Bestemmelsen vil være særlig viktig ift. vedtak om bruk av tvangsmidler (§ 4-8), men er også relevante ved andre vedtak som kan vare over noen tid, typisk vedtak om skjerming (§ 4-3) og vedtak om forbindelse med omverden (§ 4-5). 

Å gi helsehjelp eller å gjennomføre andre tiltak som pasienten motsetter seg, er betydelige inngrep i pasientens integritet. Lovens vilkår må derfor være oppfylt under hele gjennomføringen av et tvangsvedtak etter kapitler 4 og 4 A (gjennomføringsvedtak) Det er ikke tilstrekkelig at vilkårene er oppfylt på tidspunktet som vedtaket om tiltaket treffes. 

Tiltaket må straks avsluttes dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt og vedtaket må oppheves. 

Helsepersonell må derfor ha en kontinuerlig bevissthet om de vilkårene som til enhver tid må være oppfylt når et gjennomføringsvedtak utføres. 

Der gjennomføringssituasjonen gir usikkerhet om enkelte av lovens vilkår er oppfylt, vil forsvarlighetskravet tilsi at forutsetningene for vedtaket blir vurdert på nytt. Eventuelt må annet personell varsle den vedtaksansvarlige om behovet for en fornyet gjennomgang. 

Det må også løpende vurderes om finne mindre inngripende tiltak og om alternativer til tvang kan benyttes, jf. § 4-2. Dette er særlig viktig ved fysisk inngripende tiltak som bruk av mekaniske tvangsmidler. Se også psykisk helsevernsforskriften § 28 om bruk av tvangsmidler. 

I Den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) dom Aggerholm v. Danmark (hudoc.echr.coe.int), ble det fastslått at beltefiksering i 23 timer utgjorde en krenkelse av EMK artikkel 3 om forbud mot umenneskelig eller nedverdigende behandling. EMD understreket at varigheten av fikseringen ikke var strengt nødvendig. Avgjørelsen tydeliggjør at bruk av tvangsmidler må være strengt nødvendig gjennom hele perioden tvangsmiddelet brukes, og at dette må vurderes fortløpende. Det samme gjaldt i Makki v. Danmark  (hudoc.echr.coe.int) der pasienten hadde vært beltelagt i 11 dager og 11 timer, og domstolen ikke fant det tilstrekkelig opplyst hvorfor ikke pasienten kunne ha fått overføring til en rettspsykiatrisk avdeling tidligere, slik at han kunne vært tatt ut av beltefiksering. 

Sivilombudet har uttalt at sykehuset bør sikre rutiner for at bruk av mekaniske tvangsmidler vurderes fortløpende, og at vurderingene om vilkårene er oppfylt dokumenteres. En vurdering av om en beltelegging skal opprettholdes, må inneholde en tydelig beskrivelse av den konkrete situasjonen og hvorfor belteleggingen fortsatt er uomgjengelig nødvendig.  Det er ikke tilstrekkelig med en ren fakta-beskrivelse av situasjonen eller av pasientens opptreden. Se Besøksrapport Sykehuset i Vestfold - Sivilombudet.