Forskriften bygger på matlovens overordnede formål om å fremme helse, jf. matloven § 1.

Formålsbestemmelsen i § 1 er et sentralt tolkningsmoment i forståelsen av forskriftens øvrige bestemmelser. Særlig gjelder det §§ 3, 4 og 5, som konkretiserer hva som omfattes og hva som er unntatt fra markedsføringsforbudet.

Formålet om å «fremme helse» viser til at regelverket skal bidra til ernæringspolitiske målsetninger. I dette tilfellet er målet å bidra til at markedsføring ikke påvirker kostholdet til barn på en helsemessig uønsket måte.

Med «kostholdsrelaterte helseplager og sykdommer» menes helseplager og sykdommer som kan utvikles som følge av kostholdsvaner. Kostholdsvaner som etableres tidlig i livet, har betydning for helsen på både kort og lang sikt. Forskriften har derfor et videre formål enn å beskytte barnas helse i barneårene, og må forstås i et bredere folkehelseperspektiv. Et usunt kosthold er en sentral risikofaktor for sykdom og for tidlig død, og kan bidra til utvikling av blant annet overvekt og fedme, diabetes type 2, dårlig tannhelse, hjerte- og karsykdommer og enkelte kreftformer.

«Helsemessig uønsket markedsføring» viser til markedsføring av usunn mat og drikke som kan påvirke barns kosthold, spiseatferd og holdninger til mat. Markedsføring som fremmer usunne matvalg eller et usunt kosthold i befolkningen, og som påvirker barns kosthold og holdninger til mat, kan bidra til utvikling av kostholdsrelaterte helseplager og sykdommer, og er dermed i strid med forskriftens formål.