11.2. Rehabilitering etter covid-19
I dette kapittelet gis det råd til helsepersonell om ivaretakelse av rehabiliteringsbehov etter covid-19-sykdom. Behovet for rehabilitering er spesielt stort for de som har gjennomgått et alvorlig sykdomsforløp, men rådene retter seg også til pasienter som ikke har vært innlagt på sykehus, men som har vedvarende funksjonsproblemer etter covid-19 sykdom.
Hovedprinsippet i rådene er at pasientene følges opp av sin fastlege, og at pasienter med behov for rehabilitering etter en covid-19-sykdom skal følge vanlige henvisningsrutiner og rehabiliteringsforløp. Fastlegen følger ordinære rutiner med mulig bistand fra annet tverrfaglig personell i kommunen og ved behov henvisning til spesialisthelsetjenesten.
Alvorlighetsgrad av sykdomssymptomer og funksjonsproblemer vil variere fra pasient til pasient, og rehabiliteringstilbudet må derfor tilpasses den enkeltes behov. Rehabilitering kan foregå i både spesialist- og/eller primærhelsetjenesten. Bistand kan også gis hjemme ved hjelp av velferdsteknologi og digitale verktøy.
Covid-19 er en ny sykdom, og det finnes derfor begrenset forskningsbasert kunnskap om rehabiliteringsbehov og -tiltak hos denne pasientgruppen. Rådene er derfor utarbeidet på basis av innspill og erfaring fra relevante kliniske miljøer, pågående prosjekter, internasjonale kilder og forskning på både covid-19 og antatt sammenlignbare tilstander. Se referanseliste.
Rådene er dynamiske og er, etter første publisering i desember 2020, blitt revidert to ganger; mai og desember 2021.
Gro E Aasland (klinikksjef, Sykehuset Vestfold HF) og Mari Klokkerud (leder for Regional kompetansetjeneste for rehabilitering, Sunnaas sykehus HF) har bistått Helsedirektoratet i prosessen med å utarbeide og revidere rådene. En ekspertgruppe bestående av brukere, klinikere, forskere og ledere har også deltatt i ulike faser av prosessen.
Det er viktig med tidlig kartlegging og oppstart av rehabilitering. Pasienten bør også vurderes av et tverrfaglig rehabiliteringsteam i løpet av sykehusoppholdet.
- Rehabiliteringsteamet bør inkludere legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, og nødvendige tverrfaglige tiltak bør igangsettes basert på funn i kartleggingen.
- Funksjonsvurderingen bør gjøres regelmessig / flere ganger under sykehusoppholdet.
- Videre rehabiliteringstiltak skal vurderes, og konklusjonen på denne vurderingen skal synliggjøres i epikrisen.
Helse Sør-Øst RHF har utarbeidet en funksjonsvurderingspakke som er anbefalt som nasjonal standard, og bør følges:
Aktuelle lenker:
- Pasientforløp for rehabilitering av pasienter innlagt med covid-19-sykdom i spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst RHF (pdf)
- E-læringskurs fra HSØ: Hvordan vet jeg om min pasient trenger rehabilitering under eller etter covid-19 sykdom?
- Clinical management of covid-19 (who.int) (oppdatert januar 2021)
- European Academy of Rehabilitation Medicine: Video som forklarer behov for rehabilitering etter covid-19 og PICS
Hensikten med en bred kartlegging er å oppdage og måle tilstedeværelse og alvorlighetsgrad av funksjonsnedsettelser. Symptomer som kan følge etter intensivbehandling og som vil kunne kreve rehabiliteringstiltak er utmattelse, pustevansker, symptomer på PTSD (posttraumatisk stresslidelse), smerter, stemmeforandringer, hoste, svelgebesvær, angst, depresjon og problemer med konsentrasjon, hukommelse og inkontinens.
