5. Virksomhetens ansvar for arbeid med behandlingsavklaringer
Virksomheten bør ha rutiner for å identifisere pasienter med livsbegrensende eller alvorlig langvarig sykdom som har behov for forhåndssamtaler og behandlingsavklaringer. Virksomheten bør videre ha rutiner for utarbeidelse, dokumentasjon, deling og oppdatering av behandlingsavklaringer.
Virksomheten bør tilrettelegge for forhåndssamtaler ved å avsette tid, og ha tilstrekkelig ressurser, opplæring og veiledning. Det bør også sikres at behandlingsavklaringer er lett tilgjengelige i virksomhetens systemer.
Hvordan virksomheten kan legge til rette for at det gjøres behandlingsavklaringer:
Sikre nødvendige rammer og kompetanse
Gi veiledning om og tilgang til oppdatert kunnskap om behandlingsavklaringer.
Kartlegge kompetansebehov og følge opp med målrettet opplæring.
Legge til rette for tverrfaglig drøfting av behandlingsavklaringer, inkludert etiske vurderinger.
Støtte bruk av tverrfaglige beslutningsprosesser som en integrert del av pasientforløpet, særlig ved komplekse tilstander.
Etablere og følge opp rutiner for dokumentasjon og informasjonsdeling
Sikre at behandlingsavklaringer dokumenteres strukturert og tydelig i pasientjournalen.
Tilby standardiserte maler for journalføring av behandlingsavklaringer.
Sørge for at behandlingsavklaringer inkluderes i henvisninger og epikriser der det er relevant.
Sikre opplæring og tilgang til kjernejournal, og at registrerte opplysninger holdes oppdaterte.
Evaluere og forbedre praksis
Ha rutiner for å kontrollere at behandlingsavklaringer faktisk blir utarbeidet og dokumentert.
Bruke erfaringer fra pasienter, pårørende og helsepersonell til å forbedre rutiner og praksis.
Ledelsen bør legge til rette for at helsepersonell har nødvendig kompetanse og tilgang til veiledning i arbeidet med behandlingsavklaringer, særlig i situasjoner som er klinisk og etisk krevende. Dette inkluderer mulighet for faglig konferering, tverrfaglig drøfting og etisk refleksjon. Formålet er å understøtte faglig forsvarlige vurderinger, god kommunikasjon med pasienter og pårørende og godt samarbeid på tvers av nivåer og profesjoner.
Veiledningen nedenfor beskriver hvordan virksomheten kan legge til rette for kompetanse, faglig støtte og systematisk arbeid med behandlingsavklaringer.
Sikre nødvendige rammer og kompetanse
Gi helsepersonell tilgang til oppdatert kunnskap om behandlingsavklaringer, inkludert vurdering og dokumentasjon.
Kartlegge kompetansebehov og følge opp med målrettet opplæring.
Legge til rette for faglig konferering og veiledning fra erfarne kolleger eller fagpersoner ved behov.
Juridiske, faglige og etiske rammer for behandlingsavklaringer.
Vurdering av skrøpelighet og betydningen av skrøpelighet i kliniske beslutninger.
Konkrete kliniske problemstillinger og behandlingsvalg.
Kommunikasjonsferdigheter – samtaler om alvorlig sykdom og forhåndssamtaler
Bruk av beslutningsstøtteverktøy, som SME-modellen (6-trinnsmodellen), til etisk refleksjon og begrunnede beslutninger.
Samhandling mellom profesjoner og nivåer.
Rutiner og maler for dokumentasjon.
Tilrettelegging for etisk støtte
Utarbeide rutiner for å håndtere uenighet eller tvil i behandlingsbeslutninger.
Etablere arenaer for tverrfaglig drøfting og etisk refleksjon.
I sykehus: Rutiner for bruk av kliniske etikk-komitéer (KEK)
I kommunen: Rutiner for bruk av klinisk etikk-komité i kommunen (KEKK), etisk råd eller andre rådgivende instanser i kommunen, herunder kommuneoverlegen som er kommunens medisinskfaglige rådgiver.
Evaluere og forbedre praksis
Gjennomfør evalueringer av hvordan behandlingsavklaringer håndteres i praksis.
Bruk erfaringer fra pasienter, pårørende og ansatte til å forbedre rutiner og praksis.