Utarbeidet av Rikstrygdeverket Helsetjenestekontoret 01.05.97

Totalrevidert av Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) 04.11.2014.

Sist endret 01.01.2021 av Helsedirektoratet  i forbindelse med krav til direkteoppgjør.

Helse- og omsorgsdepartementet har med hjemmel i folketrygdloven § 5-7 femte ledd gitt forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog (heretter omtalt som forskriften). Forskriften omfatter kun spesialist i klinisk psykologi.

Det er et vilkår for rett til trygderefusjon at spesialisten i klinisk psykologi har avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak, jf. folketrygdloven § 5-7 og forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter.

I en overgangsperiode er det gjort unntak for spesialister i klinisk psykologi, jf. forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter § 2. Dette medfører at psykologer uten driftstilskudd som har hatt rett til trygderefusjon etter 1. januar 1993, og som har opprettholdt denne retten fram til i dag, fortsatt kan få trygderefusjon. For spesialist i psykiatri eller klinisk psykologi er det ikke noe tilleggskrav at vedkommende må ha fylt 62 år før 1. juli 1998 for å ha rett til trygderefusjon.

Helsedirektoratets kommentarer skal være til støtte ved anvendelsen av forskriften. Rundskrivet er ikke en sammenhengende beskrivelse av bestemmelsene på området og det forutsettes derfor god kjennskap til forskriften.

Kommentarene er ordnet etter paragrafene i forskriften.

§ 1. Omfang

Forskriften gjelder de former for behandling som er angitt i forskriftens kapittel II.

Forskriften omfatter behandling av beboere i syke- og aldershjem, ettersom psykologhjelp hos spesialist i klinisk psykologi er å anse som omfattet av spesialisthelsetjenesten og ikke kommunehelsetjenesten. Privatpraktiserende psykologer med avtale om direkte oppgjør kan derfor sende regning til trygden for behandling av beboere i syke- og aldershjem på lik måte som for behandling av pasienter som er hjemmeboende.

Forskriften omfatter ikke dekning av utgifter til psykologbehandling av innsatte i fengsel. Helsetjenester til innsatte i fengsel finansieres av kommunen eller av helseforetaket. Fengselshelsetjenesten er finansiert gjennom særskilte tilskudd fra staten til de kommunene der kriminalomsorgen har fengsler, jf. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 11-5, jf. § 3-9. Spesialisthelsetjenester dekkes ikke av dette tilskuddet. Regionalt helseforetak i den regionen der det enkelte fengsel er lokalisert, har ansvaret for å tilby spesialisttjenester til innsatte både innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) på grunnlag av sitt «sørge for ansvar». For ytterligere informasjon om fengselshelsetjenesten, se kapittel 5.2 i  veilederen "Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel".

§ 2. Vilkår

Henvisning

Den henvisende legen angir som regel ikke hvilke undersøkelser/behandlinger som skal foretas, men overlater det til psykologen.

Henvisningen skal følge første oppgjør for behandling med unntak for tre utredende samtaler, jf. forskriftens merknad A1 til 10-takstene Det er i tillegg unntak ved bruk av undersøkelsestakstene 11-19, som kan benyttes én gang ved utredende samtale uten henvisning, jf. forskriftens merknad B1.

Kompetanse

Norsk Psykologforening foretar godkjenning av spesialister i klinisk psykologi.

Psykologens kompetanse som godkjent spesialist i klinisk psykologi skal være dokumentert.

Krav til fornyet spesialistgodkjenning:

For å beholde godkjenningen som spesialist i klinisk psykologi, må psykologen sende inn dokumentasjon til Norsk Psykologforening over ulike typer faglig ajourhold, som er gjennomført de fem siste årene.