Det bør være særskilt oppmerksomhet på eldre personer med underliggende sykdommer og pasienter med kroniske tilstander. Det er også sett en økt forekomst av senkomplikasjoner i form av blodpropp (hjerneslag, hjerteinfarkt), myokarditt (hjertemuskelbetennelse), myositt (muskelbetennelse), meningitt (hjernehinnebetennelse) og immunrelaterte reaksjoner som Guillain-Barré syndrom. Dette er tilstander som vil kreve medisinsk behandling i kombinasjon med rehabiliteringstiltak.
Ved avdekket behov for rehabilitering skal ordinære meldings- eller henvisningsrutiner følges.
Aktuelle rehabiliteringstilbud vil kan være:
- Kommunale rehabiliteringstilbud
- Frisklivssentral
- Lærings- og mestringstilbud
- Tverrfaglig rehabilitering
- Privatpraktiserende fysioterapeuter, psykologer og eventuelt annet helsepersonell
- Spesialisthelsetjenesten
- Lærings- og mestringstilbud
- Sykehus med rehabiliteringstilbud
- Privat rehabiliteringsinstitusjoner
- Regional senfølgeklinikk
For tilbud i kommunen kan behandler melde om behov for rehabilitering til kommunens bestillerkontor eller koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering.
For rehabilitering i spesialisthelsetjenesten henviser fastlegen direkte til aktuelt helseforetak eller privat rehabiliteringsinstitusjon via regional vurderingsenhet i regionen.
ReHabiliteringstelefonen (tlf: 80030061) kan gi veiledning til helsepersonell, pasienter og pårørende om rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten.
- Nasjonal veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
- Helsenorge – rett til valg av behandlingssted
- Helsenorge - habilitering og rehabilitering
- ReHabiliteringstelefonen 80030061 (åpen mandag til fredag 9-15)
- Informasjon om henvisning (video fra Sunnaas sykehus HF, youtube.com)
- Regional vurderingsenhet
- Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering
- Helseforetak og kommuner bør legge til rette for lærings- og mestringstilbud for brukere, pasienter og pårørende
- Veileder for kommunale frisklivssentraler
- Oversikt over kommuner med frisklivssentral
- Regionale senfølgeklinikker:
- Helse Sør-Øst RHF
- Helse-Vest RHF
- Helse Midt-Norge RHF
- Helse Nord RHF
Personer som etter fire uker har vedvarende funksjonsproblemer som gjør det vanskelig å delta i hverdagsaktiviteter hjemme, på arbeid, skole eller fritid, må kontakte sin fastlege.
Aktuelle tiltak i denne fasen er:
- Funksjonskartlegging
- God informasjon
- Veiledning i mestringsstrategier
- Råd om tilpasset fysisk aktivitet
Dersom pasientens behov kan avhjelpes med tilbud som pasienten selv kan oppsøke, eksempelvis frisklivs-, lærings- og mestringstilbud eller behandling hos private fysioterapeuter, må pasienten få nødvendig veiledning om dette. På Helsenorge.no finnes selvhjelpsinformasjon som kan være nyttig.
Ved behov for rehabiliteringstiltak utover dette, og rehabiliteringen kan skje i kommunen, melder fastlegen behov/mulig behov for rehabilitering til kommunens bestillerkontor eller koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Gjennom en tverrfaglig vurdering, med nødvendig faglig bredde, tildeles pasienten rehabilitering i tråd med avdekket behov.
Ved behov for spesialisert kompetanse og intensitet, må fastlegen henvise til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Vurdering av behov for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten bør begrunnes. Ved usikkerhet om rehabiliteringsbehov og kompleksitet i tilstand bør pasienten utredes på senfølgeklinikk som finnes i alle helseregioner.
Kontroll etter rehabiliteringsopphold
Etter avsluttet rehabiliteringsopphold vil noen pasienter fortsatt ha symptomer som påvirker funksjon. Disse pasientene bør vurderes på nytt innen tre måneder etter at oppholdet er avsluttet for eventuelle nye tiltak. Dette kan skje på ulike måter:
- Ved at rehabiliteringsinstitusjonen avtaler en egen kontroll med pasienten ved utskrivelse.
