Bestemmelsen skal sikre pasient- og brukerinnflytelse innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

En tilsvarende bestemmelse for spesialisthelsetjenesten følger av helseforetaksloven § 35. Bestemmelsen kan sees i sammenheng med øvrige krav til medvirkning og brukerinnflytelse på systemnivå i kommunene, herunder plikten kommunene har til å etablere rådgivende ungdomsråd, eldreråd og råd for personer med funksjonsnedsettelser etter kommuneloven § 5-12.

Første ledd gir kommunen en plikt på systemnivå til å sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens samlede helse- og omsorgstjeneste. Bestemmelsen regulerer ikke hvordan og på hvilket nivå det skal etableres systemer for denne type pasient- og brukerinnflytelse. Dette er opp til den enkelte kommune å vurdere i samarbeid med brukerorganisasjonene.

Andre ledd gir kommunen en plikt på systemnivå til å sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter. Det er opp til den enkelte kommune selv å avgjøre hvordan arbeidet skal organiseres, og hvilke systemer som må etableres for å sikre innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter. Hvilke systemer som er mest hensiktsmessige vil kunne variere mellom kommuner og mellom ulike virksomheter.

Tredje ledd gir kommunen plikt til å legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgavene som helse- og omsorgstjenesten. Bestemmelsen sier ikke noe bestemt om hva det skal samarbeides om. Hva det bør samarbeides om og hvordan samarbeidet bør skje avklares lokalt i den enkelte kommune, i samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og frivillige organisasjoner. For eksempel kan det være aktuelt å samarbeide om forebyggende og helsefremmende tiltak, herunder både grupperettede tiltak og tiltak overfor enkeltpersoner.

Helsedirektoratet har utgitt nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet, som blant annet gir råd om hvordan kommunen bør sikre systematisk samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner på rus- og psykisk helsefeltet og at ledere i rus- og psykisk helsetjenestene må ha kunnskap om bruker- og pårørendemedvirkning og vite hvordan relevante aktører kan medvirke i utformingen av helse- og omsorgstjenestene.

Helsedirektoratet har utgitt et rundskriv om rettslige rammer for samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og frivilligheten som beskriver og klargjør de rettslige rammene for samarbeidet og gir et grunnlag for utarbeidelse av lokale rutiner.

Fjerde ledd gir kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk en særlig plikt til å sørge for at samiske pasienters eller brukeres behov for tilrettelagte tjenester blir vektlagt ved utforming av tjenestene. Hvilke kommuner som inngår i forvaltningsområdet for samisk språk fremgår av forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk § 1, jf. sameloven § 3-1 nr. 1.

Bestemmelsen er tatt med i loven for å understreke at det kan være behov for tilrettelagte tjenester på grunn av de spesielle utfordringer samiske pasienter og brukere møter i kontakt med helse- og omsorgstjenesten. For samiske pasienter og brukere innebærer et godt tjenestetilbud en erkjennelse av at samiske pasienter og brukere har en annen språklig og kulturell bakgrunn enn majoritetsbefolkningen. Ved utforming av tjenestene må det etterspørres om valgte strategier og løsninger også gir et godt tilbud til samiske pasienter og brukere, eller om det er nødvendig med særskilte tiltak for å gi et godt tjenestetilbud.

For kommuner som ikke hører inn under det samiske forvaltningsområdet, men som har en samisk befolkning, vil bestemmelsens første og andre ledd innebære at kommunen skal sørge for at representanter for samiske brukere og pasienter blir hørt ved utforming av kommunens helse- og omsorgstjeneste.

Fjerde ledd viser også til sameloven § 3-5, som gir den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor offentlige helse- og omsorgsinstitusjoner i språkutviklingskommuner og i språkvitaliseringskommuner en rett til å bli betjent på samisk.

Sentrale forarbeider

• Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven (regjeringen.no)
• Innst. 424 L (2010–2011) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) (stortinget.no)