KAPITTEL 3
Verdigrunnlag og prioriteringskriterier

En likeverdig tilgang til helsetjenester er et grunnleggende prinsipp for den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Kriteriene som legges til grunn for prioriteringer er viktige for at fordeling ikke skal skje tilfeldig. Prinsippene for prioritering skal bidra til mest mulig god helse for ressursene brukt i helsetjenesten, rettferdig fordelt.

Stortinget sluttet seg til prinsippene for prioritering som ligger til grunn for spesialisthelsetjenesten gjennom behandling av Prioriteringsmeldingen. De tre gjeldende prioriteringskriteriene er: nyttekriteriet, ressurskriteriet og alvorlighetskriteriet. I spesialisthelsetjenesteloven framgår det at de regionale helseforetakene skal innrette sitt tjenestetilbud i tråd med prioriteringskriteriene om nytte, ressursbruk og alvorlighet. I 2018 kom NOU'en om prioritering i kommunal helse- og omsorgstjeneste.

Overordnet anbefaler den at de samme kriteriene brukes. De tre kriteriene skal vurderes samlet. Alder er ikke et selvstendig prioriteringskriterium, men vil sammen med andre forhold ha betydning i den helhetlige prioriteringsvurderingen som må gjøres. Kriteriene gjelder for alle pasienter uavhengig av diagnose. Det betyr at også pasienter med covid-19 skal prioriteres etter de samme kriteriene som andre pasienter. Kriteriene må vurderes samlet for hver pasient.

Helsedirektoratet mener at prioriteringskriteriene er særlig viktig i en krisesituasjon. Nasjonal beredskapsplan drøfter etiske utfordringer ved utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer. Tilbud om helsehjelp ved ressursknapphet bør følge de samme prinsipper som ellers. I spesielle situasjoner innebærer det også at utøvende helsepersonell og definerte nøkkelpersoner må prioriteres. Å ikke prioritere helsepersonellet i en slik situasjon ville ramme alvorlig syke pasienter som vil ha stor nytte av bistand fra dette personellet. Dette er i tråd med regjeringens pandemiplan.

Vedlegg 1 Tekstlig beskrivelse av prioriteringskriteriene

(Fra: Meld. St. 34 (2015–2016) – Verdier i pasientens helsetjeneste )

Prioriteringsmeldingen grupperer beslutninger i helsetjenesten i fire nivåer: kliniske-, gruppe-, administrative- og politiske-beslutninger. Meldingen sier at de samme prioriteringskriteriene skal brukes i beslutningssituasjoner på alle nivåer i spesialisthelsetjenesten.

Nyttekriteriet

Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Den forventede nytten av et tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at tiltaket øker sannsynligheten for:

  • overlevelse eller redusert funksjonstap
  • fysisk eller psykisk funksjonsforbedring
  • reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag
  • økt fysisk, psykisk og sosial mestring (NOU Blankholmutvalget)

Ressurskriteriet

Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på. Ressurskriteriet skal ikke brukes alene, men sammen med de to andre hovedkriteriene for prioritering.

Alvorlighetskriteriet

Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. En tilstands alvorlighet vurderes ut fra:

  • risiko for død eller funksjonstap
  • graden av fysisk eller psykisk funksjonstap
  • smerter, fysisk eller psykisk ubehag
  • graden av fysisk, psykisk og sosialmestring.

Både nå-situasjonen, varighet og tap av fremtidige gode leveår har betydning for graden av alvorlighet. Graden av alvorlighet øker jo mer det haster å komme i gang med tiltaket/helsehjelpen.

Samlet vurdering av kriteriene

Prioriteringskriteriene skal vurderes samlet og veies mot hverandre. Jo mer alvorlig en tilstand er eller jo større nytte et tiltak har, jo høyere ressursbruk kan aksepteres. Lav alvorlighet og begrenset nytte av et tiltak kan bare forsvares hvis ressursbruken er lav.

Sist faglig oppdatert: 25. mars 2020