- Det kan være aktuelt at pasienten også kontrolleres på andre diagnosespesifikke poliklinikker i spesialisthelsetjenesten, for eksempel ved en lungepoliklinikk.
- Ved at kontrollen skjer hos fastlegen.
- Ved usikkerhet knyttet til årsaken til vedvarende symptomer kan pasienten henvises til vurdering på regional senfølgeklinikk.
- Pasientforløp for rehabilitering av pasienter innlagt med covid-19-sykdom i spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst
- Helsenorge.no - selvhjelpsinformasjon senfølger
- Hvordan fange opp mulige behov for sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering i kommuner og helseforetak
- Kommunens ansvar for undersøkelse og utredning av behov for habilitering og rehabilitering
- Regionale senfølgeklinikker:
-
- Helse Sør-Øst RHF
- Helse-Vest RHF
- Helse Midt-Norge RHF
- Helse Nord RHF
-
Kunnskapsoppsummeringer gjort av FHI viser at mange pasienter rapporterer om vedvarende symptomer seks måneder eller mer etter gjennomgått covid-19-sykdom. Symptomer på redusert allmenntilstand, nevrologiske symptomer og symptomer fra lungene var vanligst både blant innlagte og ikke-innlagte pasienter, men pasienter som hadde vært innlagt på sykehus rapporterte gjennomgående om et bredere symptomspekter, flere symptomer og flere alvorlige funksjonelle begrensninger.
Kvinner hadde høyere risiko for å utvikle langvarige symptomer enn menn. Annen nyere forskning viser også at nedsatt smaks- og luktesans kan være et vedvarende problem. Mange pasienter som legges inn på intensivavdelinger etter invasiv medisinsk behandling opplever postintensivsyndrom (PICS). Dette er et sammensatt symptombilde med multimorbiditet og bio-psyko-sosiale funksjonsnedsettelser.
Det er viktig med en helhetlig (biopsykososial) tilnærming til pasienten i rehabiliteringsforløpet etter covid-19-sykdom. Pasientens egne mål og planlagte tiltak må ses i sammenheng med den totale livssituasjonen.
Ved vedvarende funksjonsproblemer gjøres kartlegging av fysisk, kognitiv og sosial funksjon, og resultatene av kartleggingene definerer innholdet i rehabiliteringen. se råd om oppfølging og kontroll ved vedvarende funksjonsproblemer.
For pasienter som har hatt et mildt til moderat sykdomsforløp, men opplever vedvarende funksjonsproblemer, anbefales det at fastlegen gir informasjon om forløp og symptomer ved postvirale tilstander, og tilstreber å gi pasienten økt forståelse for symptombildet. Denne informasjonen bør gis tidlig i forløpet.
Ved vedvarende symptomer bør det skilles mellom utløsende faktorer (virus) og vedlikeholdende faktorer som også kan gi symptomer. Dette er viktig for planlegging av rehabiliteringstiltak og personens forståelse av egen situasjon og mestring.
Aktuelle rehabiliteringstiltak:
- Rask avklaring for å utelukke alvorlige tilstander og avdekke behandlingstrengende komorbiditet. Ved alvorlige forløp: Bred funksjonskartlegging ved oppstart (Se anbefalte funksjonsmål fra HSØ)
- Informasjon og trygging
- Tilpasset trening, gradvis tilpasset fysisk og sosial aktivitet.
