Før beslutningen treffes, skal lege ved virksomheten som tilbyr assistert befruktning gjøre en samlet vurdering av de ulike faktorene som kan ha betydning for søkernes omsorgsevne. Det skal legges vekt på hensynet til barnets beste.
Legen skal, etter en helhetlig og konkret totalvurdering, avgjøre om søkerne skal få tilbud om assistert befruktning eller ikke.
Formålet med helhetsvurderingen er å vurdere om alle faktorene samlet sett viser at søkerne har omsorgsevne. Omsorgsevne avhenger av personlige egenskaper, men også av faktorer i omgivelsene samt livssituasjonen.
Hvilke momenter som er relevante og hvilken vekt de ulike momentene får i vurderingen, vil variere i den enkelte sak. Legen må sikre at opplysninger som har betydning for søkernes egnethet og omsorgsevne, er kjent og blir tatt hensyn til i helhetsvurderingen.
Det legen har avdekket gjennom samtaler og mottatt dokumentasjon, må ses i sammenheng og vurderes helhetlig:
Har søkerne den nødvendige omsorgsevne?
Er det faktorer som kan innebære økt risiko for manglende eller redusert omsorgsevne? Og i så fall: Finnes det beskyttende faktorer som i noen grad kan veie opp for avdekket sårbarhet?
Er det noe ved det som er avdekket som vil kunne føre til at et fremtidig barn plasseres utenfor hjemmet?
For en lege som er i tvil om vurderingene, kan det være nyttig å formulere hvilke hensyn eller interesser som er i konflikt og hva behandleren mener dilemmaet dreier seg om. Det anbefales å drøfte slike problemstillinger med kolleger, men se om taushetsplikt og samtykke ved deling av opplysninger i kapittel 3.4. Spørsmål kan også legges frem for klinisk etikk-komité, hvis dette er tilgjengelig.
Eksempler på mulige dilemmaer:
Det fremtidige barnets beste hvis den ene parten i et par er sterkt redusert på grunn av psykisk eller fysisk uhelse.
Det fremtidige barnets beste hvis paret eller den enslige kvinnen har lav inntekt, lite sosialt nettverk og i samtaler har vist liten evne til å reflektere om egen omsorgsevne.
Det fremtidige barnets beste hvis paret eller den enslige kvinnen har en tidligere bakgrunn med rusmisbruk eller kriminalitet.
Disse eksemplene illustrerer utfordringer knyttet til hvordan både søkernes rettigheter og hensynet til barnets beste skal ivaretas.
Klinisk etikkomité kan være til hjelp for å strukturere og få frem de ulike aspektene i en sak ved vanskelige etiske utfordringer. Råd fra komitéen er rådgivende og ikke juridisk bindende, og må ikke forveksles med klagemulighet.
når samfunnet gjennom assistert befruktning medvirker til at barn blir unnfanget, er det naturlig at det også har et ansvar for at det foretas en vurdering av parets omsorgsevne og hensynet til barnets beste. Dette er etter departementets oppfatning momenter som skal vektlegges i legens individuelle og helhetlige vurdering av paret. Norge er etter FN's barnekonvensjon forpliktet til å sørge for at barn får trygge oppvekstvilkår, og departementet mener derfor at det er viktig å synliggjøre hensynet til barnet i lovteksten.
Det fremgår videre at
Det har ikke vært departementets hensikt å innføre en tilsvarende vurdering av par som søker om assistert befruktning som det som i dag gjøres av par som søker om adopsjon. Som det fremgår av forarbeidene til gjeldende lov, skal det bl.a. vurderes om paret mentalt er i stand til å gå igjennom behandlingen. Assistert befruktning kan være en stor fysisk og psykisk belastning, og det er viktig at paret har vanlig god psykisk helse. Disse parene har ofte ønsket seg barn lenge, og departementet vil understreke at et slikt ønske om barn langt på vei kan være en sikkerhet for at barnet får en trygg oppvekst. For par hvor det kan være aktuelt å benytte donorsæd i behandlingen, er det viktig at legen forsikrer seg om at paret er innforstått med at barnet kan ønske å finne identiteten til sædgiver.
Hensikten med vurderingen vil i første rekke være å identifisere par som ikke bør starte opp behandlingen, eller som ikke vil være egnet som foreldre.
1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
2. Partene påtar seg å sikre barnet den beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel, idet det tas hensyn til rettighetene og forpliktelsene til barnets foreldre, verger eller andre enkeltpersoner som har det juridiske ansvaret for ham eller henne, og skal treffe alle egnede, lovgivningsmessige og administrative tiltak for dette formål.
Ved avslag på søknaden, må legens beslutning begrunnes slik at det fremgår tydelig hva som er grunnlaget for beslutningen. Begrunnelsen har betydning både for at søkerne skal forstå hva legen har lagt vekt på ved vurderingen, og ved en eventuell klage.
Det faktiske grunnlaget for beslutningen må fremstilles slik at det er mulig for kvinnen eller paret å forstå om lovens vilkår er oppfylt eller ikke.
Søkerne som får avslag, må derfor få en individuell begrunnelse slik at det er tydelig hva behandlende lege har lagt vekt på og hvorfor. Ved skjønnsmessige vurderinger er det særlig viktig at dette fremgår klart.
Legen kan i beslutningen om avslag vise til sentrale dokumenter hvis dette foreligger, for eksempel rapport om kvinnens eller parets livsforhold, henvisning fra fastlege eller anmerkninger på barneomsorgsattesten. Legen kan også vise til rådgivende vurdering fra Bufetat.
Ved en beslutning om avslag kan det i noen tilfeller være aktuelt å informere om at kvinnen/paret kan vurderes på nytt etter f.eks. 2 år dersom livssituasjonen og/eller grunnlaget for avslag (eksempelvis ved sykdom) endrer seg.
Dersom søkerne mener at de ikke har fått oppfylt sin rett til nødvendig helsehjelp, kan de klage. Klagen skal rettes til virksomheten som har gitt avslag. Dersom virksomheten ikke finner grunn til å endre beslutningen, sendes klagen videre til Statsforvalteren i fylket (tidligere Fylkesmannen).
Fristen for klage er fire uker etter at vedkommende fikk eller burde ha fått tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage, se pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2.
Avgjørelser om og klager på avslag om assistert befruktning skal behandles som andre beslutninger om rett til helsehjelp. Det vil si at beslutningene om hvorvidt assistert befruktning skal gis, behandles med utgangspunkt i pasient- og brukerrettighetsloven. Klage behandles etter reglene om klage i kapittel 7. Forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak gjelder så langt de passer, se pasient- og brukerrettighetsloven § 7-7.