Psykologforeningen vil så vurdere den innsendte dokumentasjonen på bakgrunn av utarbeidede regler for hva som kreves for å beholde spesialistgodkjenningen. Psykologforeningen sender deretter brev til psykologen med bekreftelse på fornyet godkjenning som spesialist i klinisk psykologi. Psykologen skal deretter sende en kopi av dette godkjenningsbrevet til Helfo. Det fremgår også av godkjenningsbrevet hvor langt frem i tid spesialistgodkjenningen varer, før den igjen må fornyes (dette er vanligvis fem år).

Dersom psykologen ikke har sendt inn godkjenningsbrevet til Helfo vil refusjonskravet holdes tilbake inntil slik godkjenning er forelagt for HELFO.

Det er Norsk Psykologforening som fører registeret over psykologer som til enhver tid er godkjente spesialister i klinisk psykologi.

§ 3. Begrensning

Unntak fra bestemmelsen om behandling hos én psykolog i forbindelse med samme sykdom, kan f.eks. gjelde følgende tilfeller:

• Når det er faglig ønskelig at undersøkelsen foretas av én psykolog og behandlingen av en annen.
• Når undersøkende/behandlende psykolog ikke har kompetanse til å utføre den relevante behandling/undersøkelse.
• Når psykologen ikke har anledning til å påta seg/fullføre behandlingen.
• Når det er så utilfredsstillende forhold mellom psykolog og pasient at behandlingen ikke bør fortsette, men i stedet bør overlates til annen psykolog.

Psykologen må begrunne skifte av terapeut overfor Helfo.

§ 5. Psykologens plikter

Ingen merknader.

§ 7. Reiseutgifter og reisetillegg

Reisetillegget er godtgjørelse for tapt arbeidsinntekt under reise, og ytes i tillegg til skyssutgifter fra regionalt helseforetak, jf. forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling.

Reisetillegget beregnes for den tid psykologen bruker på reise tur/retur til medlemmet. Tiden som går med til behandling skal ikke medregnes.

Psykologens rett til dekning av reisetillegg gjelder uavhengig av om Helfo har inngått avtale om direkte oppgjør med psykologen. Psykolog som ikke har rett til trygderefusjon får imidlertid ikke dekket reisetillegg, jf. folketrygdloven § 5-7 andre ledd.

Vilkåret for å yte reisetillegg er at det er nødvendig å utføre behandlingen og at medlemmet på grunn av sin helsetilstand ikke kan møte frem på behandlingsstedet eller at behandlingen av faglige grunner bør skje hos pasienten eller et annet sted, f.eks. ved kriseintervensjon.

Godtgjørelse for reisetid er inkludert i takst 33a og 33b.

Egenandel

Psykologer som har driftstilskudd fra regionalt helseforetak kan ikke kreve høyere egenandel av pasienten enn den godkjente egenandelen.

Dersom pasienten har betalt mer enn godkjent egenandel (differansen mellom honorartakst og refusjonstakst), skal HELFO likevel ikke dekke mer enn forskriftens refusjonstakst.

Det er ikke hjemmel for å dekke pasientens egenandel ved yrkesskade.

HIV-infeksjon

Ved behov for behandling hos psykolog på grunn av HIV-infeksjon, kan henvisende lege påføre diagnosen særskilt infeksjonssykdom på henvisningsblankett fastsatt av HELFO

For at behandlingen skal dekkes etter honorartakst, må psykologen oppgi særskilt infeksjonssykdom som diagnose på regningsblanketten, som sendes til HELFO.

Hjelpepersonell

Hovedregelen er at det ikke kan kreves godtgjørelse fra trygden for arbeid utført av hjelpepersonell alene, selv om psykologen har det overordnede ansvaret.

Deler av undersøkelsesprosedyrer kan imidlertid utføres av hjelpepersonell og godtgjøres av trygden under forutsetning av at det innhentede materialet analyseres og bearbeides av psykologen.

Trygden godtgjør ikke for støttesamtaler eller behandling utført av hjelpepersonell.

Studier og konferering

Tid som medgår til studier og konferering med kolleger, ligger utenfor trygdens dekningsområde.