- Fokus på gode mestringsstrategier som styrker pasientens mestringstro
- Ved utmattelse- og smerteproblematikk anbefales kognitiv tilnærming
- Erfaringsutveksling og likepersonsarbeid bør inkluderes
- Kartlegging og veiledning med tanke på arbeid og utdanning
Aktuelle lenker:
- Pasientforløp for rehabilitering av pasienter innlagt med covid-19-sykdom i spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst
- Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet
- Helseforetak og kommuner bør legge til rette for lærings- og mestringstilbud for brukere, pasienter og pårørende
- Veileder for kommunale frisklivssentraler
- Oversikt over kommuner med frisklivssentral
- Regionale senfølgeklinikker:
- Helse Sør-Øst RHF
- Helse-Vest RHF
- Helse Midt-Norge RHF
- Helse Nord RHF
Pårørende har rett til veiledning og oppfølging (helsepersonelloven § 10 og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6).
Pårørende til pasienter som er til rehabilitering etter sykehusopphold skal tilbys oppfølging med helsepersonell under rehabiliteringsoppholdet. Samtalen(e) kan gjennomføres sammen med pasient, eller med pårørende alene i samråd med pasienten. Samtalen(e) kan foregå fysisk eller digitalt.
Pårørende og spesielt barn kan oppleve et sykdomsforløp med covid-19 hos sine nærmeste som svært krevende. Smitteregime ved sykehusene kan ha gjort at besøk og nærhet har vært begrenset. Vedvarende funksjonsproblemer hos pasienten kan være vanskelig å forstå og forholde seg til. Pårørende er en viktig støttespiller for pasienten.
Helse- og omsorgstjenestene bør tilpasses slik at velferdsteknologi og digitale verktøy kan tas i bruk på en trygg og effektiv måte for både tjenestemottaker og
Helse- og omsorgstjenestene bør tilpasses slik at velferdsteknologi og digitale verktøy kan tas i bruk på en trygg og effektiv måte for både tjenestemottaker og helsepersonell.
Aktuelle områder for bruk av velferdsteknologi og digitale verktøy kan være:
- Bruk av individuelle og tverrfaglige videokonsultasjoner for oppfølging, veiledning og behandling av pasienter og brukere.
- Dialogmøter mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner
- Bruk av selvhjelpsprogram, undervisning og treningsprogram. Slike program kan evt. være en del av digital hjemmeoppfølging
Hensikten er:
- å legge til rette for at pasienter kan få oppfølging hjemmefra og dermed kunne starte rehabiliteringstiltak tidlig i forløpet
- å ha en effektiv og målrettet ressursbruk under covid-19 pandemien
- å skjerme pasienter og helsearbeidere fra smitte
Koding i primærhelsetjenesten
Alle kontakter hos allmennlege blir registrert med en eller flere ICPC-2-koder. ICPC-2 benyttes også av andre typer helsepersonell i primærhelsetjenesten, for eksempel av fysioterapeuter og i pleie- og omsorgstjenesten. Les mer om riktig covid-19-koding:
- ICPC-2 den internasjonale klassifikasjonen for primærhelsetjenesten (ehelse.no)
- Diagnosekoder ved covid-19 (fastlegen.no)
Koding i spesialisthelsetjenesten
Korrekt koding er en forutsetning for et pålitelig datagrunnlag for styring, prioritering, forskning og kvalitetsutvikling i spesialisthelsetjenesten. På Direktoratet for e-helses sider om regler og veiledning for kliniske kodeverk i spesialisthelsetjenesten er koding av korona beskrevet.
Litteraturgjennomgang ved revisjon av faglige råd for rehabilitering etter covid-19 høst 2021.
Som bakgrunn for undersøkelse av evidensgrunnlag for faglige råd er det gjennomført en gjennomgang av alle nye artikler i Evidence Map fra Cochrane Rehabilitation. I tillegg er det kjørt et litteratursøk i PubMed med emneordene «Rehabilitation» AND «Covid-19». Sentrale epidemiologiske studier gjort i norsk populasjon er og inkludert. Fortsatt preges den publiserte forskningen på rehabilitering etter covid-19 av små studier med lav forskningsmessig kvalitet. I forbindelse med innspill om inkludering av råd om tiltak ved lukt og smakstap, ble relevante artikler med god kvalitet om dette tema inkludert i litteraturlisten.
