Rammer for samfunnsmedisin
Helsedirektoratet har sett at det er et behov for å presisere rammene rundt spesialiteten samfunnsmedisin, med utgangspunkt i spesialistforskriftens krav.
Samfunnsmedisin er et fag på systemnivå med fokus på bredt folkehelsearbeid rettet mot hele eller deler av samfunnet og befolkningen, gjerne over et lengre tidsrom. Det er en legekompetanse med søkelys på helseutfordringer, sykdomsforebygging og helsefremming på samfunnsnivå. En samfunnsmedisiner innehar en kombinasjon av medisinsk kunnskap, forståelse for samfunnsmessige faktorer som påvirker helsen til befolkningen samt ferdigheter i å planlegge og gjennomføre effektive tiltak for å fremme folkehelsen. Den samfunnsmedisinske tilnærmingen krever innsikt både i individuell og kollektiv helse.
Samfunnsmedisin utøves i hovedsak ved kommunal og/eller statlig, regional eller sentral offentlig forvaltning, eller på systemnivå ved regionalt helseforetak eller helseforetak.
Spesialistutdanningen av leger er en praksisbasert utdanning. Daglig praksis/arbeid er hovedarenaen for læring for alle leger i spesialisering både når det gjelder kunnskap- og ferdighetsmål, mens kurs og andre aktiviteter kommer som et supplement til daglig praksis.
Utdanningsvirksomheter i ny spesialistutdanning har ansvaret for at utdanningen av spesialister skjer innen faglig forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet i utdanningsløpet. Med utgangspunkt i at læring først og fremst skjer i daglig praksis, mener Helsedirektoratet at kvalitet og faglig forsvarlighet tilsier at virksomheter, som skal registreres for utdanning i samfunnsmedisin, må drive samfunnsmedisinsk arbeid slik at en vesentlig del av læringsmålene kan oppnås ved virksomheten. Ikke alle typer stillinger ved en virksomhet vil nødvendigvis gi erfaring i samfunnsmedisinsk arbeid, virksomheten må sørge for tilstrekkelig kvalitet i utdanningsløpet til den enkelte lege i spesialisering (LIS).
Hvert læringsmål i spesialistutdanningen for leger skal tolkes og gi mening opp mot den spesialiteten som LIS utdanner seg i. Læringsmålene kan ikke leses uavhengig av de faglige rammene. Eksempelvis dreier læringsmålet i samfunnsmedisin SAM-003 "Beherske saksbehandling i egen virksomhet, både selvstendig og i samarbeid med andre" seg om saksbehandling sett i lys av samfunnsmedisin og i samfunnsmedisinsk virksomhet, og ikke saksbehandling med andre formål eller i andre spesialiteter.
Tilsvarende vil arbeid på en læringsarena hvor LIS i hovedsak arbeider klinisk og/eller individrettet, som f.eks. kliniske stillinger ved et allmennlegekontor, sykehjem, legevakt, sykehusavdeling mv., ikke ansees som samfunnsmedisinsk tjeneste/arbeid. Disse arenaene gir ikke LIS de faglige rammene for å kunne oppnå læringsmålene i samfunnsmedisin. Det finnes imidlertid noen unntak. Læringsmålene SAM-044 og -045 skal helt eller delvis oppnås gjennom klinisk arbeid, og her vil allmennlegekontor, sykehjem, legevakt, sykehusavdelinger mv. være aktuelle læringsarenaer. Helsedirektoratet legger til grunn at denne kliniske kompetansen skal brukes til å belyse og opplyse samfunnsmedisineres kompetanse, ansvar og roller, og disse læringsmålene er derfor ikke separat fra samfunnsmedisin, selv om de kan oppnås på arenaer hvor LIS utøver individrettet klinisk praksis.