4. Helsedirektoratets merknader til kapittel I Regler

Helsedirektoratets kommentarer

Pasienter med HIV-infeksjon har rett til fritak for egenandeler. Fritak ble innført fra 1.januar 1990, da HIV diagnosen hadde en dødelig utgang og ble ansett som en svært stigmatiserende sykdom.

Helsedirektoratets kommentarer

Forskriften gjelder de formene for undersøkelse og behandling som er angitt i forskriftens kapittel II.

Forskriften omfatter behandling av beboere i syke- og aldershjem. Dette er fordi psykologhjelp hos psykologspesialist er å anse som en spesialisthelsetjeneste, og kommunen har ikke ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester til beboere i syke- og aldershjem. 

Psykologbehandling av innsatte i fengsel dekkes ikke av folketrygden, fordi denne finansieres av kommunen eller av helseforetaket.

Helsedirektoratets kommentarer

Kompetanse

Henvisning

Det er et vilkår for refusjon at pasienten er henvist til undersøkelse, utredning og behandling. Henvisningen må komme fra en lege, en psykolog eller barnevernsadministrasjonens leder. Hvilke undersøkelser/behandlinger som skal foretas, er psykologens ansvar.

Psykologen skal oppbevare henvisningene. De skal kunne fremvises ved en eventuell kontroll.

Det er gjort følgende unntak for krav om henvisning:

• Merknad A1: Stønad etter 10-takstene gis uten henvisning for inntil tre utredende undersøkelser eller samtaler.
• Merknad B1: En av undersøkelsestakstene 11–19 kan benyttes én gang ved utredende samtale.

Helsedirektoratets kommentarer

Unntak fra bestemmelsen om at det bare kan gis stønad til undersøkelse og behandling hos én psykolog i forbindelse med samme sykdom samtidig, kan for eksempel gjelde i følgende tilfeller:

• når det er faglig ønskelig at undersøkelsen foretas av én psykolog og behandlingen av en annen
• når undersøkende/behandlende psykolog ikke har kompetanse til å utføre den relevante behandling/undersøkelse
• når psykologen ikke har anledning til å påta seg eller fullføre behandlingen
• når det er så utilfredsstillende forhold mellom en psykolog og en pasient at behandlingen ikke bør fortsette, men i stedet overlates til en annen psykolog.

Helsedirektoratets kommentarer

Reisetillegget er godtgjørelse for tapt arbeidsinntekt under reise. Det gis i tillegg til skyssutgifter fra regionalt helseforetak i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling, jf. forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling.

Reisetillegget beregnes for den tiden psykologen bruker på reise tur/retur til pasienten. Tiden som går med til behandling, skal ikke medregnes.

Vilkåret for å gi reisetillegg er at det er nødvendig å utføre behandlingen, og at pasienten på grunn av sin helsetilstand ikke kan møte frem på behandlingsstedet, eller at behandlingen av faglige grunner bør skje hos pasienten eller et annet sted, for eksempel ved kriseintervensjon.

Det regionale helseforetaket har ikke ansvar for å sørge for helsehjelp eller transport av behandlingspersonell hjem til pasienter i andre regioner.

Psykologer med rett til refusjon etter § 2 i forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter kan også reise hjem til pasienter og få dekket disse utgiftene, på lik linje med psykologer som har avtale med regionalt helseforetak. Psykologen er forpliktet til å melde sin praksis til helseforetaket i den regionen der de har sin virksomhet. Dette innebærer at det bare er reiser til pasientene i den aktuelle regionen som dekkes, på lik linje med avtalepsykologer.  

Godtgjørelse for reisetid er inkludert i takst 33a og 33b.