Paragrafen inneholder bestemmelser som regulerer forholdet til trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale avtaler med betydning for trygdekoordinering. Bestemmelsene i paragrafen viderefører og synliggjør koblingen mellom folkeretten og helse- og omsorgstjenesteloven.

Første ledd er en forskriftshjemmel som gir Kongen adgang til å gjennomføre bilaterale avtaler om trygdekoordinering ved forskrift, slik at avtalene blir en del av norsk rett. Uttrykket «trygdekoordinering» er ikke begrenset til koordinering av ytelser etter trygdelovgivningen. Prinsippene for trygdekoordinering ligger også til grunn for bilaterale avtaler som regulerer rettigheter til å motta helsetjenester for personer som er omfattet av en stats trygdeordning under opphold i den andre staten, og dekningen av utgifter til slike tjenester.

Andre ledd regulerer forholdet mellom helse- og omsorgstjenesteloven og forpliktelsene i folketrygdloven §§ 1-3 og 1-3 a. Det innebærer at bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven må tolkes og anvendes i samsvar med forpliktelser som følger av avtaler som er gjennomført i norsk rett, enten i medhold av denne paragrafen eller i folketrygdloven. Det forutsetter imidlertid at de folkerettslige forpliktelsene det er vist til, får anvendelse for tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Henvisningen er ikke ment å utvide de folkerettslige forpliktelsenes anvendelsesområde. Med henvisningen til avtaler og forordninger «som nevnt», menes avtaler og forordninger som er gjennomført i medhold av bestemmelsen i § 1-3 første ledd, eller i medhold av bestemmelsene i folketrygdloven §§ 1-3 og 1-3 a.

Sentrale forarbeider

• Prop.71 L (2021–2022) Endringer i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering (regjeringen.no)