- Agostini, F., M. Mangone, P. Ruiu, T. Paolucci, V. Santilli, and A. Bernetti. 2021. 'Rehabilitation setting during and after Covid-19: An overview on recommendations', J Rehabil Med, 53: jrm00141.
- Antonelli M, Penfold RS, Merino J, Sudre CH, Molteni E, Berry S, et al. Risk factors and disease profile of post-vaccination SARS-CoV-2 infection in UK users of the COVID Symptom Study app: a prospective, community-based, nested, case-control study. Lancet Infect Dis. 2021.
- Beltramo, G., J. Cottenet, A. S. Mariet, M. Georges, L. Piroth, P. Tubert-Bitter, P. Bonniaud, and C. Quantin. 2021. 'Chronic respiratory diseases are predictors of severe outcome in COVID-19 hospitalised patients: a nationwide study', Eur Respir J.
- Brugliera, L., A. Spina, P. Castellazzi, P. Cimino, P. Arcuri, A. Negro, E. Houdayer, F. Alemanno, A. Giordani, P. Mortini, and S. Iannaccone. 2020. 'Nutritional management of COVID-19 patients in a rehabilitation unit', Eur J Clin Nutr, 74: 860-63.
- Burges Watson, D. L., M. Campbell, C. Hopkins, B. Smith, C. Kelly, and V. Deary. 2021. 'Altered smell and taste: Anosmia, parosmia and the impact of long Covid-19', PLoS One, 16: e0256998.
- Carfì, A., R. Bernabei, and F. Landi. 2020. 'Persistent Symptoms in Patients After Acute COVID-19', Jama, 324: 603-05.
- "Cochrane Rehabilitation Evidence Map." In. 2021.
- Felten-Barentsz, K. M., R. van Oorsouw, E. Klooster, N. Koenders, F. Driehuis, E. H. J. Hulzebos, M. van der Schaaf, T. J. Hoogeboom, and P. J. van der Wees. 2020. 'Recommendations for Hospital-Based Physical Therapists Managing Patients With COVID-19', Phys Ther, 100: 1444-57.
- Finney, L. J., N. Glanville, H. Farne, J. Aniscenko, P. Fenwick, S. V. Kemp, M. B. Trujillo-Torralbo, S. L. Loo, M. A. Calderazzo, J. A. Wedzicha, P. Mallia, N. W. Bartlett, S. L. Johnston, and A. Singanayagam. 2021. 'Inhaled corticosteroids downregulate the SARS-CoV-2 receptor ACE2 in COPD through suppression of type I interferon', J Allergy Clin Immunol, 147: 510-19.e5.
- Garratt, A. M., W. Ghanima, G. Einvik, and K. Stavem. 2021. 'Quality of life after COVID-19 without hospitalisation: Good overall, but reduced in some dimensions', J Infect, 82: 186-230.
- Halpin, S. J., C. McIvor, G. Whyatt, A. Adams, O. Harvey, L. McLean, C. Walshaw, S. Kemp, J. Corrado, R. Singh, T. Collins, R. J. O'Connor, and M. Sivan. 2020. 'Postdischarge symptoms and rehabilitation needs in survivors of COVID-19 infection: A cross-sectional evaluation', J Med Virol.
- Hart, J. L., A. E. Turnbull, I. M. Oppenheim, and K. R. Courtright. 2020. 'Family-Centered Care During the COVID-19 Era', J Pain Symptom Manage, 60: e93-e97.
- Himmels JPW, Qureshi SA, Brurberg KG, Gravningen KM. 2021. "COVID-19: LongTerm Effects of COVID-19 . Rapid review." In, 32. Norwegian Institute of Public Health: Norwegian Institute of Public Health.
