8. Besøk – pasienter og beboere
Regjeringen innfører nye nasjonale tiltak fra 30. november
- nasjonal anbefaling om å bruke munnbind i kontakt med helse- og omsorgstjenesten
- nasjonal anbefaling om å bruke munnbind på kollektivtransport, i taxi, i butikker og på kjøpesentre der det ikke er mulig å holde avstand
- kommuner med økende smitte og høy belastning i helsetjenesten bør vurdere økt brukt av hjemmekontor
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Det må så langt som mulig legges til rette for besøk i spesialisthelsetjenesten under covid-19-pandemien, og at disse gjennomføres i tråd med smittevernråd for befolkningen (fhi.no).
Hovedregelen under normal hverdag med økt beredskap (fhi.no) er at besøkende/ledsagere til pasienter forholder seg til råd som til befolkningen ellers, men bør ikke komme på besøk dersom de har infeksjonssymptomer eller er definert som nærkontakter.
Det kan innføres lokale tiltak som begrenser tilstedeværelse av besøkende og ledsagere for å beskytte spesielt sårbare pasienter.
Ved økt smitterisiko kan det være behov for forsterkede smitteverntiltak som beskrevet i råd om forsterkede smitteverntiltak ved økt smitterisiko (fhi.no).
Ved smitteutbrudd kan det innføres begrensninger i besøkende og ledsagere som beskrevet i spesialisthelsetjenesten – håndtering av utbrudd (fhi.no).
Det er helseinstitusjonens ledelse som er ansvarlig for å utarbeide og iverksette gode besøksrutiner. De besøkende informeres om gjeldende smittevernrutiner og ledelsen sørger for at rådene følges.
Den enkeltes behov for besøk vurderes opp mot risiko for smittespredning som vil avhenge av flere faktorer som for eksempel vaksinasjonsstatus og smittesituasjonen lokalt. Når besøk gjennomføres skjer det i tråd med nasjonale og lokalt utarbeidede smittevernråd.
Den enkelte helseinstitusjon er ansvarlig for å vurdere hvilke besøk som kan gjennomføres og hvordan smittevernet kan ivaretas. Det bør være beskrevet hvem i institusjonen som har ansvar for å vurdere dette og eventuelt avtale besøk.
I noen tilfeller vil det være særlig viktig å legge til rette for at pårørende får besøke sine nærmeste i helseinstitusjon. Eksempler på slike tilfeller er pårørende til barn, kritisk syke eller døende pasienter, og tilstedeværelse av partner / nærmeste pårørende (definert av den fødende selv) i forbindelse med fødsel og barselstid.
Smittespredning i sykehus kan raskt få alvorlige konsekvenser ved at inneliggende pasienter kan bli smittet og påføres ekstra sykdom. I tillegg kan helsepersonell som blir smittet og/eller satt i karantene sette helsetjenesten under press.
Nasjonale føringer
Hovedregelen under normal hverdag med økt beredskap (fhi.no) er at besøkende/ledsagere til pasienter forholder seg til råd som til befolkningen ellers, men bør ikke komme på besøk dersom de har infeksjonssymptomer eller er definert som nærkontakter.
Lokale begrensinger av besøk
Det kan innføres lokale besøksrestriksjoner ved følgende forhold:
- Beskyttelse av spesielt sårbare pasienter
Det kan innføres besøksbegrensninger for å beskytte spesielt sårbare pasienter som for eksempel uvaksinerte, kritisk syke og pasienter med nedsatt immunforsvar.
- Økt smitterisiko
Ved økt smitterisiko kan det være behov for forsterkede smitteverntiltak som beskrevet i råd om forsterkede smitteverntiltak ved økt smitterisiko (fhi.no). - Smitteutbrudd
Ved smitteutbrudd kan det innføres begrensninger i besøkende og ledsagere som beskrevet i spesialisthelsetjenesten – håndtering av utbrudd (fhi.no).
Ved lokale utbrudd bør institusjonene holde oversikt over hvem som kommer på besøk, slik at smittesporing kan gjennomføres på en effektiv måte dersom smitte påvises hos pasient, besøkende eller ansatte. Institusjonen bør ved utbrudd ha rutiner for å innhente personopplysninger fra alle besøkende, men det er frivillig for besøkende å avgi personopplysninger for smitteoppsporingsformål. Behov for adgangskontroll ved smitteutbrudd vurderes lokalt. Informasjon om lokale regler bør gjøres kjent for pårørende / den som mottar besøket og informasjon bør gjøres tilgjengelig ved inngangsdører, via nettsider og gjennom andre aktuelle kanaler.
