gitt. Tolk bør benyttes ved behov.

Landet vårt er mangfoldig. For å sikre forsvarlighet, må hver kommune planlegge ut fra lokalt smitteutbrudd, tilgjengelig kompetanse, geografi, reisevei og avstand til helseforetak. Fare for liv og helse, må veies opp mot fare for smitte. Alternative løsninger som telefonkonsultasjoner, videokonsultasjoner, interkommunalt samarbeid og utvidet samarbeid mellom helseforetak, fastleger og kommuner kan være gode alternative løsninger. Se smittevernfaglige retningslinjer og råd (fhi.no)

Risiko reduseres ytterligere ved å tilstrebe at færrest mulig er innkalt til samme tid, og i den forbindelse bør helsepersonell oppfordre om å komme til oppsatt tid og gi fortløpende informasjon via SMS ved forsinkelser. Ansatte skal følge basale smittevernrutiner, og det er ikke nødvendig med oppgraderte tiltak når det gjelder beskyttelsesutstyr.

Smitte og sykdom kan hindres og begrenses ved at ansatte som er i kontakt med gravide, barn, ungdom og foreldre spør og er oppmerksomme på om de som oppsøker tjenesten eller deres husstandsmedlemmer utvikler symptomer på luftveisinfeksjon og tar forhåndsregler. Personer som er i karantene, eller som har symptomer på luftveisinfeksjon eller påvist Covid-19 skal ikke møte på helsestasjon eller hos skolehelsetjenesten.

Helsepersonell møter mange og er i større risiko for å bli smittet, spre smitte og dermed i risiko for å bli satt i karantene og tatt ut av aktiv tjeneste. Det kan ramme en allerede belastet tjeneste. Ved å øke avstanden mellom mennesker forsinkes utbruddet av covid-19. Sykdommen smitter hovedsakelig via dråpe- og kontaktsmitte, og desto større avstand til hverandre desto mindre sjanse for smitte. Se definisjoner av tilfelle og nærkontakt (fhi.no).