Takstbruk og kombinasjoner

Tidsangivelse

På regningen skal psykologen oppgi tidspunktet for når den aktuelle behandlingen ble påbegynt. Tidsangivelsen for takstene 10 og 21-25 angir bare tid for direkte pasientkontakt, det vil si den tiden pasienten er tilstede. Godtgjørelse for administrativt for- og etterarbeid er inkludert i taksten, men skal utføres utenom den aktuelle tidsangivelsen.

Taktene 11-19 inkluderer tid for direkte pasientkontakt og medgått tid for psykologen til å analysere/vurdere materialet, men på regningen angis bare tidspunktet der arbeidet knyttet til den aktuelle taksten ble påbegynt.

10 - Takstene

Takster for utredende undersøkelse/samtale (10-takstene) skiller seg fra behandlingstakstene (20-takstene) ved at innholdet er av utredende og kartleggende karakter, og uten aktive terapeutiske inngrep. Slik kartlegging er nødvendig for å avgjøre problemfastsetting for videre behandling av pasienten eller om behandling skal igangsettes. Det skal fremgå av journal hvilke temaer som hovedsakelig har vært oppe i samtalene. Ved kartleggende/utredende samtaler benytter psykologen en egen samtalemetodikk som er undersøkende og konkret utspørrende både over en bredde av pasientens symptomatologi og over pasientens mer generelle situasjon på ulike livsarenaer. Denne type avklaringer av pasientens problematikk og utvikling av denne, vil være fortløpende nødvendig i et behandlingsopplegg.

TAKST 10E

Taksten gjelder både nye pasienter som mottas i krise, og for pasienter som er i en pågående behandling, men som må tas imot på grunn av krise, dvs. akutt inngåtte behandlingsavtaler.

En krise i ovennevnte forstand vil som oftest medføre en bevissthetstilstand hos pasienten, som gjør det umulig eller svært urimelig å innkreve egenandel. Det gjøres også oppmerksom på at krise i denne sammenheng ikke betyr krisepsykologisk behandling. Det er pasientens akutte tilstand, f.eks. akutt suicidalitet eller akutt behandlingstrengende psykose som er det rettslige kriteriet for utløsing av taksten.

TAKST 11

Takst 11 benyttes når det foretas en intelligensvurdering/evnevurdering av pasienten.

Fornyet evnevurdering kan være aktuelt på et senere tidspunkt, for eksempel der hvor det er mistanke om at emosjonelle lidelser hindrer en korrekt kartlegging av pasientens intellektuelle evner.

TAKST 12

Takst 12 gjelder kartlegging av enkeltfunksjoner som språk, hukommelse, oppmerksomhet, fobiske plager, søvnforstyrrelser mv. 

Informasjon som er innhentet gjennom bruk av andre takster, kan ikke alene brukes til å utløse takst 12. Til eksempel vil informasjon innhentet i forbindelse med bruk av takst 11, ikke alene kunne utløse taksten.

Ved omfattende undersøkelser av pasienter vil det kunne være behov for å kartlegge flere enkeltfunksjoner, der hver funksjon alene kan utløse takst 12. Det må i disse tilfelle klart fremgå, både av regningskort og journal, hvilke funksjoner som er kartlagt og som har utløst taksten.

I enkelte tilfeller kan en grovmasket funksjonsundersøkelse gi grunnlag for en nødvendig kartlegging av mer spesifikke funksjoner. Til eksempel kan en kartlegging av pasientens hukommelsesfunksjon nødvendiggjøre en nærmere kartlegging av korttidshukommelsen eller innlæringsfunksjonen. I slike tilfeller kan ikke takst 12 utløses, hvis tidligere fremkommet informasjon alene brukes for å kartlegge den nye funksjonen. For å utløse taksten flere ganger, må det innhentes ny informasjon om pasienten.

Ved hyppig og rutinemessig bruk av takst 12, må psykologen kunne begrunne at det faktisk er utført ulike funksjonsutredninger av et slikt omfang som takstbruken tilsier og at det er medisinsk nødvendig.

