Om programmene
På områdene folkehelse og vold i nære relasjoner er Helsedirektoratet donorprogrampartner (DPP). Helsedirektoratet støtter utviklingen og gjennomføringen av programmer på disse områdene i Polen, Romania, Estland og Slovakia. Programmene skal legge til rette for kunnskapsutveksling mellom fagmiljøer i Norge og mottakerlandene. Helsedirektoratet har et spesielt ansvar for å informere norsk helsesektor og veilede norske aktører som blir prosjektpartnere.
Les om målene med EØS-midlene (regjeringen.no).
Folkehelseprogram i Romania
Målet med folkehelseprogrammene er å styrke forebygging og redusere ulikheter i helse i mottakerlandene. I tillegg ønsker Norge å støtte utvikling av helsesystemer generelt. Helsedirektoratet skal gi råd til mottakerlandenes helsedepartement, samt engasjere norske fagmiljøer fra helsesektoren til deltakelse.
Romania
Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet er donorprogrampartnere for folkehelseprogrammet i Romania. Hovedmålet til folkehelseprogrammet er økt forebygging og reduserte ulikheter i helse. I perioden 2014–2021 er folkehelseprogrammet i Romania på 40 millioner euro, samt omtrent 7 millioner euro i samfinansiering fra Romania. Programmet ble lansert i september 2019. Helsedirektoratet støtter helsemyndighetene i Romania i gjennomføring av programmet. Det var to utlysninger i 2020–21 der norske partnere var ønsket (søknadsfristen er utløpt).
Temaene som skal finansieres i 2014–2021 er i stor grad fastsatt i rammeavtalen: styrket primærhelsetjeneste, universell tilgang til helsetjenester, reduserte ulikheter i helse, tuberkulose, helse til romfolk og barn.
Under disse er kommunehelsetjeneste, kreftmedisin, mental helse blant barn og unge, samt smittsomme sykdommer og antibiotikaresistens spesielt prioritert gjennom pre-definerte prosjekter.
Se også rammeavtalen (Memorandum of Understanding) på nettsidene til EØS-midlene (eeagrants.org).
Program for vold i nære relasjoner i Slovakia og Estland
Slovakia
Siden 2011 har Helsedirektoratet hatt rollen som donorprogrampartner (DPP) på området Vold i nære relasjoner. I perioden 2009-2014 ble størst oppmerksomhet gitt til etablering og kvalitetsutvikling av tjenester for kvinner utsatt for vold i nære relasjoner. En rekke krisesentre og rådgivningstjenester ble etablert, og det ble innført kvalitetshevningstiltak for allerede eksisterende krisesenter. Flere norske miljøer deltok som prosjektpartnere.
Et stort prosjekt, Coordinating Methodological Center (CMC) ble etablert med faglig støtte fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
I denne programperioden (2014-2021) vil programmet sikre gode tjenester for voldsutsatte kvinner, samt ha et spesielt fokus på barn i familier med vold, og menn som utøver vold i familien. Programmet er på totalt cirka 10 millioner euro. Norske partnere vil bli invitert til å bistå de Slovakiske fagmiljøene i oppbygging av tjenester for disse gruppene. CMC-senteret vil også i den nye perioden ha viktige oppgaver både hva gjelder forskning og fagutvikling på feltet.
Estland
Siden 2011 har Helsedirektoratet hatt rollen som donorprogrampartner for programmet Vold i nære relasjoner. Evalueringen av programperioden 2009-2014 viser at programmet har hatt god måloppnåelse. Det er blant annet etablert tjenester for overgrepsutsatte i åtte ulike byer.
I perioden 2014-2021 inngår arbeidet med vold i nære relasjoner som et av områdene i programmet "Local Development and Poverty Reduction". Flere av områdene i dette programmet har berøringspunkter med hverandre, blant disse "Children and Youth at Risk" og "Gender Equality". En av de viktigste prioritetene i denne programperioden vil være styrking av støttesystemer for offeret.
Søknadsprosessen
Under EØS-midlene kan norske partnere få finansiert sin deltakelse i prosjekter der man samarbeider med europeiske partnere med mål om å redusere sosiale ulikheter i Europa.
Hvem kan bli prosjektpartner?
Som en hovedregel kan alle offentlige eller private virksomheter, kommersielle eller ikke-kommersielle organisasjoner og frivillige organisasjoner delta i prosjekter med partnere fra mottakerlandene. For å delta må organisasjonen være registrert som rettssubjekt i Norge.
Hva kan man samarbeide om?
Landene Helsedirektoratet samarbeider med, dekker følgende temaer i sine programmer:
Folkehelse:
- Bekjempelse av smittsomme sykdommer og antibiotikaresistens
- Universell helsedekning og økt kvalitet på helsetjenester
- Bedre helsetilbud til barn og unge
- Utjevning av sosiale helseforskjeller
- Mental helse
- Forebygging av ikke-smittsomme sykdommer
- E-helse og telemedisin
Vold i nære relasjoner:
- Forebygging og håndtering av vold i nære relasjoner
Prosjektmidler og bilaterale midler
EØS-midlene blir hovedsakelig fordelt som prosjektmidler og bilaterale midler.
