4. Smittevern og kapasitet

Smittevern og kapasitetsutfordringer

Tiltakene som anbefales iverksatt i helse- og omsorgstjenesten begrunnes ut fra smittevernhensyn og/eller kapasitetshensyn.

Kommunenes helse- og omsorgstjeneste vil være blant de som får den største belastningen under den pågående epidemien, både når det gjelder å ivareta personer som er covid-19-syke, men også med å ivareta andre pasientgrupper som i en normalsituasjon ville blitt behandlet på sykehus eller ivaretatt av pårørende. Kommunene er derfor gitt vide fullmakter etter smittevernloven til å iverksette tiltak for å håndtere utbrudd av smittsom sykdom. Kommunene har også et betydelig ansvar for å opprettholde samfunnets infrastruktur og funksjoner. Etter smittevernloven § 1-5 skal tiltak ha en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendige av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Kommunelegen har det medisinskfaglige ansvaret for at smittevernlovens bestemmelser følges opp. Kommunens kriseledelse har det overordnede ansvaret.

Begrunnet i smittevern kan det være behov for omorganisering av tjenestetilbudet med etablering av spesifikke sykehjem/avdelinger for pasienter som er smittet med covid-19 og omlegging av turnus og arbeidsplan slik at færrest mulig personell møter den enkelte tjenestemottaker.

Begrunnet i kapasitet kan endring av tjenestetilbudet til enkelte tjenestemottakere være nødvendig. Noen tjenestetilbud vil måtte reduseres for en periode for å kunne bygge opp kapasitet på andre prioriterte områder.  

Smittevern og kapasitetshensyn henger imidlertid sammen, og mange tiltak vil derfor begrunnes ut fra begge hensyn.

Folkehelseinstituttet har covid-19 smittevernråd til helsepersonell på sine nettsider.

Under en pandemi vil etterspørselen etter personlig smittevernutstyr øke betraktelig. I Norge er det etablert en nasjonal mekanisme for anskaffelse av smittevernutstyr for kommunene og spesialisthelsetjenesten gjennom Sykehusinnkjøp HF og Helse Sør-Øst. Smittevernutstyr er mangelvare, både nasjonalt og globalt. Derfor er det viktig å ha oppmerksomhet på riktig bruk av smittevernutstyr (munnbind, åndedrettsvern, hansker, frakker m.m.). På Folkehelseinstituttets hjemmesider ligger anbefalinger om hvordan smittevernutstyr bør anvendes under Covid 19 i ulike situasjoner.

Kapasitet i tjenestene

Kommunale helse- og omsorgstjenester har et bredt sammensatt tjenestetilbud. I forbindelse med den pågående epidemien har mange kommuner omstrukturert tjenestetilbudet for å forebygge smittespredning og for å forberede seg på økt antall pasienter med behov for tett oppfølging og behandling. 

For å øke kapasiteten i tjenesten kan det bli behov for reduksjon eller nedlegging av tjenestetilbud. I den forbindelse må det sikres forsvarlig helsehjelp og dekking av grunnleggende behov etter en individuell vurdering av den enkeltes helsetilstand og funksjonsnivå. Tjenestemottaker og eventuelt pårørende skal involveres før beslutningen fattes. Omgjøringen av tildelingsvedtak bør være tidsavgrensede, og de opprinnelige vedtakene bør tre i kraft så snart situasjonen gjør det mulig.

For å håndtere økt kapasitetsbehov kan det bli nødvendig å delegere oppgaver til annet helsepersonell, eksempelvis når det gjelder legemiddelhåndtering. Det må sikres nødvendige fullmakter og lokalt tilpassede prosedyrer, samt gode rutiner for opplæring og veiledning.

Habilitering og rehabilitering som medfører fysisk oppmøte kan opphøre hvis det ikke medfører alvorlig varig funksjonstap for tjenestemottaker. Personers egentrening bør vektlegges gjennom veiledning av tjenestemottaker og pårørende.

Eksisterende individuelle planer opphører ikke, men planarbeidet kan, i likhet med annen aktivitet i tjenestene, prioriteres ned der det vurderes forsvarlig. Personer som allerede har koordinator skal beholde denne, men roller og oppgaver kan redefineres. Koordinerende enhet kan ikke avvikle sin funksjon, men aktivitetsnivået kan tilpasses nødvendige prioriteringer.

Personell med helsefaglig kompetanse må i størst mulig grad prioriteres til pasientrettet arbeid og fritas for administrative oppgaver som andre personellgrupper kan ivareta.

Velferdsteknologiske løsninger bør tas i bruk der dette på en forsvarlig måte kan erstatte tjenester med personlig oppmøte av helse- og omsorgspersonell.

Tjenester med formål om renhold og dagaktivitet kan prioriteres ned for en periode, hvis ikke individuelle forhold tilsier at det er nødvendig for å dekke grunnleggende behov

Kommunene må, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, legge detaljerte planer for oppskalering av tjenestetilbudet for å kunne ivareta økt volum av pasienter. Oppskaleringen må raskt kunne effektueres ved behov.

Sist faglig oppdatert: 28. april 2020