8. Besøk – pasienter og beboere
Nasjonale føringer
Sykehus skal tilrettelegge for besøk for pårørende/ledsagere til pasienter innlagt i sykehus. Rutiner for gjennomføring av besøk bør baseres på lokale forhold. De generelle smittevernrådene bør alltid følges.
Se generelle smittevernråd til pårørende/ledsagere: Råd om tilrettelegging av besøk på sykehus (fhi.no)
Begrensinger av besøk
Pårørende/ledsagere med nyoppståtte luftveissymptomer bør i utgangspunktet ikke komme på besøk i sykehus. Ved spesielle situasjoner som fødsel og alvorlig sykdom, bør sykehuset tilrettelegge for besøk. Pårørende/ledsager anbefales da å teste seg i forkant av besøket.
Beskyttelse av spesielt sårbare pasienter
Det kan innføres besøksbegrensninger for å beskytte spesielt sårbare pasienter som for eksempel uvaksinerte, kritisk syke og pasienter med nedsatt immunforsvar.
Ved smitteutbrudd i en sykehusavdeling kan det bli behov for midlertidig å begrense besøkende.
Ved økt smitterisiko i samfunnet (lokalt, regionalt, nasjonalt), vil sykehusene innføre forsterkede smitteverntiltak (fhi.no).
Folkehelseinstituttet har mer utdypende råd om tilrettelegging av besøk på sykehus (fhi.no).
Det er helseinstitusjonens ledelse som er ansvarlig for å utarbeide og iverksette gode besøksrutiner. De besøkende informeres om gjeldende smittevernrutiner og ledelsen sørger for at rådene følges.
Den enkelte helseinstitusjon er ansvarlig for å vurdere hvordan besøk kan gjennomføres og hvordan smittevernet kan ivaretas. Det bør være beskrevet hvem i institusjonen som har ansvar for dette.
I noen tilfeller vil det være særlig viktig å legge til rette for at pårørende får besøke sine nærmeste i helseinstitusjon. Eksempler på slike tilfeller er pårørende til barn, kritisk syke eller døende pasienter, og tilstedeværelse av partner / nærmeste pårørende (definert av den fødende selv) i forbindelse med fødsel og barselstid.
Smittespredning i sykehus kan raskt få alvorlige konsekvenser ved at inneliggende pasienter kan bli smittet og påføres ekstra sykdom. I tillegg kan helsepersonell som blir smittet og/eller satt i karantene sette helsetjenesten under press. Det er derfor viktig at smittevernrådene følges.
Det følger av forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, samt helsepersonelloven § 4, at alle helse- og omsorgtjenester som tilbys, skal være forsvarlige. Dette gjelder både hvilke tiltak som gjennomføres og tilretteleggingen og gjennomføringen av tjenestene.
Hovedregelen etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 (lovdata.no) fjerde ledd er:
«Ønsker pasient eller bruker at andre personer skal være til stede når helse- og omsorgstjenester gis, skal dette som hovedregel imøtekommes.»
I forarbeidene til bestemmelsen i Ot.prp. nr.12 (1998-1999) lov om pasientrettigheter fremgår det at bestemmelsen blant annet tar sikte på å sikre at far kan delta under fødsel. I tilfeller der man nekter mor å ha far, ev. medmor, tilstede under fødselen må det derfor gis en særskilt begrunnelse. Under forarbeidenes pkt. 5.1.6 er det uttalt at:
«(…) Hovedregelen om at pasienten skal få bestemme hvem som skal delta under behandlingen eller undersøkelsen skal i de langt fleste tilfeller respekteres».
I hovedsak vil fedres/medmødres adgang til fødestuen bare kunne begrenses dersom det ikke er forsvarlig å la han/henne være til stede. I rundskriv IS-2015/8 pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer er avveiningen mellom pasientens rett til å ha med seg følge under helsehjelpen og helsepersonellets plikt til å sørge for et forsvarlig helsetilbud omtalt slik:
«Retten til å være tilstede/medvirke etter tredje og fjerde ledd må imidlertid ikke gå på bekostning av det forsvarlige. Dersom medvirkning i form av tilstedeværelse kan føre til at helsehjelpen ikke kan gjennomføres på forsvarlig måte, vil medvirkningen ikke være i pasientens interesse. Det er helsepersonellets ansvar å påse at behandlingen er forsvarlig. Dette innebærer at det også er helsepersonellet som etter en konkret vurdering må avgjøre om pårørende kan være tilstede når helsehjelp ytes».
Det regionale helseforetaket har etter smittevernloven § 7-3 (lovdata.no) et ansvar for å «(…) utarbeide en plan om det regionale helseforetakets tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført». Dette innebærer at det regionale helseforetaket må legge en plan for gjennomføring av helsehjelpen på en smittevernfaglig forsvarlig måte.
Beboere i sykehjem og andre kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner har rett til å motta besøk.
For å redusere risikoen for smitte inn og spredning i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner, bør kommunene ha et særskilt fokus på å forebygge smitte og ha årvåkenhet for symptomer på covid-19. Se FHIs råd til kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.
I tillegg til at kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner vektlegger generelle smittevernråd som beskrevet i basale smittevernrutiner, bør det være særskilte covid-19-relaterte smitteverntiltak i institusjonene, med fortløpende vurdering av om det er behov for å iverksette forsterkede smitteverntiltak.
Ved økende smitterisiko i helse- og omsorgstjenesten kan det være behov for forsterkede smitteverntiltak. Se FHIs råd om forsterkede smitteverntiltak ved økt smitterisiko.
