Under er en liste med krav knyttet til å gi og unnta foreldre tilgang til informasjon og helseopplysninger gjennom digitale innbyggertjenester fra helse- og omsorgstjenesten. For å sikre at tjenestene som tilbys foreldre er forsvarlige og ivaretar lovens intensjon, må virksomhetene sørge for at det etableres funksjonalitet der det er formålstjenlig i de tekniske løsningene:
Krav knyttet til annen funksjonalitet i de ulike tjenestene er utelatt.
ID | Type krav | Krav | Begrunnelse |
|---|---|---|---|
1 | Må | Løsningen skal til enhver tid innhente oppdaterte opplysninger om hvem som kan representere barnet fra Persontjenesten som er helsetjenestens berikede kopi av Folkeregisteret. | Sørge for til enhver tid riktig representasjon av barnet, og at helsetjenesten ivaretar informasjon og taushetsplikt. |
| 2 | Må | Foreldretilgang skal settes som standardinnstilling frem til barnet er 16 år | I tråd med lovverk og anbefalingen i veilederen. For å ivareta barns rett til god helse og likeverdig tilgang til helsetjenester, foreldres rettigheter og plikter, og redusere arbeidsbelastning på helsepersonell. |
3 | Må | Løsningene skal kunne skille mellom pasienttilgang og tilgang til foreldre eller annen representant | Helsepersonell må kunne gi foreldre tilgang til informasjon, innsyn og mulighet til å medvirke i tråd med intensjonen i lovverket. Helserettslig myndige pasienter skal ha tilgang til informasjon og innsyn som tidligere er nektet foreldreinnsyn. |
4 | Må | Helsepersonell skal kunne registrere hvem som samtykker til helsehjelpen og dele dette med samarbeidende helsepersonell. | Dette kravet er universelt for helsehjelp til barn. Men særlig relevant i de tilfellene helsepersonell vurderer at barn mellom 12 og 16 selv er samtykkekompetent. Da er det ekstra viktig å dele vurderingen med samarbeidende helsepersonell for å ivareta taushetsplikt inntil de har gjort en selvstendig vurdering. |
| 5 | Må | Virksomheter skal kunne unnta enkelte informasjonstyper fra digitalt foreldreinnsyn. | Virksomheten kan etter en vurdering unnta opplysninger som særlig sensitiv informasjon fra innsyn og digital tilgang. Dette kan eksempelvis være dokumenter eller informasjon om andre eller som kan være til skade for barnet eller forringe helsehjelpen dersom foreldrene får vite. Eksempler kan være svar på genetiske tester, besvarelser på kartleggingsskjema i BUP, dialogmeldinger mellom helsepersonell og barn, prøvesvar knyttet til graviditet og timeavtaler til gynekologisk ultralyd eller abort. Denne funksjonaliteten kan også brukes for å unnta innsyn i spesialisthelsetjenestens journalførte kopi av henvisningen (ref. krav 6 er det henviser som skal vurder om denne kan deles med foreldre).
Virksomhetens begrunnelse skal forankres i en risikovurdering og knyttes opp mot barns beste. |
| 6 | Må | a) Helsepersonell skal kunne nekte foreldre tilgang til enkeltopplysninger | Helsepersonell skal kunne nekte foreldre tilgang til informasjon og tjenester i tråd med unntaksbestemmelsene i pasient- og brukerrettighetslovens § 3-4 andre og tredje ledd. Opplysningene skal da ikke deles med foreldre.
Nektingsmerkingen skal følge når opplysningene deles med annet helsepersonell eller innbygger i andre e-helseløsninger.
Dette kan for eksempel være samarbeidende helsepersonell, virksomheter som laboratorier, spesialisthelsetjenesten eller kommunale helse- og omsorgstjenester, kjernejournal, reseptformidleren og helseregistre.
Behovet for å nekte alle tjenester knyttet til ett forløp (6b) er trolig svært begrenset for barn, og bør kun brukes akutt i samråd med barneverntjenesten. |
| Bør | b) Helsepersonell bør kunne nekte alle tjenester for informasjon, innsyn og medvirkning knyttet til en kontakt eller ett forløp. | ||
| Må | c) Nektingsmerkingen skal følge opplysningene og oppdateres ved endringer i andre e-helseløsninger i verdikjeden uavhengig av måten opplysningene er delt på. | ||
7 | Må | Helsepersonell skal kunne begrunne beslutningen om å nekte foreldre tilgang enkeltopplysninger eller tjenester knyttet til et forløp | Helsepersonell skal begrunne og dokumentere all bruk av unntaksbestemmelsene.
Begrunnelser for å nekte foreldreinnsyn:
|
| 8 | Må | Helsepersonell skal kunne åpne tilgang til enkeltopplysninger eller alle opplysninger knyttet til en kontakt utrednings- og behandlingsforløp, som tidligere har vært nektet. Opplysningene skal da frigis til foreldre.
Oppheving av nektingen skal begrunnes og dokumenteres. | I tilfeller helsepersonell ønsker å midlertidig utsette foreldres tilgang til informasjon eller innsyn kan helsepersonell nekte tilgang for så å oppheve nektingen når det er forsvarlig.
Adgangen til å oppheve nekting gjelder kun opplysninger helsepersonellet eller virksomheten er ansvarlig for. |
| 9 | Må | Timer eller dialog som barn mellom 12 og 16 selv initierer skal unntas foreldreinnsyn inntil helsepersonell har gjort en vurdering av foreldreinnsyn. | For å sikre at helsepersonell har mulighet til å vurdere samtykkekompetanse og ungdommens grunner for å ønske om å ikke informere foreldre, skal timer som ungdommen bestiller selv unntas foreldreinnsyn. |
| 10 | Bør | Barn mellom 12 og 16 bør kunne velge om foreldrene skal kunne se timen når den bestilles | Det kan være relevant i en overgangsfase mot 16 år. Der foreldrene lar barnet prøve digitale tjenester selv som opplæring til den dagen de er helserettslig myndig. |
| 11 | Må | Helsepersonell skal kunne gi foreldre digital tilgang til informasjon og innsyn når pasienter over 16 år som ikke er samtykkekompetent. | Noen personer har utviklingshemming eller andre funksjonsnedsettelser som påvirker kognisjon og samtykkekompetanse. Når foreldre skal samtykke til helsehjelpen og er nærmeste pårørende, har de rett til informasjon, jf. pbrl. § 4-5 og § 3-3 andre ledd. Helsepersonell bør etter en vurdering kunne åpne for at nærmeste pårørende (foreldre) har tilgang til digitale tjenester. |
| 12 | Bør | Helsepersonell bør kunne gi foreldre digital tilgang til informasjon og innsyn når det er nødvendig for å ivareta foreldreansvaret for pasienter mellom 16 og 18 år. | Digitalt førstevalg. Det er enklere for foreldre å få informasjon digitalt enn på papir, og mindre ressurskrevende for helsetjenesten. |