§ 2-1. Forholdet til helsepersonelloven
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), kapittel 2, § 2-1
Kilde: lovdata.no
§ 2-1 Forholdet til helsepersonelloven
Lovtekst med kommentar
Helsedirektoratets kommentarer
Helsepersonelloven gjelder for personell som yter helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven
Hovedregelen etter første punktum er at helsepersonelloven gjelder tilsvarende for alt personell som yter helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Det innebærer at helsepersonelloven også gjelder for personell som yter omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, og som derfor er tjenester som ikke faller inn under begrepet helsehjelp i helsepersonelloven § 3 tredje ledd. Tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp inkluderer personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, og avlastning. Bestemmelsen innebærer blant annet at personellet skal følge reglene om taushetsplikt og forsvarlighet i helsepersonelloven.
Unntak og presisering av helsepersonellovens anvendelse i forskrift
Andre punktum gir departementet forskriftshjemmel til å gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen. Bestemmelsen gir departementet også myndighet til å gi forskrift om at enkelte bestemmelser i helsepersonelloven ikke skal gjelde for personell som yter bestemte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven.
Forskrift om helsepersonellovens anvendelse presiserer og gjør unntak fra hovedregelen om at helsepersonelloven gjelder for personell som yter helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven.
Helsepersonelloven gjelder ikke for personer som mottar omsorgsstønad
Helsepersonelloven gjelder ikke for personer som mottar omsorgsstønad etter hol. § 3-6 nr. 3. Dette er presisert i forskrift om helsepersonellovens anvendelse § 1.
Reglene om dokumentasjonsplikt i helsepersonelloven kap. 8 gjelder ikke for personer som yter tjenester som ikke er helsehjelp
Bestemmelsene om dokumentasjonsplikt i helsepersonelloven kapittel 8 gjelder ikke for personer som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er å anse for helsehjelp etter helsepersonelloven § 3 tredje ledd. Reglene om dokumentasjonsplikt gjelder likevel for personell som yter tjenester etter hol. kapittel 9 om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning, jf. hol. § 9-10. Dette følger av forskrift om helsepersonellovens anvendelse § 2.
Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell. Les om definisjonene av helsehjelp og helsepersonell i rundskrivet til helsepersonelloven § 3. Tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp inkluderer personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, samt støtte til pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver, selv om avlastningstiltak også ofte vil kunne inneholde elementer av helsehjelp til den omsorgstrengende. Grensen mellom helsetjenester og omsorgstjenester er omtalt i rundskrivet til § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b.
Personell som yter tjenester som ikke anses som helsehjelp har dermed ingen direkte lovpålagt plikt til å dokumentere tjenesteytelsen. Imidlertid tilsier blant annet kommunens plikt til å sikre at tjenestene skal være forsvarlige, helhetlige og koordinerte etter hol. § 4-1, og kommunens plikt til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet etter hol. § 4-2 at det også ved ytelse av omsorgstjenester er nødvendig med en viss skriftliggjøring av informasjon knyttet til tjenesteytingen. Kommunen må derfor utarbeide rutiner for og krav til dokumentasjonen slik at relevante og nødvendige opplysninger om brukeren og tjenesteytingen blir nedfelt på en forsvarlig måte, samt legge til rette for at personellet kan dokumentere i samsvar med dette. Når kommunen utarbeider rutiner og krav til dokumentasjonen, vil det være hensiktsmessig å legge reglene i helsepersonelloven kapittel 8 og pasientjournalforskriften til grunn så langt de passer.
Dokumentasjon av oppgaver vil innebære behandling av personopplysninger som krever et behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen artikkel 6. Fordi dokumentasjon også innebærer behandling av særlig kategorier av personopplysninger, er det også krav om at et av unntakene i artikkel 9 kommer til anvendelse. Dataansvarlig må vurdere riktig behandlingsgrunnlag, og hvilket særskilt grunnlag i artikkel 9 som kan legges til grunn for behandlingen av opplysninger.
Kommunen har plikt til å tilby og yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester, og skal systematisk arbeide for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Kommunen må sikre at omsorgstjenestene de yter dokumenteres i tilstrekkelig grad til at kommunen kan ivareta pliktene sine etter regelverket. Det rettslige behandlingsgrunnlaget for personopplysninger kan da være personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c og artikkel 9 nr. 2 bokstav h, jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1, 4-1 og 4-2.
Dokumentasjon av tjenesteyting som ikke anses som helsehjelp er også omtalt i veilederen for saksbehandling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven (PDF) kapittel 6.1.