Ved smitteutbrudd, se FHIs tiltak ved utbrudd.
Generelt forholder besøkende seg til råd som til befolkningen ellers, men bør ikke komme på besøk dersom de har infeksjonssymptomer. Besøkende bør holde avstand til andre beboere.
For å beskytte uvaksinerte beboere, beboere som ikke har fått oppfriskningsdose eller beboere med alvorlig svekket immunforsvar mot smitte knyttet til besøk, er det utarbeidet egne råd for omgang med personer i risikogrupper, se Råd og informasjon til risikogrupper og pårørende (fhi.no).
Sørg for tydelig informasjon ved alle innganger om hvor besøkende skal henvende seg ved ankomst og at de ikke bør besøke beboere dersom de har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm. Informer også om gjeldende smitteverntiltak.
Kan kun begrense besøk hvis strengt nødvendig
Beboere har rett til å motta besøk. Ledelsen ved institusjonen kan bare regulere eller begrense besøk dersom det er strengt nødvendig ut fra smitterisiko. Institusjonen må kunne begrunne beslutningen ut fra forsvarlighetskravet. Ved behov for besøksrestriksjoner må individuelle forhold hos beboer vurderes.
Det er betydelig mindre risiko for covid-19 etter vaksinasjon, men covid-19 kan likevel ikke forhindres i alle tilfeller, da vaksinen ikke alltid gir fullstendig beskyttelse.
Beboere som ikke er vaksinerte, skal ikke utsettes for unødig smitterisiko, men beboere bør heller ikke utsettes for inngripende tiltak.
Det følger av forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, samt helsepersonelloven § 4, at alle helse- og omsorgtjenester som tilbys skal være forsvarlige. Dette gjelder også tilretteleggingen og gjennomføringen av tjenestene.
Ifølge forskrift for sykehjem mv. § 4-5, skal beboerne i kommunale sykehjem fritt kunne motta besøk.
Forsvarlighetskravet er hjemmel for regulering av besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner i forbindelse med covid-19-epidemien, ved at reguleringene er nødvendige for å sikre sårbare pasienter og brukere i helse- og omsorgsinstitusjoner mot smitte. Samtidig innebærer forsvarlighetskravet også at det må tas hensyn det behovet pasienter og brukere i institusjon har for kontakt med sine nærmeste. Dette gjelder særlig når beboer/bruker ikke er koronavaksinert.
Ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste bør i særlig grad ha dialog og gi god og forståelig informasjon til pasienter og pårørende under covid-19-epidemien, slik at de forstår bakgrunnen for smitteverntiltak og hvilke individuelle vurderinger som er lagt til grunn. Dette gjelder spesielt ved smitteutbrudd og når beboer er uvaksinert, hvor strenge smittevernrutiner, reduserte tilbud eller annet kan forårsake belastning og usikkerhet. Dialogen bør inkludere hvordan man har tenkt å ivareta den enkelte pasients trygghet, verdighet og livskvalitet når besøk reguleres.
Informasjonen må være tilrettelagt og i samsvar med reglene om informasjon og taushetsplikt.
Helse- og omsorgspersonell har ansvar for å bruke tolk når pasienter og pårørende har begrensede norskkunnskaper.
Hvis pårørende ikke får komme på besøk i en smittesituasjon, må institusjonen ta seg tid til å gi en god individuell begrunnelse. Pårørende bør samtidig få informasjon om beboerens trivsel og sosiale liv i institusjonen under epidemien, og hvordan behovet for sosial kontakt og aktivitet blir ivaretatt. Det bør legges til rette for kontakt i tråd med anbefaling om tiltak som bidrar til å redusere de negative konsekvensene av sosial isolasjon for tjenestemottakerne.
Ved eventuell regulering av besøk bør nærmeste pårørende få informasjon om blant annet:
- Begrunnelse for reguleringen
- Avtale om tidspunkt for besøk og hvem som deltar
- Pasientens form og trivsel
- Kompenserende tiltak for ivaretakelse av sosial kontakt for beboeren
- Gjennomføring av smitteverntiltak
Pårørendeutvalg kan bidra til styrket samarbeid og deling av informasjon. Faste frivillige vil kunne bidra med generell informasjon til pårørende. Dette fordrer imidlertid gode rutiner knyttet til deling av informasjon om den enkelte beboer og ivaretakelse av taushetsplikt.
Beboere og pårørende kan utsettes for fysiske og psykiske belastninger dersom de ikke får ha kontakt med sin ektefelle/partner, foreldre, barn, søsken eller nære slektninger. For å ivareta tilliten hos pasienter og pårørende er det derfor særlig viktig med åpenhet om tiltak og tilstrekkelig informasjon under covid-19-epidemien.
Reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 og 4 om medvirkning, informasjon og samtykke for pasienter/brukere og nærmeste pårørende, gjelder også i en krisesituasjon. Dersom nærmeste pårørende har rett til informasjon og medvirkning fordi beboeren er mindreårig eller mangler samtykkekompetanse, eller beboeren ønsker at nærmeste pårørende involveres, og medvirkningen vanskeliggjøres som følge av smittevernrestriksjoner, må virksomheter og helsepersonell ta aktivt initiativ til å gi informasjon til pårørende, og gi pårørende mulighet til å medvirke sammen med pasienten på telefon eller via digitale medier.
Sist faglig oppdatert: 29. mars 2022