Tilsvarende krav gjelder for kliniske behandlingsstudier i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I motsetning til kliniske behandlingsstudier som gjennomføres i virksomhetene som er en del av spesialisthelsetjenesten, er som regel flere av virksomhetene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene flere, og mindre i størrelse. Det gjelder særlig innen allmennmedisin hos fastlegen. I kliniske behandlingsstudier hos fastlegen, vil fastlegen være forskningsansvarlig fordi fastlegen yter helsehjelp til pasienten i studien.
Eksempler på kliniske behandlingsstudier innen allmennmedisin er bruk av diagnostiske ultralydundersøkelser, samtaleterapi, demenstester eller hjerteinfarktmarkører hos fastlegen.
Kravene i helseforskningsloven gjelder fullt ut for forskningsansvarlige i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det følger også av helseforskningsloven at etterlevelsen av kravene må tilpasses virksomheten og forskningens art. Internkontrollen må for eksempel være tilpasset det som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Fastlegens internkontrollssystem vil derfor kunne være innrettet på en annen måte enn i spesialisthelsetjenesten og store forskningsinstitusjoner.
Forskningsansvarlig virksomhet må sørge for å opparbeide seg eller innhente den kompetansen som er nødvendig, for å kunne ivareta sitt ansvar for at forskningen blir lovlig og forskningsetisk forsvarlig. Innenfor rammene av helseforskningsloven, kan studien organiseres for eksempel ved at forskningsansvarlig virksomhet inngår et samarbeid med andre virksomheter om utførelse av oppgaver på vegne av forskningsansvarlig. Helseforskningsloven og forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning §§ 3 og 4 åpner for at forskningsansvarlige kan delegere oppgaver til andre, men ikke ansvaret.
Helseforskningsloven åpner også for enkelte unntak for virksomheter som kun bistår med praktiske oppgaver på vegne av forskningsansvarlig, se kapitlet om virksomheter som kun bistår med praktiske oppgaver.