§ 12. Utbetaling av stønad og refusjonsoppgjør
Forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land § 12
Kilde: lovdata.no
§ 12 Utbetaling av stønad og refusjonsoppgjør
Helsedirektoratets kommentarer
Helfo administrerer refusjonsordningen for utgifter til helsetjenester i et annet EØS-land og skal behandle refusjonskrav og fatte vedtak om refusjon hvis vilkårene er oppfylt. Helfo skal også fastsette hvilket beløp som refunderes. Det er Helfo som utbetaler stønaden.
De regionale helseforetakene, fylkeskommunene og kommunene skal dekke refusjonsutgiftene for helsehjelp som tilsvarer de tjenestetyper de har
for i Norge. Regionale helseforetak, fylkeskommuner og kommuner skal derfor tilbakebetale de utbetalte beløpene til Helfo i samsvar med lovbestemte prinsipper for fordeling av refusjonsutgiftene. Den relevante sørge-for-instansen skal også betale eventuell egenandel pasienten er fritatt fra å betale på grunn av frikort eller annet grunnlag.
Med sørge-for-ansvaret menes ansvaret de regionale helseforetakene, fylkeskommunene og kommunene har for å tilby helsetjenester til befolkningen i eget geografisk område.
Utgifter til allmennlegetjenester, fysioterapitjenester og jordmortjenester som er mottatt i et annet EØS-land, skal dekkes av kommunen for «personer bosatt i kommunen», jf. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 11-1 sjette ledd.
Utgifter til behandling etter tannhelsetjenesteloven skal dekkes av fylkeskommunen for «bosatte i fylkeskommunen», jf. tannhelsetjenesteloven § 5-1 fjerde ledd. Det avgjørende for denne vurderingen er hvor pasienten er registrert bosatt på behandlingstidspunktet.
Utgifter til spesialisthelsetjenester skal dekkes av det regionale helseforetaket i «pasientens bostedsregion».
Stønad som utbetales etter folketrygdloven § 5-24 a, skal dekkes av den kommunen, fylkeskommunen eller helseregionen der pasienten er registrert bosatt på fastlandet. For pasienter som ikke er registrert bosatt på fastlandet på behandlingstidspunktet, skal stønad etter folketrygdloven § 5-24 a dekkes av folketrygden. Dette gjelder for eksempel personer fra andre land som arbeider for norsk arbeidsgiver på Svalbard, uten å ha vært bosatt på fastlandet.
Personer som ikke er bosatt i Norge, vil ikke være tilknyttet en sørge-for-instans, som et helseforetak eller en kommune. Dette innebærer at det er folketrygden som skal dekke utgiftene til behandling i et annet EØS-land for disse personene, hvis de er medlem av folketrygden eller har rett til stønad etter annet grunnlag. Dette samsvarer med regelen i spesialisthelsetjenesteloven § 5-3 annet ledd.
For pasienter som benytter seg av retten til å få refundert utgifter til behandling mottatt i Norge etter folketrygdloven § 5-24 a, skal utgiftene dekkes av folketrygden. Disse pasientene skal selv fremme refusjonskravet for Helfo. Se hvem dette gjelder i kapittelet «Stønad til helsehjelp i Norge etter folketrygdloven § 5-24 a».
Helsetjenester og produkter som i Norge bare finansieres av folketrygden, skal dekkes av folketrygden også når de er kjøpt i et annet EØS-land.