- Huang, C., L. Huang, Y. Wang, X. Li, L. Ren, X. Gu, L. Kang, L. Guo, M. Liu, X. Zhou, J. Luo, Z. Huang, S. Tu, Y. Zhao, L. Chen, D. Xu, Y. Li, C. Li, L. Peng, Y. Li, W. Xie, D. Cui, L. Shang, G. Fan, J. Xu, G. Wang, Y. Wang, J. Zhong, C. Wang, J. Wang, D. Zhang, and B. Cao. 2021. '6-month consequences of COVID-19 in patients discharged from hospital: a cohort study', Lancet, 397: 220-32.
- Jaffri, A., and U. A. Jaffri. 2020. 'Post-Intensive care syndrome and COVID-19: crisis after a crisis?', Heart Lung, 49: 883-84.
- Kacem, I., A. Gharbi, C. Harizi, E. Souissi, M. Safer, A. Nasri, H. Letaief, M. Akkari, A. Hechaichi, S. Mrabet, S. Dhaouadi, M. Ben Djebara, S. Derouiche, A. Gargouri, M. Chahed, N. Ben Alaya, and R. Gouider. 2021. 'Characteristics, onset, and evolution of neurological symptoms in patients with COVID-19', Neurol Sci, 42: 39-46.
- Kemp, H. I., E. Corner, and L. A. Colvin. 2020. 'Chronic pain after COVID-19: implications for rehabilitation', Br J Anaesth, 125: 436-40.
- Kjøs P. 2021. "Livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk under Covid-19-pandemien. Utfordringsbilde og anbefalte tiltak." In.: Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.
- Lechien, J. R., C. M. Chiesa-Estomba, D. R. De Siati, M. Horoi, S. D. Le Bon, A. Rodriguez, D. Dequanter, S. Blecic, F. El Afia, L. Distinguin, Y. Chekkoury-Idrissi, S. Hans, I. L. Delgado, C. Calvo-Henriquez, P. Lavigne, C. Falanga, M. R. Barillari, G. Cammaroto, M. Khalife, P. Leich, C. Souchay, C. Rossi, F. Journe, J. Hsieh, M. Edjlali, R. Carlier, L. Ris, A. Lovato, C. De Filippis, F. Coppee, N. Fakhry, T. Ayad, and S. Saussez. 2020. 'Olfactory and gustatory dysfunctions as a clinical presentation of mild-to-moderate forms of the coronavirus disease (COVID-19): a multicenter European study', Eur Arch Otorhinolaryngol, 277: 2251-61.
- Lechner, M., J. Liu, N. Counsell, N. H. Ta, J. Rocke, R. Anmolsingh, N. Eynon-Lewis, S. Paun, C. Hopkins, S. Khwaja, B. N. Kumar, S. Jayaraj, V. J. Lund, and C. Philpott. 2021. 'Course of symptoms for loss of sense of smell and taste over time in one thousand forty-one healthcare workers during the Covid-19 pandemic: Our experience', Clin Otolaryngol, 46: 451-57.
- Liu, K., W. Zhang, Y. Yang, J. Zhang, Y. Li, and Y. Chen. 2020. 'Respiratory rehabilitation in elderly patients with COVID-19: A randomized controlled study', Complement Ther Clin Pract, 39: 101166.
- Liu, Y., Y. Q. Yang, Y. Liu, S. L. Pei, H. H. Yang, J. J. Wu, and C. K. Luo. 2021. 'Effects of group psychological intervention combined with pulmonary rehabilitation exercises on anxiety and sleep disorders in patients with mild coronavirus disease 2019 (COVID-19) infections in a Fangcang hospital', Psychol Health Med: 1-11.
- Metzl, J. D., K. McElheny, J. N. Robinson, D. A. Scott, K. M. Sutton, and B. G. Toresdahl. 2020. 'Considerations for Return to Exercise Following Mild-to-Moderate COVID-19 in the Recreational Athlete', Hss j, 16: 1-6.
- Nygren-Bonnier M, Holmström L, Stensmyren H. 2021. "Møte med Karolinska universitetssjukehuset: Presentasjon av rehabiliteringstilbud til pasienter med Post Covid." In.
