Tapte leveår ved selvmord for personer i PHV/TSB

Tapte leveår ved selvmord for personer som har hatt minst én kontakt i psykisk helsevern (PHV) eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (PHV) de siste fem årene.

Resultater 

For personer døde av selvmord som har hatt minst én kontakt i psykisk helsevern (PHV) eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) de siste fem årene, er det på landsbasis 24,2 tapte leveår for 2024.

For antall selvmord per 100 000 med kontakt i PHV/TSB så er raten relativt stabil de siste årene på landsbasis. Ratene er også sammenlignbare på tvers av regionale helseforetak (RHF), med unntak av lavere rate ved Helse Midt-Norge frem til 2023, og en noe høyere rate for Helse Nord frem til 2021, begge variasjonene gjenspeiles i antallene døde for regionene.

Det er kjønnsforskjeller i rater og antall døde for disse pasientgruppene. Det er 9,6 selvmord utført av menn per 100 000 menn i kontakt med PHV/TSB i 2024, versus 4,8 for kvinner. Dette utgjør 273 døde menn, og 136 døde kvinner. 

Om indikatoren

Indikatoren måler tapte leveår som følge av selvmord blant personer som har hatt minst én kontakt med psykisk helsevern (PHV) eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) de siste fem årene før dødsfallet. Svært mange som dør ved selvmord har tidligere vært i kontakt med disse tjenestene. Selvmord er resultat av en selvpåført skade der intensjonen har vært å avslutte livet. Rundt 650 mennesker tar livet sitt i Norge hvert år, og tre av fire er menn. Hvert selvmord rammer mange, og om lag 6500 etterlatte og nærstående blir direkte berørt årlig.

Indikatoren bygger på nasjonale målsettinger som Regjeringens nullvisjon for selvmord, Handlingsplan for selvmordsforebygging, rusreformen - Trygghet, fellesskap og verdighet (Meld. St. 5, 2024–2025) og Opptrappingsplanen for psykisk helse 2023- 2033 - Meld. St. 23 (2022–2023), Overdosehandlingsplanen, og den nasjonale faglige retningslinjen for selvmordsforebygging i PHV/TSB. Disse planene vektlegger tidlig innsats, tverrsektorielt samarbeid, tryggere overganger i behandlingsforløp og systematisk oppfølging av risikogrupper. Indikatoren har som mål å vurdere om tiltak og handlingsplan har effekt for populasjonen som har vært i kontakt med disse helsetjenestene.

Indikatoren lanseres for den geografiske avgrensningen "Helsefelleskap"- som er samarbeidsstrukturer mellom helseforetak (HF) og kommuner i et område – den lanseres slik ettersom dødelighet bør regnes som et kollektivt ansvar mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er etablert 19 helsefelleskap der helseforetakene og kommunene i opptaksområdet møtes og koordinerer sammen. Disse bygger på det geografiske området helseforetakene og deres samarbeidskommuner dekker. Hensikten med helsefelleskapene er å sikre bedre samhandling mellom nivåene, særlig for sårbare pasientgrupper (barn/unge, eldre, personer med psykiske lidelser/rus, kronisk syke).

Indikatoren inngår i et sett på fem som samlet skal gi bedre innsikt i levealder, dødsårsaker og risiko i målgruppen, og kan bidra til å avdekke geografiske forskjeller, variasjon mellom tjenester og områder hvor ytterligere forebygging, skadereduksjon eller samhandling er nødvendig. Sammen med andre indikatorer som tapte leveår ved overdosedødsfall og ulykkesdødsfall, og overdødelighet for personer med alvorlige psykiske lidelser eller personer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, skal den bidra til å belyse utviklingen og effekten av tiltak rettet mot personer med alvorlige psykiske lidelser og/ eller rusmiddelproblemer.

Helsedirektoratet arbeider med en rapport med metodisk beskrivelse og dokumentasjon av prosesser rundt utvikling av indikatorene for dødelighet

Forbehold

Selvmord er en dødsårsak som ofte har overlappende kjennetegn med overdose og ulykker. For å fange opp tilfeller der intensjon er usikker, benyttes et bredt sett av ICD-10-koder. Dette øker dekningsgraden, men innebærer noe usikkerhet knyttet til kategorisering.

Tallene påvirkes av små datagrunnlag i enkelte helsefelleskap, noe som kan gi store svingninger fra år til år i antall tapte leveår. Tapte leveår som mål gjør det heller ikke synlig hvilke aldersgrupper som bidrar mest til variasjonene. Mer om metoden for tapte leveår beskrives i lenken under.

Mer detaljert beskrivelse av målemetodene for dødelighet

Indikatoren fanger ikke opp personer som dør ved selvmord uten kontakt med PHV/TSB de siste fem årene. Den sier derfor ikke noe om total selvmordsforekomst i befolkningen med psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer, kun om utviklingen blant personer som har vært i kontakt med tjenestene.

Avvik i kodingspraksis i Dødsårsaksregisteret, manglende adresseopplysninger eller ugyldige identifikatorer kan påvirke tallgrunnlaget. Indikatoren må derfor tolkes med varsomhet, særlig i områder med få dødsfall eller store årlige endringer.

Mer om forbehold i artikkeldefinisjonen nedenfor ("beskrivelse av indikatoren").

 

De andre dødelighetsindikatorene er:

 

Først publisert: 03.12.2025 Siste faglige endring: 03.12.2025