Rett og tilgang til helsetjenester
Rett til helsetjenester avhenger av juridisk status
Alle mennesker i landet har rett til
- øyeblikkelig helsehjelp
- nødvendig helsehjelp som ikke kan vente
- nødvendig smittevernhjelp og medisiner til smittsomme sykdommer
- svangerskapsavbrudd etter bestemmelsen i abortloven
- helsehjelp til gravide, før under og etter fødsel
- barn har rett til alle typer helsehjelp
- helsestasjon og skolehelsetjeneste er gratis.
- alle som har begrenset norskkompetanse, har rett til tolk i møte med helsevesenet.
Det er lovlig å yte helsehjelp utover det pasienten formelt har rett til.
Ofre for menneskehandel har rett til helsetjenester. Hvilke rettigheter den enkelte har, kan avhenge av personens oppholdsstatus. Mange rettigheter følger av medlemskap i Folketrygden. Dette forutsetter imidlertid et forventet opphold i landet på minimum 12 måneder, og inkluderer blant annet statsborgere, asylsøkere, flyktninger, personer med oppholdstillatelse og mange personer med arbeidstillatelse.
Enkelte mennesker er imidlertid unntatt, blant annet personer uten lovlig opphold, såkalte «papirløse migranter». Det kan være personer med endelig avslag på asylsøknaden, personer med annet visum som har gått ut, har en tilbaketrukket oppholdstillatelse eller personer som ikke har vært registrert i Norge. Å være uten lovlig opphold i et land, gjør en sårbar for mange typer utnyttelse.
Generell informasjon om rett til helsetjenester til:
- Personer som har fått innvilget refleksjonsperiode (menneskertilsalgs.no)
- Personer som har søkt beskyttelse (asylsøkere)
- Personer uten lovlig opphold (menneskertilsalgs.no)
- EU/EØS-borgere (menneskertilsalgs.no)
- Flyktninger
Det finnes enkelte helsetilbud til personer uten lovlig opphold, blant annet helsesentrene for papirløse i Oslo og Bergen. I tillegg har mulige ofre for menneskehandel i Oslo tilgang til Human Trafficking Support Oslo, som tilbyr utvidede tjenester til personer uten lovlig opphold i landet. Trondheim kommune har et tilbud til disse pasientene, og det samme finnes for internerte på Trandum utlendingsinternat.
Det finnes også mange barrierer for tilgang til helsetjenester, uavhengig av rettigheter. Ofre for menneskehandel kan være fysisk forhindret av et bakpersonsapparat, de kan mangle kjennskap eller tillit til tjenestene, ha lav helsekompetanse eller møte geografiske og økonomiske barrierer. Rett til helsetjenester alene, er ikke en garanti for at mulige ofre for menneskehandel oppsøker helsetjenestene.
Sist faglig oppdatert: 14. februar 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2021). Rett og tilgang til helsetjenester [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 14. februar 2023, lest 22. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helsetjenester-til-asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente/ofre-for-menneskehandel/rett-og-tilgang-til-helsetjenester