Ved behandling av personopplysninger om besøkende for smitteoppsporingsformål, er virksomheten ansvarlig for at opplysningene behandles i samsvar med personopplysningsloven og GDPR. Behandlingen kan baseres på samtykke. Slike opplysninger kan ikke lagres lenger enn nødvendig for å oppnå formålet med behandlingen; for smitteoppsporingsformål er det 10 dager.
Det følger av forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, samt helsepersonelloven § 4, at alle helse- og omsorgtjenester som tilbys, skal være forsvarlige. Dette gjelder både hvilke tiltak som gjennomføres og tilretteleggingen og gjennomføringen av tjenestene.
Hovedregelen etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 (lovdata.no) fjerde ledd er:
«Ønsker pasient eller bruker at andre personer skal være til stede når helse- og omsorgstjenester gis, skal dette som hovedregel imøtekommes.»
I forarbeidene til bestemmelsen i Ot.prp. nr.12 (1998-1999) lov om pasientrettigheter fremgår det at bestemmelsen blant annet tar sikte på å sikre at far kan delta under fødsel. I tilfeller der man nekter mor å ha far, ev. medmor, tilstede under fødselen må det derfor gis en særskilt begrunnelse. Under forarbeidenes pkt. 5.1.6 er det uttalt at:
«(…) Hovedregelen om at pasienten skal få bestemme hvem som skal delta under behandlingen eller undersøkelsen skal i de langt fleste tilfeller respekteres».
I hovedsak vil fedres/medmødres adgang til fødestuen bare kunne begrenses dersom det ikke er forsvarlig å la han/henne være til stede. I rundskriv IS-2015/8 pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer er avveiningen mellom pasientens rett til å ha med seg følge under helsehjelpen og helsepersonellets plikt til å sørge for et forsvarlig helsetilbud omtalt slik:
«Retten til å være tilstede/medvirke etter tredje og fjerde ledd må imidlertid ikke gå på bekostning av det forsvarlige. Dersom medvirkning i form av tilstedeværelse kan føre til at helsehjelpen ikke kan gjennomføres på forsvarlig måte, vil medvirkningen ikke være i pasientens interesse. Det er helsepersonellets ansvar å påse at behandlingen er forsvarlig. Dette innebærer at det også er helsepersonellet som etter en konkret vurdering må avgjøre om pårørende kan være tilstede når helsehjelp ytes».
Det regionale helseforetaket har etter smittevernloven § 7-3 (lovdata.no) et ansvar for å «(…) utarbeide en plan om det regionale helseforetakets tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført». Dette innebærer at det regionale helseforetaket må legge en plan for gjennomføring av helsehjelpen på en smittevernfaglig forsvarlig måte.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Beboere i sykehjem og andre kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner har rett til å motta besøk.
For å redusere risikoen for smitte inn og spredning i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner, bør det fortsatt være økt årvåkenhet for symptomer på covid-19. Se FHIs Råd til kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner ved normal hverdag med økt beredskap.
Besøkende forholder seg til råd som til befolkningen ellers, men bør ikke komme på besøk dersom de har infeksjonssymptomer eller er definert som nærkontakter. Personer som er i isolasjon, skal ikke besøke institusjonen.
Sørg for tydelig informasjon ved alle innganger om hvor besøkende skal henvende seg ved ankomst og at de ikke bør besøke beboere dersom de har infeksjonssymptomer fra luftveier eller mage/tarm. Informer også om gjeldende smitteverntiltak.
Uvaksinerte beboere i sykehjem må spesielt beskyttes. Skjerming av uvaksinerte innebærer at det tilrettelegges for at ubeskyttede kan holde minst 1 meters avstand til andre.
Ved økende smitterisiko i helse- og omsorgstjenesten kan det være behov for forsterkede smitteverntiltak. Se FHIs råd om forsterkede smitteverntiltak ved økt smitterisiko.
Ved smitteutbrudd, se FHIs Utbrudd i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.
Institusjonen bør be besøkende ta kontakt så snart som mulig hvis de blir syke i løpet av de første dagene etter besøket, slik at mulig smitte blir fanget opp.