Prosjektmidler tildeles for det meste etter åpne utlysninger. Utlysningstekstene vil finnes på programmenes nettsider. Det er prosjektpartneren fra mottakerlandet som sender inn søknaden, men norske organisasjoner kan være prosjektpartnere.
De bilaterale midlene tildeles også som hovedregel etter åpne utlysninger. Disse midlene er øremerket for å utvikle samarbeid og legge til rette for erfaringsutveksling mellom partnere i Norge og mottakerlandene. Eksempler på aktiviteter som kan motta støtte er møte- og konferansedeltakelse, studieopphold, hospitering, teknologiutveksling og prosjektforberedelser. Aktivitetene skal støtte oppunder de faglige målsettingene i programmet.
Fremgangsmåte
For å kunne motta EØS-midler er man avhengig av å ha en partner i mottakerlandet. Det er partneren som mottar pengene og som er ansvarlig for prosjektet. Partneren i mottakerlandet fremmer søknaden til instansen i mottakerlandet som er ansvarlig for å behandle søknaden.
Ettersom det er et hovedmål med EØS-midlene å fremme relasjoner mellom Norge og mottakerlandene, er det ønskelig å ha norske miljøer med som partnere. Om du er interessert i dette, anbefales det å følge med på stedene der utlysningene blir publisert. Helsedirektoratet vil også kunne gi informasjon om aktuelle utlysninger.
Søknadens form og innhold
Det er partneren i mottakerlandet som må utforme og sende inn søknaden til adressaten som oppgis i utlysningsteksten, men det er viktig at du som norsk partner bidrar aktivt til utformingen, slik at du sikrer at aktivitetene i prosjektet er relevant for deg og at du vil få refundert dine utgifter. Det er en fordel om prosjektpartnerne kan møtes for utforming av søknaden. I det minste anbefaler vi at det er kontakt per telefon. Begge parter må være enige om søknadens innhold, inkludert budsjettet.
Partnerskapsavtale
Det skal utformes en samarbeidsavtale på engelsk som regulerer rettigheter og plikter. Du må være forberedt på at mottakerlandet har andre formelle krav enn det som gjelder i Norge. Du kan for eksempel bli bedt om å levere originalkvitteringer eller dokumenter med din organisasjons stempel. Det er viktig å få klarhet i partneres forventninger til dokumentasjon før samarbeidet starter. Det kan være flere partnere fra mottakerlandet og fra Norge i et prosjekt. Internasjonale organisasjoner kan også være tredjepart i et samarbeid mellom partnere fra Norge og mottakerlandet.
Tildelingskriterier
Tildeling av midler etter en åpen utlysning avgjøres ved hjelp av en formell og en innholdsmessig vurdering. Søknaden blir behandlet av institusjonen i mottakerlandet som forvalter programmet. Helsedirektoratet er ofte involvert i denne prosessen. Utvelgelsesprosessen er beskrevet på programmenes hjemmeside. Den kan variere mellom land og programmer.
Hva får norske miljøer ut av samarbeid under EØS-midlene?
Norske organisasjoner som tidligere har deltatt i samarbeid under EØS-midlene trekker fram at de setter pris på å få utviklet sitt europeiske nettverk, at det er inspirerende og verdifullt å se løsninger på til dels samme utfordringer i andre land. Det oppleves også som meningsfullt å se at samarbeidet utgjør en forskjell i mottakerlandet.
EØS-nettverk om barne- og ungdomshelse
Nettverket skal dele kunnskap og utfordringer, gjøre samarbeid over landegrensene lettere og bidra til bærekraftig og effektiv gjennomføring av folkehelseprogrammene for EØS-midler. Nettverket er både for nåværende og potensielle deltakere i EØS-prosjekter om barne- og ungdomshelse. Øvrige eksperter på barne- og ungdomshelse er også velkommen som faglige bidragsytere på nettverkssamlinger.
Aktuelle temaområder for nettverket
- Psykisk helse
- Fysisk aktivitet
- Vaksinasjon og anti-mikrobiell resistens
- Forebyggende helsetjenester til barn og unge
- Sosial ulikhet i helse
Samarbeid om felles utfordringer
Nettverket består av representanter for Estland, Litauen, Malta, Polen, Romania, Tsjekkia, samt Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Alle seks land prioriterer barn og unges helse i sine EØS-programmer, så det kan være mye å hente i et samarbeid på tvers og ikke bare bilateralt med Norge.
Nettverket tar sikte på og møtes to ganger i året, og vertskapet vil gå på omgang mellom landene i samarbeid med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Det er lagt opp til at nettverket finansieres av EØS-midlene.
Formål med nettverket
Nettverket skal bidra til økt samarbeid mellom norske fagmiljøer og mottakerlandene, og gjøre helsesamarbeid under EØS-midlene bedre kjent i Norge.
Informasjon fra samlingene
- Rapport fra fagseminar i Praha i september 2022
- Rapport fra fagseminaret i Oslo i oktober 2019
- Utkast til mandat for nettverket
Kontakt
- Pernille Venner Dehli (folkehelseprogrammet i Polen)
- Freja Ulvestad Kärki (vold i nære relasjoner i Estland og Slovakia)
- Christin Ormhaug (folkehelseprogrammet i Romania)