Ved noen læringsmål kan spesifikke ferdigheter vurderes i form av en simuleringsoppgave
Anbefalingen er gradert med SIGN-systemet, som nå er utgått. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår".
Medisinsk simulering er praktisk trening for leger og annet helsepersonell med sikte på å oppøve bedre kompetanse på pasientbehandling, uten at pasienten involveres i treningen. Simuleringsøvelser kan anvendes til blant annet å vurdere om læringsutbytte er godt nok til å gå videre på pasient. Simuleringsøvelser kan også anvendes for å vurdere om læringsutbyttet kan godkjennes i den konteksten utbyttet skal anvendes.
Simuleringsøvelser inngår som læringsaktivitet i flere spesialiteter. Det kan være form av ferdighetstrening med målrettet praktisk trening for å automatisere ferdigheter som hører til kliniske prosedyrer, oftest med direkte tilbakemelding og bruk av egnet treningsutstyr. Simuleringsøvelser kan også anvendes der en ønsker en refleksjonsbasert læring, for å oppnå dypere innsikt. Dette kan være i form av praksisnær teamtrening med gjenskaping av relevante situasjoner med utforsking av dilemma, beslutninger, atferd og hvordan ikke tekniske ferdigheter påvirker anvendelse av kompetanse. Det kan også ta form av klinisk intervju av simulert pasient (skuespiller) ved spesielt krevende kommunikasjonsoppgaver.
Vurdering ved simulering kan brukes før LIS-en får praktisere, altså vurdering av om LIS-en er kompetent nok til å utføre oppgaven i en reell situasjon (eksempel: koloskopi, innleggelse av thoraxdren, avansert hjerte-/lungeredning, traumemottak, mottak av dårlig barn), eller som en vurderingsform for tilbakemelding og videre læring i simulert setting.
Simulering og ferdighetstrening for læring forutsetter et trygt læringsmiljø der det er lov å feile for å gi erfaring og skape refleksjon. Ved individuell ferdighetstrening trener LIS-en frem til kompetansen er vurdert god nok til å gå videre på pasient. Ved simulering i team er det teamet som blir vurdert. Det bør likevel ved behov gis individuelle tilbakemeldinger slik at videre læringsaktiviteter tilpasses for å styrke kompetansen der det trengs. For å sikre nødvendige tilpasninger tar den ansvarlige for simuleringen opp forbedringsområder med LIS-en og med veileder ved behov. Også veileder kan spille inn behov for ekstra ferdighetstrening ved simulering for sin LIS.
Simulering kan legges opp som demonstrasjon på modeller (delferdigheter eller helhet), oftest utenfor relevant kontekst eller som scenariebasert testing. Scenario er å gjenskape en relevant arbeidssituasjon (et scenario) der LIS-en må forholde seg til flere forhold, f.eks. pasient, sykepleier, et større team og ikke bare en avgrenset prosedyre. Ved bruk av simulering som sluttvurdering må dette opplyses i forkant til LIS-en.
Det er utviklet spesielle observasjonsskjemaer som egner seg godt for vurdering av simuleringsøvelser. Et norsk eksempel på systematisk vurdering av scenariebaserte øvelser som del av spesialistutdannelsen i kirurgi er kurset Basic Surgical Skills, der OSATS (Objective Structured Assessment of Technical SKillS) blir anvendt i vurderingen (Mansoor, 2014). Simulatortesting blir også brukt i endoskopiopplæring.
Det er spesielt viktig at den som utfører vurdering av LIS-en i simulering er kurset, trent og vurdert kompetent til å skape et trygt og forutsigbart læringsmiljø, til å vurdere LIS-en og til å gi tilbakemeldinger på en pedagogisk god måte.
Noen tilstander/situasjoner/prosedyrer er så sjeldne at de er vanskelige å lære uten å bruke simulering/ferdighetstrening. Noen tilstander/prosedyrer er så alvorlige at det er uforsvarlig å la LIS trene på pasient uten å ha vist god nok kompetanse i simulert setting i forkant. Det samme gjelder prosedyrer som innebærer stor risiko eller stort ubehag for pasienten. Andre situasjoner oppstår under så stor grad av kompleksitet at de er vanskelige å forstå, lære og forbedre. Det kan også være uetisk eller vanskelig å vurdere kompetansen i klinisk setting, for eksempel når den mer erfarne legen må behandle pasienten sammen med LIS-en under tidspress. Det er dokumentasjon for at man kan oppnå like god teknisk kirurgisk kompetanse ved simulering som ved «hands on» training (Le Blanc et al. 2010 og 2011).
Referanser
- Leblanc F, Senagore AJ, Ellis CN, Champagne BJ, Augestad KM, Neary PC, et al. Hand-Assisted Laparoscopic Sigmoid Colectomy Skills Acquisition: Augmented Reality Simulator Versus Human Cadaver Training Models. JSURG. Elsevier Inc; 2011 Nov 15; 67: 200–204.
- Leblanc F, Champagne BJ, Augestad KM, Neary PC, Senagore AJ, Ellis CN, et al. A comparison of human cadaver and augmented reality simulator models for straight laparoscopic colorectal skills acquisition training. J Am Coll Surg [Internet]. 2010 Aug; 211: 250–255.
- Mansoor SM, Tunold JA, Næss PA, Trondsen E, Gaarder C, et al. (2014) Kurs i basale kirurgiske ferdigheter. Tidsskrift for den Norske Laegeforening 134: 935-937
- Martin JA, Regehr G, Reznick R, Macrae H, Murnaghan J, et al. (1997) Objective structured assessment of technical skill (OSATS) for surgical residents. British Journal of Surgery 84: 273-278 Hatala R, Sawatsky AP, Dudek N, Ginsburg S, Cook DA (2017) Using In-Training Evaluation Report (ITER) Qualitative Comments to Assess Medical Students and Residents: A Systematic Review.Academic Medicine 92: 868-879
- Niitsu H, Hirabayashi N, Yoshimitsu M, Mimura T, Taomoto J, et al. (2013) Using the Objective Structured Assessment of Technical Skills (OSATS) global rating scale to evaluate the skills of surgical trainees in the operating room. Surgery Today 43: 2171-275