- pallation, REHPA Videncenter for rehabilitering og. 2021. 'Få luft - rehabilitering efter Covid-19 infection. De første erfaringer fra REHPAs forskningsklinik'.
- Parker, A. M., E. Brigham, B. Connolly, J. McPeake, A. V. Agranovich, M. T. Kenes, K. Casey, C. Reynolds, K. F. R. Schmidt, S. Y. Kim, A. Kaplin, C. M. Sevin, M. B. Brodsky, and A. E. Turnbull. 2021. 'Addressing the post-acute sequelae of SARS-CoV-2 infection: a multidisciplinary model of care', Lancet Respir Med, 9: 1328-41.
- Phelan, D., J. H. Kim, and E. H. Chung. 2020. 'A Game Plan for the Resumption of Sport and Exercise After Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) Infection', JAMA Cardiol, 5: 1085-86.
- Piquet, V., C. Luczak, F. Seiler, J. Monaury, A. Martini, A. B. Ward, J. M. Gracies, and D. Motavasseli. 2021. 'Do Patients With COVID-19 Benefit from Rehabilitation? Functional Outcomes of the First 100 Patients in a COVID-19 Rehabilitation Unit', Arch Phys Med Rehabil, 102: 1067-74.
- Rocke, J., C. Hopkins, C. Philpott, and N. Kumar. 2020. 'Is loss of sense of smell a diagnostic marker in COVID-19: A systematic review and meta-analysis', Clin Otolaryngol, 45: 914-22.
- Salman, D., D. Vishnubala, P. Le Feuvre, T. Beaney, J. Korgaonkar, A. Majeed, and A. H. McGregor. 2021. 'Returning to physical activity after covid-19', Bmj, 372: m4721.
- Skyrud K, Telle K, Magnusson K 2021 (submitted). 'Impacts of COVID-19 on long-term health and health care use', Preprint.
- Skyrud, K., K. Telle, and K. Magnusson. 2021. 'Impacts of mild and severe COVID-19 on sick leave', Int J Epidemiol.
- Sonnweber, Thomas, Sabina Sahanic, Alex Pizzini, Anna Luger, Christoph Schwabl, Bettina Sonnweber, Katharina Kurz, Sabine Koppelstätter, David Haschka, Verena Petzer, Anna Boehm, Magdalena Aichner, Piotr Tymoszuk, Daniela Lener, Markus Theurl, Almut Lorsbach-Köhler, Amra Tancevski, Anna Schapfl, Marc Schaber, Richard Hilbe, Manfred Nairz, Bernhard Puchner, Doris Hüttenberger, Christoph Tschurtschenthaler, Malte Aßhoff, Andreas Peer, Frank Hartig, Romuald Bellmann, Michael Joannidis, Can Gollmann-Tepeköylü, Johannes Holfeld, Gudrun Feuchtner, Alexander Egger, Gregor Hoermann, Andrea Schroll, Gernot Fritsche, Sophie Wildner, Rosa Bellmann-Weiler, Rudolf Kirchmair, Raimund Helbok, Helmut Prosch, Dietmar Rieder, Zlatko Trajanoski, Florian Kronenberg, Ewald Wöll, Günter Weiss, Gerlig Widmann, Judith Löffler-Ragg, and Ivan Tancevski. 2021. 'Cardiopulmonary recovery after COVID-19: an observational prospective multicentre trial', European Respiratory Journal, 57: 2003481.
- Spruit, Martijn A., Anne E. Holland, Sally J. Singh, Thomy Tonia, Kevin C. Wilson, and Thierry Troosters. 2020. 'COVID-19: Interim Guidance on Rehabilitation in the Hospital and Post-Hospital Phase from a European Respiratory Society and American Thoracic Society-coordinated International Task Force', European Respiratory Journal: 2002197.