TAKST 13

Takst 13 anvendes der det er nødvendig med en vurdering av pasientens miljø og miljøets innvirkning på pasienten.

Informasjon om pasientens miljø, for eksempel gjennom nettverkskartlegginger som innsamles med pasientens tilstedeværelse eller ved psykologens tilstedeværelse i miljøet og analyseres senere. Der utredning gjøres spesifikt med sikte på en miljøvurdering, skal takst 13 benyttes. Informasjon innhentet ved bruk av andre utredningstakster er ikke tilstrekkelig for å utløse taksten.

Ved behandling av (for eksempel barn), vil det ofte være behandlingsmessig nødvendig med en spesifikk miljøvurdering. I visse tilfeller må ulike miljøer undersøkes, som hjem, barnehage og lignende. Vesentlige endringer i pasientens miljøbetingelser kan nødvendiggjøre gjentatt miljøvurdering. Slike endringer kan være skilsmisse og påfølgende oppbrudd fra sosialt kontaktnett, det kan være overgang fra arbeid til arbeidsløshet, og lignende.

TAKST 18

Personlighetsvurdering gjennomføres delvis ved testing og delvis ved intervju av pasienten. Omfanget av testingen vil variere. Noen gjennomfører flere tester på personlighet, andre utfører en mindre personlighetstest og baserer vurderingen på en samlet vurdering av journal, samtaler, observasjon under testing mv. På bakgrunn av resultater fra utspørring/testing og observasjoner under samtalen gjøres det en samlet vurdering. Det er det samlede arbeidet med personlighetsvurderingen som honoreres, uavhengig av om flere/hvilke kartleggingsmetoder/tester som benyttes.

TAKST 22A OG B

Når takst 22a eller b benyttes per brev eller telefon er den ment å erstatte psykoterapi som normalt foregår ansikt til ansikt med telefon eller brev i et allerede etablert behandlingsforløp. Takst 22a og b kan kun benyttes ved bruk av telefon eller brev, og ikke ved bruk av andre kommunikasjonsverktøy som Skype, e-post eller liknende.

TAKST 23

Taksten omfatter parterapier og nødvendig familiearbeid med pasient og foreldre, partner etc. Arbeidet må være av terapeutisk art for at taksten skal kunne utløses. I tilfeller der det dreier seg om møte med pårørende hvor det utføres psykologfaglig arbeid uten at den pårørende er involvert i selve den terapeutiske behandlingen, skal takst 32 anvendes. Det skal ikke avkreves egenandel av pårørende i de tilfellene der den henviste pasienten er under 18 år.

TAKST 25

For å kunne utløse 25-takstene må det foreligge en påvist nevropsykologisk/kortikal funksjonsavvik og/eller hjerneskade. Dette kan være påvist enten ved en forutgående nevropsykologisk kartlegging av psykologen eller av annet helsepersonell. Det må fremgå av journalen at hjerneskade/funksjonsavvik er påvist, og hvilken instans/person som har påvist skaden/avviket. Behandlingens hensikt er å overvinne funksjonshemningen eller å skape en kompensatorisk ferdighet som letter pasientens fungering.

TAKST 31

[Endret 9/17]

Takstene kan kun benyttes i den grad det gis konkret rådgivning til en “behandlende instans” som er klart definert. Takstene utløses for den samlede tiden som blir brukt for hver enkelt instans/person, inkludert forarbeidet før rådgivningen. Det må fremgå av journalen hvilken instans/person som har mottatt rådgivning, tidspunkt for rådgivningen og om den er gitt skriftlig, i møte eller pr tlf.

For bruk av takst 31 i forbindelse med nevropsykologisk utredning, se takst 31 under nevropsykologisk utredning.

TAKST 32

Det skal ikke avkreves egenandel av pårørende i de tilfellene den henviste pasienten er under 18 år.

TAKST 33

Taksten skal kun utløses i forbindelse med møtevirksomhet vedrørende enkeltpasienter. Taksten kan ikke brukes til for eksempel veiledningsoppdrag eller regulær møtevirksomhet selv om det er møter der klientarbeid diskuteres mer generelt.

Taksten beregnes også for reisetid fra psykologens arbeidssted til og fra møtestedet. Bestemmelsen i § 7 om reisetillegg kommer følgelig ikke til anvendelse når takst 33a og 33b benyttes, men psykologen har i tillegg krav på dekning av reiseutgifter etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a.

Nevropsykologisk utredning

En nevropsykologisk utredning vil normalt bestå av anamnese/opptak av sykehistorie, personlighetsvurdering, funksjonsvurdering og adferdsvurdering. En utredning vil vanligvis ta 8-10 timer inkludert rapportskriving. Det er imidlertid ulike tradisjoner innenfor faget. Noen tradisjoner driver mer utstrakt testing og bruker kanskje totalt 2-3 dager per utredning. En del av dette arbeidet vil kunne utføres av hjelpepersonell.

Helsedirektoratet vil understreke at anmerkningene til de enkelte takstene samt veiledningen om bruk av hjelpepersonell i dette avsnittet kun gjelder ved nevropsykologiske utredninger.

Bruk av hjelpepersonell

Ved nevropsykologisk utredning har psykologen det overordnete ansvaret for omfanget og gjennomføringen av den undersøkelse/behandling som utføres på pasienten. Psykologen har ansvaret for anamneseopptak og må i det enkelte tilfelle vurdere hvor mye av undersøkelsen han/hun selv må gjøre. Psykologen er ansvarlig for omfanget og gjennomføringen av undersøkelsen. Testassistansens bidrag vil variere med klientens alder, problemstilling og testerens kompetanse.

Psykologen kan benytte hjelpepersonell til informasjonsuthenting, scoring og sjekking av testdata, men har selv ansvar for å tolke dataene og lage funksjonsprofiler, gi tilbakemeldinger og utferdige nevropsykologisk rapport. Utredninger kan derfor ikke iverksettes uten at psykologen konkret har instruert hjelpepersonellet om å foreta undersøkelsen.

Dersom hjelpepersonellet er instruert om hvilke undersøkelser som skal foretas og hvordan dette skal utføres, er det ikke et vilkår for å kreve refusjon for arbeid utført av hjelpepersonell at psykologen er tilstede i praksisen ved selve undersøkelsen/informasjonsinnhentingen. Det er imidlertid psykologen som har det fulle ansvaret for alle undersøkelser som utføres.

Nedenfor følger særskilte kommentarer til takstene som utløses hyppigst ved nevropsykologiske utredninger:

10-takstene:

Forutsetter at psykologen er til stede under hele undersøkelsen/samtalen. En utredende samtale vil ofte avklare om videre undersøkelser er nødvendig, og avklare hvilke tester som er nødvendig. Taksten kan benyttes selv om det umiddelbart etter samtalen iverksettes testing.

Takst 11-19:

Psykologen kan benytte hjelpepersonell til informasjonsuthenting og scoring og sjekking av testdata. Psykologen må tolke dataene og lage funksjonsprofiler, gi tilbakemeldinger og utferdige nevropsykologisk rapport.

Takst 11

Taksten hører med i en standard utredning og kan ikke repeteres i samme utredning selv om det utføres flere tester. Undersøkelse på hukommelse (WMS) faller vanligvis inn under takst 12, og takst 11 kan ikke kreves i tillegg ved denne undersøkelsen.

Takst 12

Taksten benyttes der spesifikke funksjoner skal kartlegges. Taksten utløses en gang for hver funksjon som undersøkes.

Ved en nevropsykologisk utredning vil det være nødvendig med kartlegging av flere funksjoner. Det kan da være nødvendig å benytte taksten flere ganger. Psykologen skal i slike tilfeller påføre regningskortet et stikkord for hver funksjon som kartlegges.

Eksempler på funksjonsundersøkelser vil kunne være:

• Oppmerksomhet konsentrasjon
• Psykomotorisk tempo
• Innlæring
• Hukommelse
• Språk
• Visuokonstruktiv funksjon
• Eksekutive funksjoner
• Generelle intellektuelle funksjoner
• Sensorisk - motorisk funksjon
• Psykososial funksjon
• Psykiske symptomer og personlighet

Takst 13

Dersom miljøvurderingen kan foretas gjennom testing, kan psykologen benytte hjelpepersonell til informasjonsuthenting og scoring og sjekking av testdata.

Ved behov for undersøkelse av miljøet ved fysisk tilstedeværelse, forutsettes det at psykologen er til stede under hele undersøkelsen/samtalen. Taksten kan ikke repeteres på samme utredning. Den kan heller ikke gjentas flere ganger innenfor en kortere tidsperiode.

Taksten brukes (sjelden) i forbindelse med nevropsykologiske utredninger, men kan være aktuell ved arbeid med barn eller dersom psykologen tar stilling til rehabiliteringsopplegg/attføring.

Takst 18

En personlighetsvurdering gjennomføres delvis ved testing og delvis ved intervju av pasienten.

Omfanget av testing vil variere. Noen gjennomfører flere tester på personlighet, andre utfører en mindre personlighetstest og baserer vurderingen på en samlet vurdering av journal, samtaler, observasjon under testing mv. På bakgrunn av testresultatene og observasjoner under samtalen gjøres det en samlet vurdering.

Taksten kan ikke repeteres på samme utredning, og det vil normalt ikke være behov for å repetere taksten innenfor en kortere tidsperiode.

Takst 19

Er en takst hvor psykologenes spesialistkompetanse kommer til anvendelse ved at psykologen skal trekke ut en psykologisk forståelse av alle resultatene som er fremkommet gjennom særskilte tester knyttet til denne taksten og øvrige tester som er utført.

Taksten kan ikke repeteres på samme utredning. Den kan heller ikke gjentas flere ganger innenfor en kortere tidsperiode (i noen tilfeller kan det imidlertid være behov for å repetere testen i løpet av noen måneder).

25-takstene

Disse takstene forutsetter at psykologen er til stede under hele undersøkelsen/samtalen.

Takst 31

[Endret 9/17]

Takstene benyttes ved konkret rådgivning overfor behandlende instans, men kan ikke benyttes ved ren gjengivelse av testresultater.

Takstene er ikke honorar for å utferdige en rapport. Det er derfor ikke den tid som medgår til å skrive rapporten, men den tid rådgivningen tar (tenke ut, samt videreformidle) som honoreres.

Takstene utløses for den samlede tiden som blir brukt til rådgivning for hver enkelt instans/person, inkludert forarbeidet før rådgivningen. Dersom samme rapport sendes til flere instanser, så skal den ikke honoreres flere ganger. Dersom rapporten endres før utsendelse til instans nr. 2, så er det tiden brukt til å foreta endringene som skal honoreres. Tilleggsarbeidet må imidlertid minst ha tatt ½ time (takst 31b) for at trygden skal honorere for det.

Taksten kan kun kreves for rådgivning gitt av psykologen og ikke av hjelpepersonell.

Takst 32

Taksten forutsetter at psykologen er til stede under hele samtalen.

Taksten kan ikke benyttes ved samtaler utført av hjelpepersonell.

Takst 33

Taksten forutsetter at psykologen er til stede under hele møtet og kan ikke benyttes ved møter gjennomført av hjelpepersonell.

Taksten kan heller ikke benyttes ved møter mellom flere psykologer internt i én praksis.

Taksten kan benyttes ved planlagte telefonmøter om enkeltpasienter.

Ubenyttet time

HELFO dekker ikke psykologens inntektstap som følge av at bestilt time ikke benyttes.

Erklæring fra psykolog

Ved revidering av rundskrivet, er tidligere retningslinjer for bruk av L-takster fjernet. Det vises til regelverket for Arbeids- og velferdsetaten når det gjelder bruk av L-takster.