2. Forhåndssamtaler ved behandlingsavklaringer

Roller og oppgaver

Felles ansvar

• Identifiserer behov for forhåndssamtale, for eksempel ved endringer i pasientens helsetilstand og målet for helsehjelpen eller ønsker og verdier.
• Legger til rette for pasientens medvirkning, inkludert ved kognitiv svikt.
• Støtter pasient og pårørende før, under og etter forhåndssamtalen.
• Involverer pårørende der pasienten mangler beslutningskompetanse og der pårørende har en sentral omsorgsrolle.
• Dokumenterer relevant informasjon fra samtalene i pasientjournal.

Behandlende lege som fastlege, behandlende lege i f.eks. sykehus, sykehjem,  kommunal akutt døgnenhet, palliativt team

• Fastlegen tar initiativ til, leder eller deltar i forhåndssamtaler for hjemmeboende pasienter, ved behov sammen med annet helsepersonell. Dette inkluderer personer i omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns tjenester.
• Sykehuslegen gjennomfører forhåndssamtale ved behov, som når det er sykehuslegen som er best egnet til å forklare pasientens medisinske tilstand, forventet sykdomsutvikling og realistiske behandlingsmuligheter.  Dersom samtalen ikke kan eller bør gjennomføres i sykehuset, vurderes andre muligheter for samtaleoppfølging.  
• Sykehjemslegen gjennomfører og følger opp forhåndssamtaler med pasienter med fast plass på sykehjem. Dersom det allerede er gjennomført samtaler av fastlege, hjemmetjeneste eller sykehuslege, bygger sykehjemslegen videre på disse og oppdaterer i lys av pasientens situasjon og utvikling.

Annet helsepersonell i kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste

• Tar initiativ til, leder eller deltar i forhåndssamtalen, sammen med lege ved behov.
• Bidrar til å skape trygghet og tillit i dialogen med pasient og pårørende.
• Bidrar til kontinuitet og koordinering, og følger opp forhåndssamtaler og behandlingsplaner i det daglige arbeidet.

Gjennomføring av forhåndssamtaler  - praktisk veiledning

Forberedelser til forhåndssamtaler

• Les pasientens journal, herunder om det tidligere er gjennomført forhåndssamtale(r) og om pasienten har en lindrende plan.
• Vurder hvilket helsepersonell det er hensiktsmessig at deltar i samtalen, og avklar særlig behovet for lege (fastlege, sykehuslege eller sykehjemslege).
• På egnet måte, tilby forhåndssamtale, med informasjon om hensikt, hvem som kan delta, tid og sted og varighet (se pasientinformasjon på Helsenorge.no). Snakk med pasienten om at det kan være godt og nyttig å ha med pårørende.
• Når behovet er akutt, planlegg for en forhåndssamtale samme dag.
• Hvis ordet "Forhåndssamtaler" er fremmed, bruk for eksempel "en samtale om hva som er viktig for deg og om veien videre" eller en "samtale om livskvalitet". Hvis pasienten, etter tilpasset informasjon, takker nei til forhåndssamtale, informer om nye muligheter på et senere tidspunkt.
• Forhåndssamtalene tilpasses pasientens individuelle forutsetninger, som alder, kognitive funksjon, kommunikasjonsform, erfaring og kulturell, språklig eller religiøs bakgrunn. Vær oppmerksom på at bakgrunnen kan påvirke ønsker for informasjon, involvering av familie og deltakelse i beslutninger om helsehjelp.
• Vurder behov for tilrettelegging for kommunikasjon og medvirkning, herunder bruk av kvalifisert tolk når språklige eller kulturelle forhold kan hindre forståelse, se Tolketjenester i helse- og omsorgstjenesten.
• Søk ved behov veiledning hos kultursensitiv rådgiver eller tilsvarende ressurs der dette er tilgjengelig. Reflekter over egne holdninger og verdier, og vær oppmerksom på hvordan disse kan påvirke kommunikasjon og vurderinger.
• Sørg for et egnet, skjermet rom eller planlegg samtalen i forbindelse med hjemmebesøk.

Aktuelle temaer i forhåndssamtaler

Forhåndssamtalene tar utgangspunkt i pasientens livssituasjon og retter seg mot det som er viktig for pasienten i hverdagen og fremover. Samtalene kan ivareta både fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle forhold. Spørsmålet "hva er viktig for deg" er førende.

Aktuelle temaer – tilpasses pasientens situasjon:

• pasientens ønsker, verdier og mål og hva som er viktig i hverdagen: hva gir livskvalitet, og hva ønsker pasienten å prioritere nå og fremover?
• behandling: pasientens ønsker, forventninger, grenser, og hva som oppleves som meningsfullt i egen situasjon
• pasientens tanker om sykdommen og videre forløp: inkludert håp, ønsker og bekymringer
• livskvalitet og behov for støtte i hverdagen: hva og hvem er viktige ressurser for pasienten, og hvilket behov for bistand er det nå og fremover?
• åndelige og eksistensielle temaer: hva gir mening, håp, styrke og trøst, og er det er behov for åndelig eller eksistensiell støtte
• ønsker og verdier knyttet til kultur, tro og livssyn: for eksempel tradisjoner, ritualer eller andre hensyn det bør tas
• praktiske forhold: behov for tilrettelegging, tjenester og tiltak i hverdagen og over tid
• mindreårige barn som pårørende: behov for oppfølging, informasjon og tiltak
• omsorg og oppfølging ved alvorlig sykdom over tid: og når det er relevant, samtale om tilbud i livets sluttfase, inkludert lokale muligheter og eventuelle ønsker om å dø hjemme

Under samtalen

• Legg til rette for en trygg atmosfære rundt samtalen, og gjenta hensikten: å bli kjent med hva som er viktig for pasienten.
• Start gjerne med åpne og generelle spørsmål som «Kan du fortelle meg litt om …».
• Vær oppmerksom på pasientens reaksjoner og kroppsspråk. Lytt til det pasienten har å si, anerkjenn eventuelle reaksjoner og gi tilpasset informasjon.
• Vær bevisst på at kulturell, språklig og religiøs bakgrunn kan påvirke forståelse av sykdom, behandling, død og sorg. Dette kan også påvirke pasientens og pårørendes håp, forventninger og tanker om fremtiden og livets slutt.
• Oppsummer ved for eksempel å si «Har jeg forstått deg rett i at …". og avklar pasientens forståelse av situasjonen og videre plan.
• Vurder behovet for å avtale ny eller oppfølgende samtale, særlig ved usikkerhet, endringer i tilstand eller behov for videre avklaringer.

Se også kapittel 6 Verktøy for helsepersonell i arbeidet med behandlingsavklaringer.