- Søraas, A., R. Bø, K. T. Kalleberg, N. C. Støer, M. Ellingjord-Dale, and N. I. Landrø. 2021. 'Self-reported Memory Problems 8 Months After COVID-19 Infection', JAMA Netw Open, 4: e2118717.
- Søraas, A., K. T. Kalleberg, J. A. Dahl, C. L. Søraas, TÅ Myklebust, E. Axelsen, A. Lind, R. Bævre-Jensen, S. B. Jørgensen, M. S. Istre, E. F. Kjetland, and G. Ursin. 2021. 'Persisting symptoms three to eight months after non-hospitalized COVID-19, a prospective cohort study', PLoS One, 16: e0256142.
- Tuzun, S., A. Keles, D. Okutan, T. Yildiran, and D. Palamar. 2021. 'Assessment of musculoskeletal pain, fatigue and grip strength in hospitalized patients with COVID-19', Eur J Phys Rehabil Med, 57: 653-62.
- Vilches-Moraga, A., A. Price, P. Braude, L. Pearce, R. Short, A. Verduri, M. Stechman, J. T. Collins, E. Mitchell, A. G. Einarsson, S. J. Moug, T. J. Quinn, B. Stubbs, K. McCarthy, P. K. Myint, J. Hewitt, and B. Carter. 2020. 'Increased care at discharge from COVID-19: The association between pre-admission frailty and increased care needs after hospital discharge; a multicentre European observational cohort study', BMC Med, 18: 408.
- Vitacca, M., M. Lazzeri, E. Guffanti, P. Frigerio, F. D'Abrosca, S. Gianola, M. Carone, M. Paneroni, P. Ceriana, F. Pasqua, P. Banfi, F. Gigliotti, C. Simonelli, S. Cirio, V. Rossi, C. G. Beccaluva, M. Retucci, M. Santambrogio, A. Lanza, F. Gallo, A. Fumagalli, M. Mantero, G. Castellini, M. Calabrese, G. Castellana, E. Volpato, M. Ciriello, M. Garofano, E. Clini, N. Ambrosino, Fisioterapisti Arir Associazione Riabilitatori dell'Insufficienza Respiratoria Sip Società Italiana di Pneumologia Aifi Associazione Italiana, and E. Riabilitazione Oboaaipo Sifir Società Italiana di Fisioterapia. 2020. 'Italian suggestions for pulmonary rehabilitation in COVID-19 patients recovering from acute respiratory failure: results of a Delphi process', Monaldi Arch Chest Dis, 90.
- Rehpa Videncenter for rehabilitering og palliasjon (Oversatt fra. 2021. "Råd til hvad du selv kan gøre efter COVID-19." Edited by Rehpa (oversatt fra WHO).
- Xu, F., X. Wang, Y. Yang, K. Zhang, Y. Shi, L. Xia, X. Hu, and H. Liu. 2021. 'Depression and insomnia in COVID-19 survivors: a cross-sectional survey from Chinese rehabilitation centers in Anhui province', Sleep Med.
- Wu, Q., X. Hou, H. Li, J. Guo, Y. Li, F. Yang, Y. Zhang, Y. Xie, and L. Li. 2021. 'A follow-up study of respiratory and physical function after discharge in patients with redetectable positive SARS-CoV-2 nucleic acid results following recovery from COVID-19', Int J Infect Dis, 107: 5-11.
- (CSP), Chartered Society of Physiotherapy. 2021. "CSP Covid-19 Rehabilitation Standards. Rehabilitation of adults who are hospitalised due to acute COVID-19 or Long COVID: physiotherapy service delivery." In. London, UK: CSP.
- (DK), Sundhedsstyrelsen. 2021. "Senfølger efter COVID- 19, Anbefalinger til organisering og faglige indsatser." In. København: Sundhedsstyrelsen.
- (WHO), World Health Organization. 2021. "COVID-19 Clinical management: living guidance." In Rehabilitation for patients with COVID-19.
Sist faglig oppdatert: 01. desember 2021