Gå til hovedinnhold
ForsidenBehandlingsavklaringer ved livsbegrensende eller alvorlig langvarig sykdomBeslutningsprosesser for behandlingsavklaringer

Behandlende lege kan registrere behandlingsavklaringen som kritisk informasjon i kjernejournal, og den til enhver tid behandlende legen skal sørge for at opplysningene i kjernejournal er oppdatert

Registrering av behandlingsavklaringer som kritisk informasjon i kjernejournal er aktuelt når det er sannsynlig at andre aktører kan bli involvert i tidskritiske situasjoner, for eksempel legevakt, ambulansetjeneste eller sykehus. For pasienter som mottar all helsehjelp på ett sted, og der det ikke er grunn til å anta at andre tjenester blir involvert, er registrering i kjernejournal vanligvis ikke nødvendig.

Før en behandlingsavklaring vurderes registrert i kjernejournal, skal den være dokumentert i pasientens journal. For pasienter med livsbegrensende eller alvorlig langvarig sykdom kan kritisk informasjon blant annet omfatte:

  • beslutninger om HLR minus
  • andre konkrete begrensninger i livsforlengende behandling

Når behandlingsavklaringen er registrert som kritisk informasjon i kjernejournal, skal behandlende lege ved nye beslutninger eller ved forflytning mellom tjenester og nivåer vurdere om registrert informasjon fortsatt er gyldig og tilstrekkelig. Eventuelle endringer skal først dokumenteres i pasientjournalen og deretter oppdateres i kjernejournal ved behov.

Anbefalingen ses i sammenheng med følgende kapitler: Sentrale begreper, Forhåndssamtaler, Virksomhetens ansvar og Verktøy for helsepersonell.

Nærmere om kritisk informasjon i kjernejournal

På Helsedirektoratet.no finnes det mer informasjon om kritisk informasjon i kjernejournal.

Pasientens rett til innsyn i kjernejournal

Pasienten har rett til innsyn i behandlingsavklaringer som deles i kjernejournal som kritisk informasjon, jf Kjernejournalforskriften § 6 (lovdata.no). Innbyggere kan se kritisk informasjon og egne journaldokumenter på Helsenorge, jf. Helsedirektoratet.no/ Pasientens journaldokumenter - Norsk helsenett

Behandlingsavklaringer har særlig betydning i situasjoner der pasienten kan ha behov for helsehjelp fra flere aktører, for eksempel legevakt, ambulansetjeneste eller sykehus. I slike situasjoner er det avgjørende at helsepersonell raskt får tilgang til opplysninger om behandlingsmål og eventuelle behandlingsbegrensninger.

Erfaring viser at når helsepersonell ikke har tilgang til opplysninger om behandlingsbegrensning, kan det føre til at tiltak som hjertelungeredning likevel igangsettes, med risiko for skade og belastning for pasienten (Harring et al., 2023). Unødvendig gjenopplivning kan påføre pasienten unødig belastning og bidra til en mindre rolig avslutning av livet. Tilgang til oppdatert og pålitelig informasjon om behandlingsavklaringer er derfor en forutsetning for at beslutninger kan tas i tråd med faglige vurderinger og pasientens ønsker og verdier.

Registrering av behandlingsavklaringer som kritisk informasjon i kjernejournal kan bidra til å sikre forsvarlig helsehjelp i akutte forverringssituasjoner. Når helsepersonell uten tilgang til pasientens lokale journal må ta tidskritiske avgjørelser, er tilgang til rask og sikker kritisk informasjon avgjørende for å unngå forsinkelser, feilbehandling eller iverksetting av tiltak som ikke er i tråd med faglige vurderinger og beslutninger om behandlingsnivå og intensitet.

Kjernejournalforskriften § 4 punkt 5 (lovdata.no) åpner for registrering av kritisk informasjon som er av betydning for å gi pasienten nødvendig og riktig helsehjelp i tidskritiske situasjoner, herunder opplysninger om beslutninger om behandlingsavklaringer og behandlingsbegrensning.

For at registreringer i kjernejournal skal være pålitelige, må behandlingsavklaringer først være dokumentert i pasientens journal, jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40 (lovdata.no) og pasientjournalloven § 13 (lovdata.no). Behandlende lege har ansvar for at registrert kritisk informasjon til enhver tid er oppdatert og gjenspeiler gjeldende beslutninger, og at endringer først dokumenteres i pasientjournalen og deretter oppdateres i kjernejournal ved behov.

Harring, A. K. V., Kramer-Johansen, J., & Tjelmeland, I. B. M. (2023). Resuscitation of older adults in Norway; a comparison of survival and outcome after out-of-hospital cardiac arrest in healthcare institutions and at home. Resuscitation, 189


Siste faglige endring: 26. mai 2026 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2026). Behandlende lege kan registrere behandlingsavklaringen som kritisk informasjon i kjernejournal, og den til enhver tid behandlende legen skal sørge for at opplysningene i kjernejournal er oppdatert [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 26. mai 2026, lest 27. mai 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/behandlingsavklaringer-ved-livsbegrensende-eller-alvorlig-langvarig-sykdom/beslutningsprosesser-for-behandlingsavklaringer/behandlende-lege-kan-registrere-behandlingsavklaringen-som-kritisk-informasjon-i-kjernejournal-og-den-til-enhver-tid-ansvarlige-legen-skal-sorge-for-at-opplysningene-i-kjernejournal-er-oppdatert

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: