3. Helsedirektoratets kommentarer til blåreseptforskriften bestemmelser om stønad til medisinsk forbruksmateriell

Sykdom

I kongelig resolusjon av 6. juni 2003 er det presisert at forståelsen av sykdom innebærer at det ikke kan gis stønad til forebygging av sykdom hos friske personer. 

Nødvendige utgifter

[Endret 1/26]

Det gis bare stønad til nødvendige utgifter. Det vil si at behandlingen skal gi en dokumentert helsegevinst. 

Dette innebærer blant annet at det ikke kan gis stønad til medisinsk forbruksmateriell til rengjøring eller vask av kropp. 

Finansiering etter annen lovgivning

[Endret 1/26]

Hvis det offentlige gir stønad etter annen lovgivning, gis det ikke stønad etter blåreseptforskriften.

Regionale helseforetak har ansvar for å finansiere spesialisthelsetjenester jf. spesialisthelsetjenesteloven (lovdata.no) §§ 2-1 a og 5-2. Det gis derfor ikke stønad etter blåreseptforskriften til

• medisinsk forbruksmateriell brukt i offentlige eller private sykehus (inkludert poliklinisk behandling) 
• behandlingshjelpemidler, se behandlingshjelpemidler.no/utstyr/

Nav har ansvar for hjelpemidler etter folketrygdloven kapittel 10, herunder medisinsk utstyr som skal bedre arbeidsevne eller funksjonsevne i dagliglivet.

Kommunene har ansvar for å dekke utgiftene for pasienter som oppholder seg i institusjoner, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 (lovdata.no) første ledd punkt 6 c og forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1 (lovdata.no).

Unntak: Innsatte i fengsel og personer som mottar hjemmesykepleie i kommunen, har rett til stønad etter blåreseptforskriften.

Alvorlig sykdom

[Endret 1/26]

Sykdommen som forbruksmateriellet skal brukes i forbindelse med , må være alvorlig. Ved behandling av risikofaktorer må det være høy sannsynlighet for at risikofaktorene medfører eller forverrer en alvorlig sykdom.  

For medisinsk forbruksmateriell ytes det kun stønad ved forhåndsdefinerte sykdommer eller tilstander som er beskrevet i blårepsforskriften § 5. 

Bruk over en langvarig periode

[Endret 1/26]

Langvarig bruk vil si at det er sannsynliggjort et behov for bruk av ett eller flere typer medisinsk forbruksmateriell i minst tre måneder i løpet av en tolvmånedersperiode for for samme sykdom. Tremånedersperioden trenger ikke være sammenhengende, flere kortere perioder kan slås sammen. 

Det kan gis stønad til kortvarig bruk av medisinsk forbruksmateriell hvis bruken erstatter eller forhindrer annen langvarig behandling. 

Det kan også gis stønad i følgende tilfeller: 

• ved svangerskapsrelaterte sykdommer 
• Ved palliativ behandling i livets sluttfase

Plassering av finansieringsansvar

[Tilføyd 1/26]

Folketrygden har ikke finansieringsansvar for medisinsk forbruksmateriell når initiering, evaluering og avslutning av behandlingen styres av lege i spesialisthelsetjenesten, Folketrygdens finansieringsansvar forutsetter at hoveddelen av brukergruppen følges opp i primærhelsetjenesten.  I tvilstilfeller er det Helsedirektoratet som beslutter om et medisinsk forbruksmateriell skal finansieres av folketrygden etter andre ledd.

Finansieringsansvaret avklares før man vurderer om et medisinsk forbruksmateriell oppfyller prioriteringskriteriene. I tilfeller der det er avklart at medisinsk forbruksmateriell ikke skal dekkes av folketrygden, skal produktet oppføres på liste over medisinsk forbruksmateriell folketrygden ikke yter stønad til, jf. tredje ledd. 

[Endret 1/26]

I blåreseptforskriften § 5 fremgår det hvilke medisinske forbruksmateriell det kan gis stønad til for hvilke tilstander.

Helfo kan godkjenne medisinsk forbruksmateriell for refusjon jf. blåreseptforskriften kapittel 2. Helfo oppdaterer produkt- og prislistene minst fire ganger i året.

Pasientens tilstand må være omfattet av ett av forskriftspunktene, og produktet må være oppført i tilhørende produkt- og prisliste for å gi rett til stønad. Legen kan rekvirere aktuelle produkter direkte på blå resept (forhåndsgodkjent refusjon) hvis vilkårene for stønad er oppfylt.

[Sist endret 01/26]

Med inkontinens menes manglende evne til å regulere urinavgang/avføring på grunn av en organisk lidelse, psykisk utviklingshemming eller demens. Også personer med stressinkontinens og urgeinkontinens har rett til stønad.
 
Ved irritasjonsdermatitt kan det gis stønad til produkter som har til formål å danne en barriere mellom hud og urin eller avføring. Det ytes stønad først ved sekundær forebygging. Det gis ikke stønad til produkter til vask og rengjøring av kropp, hansker og lignende.

Det kan gis stønad til fiksering av bleier. For enkelte dyrere bleieholdere kan det gis stønad til inntil 20 bleieholdere per kalenderår.

Ved langvarig forstoppelse og ved avføringsinkontinens kan det gis stønad til inntil seksten analirrigasjonssystemer per kalenderår. Det kan gis stønad til inntil 400 kateter tilhørende analirrigasjonssystem per kalenderår. Slik stønad gis bare til pasienter der legen vurderer at bruk av analirrigasjonssystem er nødvendig. Andre tiltak bør være forsøkt og årsaksforhold utredet. 

Hos barn med nattenurese gis det stønad fra barnet fyller åtte år.

Hos barn med daginkontinens for urin og/eller avføring dekkes utgiftene fra barnet fyller fem år. Utgiftene dekkes fra barnet fyller ett år hvis barnet har varig lammelse av urinblæren og/eller endetarmen (spinale misdannelser/skader). Rekvireringen må være instituert av spesialist i pediatri, barnekirurgi, nevrologi, urologi og/eller gastrokirurgi. Det er også et vilkår at adekvat undersøkelse og behandlingsforsøk ikke har gitt tilstrekkelig effekt.

[Sist endret 01/26]

Det gis stønad til hydrofile tappekatetre med pose der legen vurderer at det er nødvendig med en kateteriseringsløsning som ikke krever forflytning til toalett.

Det gis stønad til kateter fra artikkelgruppen «Kateter ved særskilte kateteriseringsutfordringer» til pasienter med særskilte utfordringer med å få gjennomført kateteriseringen. Andre kateter skal være prøvd ut og være førstevalg i behandlingen. Førstegangsrekvireringen skal gjøres av en relevant spesialist.

Det gis stønad til dekning av utgifter til skyllevæsker til urologisk bruk. Det gis stønad til skyllevæsker fra artikkelgruppen «Skyllevæsker til urologisk bruk ved kateterrelaterte infeksjoner» bare til brukere med gjentatte kateterrelaterte infeksjoner som krever medikamentell behandling, og der kateterskift ikke har forhindret at infeksjon raskt gjenoppstår. Førstegangsrekvireringen for denne typen skyllevæsker skal gjøres av en relevant spesialist. 

[Endret 01/26]

Det gis stønad til teststrimler til måling av glukose i blodet. På resepten skal legen oppgi antall teststrimler per døgn tilpasset den enkeltes behov. Det gis ikke stønad til stikkapparat eller apparat til avlesning av blodsukkertest. 

Det gis stønad til teststrimler til måling av glukose  og ketoner  i urin. Det gis stønad til teststrimler til måling av ketoner i blod bare til pasienter med diabetes type 1 som får stønad til legemidler i gruppen SLGT2-hemmere (ATC-kode A10BK) etter blåreseptforskriften.

[Sist endret 1/26]

Ved stomi kan det gis stønad til nødvendig stomiutstyr også for personer med midlertidig utlagt tarm/urinleder

• inntil fire belter til kompresjon per kalenderår bare til pasienter med, eller med risiko for å utvikle, parastomalt brokk – legen skal vurdere om bruk av belte til kompresjon er nødvendig i behandlingen
• utstyr til irrigasjon i stomi bare til pasienter der legen vurderer at irrigasjon er egnet
• hudfilm bare til pasienter der legen vurderer at hudfilm er nødvendig i behandling av sår hud rundt stomien
• plateforlenger bare til pasienter der legen vurderer at større plateområde er nødvendig, for eksempel ved oppspilt buk
• inntil 10 belter til fiksering per kalenderår
• inntil 20 stomibelter per kalenderår
• inntil 1000 lukkeklips og klemmer til tømbare poser per kalenderår
• inneliggende urinkateter med ballong bare til pasienter der legen vurderer at det er nødvendig å legge inn et urinkateter med ballong gjennom en kunstig anlagt åpning til urinblæren

[Endret 1/26]

Måle- og administrasjonsutstyr det kan gis stønad til, kan være målebeger og sprøyter som brukes til medisinering gjennom munn, sprøyter og kanyler/pennekanylersom brukes til å sette legemidler subkutant eller intramuskulært. Det kan også gis stønad til inntil to inhalasjonskamre med eller uten maske inhalasjonskamre for personer med astma eller kronisk obstruktiv lungesykdom.

Måle- og administrasjonsutstyr til parenteral ernæring (intravenøs behandling), epidural behandling og subkutan behandling (butterfly og subkutan infusjonskanyle) dekkes ikke etter blåreseptforskriften. Utstyr til enteral ernæring som gis via nasogastrisk sonde, perkutan gastrostomi (PEG), gastrostomiport eller gastrostomisonde, dekkes heller ikke etter blåreseptforskriften. 

Det gis ikke stønad til mer spesialisert administrasjonsutstyr som krever opplæring i bruk som f.eks. instillasjonsbehandling.

Det gis stønad til bandasjemateriell og annet utstyr til behandling av blemmer og sår.

Det gis blant annet stønad til kremer, oljer og salver til behandling av sår og hud. Det kan gis stønad til produkter til behandling av hodebunn, men ikke til rengjøring eller vask av hud og hår. 

Det gis stønad til fikseringsplagg (trøyer og bukser) når legen vurderer at det er nødvendig med fiksering av bandasje over store områder av kroppen.

Det kan gis stønad for inntil totalt 20 enheter av hansker, sokker og tube per år.

[Sist endret 2/26] 

Det gis blant annet stønad til kremer, oljer og salver til behandling av hud ved moderat til alvorlig iktyose.

Det kan gis stønad til produkter til behandling av hodebunn, men ikke til rengjøring eller vask av hud og hår. 

Det gis stønad til bandasjemateriell til pasienter med behov for behandling av sår eller sprekker i huden. 

For apotekfremstilte kremer (magistrell tilberedning) som inneholder propylenglykol, karbamid eller salisylsyre, gjøres det unntak fra kravet om at produktet må være oppført på produkt- og prislisten. Slike kremer er vurdert å oppfylle vilkårene for å bli godkjent for refusjon etter blåreseptforskriften kapittel 2, men kan av praktiske årsaker per i dag ikke oppføres på produkt- og prislisten ved iktyose. For disse kremene må bruker sende kvittering til Helfo.   

[Tilføyd 1/26]

Ved tuberkulose gis det stønad til å administrere legemidler til behandling av tuberkulose, og til bandasjemateriell til behandling av tuberkuløse sår.

Det er ikke krav til at behandlingen skal være langvarig. Det er gjort unntak fra kravet om betaling av egenandel ved tuberkulose.

[Tilføyd 1/26]

Det er unntak fra kravet til kjøp etter resept for produkter som er oppført på produkt- og prislisten ved iktyose i perioden 1. januar til 31. mars 2026. Det er en forutsetning at det foreligger gyldig vedtak etter folketrygdloven § 5-22, eller en erklæring fra lege som bekrefter at pasienten har moderat til alvorlig iktyose. 

Frist for å sende inn kvitteringer til Helfo er seks måneder fra betalingsdato. 

Overgangsordning for medisinsk forbruksmateriell som utgår fra ordningen med blå resept fra 1. januar 2026.

Fra 1. januar 2026 er det gjort omfattende endringer i blåreseptforskriften § 5. For hjemmelspunkt og enkeltprodukter det ikke lenger gis stønad til, vil pasienter fortsatt kunne få utlevert medisinsk forbruksmateriell på gyldige resepter frem til 31. desember 2026. Dette gjelder kun resepter som er rekvirert før 1. januar 2026, og med de vilkårene som var gjeldende ved rekvireringstidspunktet. 

Hjemmelspunkt som er overført til spesialisthelsetjenesten fra 1. januar 2026

For tidligere hjemmelspunkt ved laryngektomi, blødere, veksthormon og nyretransplanterte hvor finansieringsansvaret er overført til spesialisthelsetjenesten, er det ingen slik overgangsordning.

Begrensning for når leger kan rekvirere på blå resept

[Endret 01/26]

Legen kan ikke rekvirere legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler på blå resept til eget bruk, til bruk i egen praksis eller til bruk ved legevakt.

Legen kan rekvirere legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler på blå resept til egne familiemedlemmer.

[Endret 01/26]

Pasienten skal betale en egenandel for legemidler, næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Egenandelen skal fastsettes ved tidspunkt for utlevering, og teller med i opptjeningen til frikort for helsetjenester.

 Apotek og bandasjister som krever inn egenandeler som inngår i egenandelstaket skal utstede spesifisert kvittering til pasienten jamfør forskrift om egenandelstak § 4.

Satser for egenandeler

[Endret 01/26]

Pasienten skal betale en prosentandel av samlet utsalgspris i egenandel, inntil et fastsatt tak per utlevering. 

Prosentandelen og egenandelstaket på blå resept fastsettes av Stortinget ved budsjettbehandlingen hvert år, og framgår av blåreseptforskriften § 8. Nye satser for betaling av egenandel gjelder fra den dagen de nye satsene trer i kraft. Dette gjelder også for resepter som er skrevet ut før denne datoen. 

Fra 1. januar 2026 er prosentsatsen økt fra 50 til 60 prosent, og taket er redusert fra 520 til 400 kroner.

Egenandel per utlevering 

[Tilføyd 01/26]

Fra 1. januar 2026 skal pasienten betale egenandel per utlevering i stedet for egenandel per resept. Egenandel per utlevering betyr at egenandelen skal beregnes av det samlede beløpet for varene som utleveres i én ekspedisjon, enten i kassen eller ved ordresalg. Beregningen gjøres uavhengig av hvilken lege som har rekvirert resepten(e) og uavhengig av resepten(e)s dato.  
  
Det skal betales ny egenandel for hver utlevering uavhengig av hvor og når pasienten sist fikk utlevert varer, og uavhengig av mengden som tidligere er utlevert.  
  
Apotek eller bandasjist kan levere produkter for inntil tre måneders forbruk per vare per utlevering.  
Pasienter som skal oppholde seg i utlandet over lengre tid, kan hente varer på blå resept for inntil ett års forbruk om gangen. I slike tilfeller skal apoteket eller bandasjisten registrere dette som flere utleveringer, slik at pasienten betaler en egenandel for hver mengde som tilsvarer tre måneders forbruk.  

For de fleste pasienter vil overgangen til egenandel per utlevering ikke medføre vesentlig endring i hvor mye de betaler i egenandel. Under er noen eksempler på hva egenandel per utlevering kan innebære for pasienter som bruker kostbare produkter.   
  
Eksempel 1   

Pasienten bruker tre legemidler på blå resept. To er skrevet ut av fastlegen, og ett legemiddel er skrevet ut av en spesialist. Pasienten henter ut tre måneders forbruk av alle tre legemidlene samtidig på apoteket. Pasienten betaler bare én egenandel for denne utleveringen, selv om reseptene kommer fra ulike leger og har ulike datoer.  

Eksempel 2  

Pasienten bruker tre legemidler på blå resept, alle skrevet ut av samme lege på samme dato. Pasienten henter tre måneders forbruk av to av legemidlene først, og venter med å hente ut det siste legemiddelet. Pasienten betaler egenandel for de to legemidlene som hentes ut. Når pasienten kommer tilbake en måned senere for å hente det siste legemiddelet, betales det en ny egenandel.  

Eksempel 3  

Pasienten har fått rekvirert både legemidler og medisinsk forbruksmateriell blå resept. Pasienten henter ut legemidlene på apoteket, og henter ut forbruksmateriellet hos bandasjisten. Pasienten betaler en egenandel på apoteket og en egenandel hos bandasjisten uavhengig av hvilken lege som har skrevet ut reseptene og når reseptene er skrevet ut. 

Eksempel 4  

Pasienten skal hente tre måneders forbruk av ett legemiddel, men apoteket har ikke nok på lager. Pasienten henter ut den mengden apoteket har tilgjengelig, og betaler en egenandel for utleveringen. Når pasienten henter resten senere (samme dag eller annen dag), enten på samme apotek eller på et annet apotek, betaler pasienten en ny egenandel. Dette selv om pasienten ikke fikk hentet ut nok for tre måneders forbruk ved forrige utlevering.    

Eksempel 5  

Pasienten bruker inkontinensutstyr på blå resept, og henter ut hos bandasjisten. Pasienten har ikke plass til tre måneders forbruk og henter for én måneds forbruk om gangen. Pasienten betaler en egenandel for hver utlevering. Dette selv om pasienten ikke fikk hentet ut for tre måneders forbruk ved forrige utlevering.   

Hvis legen har skrevet på resepten at det er reservert mot generisk eller biotilsvarende bytte, skal pasienten bare betale vanlig egenandel, og apoteket skal utlevere den medisinen som står på resepten.