Kan kun begrense besøk hvis strengt nødvendig
Beboere har rett til å motta besøk. Ledelsen ved institusjonen kan bare regulere eller begrense besøk dersom det er strengt nødvendig ut fra smitterisiko. Institusjonen må kunne begrunne beslutningen ut fra forsvarlighetskravet. Ved behov for besøksrestriksjoner må individuelle forhold hos beboer vurderes.
Det er betydelig mindre risiko for covid-19 etter vaksinasjon, men covid-19 kan likevel ikke forhindres i alle tilfeller, da vaksinen ikke alltid gir fullstendig beskyttelse.
Beboere som ikke er vaksinerte, skal ikke utsettes for unødig smitterisiko, men beboere bør heller ikke utsettes for inngripende tiltak.
Det følger av forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, samt helsepersonelloven § 4, at alle helse- og omsorgtjenester som tilbys skal være forsvarlige. Dette gjelder også tilretteleggingen og gjennomføringen av tjenestene.
Ifølge forskrift for sykehjem mv. § 4-5, skal beboerne i kommunale sykehjem fritt kunne motta besøk.
Forsvarlighetskravet er hjemmel for regulering av besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner i forbindelse med covid-19-epidemien, ved at reguleringene er nødvendige for å sikre sårbare pasienter og brukere i helse- og omsorgsinstitusjoner mot smitte. Samtidig innebærer forsvarlighetskravet også at det må tas hensyn det behovet pasienter og brukere i institusjon har for kontakt med sine nærmeste. Dette gjelder særlig når beboer/bruker ikke er koronavaksinert.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste bør i særlig grad ha dialog og gi god og forståelig informasjon til pasienter og pårørende under covid-19-epidemien, slik at de forstår bakgrunnen for smitteverntiltak og hvilke individuelle vurderinger som er lagt til grunn. Dette gjelder spesielt ved smitteutbrudd og når beboer er uvaksinert, hvor strenge smittevernrutiner, reduserte tilbud eller annet kan forårsake belastning og usikkerhet. Dialogen bør inkludere hvordan man har tenkt å ivareta den enkelte pasients trygghet, verdighet og livskvalitet når besøk reguleres.
Informasjonen må være tilrettelagt og i samsvar med reglene om informasjon og taushetsplikt.
Helse- og omsorgspersonell har ansvar for å bruke tolk når pasienter og pårørende har begrensede norskkunnskaper.
Hvis pårørende ikke får komme på besøk i en smittesituasjon, må institusjonen ta seg tid til å gi en god individuell begrunnelse. Pårørende bør samtidig få informasjon om beboerens trivsel og sosiale liv i institusjonen under epidemien, og hvordan behovet for sosial kontakt og aktivitet blir ivaretatt. Det bør legges til rette for kontakt i tråd med anbefaling om tiltak som bidrar til å redusere de negative konsekvensene av sosial isolasjon for tjenestemottakerne.
Ved eventuell regulering av besøk bør nærmeste pårørende få informasjon om blant annet:
- Begrunnelse for reguleringen
- Avtale om tidspunkt for besøk og hvem som deltar
- Pasientens form og trivsel
- Kompenserende tiltak for ivaretakelse av sosial kontakt for beboeren
- Gjennomføring av smitteverntiltak
Pårørendeutvalg kan bidra til styrket samarbeid og deling av informasjon. Faste frivillige vil kunne bidra med generell informasjon til pårørende. Dette fordrer imidlertid gode rutiner knyttet til deling av informasjon om den enkelte beboer og ivaretakelse av taushetsplikt.
Beboere og pårørende kan utsettes for fysiske og psykiske belastninger dersom de ikke får ha kontakt med sin ektefelle/partner, foreldre, barn, søsken eller nære slektninger. For å ivareta tilliten hos pasienter og pårørende er det derfor særlig viktig med åpenhet om tiltak og tilstrekkelig informasjon under covid-19-epidemien.
Reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 og 4 om medvirkning, informasjon og samtykke for pasienter/brukere og nærmeste pårørende, gjelder også i en krisesituasjon. Dersom nærmeste pårørende har rett til informasjon og medvirkning fordi beboeren er mindreårig eller mangler samtykkekompetanse, eller beboeren ønsker at nærmeste pårørende involveres, og medvirkningen vanskeliggjøres som følge av smittevernrestriksjoner, må virksomheter og helsepersonell ta aktivt initiativ til å gi informasjon til pårørende, og gi pårørende mulighet til å medvirke sammen med pasienten på telefon eller via digitale medier.
Sist faglig oppdatert: 30. september 2021