4. Behandlingsavklaringer hos barn og unge - særlige hensyn

Tverrfaglig samarbeid

Behandlingsavklaringer hos barn og unge forutsetter tverrfaglig samarbeid. Det tverrfaglige samarbeidet kan omfatte behandlende lege ved barne- og ungdomsklinikk og annet relevant helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Behandlende lege er oftest sykehuslege, men også andre behandlende leger kan være involvert. Fastlegen bidrar gjennom samarbeid og informasjonsutveksling, blant annet ved å følge barnet og familien over tid, bidra med kjennskap til barnets helsesituasjon i kommunen og delta i oppfølging etter behov.

Roller og oppgaver

Felles ansvar

• Samarbeider tverrfaglig om vurderinger og beslutninger, med utgangspunkt i barnets beste
• Sikrer at barnets perspektiv kommer frem, tilpasset alder og modenhet
• Legger til rette for medvirkning fra barnet og foreldrene i beslutningsprosessen
• Legger til rette for en trygg og respektfull prosess ved uenighet, og arbeider for felles forståelse av barnets situasjon, behandlingsmål og hva som er til barnets beste, samt vurderer involvering av klinisk etikk‑komité ved behov
• Ivaretar barnet og familien helhetlig, og vurderer behov for støtte og oppfølging over tid

Behandlende lege

• leder den medisinske vurderingen av barnets tilstand, sykdomsutvikling og prognose.
• avklarer behandlingsalternativer og vurderer nytte og risiko ved aktuelle tiltak.
• tydeliggjør for barnet og foreldrene hvilke behandlingsmål som er realistiske.
• utformer en faglig forsvarlig behandlingsplan basert på tverrfaglige vurderinger.
• involverer barnet og foreldrene i beslutningsprosessen, tilpasset barnets alder og modenhet.
• søker råd ved behov fra kollegaer eller klinisk etikk‑komité.

Annet helsepersonell

• observerer barnets tilstand, funksjon og trivsel i hverdagen, og formidler endringer og utvikling over tid
• bidrar med kunnskap om barnets fungering, symptombelastning og familiens situasjon i det daglige som grunnlag for medisinske vurderinger
• tilrettelegger for barnets medvirkning gjennom alderstilpasset kommunikasjon og bruk av ulike uttrykksformer
• følger opp barnet og familien i det daglige, og fanger opp behov for nye vurderinger eller samtaler
• støtter foreldre og søsken, og bidrar til å identifisere behov for videre oppfølging
• bidrar til koordinering og til å omsette behandlingsavklaringer til konkret oppfølging i praksis

Barnets rett til å bli hørt og medvirke

• Det skal legges til rette for at barnet får medvirke, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 første ledd (lovdata.no) siste setning om barnets rett til, ut fra utvikling og modning, å bli tatt med på råd om helsehjelpen.
• Vurder barnets modenhet og evne til å forstå egen situasjon. Legg til rette for samtaler med barnet der det er mulig, og bruk språk og virkemidler som barnet forstår.
• Vær oppmerksom på at barn kan uttrykke seg gjennom lek, tegning eller kroppsspråk, ikke bare verbalt.

Kommunikasjon og støtte til barn og familie i barnepalliative forløp

• Generell veileder i pediatri (helsebiblioteket.no) gir veiledning om kommunikasjon i det barnepalliative forløp, både til barn og foreldre. Se kapittel 16.3: Kommunikasjon i barnepalliative forløp.
• Handlingsprogram Kreft hos barn gir kunnskap og føringer for psykososiale tiltak i arbeidet med barn og kreft.
• Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser har på sin nettside Å snakke med barn (Frambu.no) kunnskap og metoder til bruk i arbeidet med barn med sykdom med dårlige prognoser eller progredierende utvikling.
• Nettsiden Barn og ungdom med kreft (kreftforeningen.no) gir kunnskap om barn og ungdom i krise. Målgruppen er foreldre, men nettsiden kan også være nyttig for helsepersonell

Anbefalingen ses i sammenheng med følgende kapitler: Sentrale begreper, Forhåndssamtaler, Beslutningsprosesser ved behandlingsavklaringer, Virksomhetens ansvar og Verktøy for helsepersonell.