8. Besøk – pasienter og beboere

Nasjonale tiltak

Det må så langt som mulig legges til rette for besøk i helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten under covid-19-pandemien, og disse gjennomføres i tråd med nasjonale smittevernråd. Det er helseinstitusjonens leder som er ansvarlig for å utarbeide og iverksette gode besøksrutiner. Besøk må avklares med avdelingen i forkant. De besøkende må informeres om gjeldende smittevernrutiner og at rådene må følges.

Den enkeltes behov for besøk må vurderes opp mot risiko for smittespredning, risikofaktorer hos den enkelte og smittesituasjonen lokalt. Når besøk gjennomføres, skal det skje i tråd med nasjonale og lokalt utarbeidede smittevernanbefalinger og regler.

Institusjonene  bør holde oversikt over hvem som kommer på besøk, slik at smittesporing kan gjennomføres på en effektiv måte dersom smitte påvises hos pasient, besøkende eller ansatte. Institusjonen bør ha rutiner for å innhente personopplysninger fra alle besøkende, men det er frivillig for besøkende å avgi personopplysninger for smitteoppsporingsformål. 

Den enkelte helseinstitusjon er ansvarlig for å vurdere hvilke besøk som kan gjennomføres og hvordan smittevernet kan ivaretas. Det bør være beskrevet hvem i institusjonen som har ansvar for å vurdere og eventuelt avtale besøk.

Ved lokale utbrudd / høy forekomst av smitte

Den enkelte pasients behov for besøk bør kartlegges og vurderes opp mot smittesituasjonen lokalt og pasientens sykdom, forventet levetid, kognitivt funksjonsnivå, kommunikasjonsvansker, behov for nærhet og omsorg, samt pårørendes betydning for pasientens tilstand og trygghet. Smitterisiko for medpasienter kan være aktuelt å vurdere. Lengden på institusjonsoppholdet vil også være et tungtveiende vurderingskriterium.

I noen tilfeller vil det være særlig viktig å legge til rette for at pårørende får besøke sine nærmeste i helseinstitusjon. Eksempler på slike tilfeller er pårørende til barn, kritisk syke eller døende pasienter, og tilstedeværelse av partner/nærmeste pårørende (definert av den fødende selv) i forbindelse med fødsel og barselstid.

Innlagt pasient som ønsker å dra på besøk utenfor helseinstitusjonen

Det bør gjøres lokale vurderinger av smitterisiko hvis pasient skal på besøk utenfor institusjonen med påfølgende risiko for å bringe smitte inn i institusjonen. Risikoen må veies opp mot behovet for et slikt besøk. Hvis besøk utenfor institusjonen gjennomføres, må det skje i tråd med gjeldende nasjonale og lokale smittevernråd. Det er viktig at pårørende/den som mottar besøket informeres om dette i forkant.

Anbefalingene over omfatter alle besøkende i institusjoner i spesialisthelsetjenesten, inkludert pårørende, frivillige hjelpere med flere. Informasjon om at besøk vil bli vurdert, bør avtales i forkant og at personopplysninger fra besøkende vil bli etterspurt, men er frivillig å avgi, må formidles til alle ansatte og til potensielle besøkende. Det bør gjøres ved inngangsdører, via nettsider og gjennom andre aktuelle kanaler.

Nasjonale tiltak

Beboere i sykehjem og andre kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner har rett til å motta besøk. Anbefalingen omfatter alle besøkende i helse- og omsorgsinstitusjoner som drives av eller på vegne av kommunen, inkludert pårørende til beboere og pasienter, frivillige hjelpere med flere.​​​​​​​

Besøk i tråd med smittevernråd

Under covid-19-epidemien må besøk gjennomføres i tråd med nasjonale smittevernråd (fhi.no). Smitterisiko bør kartlegges og nødvendige smitteverntiltak iverksettes i tråd med nasjonale smittevernråd (fhi.no).

Institusjonen må ha rutiner som sikrer at besøk blir gjennomført på en forsvarlig måte og i tråd med nasjonale smittevernråd. Generelt gjelder fortsatt rådet om at besøkende bør holde minst 1 meters avstand til den de besøker, ansatte og andre beboere enn den de besøker. Se unntak for vaksinerte beboere lenger nede i denne anbefalingen og detaljer i smittevernråd fra FHI. Nasjonale, eventuelt lokale, anbefalinger eller bestemmelser for antall besøkende for befolkningen, bør følges.

Det er ennå uvisst om i hvilken grad personer som er vaksinerte kan smitte videre. Følgelig vil det fortsatt være behov for smitteverntiltak etter vaksinering.

Ledelsen ved institusjonen må sørge for at informasjon om gjeldende smitteverntiltak blir formidlet til alle ansatte og potensielle besøkende med oppslag ved inngangsdører, via nettsider og gjennom andre aktuelle kanaler.

