1. Virksomhetens plikter

Virksomhetene skal sørge for å etablere grunnleggende funksjonalitet i de tekniske løsningene som til sammen utgjør innbyggertjenestene. Funksjonaliteten etableres der det er mulig og formålstjenlig.

Når virksomhetene åpner for digitale innbyggertjenester for foreldre, skal løsningene understøtte pasient- og brukerrettighetsloven regler om informasjon, medvirkning og innsyn mv. I tråd med hovedregelen skal standardinnstillingen i løsningene være innrettet slik at alle opplysninger som det er mulig å dele digitalt, er tilgjengelig for foreldrene frem til barnet er 16 år. For å ivareta helsepersonells mulighet til å overholde taushetsplikten skal virksomhetene kun tilgjengeliggjøre opplysninger som er dokumentert og rekvirert av helsepersonell i egen virksomhet.

Innføring av digitale tjenester krever at helsepersonell endrer sine arbeidsprosesser. Tidligere har helsepersonell vurdert innsyn i barnets journal på tidspunktet det kommer en forespørsel fra foreldre, mens de nå må gjøre denne vurderingen samtidig som journalnotatet blir skrevet eller prøver rekvireres. Virksomheten må derfor etablere rutiner og sørge for at helsepersonell får nødvendig opplæring, slik at de er i stand til å vurdere når unntak fra hovedregelen må benyttes. Virksomheten må sørge for at helsepersonell enkelt kan utsette eller nekte foreldrene digitalt innsyn i barnets helseopplysninger etter lovens unntaksbestemmelser. Foreldres manglende tilgang bør ikke gå på bekostning av pasientens tilgang senere. Virksomheten må derfor sørge for å ha på plass funksjonaliteter i løsningen som skiller på disse tilgangene.

Dersom virksomheten behandler opplysninger som er av en slik karakter som gjør at foreldrene og pasienten selv ikke skal ha tilgang, kan virksomheten unnta denne typen journalinformasjon fra de digitale tjenestene. Dette gjelder for eksempel kartlegginger med tredjepartsopplysninger, henvisninger til spesialisthelsetjenesten, psykologiske tester, genetiske prøvesvar, tester rekvirert av politiet, samt avtaler om gynekologisk ultralyd og abort som kan innebære risiko for voldsutsatte barn.

Virksomhetene skal innhente oppdaterte opplysninger om hvem som har rett til å representere barnet digitalt til enhver tid, samt registrere i pasientjournalsystemet hvem som samtykker til helsehjelpen og dele dette med samarbeidende helsepersonell.

I tillegg bør virksomheten legge til rette for at helsepersonell kan dele opplysninger som er nødvendig for å ivareta foreldreansvaret med foreldrene, opp til barnet er 18 år. Dersom de tekniske løsningene ikke har funksjonalitetene som er nødvendige for å gi foreldre tilgang til barnets opplysninger eller unnta opplysninger i tråd med regelverket, må virksomheten tilrettelegge for medvirkning ved å informere og gi innsyn på papir på forespørsel fra foreldrene.

Se funksjonelle krav til løsninger

Det er en ønsket utvikling og forventet at digitale tjenester skal overta for papir og manuelle rutiner. Digitale tjenester vil gjøre det enklere for innbyggere å håndheve sine rettigheter, herunder vil det bli enklere for pasienter og deres representanter å få tilgang til opplysninger og samtidig redusere tiden helsepersonell bruker på manuelt arbeid. Dette er også i tråd med prinsippet om digitalt førstevalg i Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024-2030, Fremtidens digitale Norge - regjeringen.no, og formålet til forordning om det europeiske helsedataområdet (Helsedataforordningen).

Det er dataansvarlig virksomhet som er ansvarlig for at de digitale tjenestene de tilbyr er forsvarlige og i tråd med gjeldende regelverk, og med anbefalingene i denne veilederen.

For å forberede innføring av digitalt førstevalg og Helsedata-forordningen, anbefaler Helsedirektoratet at alle virksomheter legger til grunn lovens hovedregel, om at foreldre har rett til informasjon, medvirkning og innsyn i barnets helsehjelp frem til barnet er 16 år – også digitalt. Etter Helsedirektoratets vurdering vil enhetlige rutiner for hvordan helsepersonell skal ivareta plikten til å unnta opplysninger fra innsyn etter lovens unntaksbestemmelser, bidra til å redusere risiko for feil. Risikoen kan reduseres ytterligere ved at virksomhetene iverksetter rutiner, herunder systematiske opplæringstiltak knyttet til nekting og at temaet tas inn i helsefagutdanningene.

Folkeregisteret er autoritativ kilde for oppdaterte data om innbyggere i Norge. Folkeregisteret er den mest oppdaterte kilden til opplysninger om hvem som har rett til å representere barnet i helse- og omsorgstjenesten. I helse- og omsorgstjenesten distribueres oppdaterte opplysninger fra Folkeregisteret gjennom Persontjenesten til Norsk Helsenett. Folkeregisteret inneholder opplysninger om foreldreansvar. Fra og med 2028 vil Folkeregisteret også å inneholde opplysninger om hvem som er fosterforeldre når barneverntjenesten har overtatt omsorgen for et barn.

Frem til barnet er 16 år er det foreldrene som har ansvar for å følge opp barnets helse og helsehjelp. Det er foreldrene som samtykker til helsehjelpen, og det er en forutsetning at foreldrene har tilgang til opplysninger om barnets helsetilstand og helsehjelpen for å kunne følge opp barnets helse i det daglige. At foreldre har enkel tilgang til informasjon, innsyn og kan medvirke digitalt, vil være svært nyttig for alle foreldre, særlig for foreldre til barn som har behov for langvarige og koordinerte tjenester vil dette lette byrdene betraktelig.

Som barnets representant, bør foreldrene ha tilgang til de digitale tjenestene som gjelder for barnet, på lik linje med de tjenestene som tilbys til voksne. Foreldres rett til informasjon, samtykke og innsyn fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 -Lovdata,§ 4-4 og i § 5-1 fjerde ledd.

Det er mange ungdommer over 16 år som fortsatt har behov for foreldres støtte i oppfølging av helse og helsehjelp. Selv om barnet er helserettslig myndighet etter fylte 16 år, har foreldrene foreldreansvar frem til barnet fyller 18 år. At foreldre får innsyn i opplysninger om barnets helsetilstand og helsehjelp etter at ungdommen har blitt helserettslig myndig, kan lette både den syke ungdommen og foreldrenes byrde i hverdagen med helseutfordringer. Ungdom over 16 år kan gi fullmakt til dette på Helsenorge.

Siste faglige endring: 14. april 2026