4. Behandlingsavklaringer hos barn og unge - særlige hensyn

Tverrfaglig samarbeid

Behandlingsavklaringer hos barn og unge forutsetter tverrfaglig samarbeid.
Det tverrfaglige samarbeidet omfatter behandlende lege ved barne- og ungdomsklinikk og annet relevant helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Behandlende lege er oftest sykehuslege, men også andre behandlende leger kan være involvert. Fastlegen bidrar gjennom samarbeid og informasjonsutveksling, blant annet ved å følge barnet og familien over tid, bidra med kjennskap til barnets helsesituasjon i kommunen og delta i oppfølging etter behov.

Roller og oppgaver

Felles ansvar

• Samarbeider tverrfaglig og helhetlig om vurderinger og beslutninger, basert på barnets beste.
• Det tverrfaglige teamet sikrer at medisinske, etiske og familiære forhold vurderes samlet. 
• Arbeider systematisk for å fremme felles forståelse og håndtere eventuell uenighet mellom foreldre gjennom respektfull dialog.
• Har felles etisk refleksjon om situasjonen og konsekvensene av ulike valg.
• Legger til rette for at barnet – når det er mulig – får medvirke i spørsmål som gjelder egen helsehjelp.
• Bidrar til at klinisk etikk‑komité involveres ved behov. 
• Legger til rette for at barn og foreldre selv kan be om involvering av klinisk etikk‑komité.

Behandlende lege

• Leder den medisinske vurderingen av barnets tilstand, sykdomsutvikling og prognose.
• Avklarer behandlingsalternativer og vurderer nytte og risiko ved aktuelle tiltak.
• Tydeliggjør for barnet og foreldrene hvilke behandlingsmål som er realistiske.
• Utformer en faglig forsvarlig behandlingsplan basert på tverrfaglige vurderinger.
• Involverer barnet og foreldrene i beslutningsprosessen, tilpasset barnets alder og modenhet.
• Søker råd ved behov fra kollegaer eller klinisk etikk‑komité.

Annet helsepersonell

• Bidrar med vurderinger innen eget kompetanseområde, herunder psykososiale forhold, funksjonsnivå, symptombelastning og familiens situasjon.
• Kartlegger hva som er viktig for barnet og familien.
• Sikrer at barnets perspektiv kommer frem, tilpasset alder og modenhet.
• Støtter barnet, foreldrene og eventuelle søsken, og skaper rom for reaksjoner og spørsmål og vurderer behov for oppfølging.
• Bidrar til koordinering mellom involverte tjenester og aktører.

Barnets rett til å bli hørt og medvirke

• Det skal legges til rette for at barnet får medvirke, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 første ledd (lovdata.no) siste setning om barnets rett til, ut fra utvikling og modning, å bli tatt med på råd om helsehjelpen.
• Vurder barnets modenhet og evne til å forstå egen situasjon. Legg til rette for samtaler med barnet der det er mulig, og bruk språk og virkemidler som barnet forstår.
• Vær oppmerksom på at barn kan uttrykke seg gjennom lek, tegning eller kroppsspråk – ikke bare verbalt.

Kommunikasjon og støtte til barn og familie i barnepalliative forløp

• Generell veileder i pediatri (helsebiblioteket.no) gir veiledning om kommunikasjon i det barnepalliative forløp, både til barn og foreldre. Se kapittel 16.3: Kommunikasjon i barnepalliative forløp.
• Handlingsprogram Kreft hos barn gir kunnskap og føringer for psykososiale tiltak i arbeidet med barn og kreft.
• Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser har på sin nettside Å snakke med barn (Frambu.no) kunnskap og metoder til bruk i arbeidet med barn med sykdom med dårlige prognoser eller progredierende utvikling.
• Nettsiden Barn og ungdom med kreft (kreftforeningen.no) gir kunnskap om barn og ungdom i krise. Målgruppen er foreldre, men nettsiden kan også være nyttig for helsepersonell

Anbefalingen ses i sammenheng med følgende kapitler: Sentrale begreper, Forhåndssamtaler, Beslutningsprosesser ved behandlingsavklaringer, Virksomhetens ansvar og Verktøy for helsepersonell.