Oversikt over besøkende

Helse- og omsorgsinstitusjoner bør holde oversikt over hvem som besøker institusjonen, slik at smittesporing kan gjennomføres på en effektiv måte dersom det blir oppdaget smitte hos en beboer, en besøkende eller ansatt. Institusjonen bør ha rutiner for å hente inn navn og kontaktinformasjon fra besøkende.

De som kommer på besøk må få informasjon om at det er frivillig å gi opplysningene, hvorfor institusjonen henter inn opplysningene, hvordan de kan bli brukt, og hvor lenge de vil bli lagret (10 dager). Institusjonen bør be besøkende ta kontakt så snart som mulig hvis de blir syke i løpet av de første dagene etter besøket, slik at mulig smitte blir fanget opp.

Begrense besøk kun hvis strengt nødvendig

Ledelsen ved institusjonen kan bare regulere eller begrense besøk dersom det er strengt nødvendig. Begrensing av besøk på grunn av smitterisiko må begrunnes i forsvarlighetskravet. For enkeltpersoner vil også reglene i smittevernloven om isolasjon eller karantene gjelde. Kommunen kan ikke regulere eller begrense besøk i bofellesskap og omsorgsboliger mv. Dette gjelder også der slike boliger ligger i samme bygg som et sykehjem eller en annen helse- og omsorgsinstitusjon. Se egen anbefaling om tilrettelegging for besøk i omsorgsboliger.

Den enkelte beboers behov for nærhet og omsorg fra pårørende kan komme i konflikt med smittevernhensyn. Dette vil særlig være gjeldende der beboer ikke er koronavaksinert. Institusjonen må i disse tilfellene kartlegge den enkeltes beboers behov og ønsker om besøk, og annen sosial kontakt. Dette må veies opp mot eventuelle risikofaktorer hos vedkommende, og sannsynlighet for smitte. Ledelsen ved institusjonen må sørge for at den enkelte beboers rett til medvirkning og selvbestemmelse blir ivaretatt så langt det er mulig.

Særlige hensyn

Helse- og omsorgsinstitusjoner må i særlig grad legge til rette for besøk når beboeren eller pårørende er barn. Institusjonen må også sørge for særlig tilrettelegging for besøk når beboeren er alvorlig syk eller døende, samt ved langvarig opphold i institusjon og i andre spesielle situasjoner. For utfyllende beskrivelse og detaljer om spesielle grupper, se "praktisk/veiledning" til denne anbefalingen, samt Folkehelseinstituttets anbefaling.

Ved smitteutbrudd eller uavklart situasjon i institusjonen

• Ved utbrudd bør behovet for besøksstans vurderes uavhengig av vaksinasjonsstatus hos beboerne, inntil oversikt foreligger.
• Ved påvist eller mistanke om smitte hos aktuelle beboer, hos andre beboere, hos den besøkende, eller hos ansatte, vil reglene i smittevernloven om isolasjon eller karantene gjelde.

Spesielt for besøk i sykehjem

​​​​​​​Når beboere er koronavaksinerte:

Beskyttelse oppnås 1–2 uker etter fullvaksinering. Rådene under vil således gjelde etter denne tidsperioden.

• Vaksinerte beboere kan ha nær fysisk kontakt, også ansikt til ansikt, med et begrenset antall uvaksinerte besøkende, og de samme over tid. Antall besøkende bør ikke være flere enn det nasjonale, eventuelt lokale, bestemmelser tilsier. Beboerne bør selv bestemme hvem som er deres nærmeste. Den besøkende bør fortsatt holde minst 1 meters avstand til ansatte og andre beboere enn den de besøker, på grunn av usikkerheten rundt smittespredning fra vaksinerte. For nærmere beskrivelse se FHIs nettsider.​​​​​​​
• Hvis både den besøkende og beboeren er vaksinerte, kan de ha nær fysisk kontakt, også ansikt til ansikt. Den besøkende bør fortsatt holde minst 1 meters avstand til ansatte og andre beboere enn den de besøker, på grunn av usikkerheten rundt smittespredning fra vaksinerte. Kontakten med vaksinerte besøkende kommer i tillegg til de uvaksinerte besøkende beboeren selv har definert som sine nærmeste.
• Opphold i fellesareal kan tillates dersom det er mulig å påse at besøkende holder minst 1 meters avstand til ansatte og andre beboere enn den de besøker.
• Ansatte bør informere beboere og pårørende om at det er betydelig mindre risiko for covid-19 etter vaksinasjon, men at covid-19 ikke forhindres i alle tilfeller da vaksinen ikke alltid gir fullstendig beskyttelse.