Fritak fra å betale egenandel

Enkelte pasienter er fritatt fra å betale egenandel for legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler på blå resept. Retten til egenandelsfritak er en personlig rettighet, og den omfatter ikke pasientens barn eller andre nære pårørende. Barn under 16 år og minstepensjonister skal ikke betale egenandel.

Apotek/bandasjist må ha dokumentasjon på at pasienten oppfyller vilkår om fritak fra å betale egenandel i følgende tilfeller:

• Pasientens utgifter har oversteget egenandelstaket. Dette dokumenteres ved oppslag i spørretjenesten eller ved at pasienten viser frikort.
• Pasienten mottar supplerende stønad. Dette dokumenteres ved oppslag i spørretjenesten eller ved at pasienten viser vedtak fra NAV.
• Pasienten er krigspensjonist. Dette dokumenteres ved at pasienten viser vedtak fra NAV om årsakssammenheng eller vedtak fra NAV etter tilleggsloven om krigspensjon av 1968.

Hvis pasienten omfattes av ordningen for alderspensjonister, AFP-pensjonister og uføretrygdede, må apotek/bandasjist dokumentere via spørretjenesten at pasienten ikke skal betale egenandel i følgende tilfeller: 

• Alderspensjonister som har fylt 67 år og tar ut hel alderspensjon, er fritatt for å betale egenandel på blå resept hvis de får utbetalt en årlig pensjon som ikke overstiger minste pensjonsnivå. 
• Alders- og AFP-pensjonister som mottar særtillegg, er fritatt fra å betale egenandel på blå resept. 
• Uføretrygdede med minsteytelse er fritatt fra å betale egenandel på blå resept. Minsteytelse for uføretrygd er 2,28 ganger grunnbeløpet for gifte/samboende, men likevel 2,33 ganger grunnbeløpet når det mottas uføretrygd som er en omregnet uførepensjon. For enslige er minste årlige ytelse 2,48 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder også for uføretrygdede der vedkommende før 2015 var minstepensjonist, og det ikke har skjedd andre endringer i ytelsen enn at den fra 2015 er omregnet til uføretrygd.

Hvis pasienten ikke kan dokumentere, eller spørretjenesten ikke bekrefter, retten til egenandelsfritak på apoteket eller hos bandasjisten, må apotek og bandasjist kreve inn egenandelen på vanlig måte. 

Personer som omfattes av ordningen for alderspensjonister, AFP-pensjonister og uføretrygdende som nevnt over, vil automatisk få tilbakebetalt egenandelen fra Helfo. 

Krav om refusjon av egenandel som er betalt ved krigsskade, må sendes til NAV, jf. folketrygdloven kapittel 13 (lovdata.no) og lovene om krigspensjonering.

Egenandel som er betalt ved godkjent yrkesskade og for vernepliktige militærpersoner, refunderes av Helfo, jf. folketrygdloven §§ 5-23 og 5-25. 

Blå resept utstedt til EØS-borger under midlertidig opphold i Norge – ekspedering og betaling

[Endret 01/26]

En resept som er utstedt av en lege med autorisasjon i Norden eller EØS, kan ekspederes på et norsk apotek, jf. forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler m.m. (lovdata.no).

EØS-borgere som har rett til helsetjenester under midlertidig opphold, betaler bare egenandel ved ekspedering av blå resept når resepten er rekvirert av en lege med autorisasjon i Norge eller et annet EØS-land. EØS-borgeren må vise frem gyldig Europeisk helsetrygdkort som dokumentasjon på at hun eller han har rett til helsetjenester. Statsborgere fra de nordiske landene trenger ikke å vise Europeisk helsetrygdkort.

I tillegg til det som fremgår av forskriften, gjelder legenes opplysningsplikt også i forbindelse med kontroll av rekvirering av medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler på blå resept.

Hvis det er mistanke om at en lege har rekvirert legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler i strid med folketrygdloven og/eller tilhørende bestemmelser, skal Helfo undersøke saken. Hvis det blir avdekket slike forhold, skal Helfo bringe saken inn for Helsedirektoratet, jf. folketrygdloven §§ 25-6 og 25-12. 
 

Direkte oppgjør med apotek og bandasjist

Oppgjør for utgifter til legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler skjer direkte mellom Helfo og apotek eller bandasjist, se avtale om direkte oppgjør med apotek (helfo.no) eller banda­­sjist (helfo.no) til folketrygdloven § 5-14.