Når beboere ikke er vaksinerte:

Dersom en beboer ikke er vaksinert, må sårbarhet for smitte og risiko for alvorlig sykdomsforløp ved covid-19 vurderes. I vurderingen må beboers og pårørendes ønsker og individuelle behov for besøk i særlig grad vektlegges, herunder:

• om beboer eller pårørende er barn, som innebærer at de har særlige rettigheter til samvær
• ønsker og behov for besøk på grunn av sykdommens alvorlighetsgrad, kort forventet levetid og liknende
• lengden på institusjonsoppholdet og den enkeltes behov for besøk av sine nærmeste
• eventuell kognitiv svikt og/eller kommunikasjonsvansker
• behov for nærhet og omsorg, herunder pårørendes betydning for beboerens trivsel og trygghet, i hvilken grad besøk av pårørende kan ha en vesentlig positiv påvirkning på tilstanden, eller om pårørende kan bidra til at beboeren overholder nødvendige smittevernrutiner

For flere vurderingskriterier når beboere ikke er vaksinerte, se smittevernråd hos FHI.

​​​​​​​Medvirkning og selvbestemmelse

Retten til medvirkning og selvbestemmelse står sterkt i helse- og omsorgstjenesten. Ledelsen ved institusjonen må sørge for at beboere og brukeres rett til medvirkning og selvbestemmelse blir ivaretatt så langt det er mulig

Beboeren/brukeren, og nærmeste pårørende hvis beboeren mangler samtykkekompetanse, har rett til å medvirke ved avgjørelser om hvordan besøket skal gjennomføres. For beboere/brukere som ikke er koronavaksinerte, vil medvirkningen også kunne omfatte om han eller hun skal ha besøk. Medvirkningen og tilretteleggingen for besøk må skje innenfor rammene av forsvarlighetskravet, herunder hensynet til nødvendig smittevern.

Kommunen må sørge for at hver enkelt tjenestemottaker som bor i samlokaliserte omsorgsboliger mv. får tilpasset informasjon og nødvendig bistand til å vurdere omfang av besøk og sosial kontakt i og utenfor hjemmet i tråd med nasjonale og lokale føringer under covid-19-epidemien. Tjenestemottakeren må også få bistand til å forstå og gjennomføre anbefalte smitteverntiltak og andre anbefalte risikoreduserende tiltak i forbindelse med besøk og annen sosial kontakt jf. Folkehelseinstituttets:

• råd ved helse- og omsorgstjenester i privat bolig og private hjem i samlokaliserte omsorgsboliger, bofellesskap og tilsvarende (fhi.no)
• råd til risikogrupper og deres pårørende (fhi.no)

Begrensning av besøk

Kommunen bør ta initiativ til at beboeren begrenser besøk når dette er anbefalt og evt. bistå med gjennomføringen, men kan ikke ensidig beslutte adgang til eller fra leilighet eller rom som beboeren betaler husleie for, da dette er personens private hjem. Kommunen kan heller ikke ensidig pålegge smitteverntiltak i forbindelse med besøk, men må veilede og oppmuntre til å følge anbefalte smitteverntiltak. Kommunen kan ikke hindre adkomst til en beboers private hjem gjennom felles gang eller korridor. I dette ligger at det i utgangspunktet bare er tjenestemottakeren selv, ev. sammen med nærmeste pårørende/verge, som kan beslutte iverksettelse av besøksbegrensninger eller lignende.

Rådene som kommunen gir tjenestemottakeren må være i tråd med nasjonale og lokale smittevernanbefalinger, føringer om antall besøkende i eget hjem, og være tilpasset den lokale smittesituasjonen og vaksinasjonsstatus hos involverte. Kommunen må tilstrebe at rådene gis på en enkel og forståelig måte for tjenestemottakeren.

Ved bruk av kommunale fellesarealer i tilknytning til boenheter i samlokaliserte omsorgsbolig, bofellesskap og tilsvarende, må gjeldende smittevernråd følges. Besøks- og oppholdsrestriksjoner i slikt kommunalt fellesareal kan gjennomføres ved behov. Ved lokale smitteutbrudd eller ved økt smitterisiko, bør kommunen vurdere behov for å begrense hyppighet av besøk og antall besøkende i kommunale fellesarealer. Ved vurderinger av besøk i fellesareal er vaksinasjonsstatus også av betydning, jf. Folkehelseinstituttets råd ved helse- og omsorgstjenester i privat bolig og private hjem i samlokaliserte omsorgsboliger mv.

Det bør så langt det er mulig legges til rette for avlastningsopphold og rullerende opphold i sykehjem eller annen kommunal helse- og omsorgsinstitusjon under covid-19-epidemien.

Dersom det ikke er forsvarlig å gjennomføre avlastningsopphold eller rullerende opphold ved smitte i institusjonen, må kommunen sørge for at pasient/bruker og eventuelt pårørende får oppfylt retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester på annen måte, for eksempel i hjemmet eller ved innleggelse i sykehjem.

Beboere i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner kan selv bestemme om de vil gå på tur, dra på besøk og lignende, med mindre det er fattet et tvangsvedtak med restriksjoner på å gå ut. Kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner må legge til rette for at beboere kan gå ut under covid-19-epidemien eller dra på besøk i tråd med​​​​​​​ nasjonale anbefalinger om private sammenkomster. Virksomheten bør opprette dialog med beboere og pårørende om turer og besøk ut, og informere og gi opplæring om gjeldende smitteverntiltak til beboer og til eventuelle pårørende eller andre som skal være sammen med personen, slik at smittevernhensyn ivaretas.

For beboere som ikke er vaksinerte bør virksomheten gi råd om hvilke besøk ut som vurderes som forsvarlige ut ifra smittesituasjonen lokalt, og evnen til å følge nasjonale og lokale smitteverntiltak. Kommunelegen med ansvar for smittevern, som har oversikt over smittesituasjonen lokalt, bør gi føringer til institusjonene om hvilke råd om besøk som til enhver tid skal gis til uvaksinerte beboere og pårørende. Virksomheten må sørge for en bemanningssituasjon som gjør slik dialog mulig. Ved høy smitte lokalt bør det gis råd om at lokale og nasjonale råd om sosial kontakt og sammenkomster bør følges.

Helse- og omsorgsinstitusjoner må i særlig grad legge til rette for besøk når pasienten, beboeren eller pårørende er barn, slik at barns rett til familieliv etter den Europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, blir ivaretatt.

Ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste bør i særlig grad ha dialog og gi god og forståelig informasjon til pasienter og pårørende under covid-19-epidemien, slik at de forstår bakgrunnen for smitteverntiltak og hvilke individuelle vurderinger som er lagt til grunn. Dette gjelder spesielt ved smitteutbrudd og når beboer er uvaksinert, hvor strenge smittevernrutiner, reduserte tilbud eller annet kan forårsake belastning og usikkerhet. Dialogen bør inkludere hvordan man har tenkt å ivareta den enkelte pasients trygghet, verdighet og livskvalitet når besøk reguleres.

Informasjonen må være tilrettelagt og i samsvar med reglene om informasjon og taushetsplikt.

Helse- og omsorgspersonell har ansvar for å bruke ​​​​​​​tolk når pasienter og pårørende har begrensede norskkunnskaper.

Kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner må i samarbeid med kommunelegen, vurdere smitterisikoen ved tjenester og tilbud som ytes av eksterne aktører, frivillige og andre. Når slike tjenester eller andre tilbud gjennomføres, må det skje i tråd med gjeldende føringer for smittevern (fhi.no). Der beboer ikke er vaksinert bør smitterisiko veies opp mot nødvendigheten av tjenestene eller tilbudene, og det kan da være nødvendig med begrensninger av tilbud. Dersom den aktuelle beboeren er vaksinert, men det er andre beboere som ikke er vaksinerte, bør det foretas en vurdering av hvor den aktuelle tjenesten eller tilbudet bør foregå.

Eksterne aktører kan være:

• Eksterne tjenesteytere som fotterapeuter, fysioterapeuter, støttekontakter og andre som, etter avtale med institusjonen/kommunen, yter helse- og omsorgstjenester til pasienter/beboere i institusjon. Slike tjenester vil ofte anses som nødvendige helse- og omsorgstjenester, men behovet for den aktuelle tjenesten bør likevel vurderes opp mot mulighetene for å gjennomføre gjeldende smittevernråd.

  For fotterapeuter, fysioterapeuter og lignende gjelder smittevernfaglige føringer for helsevirksomheter med én-til-én-kontakt, i tillegg til institusjonens egne smittevernrutiner.
  
  For støttekontakter og lignende må tjenester gjennomføres i tråd med institusjonens smittevernrutiner og gjeldende nasjonale smittevernanbefalinger. Tilbudet kan med fordel gjennomføres utendørs hvis helsetilstand og værforhold tillater det

• Frisører og andre som yter tjenester inne i institusjonen, men der tjenestene ikke er helse- og omsorgstjenester, kan i utgangspunktet ikke anses som nødvendige tjenester, men her må tidsperspektivet og mulighetene for å gjennomføre gjeldende smittevernråd tas med i vurderingen.

  Frisørvirksomhet og lignende må gjennomføres i tråd med smittevernfaglige føringer for virksomheter med én-til-én-kontakt, i tillegg til institusjonens gjeldende smittevernrutiner.

• Frivillige hjelpere og andre som bidrar med aktiviteter i institusjonen, vurderes i tråd med vurderingskriterier og rutiner for øvrige besøkende, og aktivitetene må gjennomføres i tråd med nasjonale smittevernråd og institusjonens gjeldende smittevernrutiner.