6. Helsedirektoratets kommentarer til utvalgte takster

Tidsangivelsen i 10-takstene 10a–10d og 10f omfatter bare den tiden pasienten er til stede.

Takster for utredende samtaler (10-takstene) skiller seg fra behandlingstakstene (20-takstene) ved at innholdet er av utredende og kartleggende karakter, og uten aktive terapeutiske inngrep.  

Det kan i et behandlingsforløp være nødvendig å veksle mellom utredende samtaler og behandling. Takster for utredende samtale og behandlingstakstene kan som hovedregel ikke kombineres i samme konsultasjon eller samme dag, selv om psykologen i en konsultasjon ofte kombinerer utredende og behandlende metodikk. Psykologen må derfor velge den taksten som hører til det arbeidet vedkommende har gjort mest av i konsultasjonen, enten en 10-takst eller en 20-takst.

[Endret 02/25]

Takst 10e er en tilleggstakst. Det betyr at den må benyttes sammen med andre takster. Hvilke takster dette gjelder, fremgår av forskriften.

I akutt krise skal ikke pasienten betale egenandel. Det gis derfor stønad etter honorartakster. Dette gjelder alle takster som takst 10e kan kombineres med.

Taksten kan maksimalt utløses tre ganger ved akutt krise. Hvis det oppstår en ny akutt krise, kan takst 10e benyttes igjen.

Taksten gjelder for

• nye pasienter som mottas i særlig akutt krise
• pasienter som er i en pågående behandling, men som må tas imot på grunn av særlig akutt krise utenom det pågående behandlingsopplegget

[Endret 02/25]

Undersøkelsestakstene 11–19 inkluderer tid for direkte pasientkontakt og tiden psykologen bruker til å tolke data. Psykologen skal sette av egen tid til direkte pasientkontakt for å hente inn informasjon.

Takstene kan ikke utløses ved bare å benytte informasjon som er innhentet ved bruk av tester som inngår i andre undersøkelser.

Takst 11 benyttes når det foretas en intelligensvurdering/evnevurdering av pasienten.

Det er det samlede arbeidet med evnevurderingen som honoreres, uavhengig av om det er benyttet flere kartleggingsmetoder, og uavhengig av hvilke metoder som benyttes.

En fornyet evnevurdering kan være aktuelt på et senere tidspunkt, for eksempel hvis det er mistanke om at emosjonelle lidelser hindrer en korrekt kartlegging av pasientens intellektuelle evner.

Undersøkelse på hukommelse (WMS) faller vanligvis inn under takst 12, og takst 11 kan ikke kreves i tillegg ved denne undersøkelsen.

[Endret 02/25]

Takst 12 gjelder kartlegging av enkeltfunksjoner, som for eksempel

• vedvarende oppmerksomhet
• selektiv oppmerksomhet
• visuell oppmerksomhet/neglekt
• konsentrasjon/arbeidsminne
• psykomotorisk tempo
• innlæring/hukommelse
• språkfunksjoner
• visuokonstruktiv funksjon
• eksekutive funksjoner
• sensorisk-motorisk funksjon
• sosiale samspillsferdigheter (f.eks. autismeproblematikk, impulskontroll eller selvregulering)
• søvn og søvnregulering
• rusvaner/rusens funksjon
• reaksjonsevne
• lese- og skrivefunksjon (dysleksi)
• utholdenhet/fatigue
• seksualfunksjon
• næringsinntak
• vurdering av prestasjonsmotivasjon/validitet

Taksten benyttes der spesifikke funksjoner skal kartlegges. Taksten kan bare utløses én gang for hver funksjon som utredes, uavhengig av om det benyttes flere kartleggingsverktøy eller informanter. Dette er ikke til hinder for at samme funksjon kan utredes på nytt etter en tid, hvis dette er nødvendig i forbindelse med behandlingen.

Det samme kartleggingsgrunnlaget kan ikke knyttes til utløsning av mer enn én takst 12. For å utløse taksten flere ganger må det innhentes ny informasjon om pasienten. Informasjon som er innhentet i forbindelse med bruk av andre undersøkelsestakster, vil ikke alene kunne utløse takst 12.

Hvis det er gjort en nevropsykologisk undersøkelse, kan taksten tas for kartlegging av spesielle funksjoner som ikke framgår av den nevropsykologiske undersøkelsen.

Takst 13 kan benyttes når det er nødvendig med en vurdering av pasientens miljø og miljøets innvirkning på pasienten. Informasjon som er innhentet ved bruk av andre utredningstakster, er ikke tilstrekkelig for å utløse taksten.

Endringer i pasientens miljøbetingelser kan gjøre det nødvendig med en gjentatt miljøvurdering. Bruk av taksten er begrenset til inntil fire ganger per kalenderår.

Hvis miljøvurderingen kan gjøres gjennom tester, kan psykologen bruke hjelpepersonell til informasjonsuthenting og scoring samt sjekking av testdata.

Når det er behov for undersøkelse av miljøet ved fysisk tilstedeværelse, må psykologen være til stede under hele undersøkelsen for å kunne ta takst 13.

Takst 18 benyttes ved personlighetsvurdering. En personlighetsvurdering gjennomføres delvis ved testing og delvis ved intervju av pasienten.

Det er det samlede arbeidet med personlighetsvurderingen som honoreres, uavhengig av om det benyttes én eller flere kartleggingsmetoder eller tester. For å utløse takst 18 må ny informasjon innhentes; det er ikke nok å bare benytte informasjon oppsummert fra tidligere konsultasjoner.

[Endret 02/25]

Selv om taksten bruker begrepet «nevropsykologisk undersøkelse», er det ikke et krav om at behandleren er spesialist i nevropsykologi.

Det er mange tester som er inkludert i takst 19. For å kunne ta takst 12 i tillegg til takst 19 må det utføres en kartlegging av andre spesielle funksjoner som ikke fremgår av den nevropsykologiske undersøkelsen.

Tidsangivelsen for takstene 10, 21–25 og 28 angir bare tid for direkte pasientkontakt, det vil si den tiden pasienten er til stede.

Takst 21a–f omhandler psykoterapi av barn, mens takst 21g–i omhandler psykoterapi av barn hvor bare foresatte er til stede.

Utgangspunktet er at det bare gis stønad for én konsultasjon per dag. Det er imidlertid åpnet for at to konsultasjoner per dag kan godtas ved kombinasjon av individuell behandling og psykoterapi av barn hvor bare foresatte er til stede.

23-takstene omhandler psykoterapeutisk familiearbeid. Arbeidet må være av terapeutisk art for at taksten skal kunne utløses. Det skal ikke kreves egenandel av andre enn den henviste pasienten.

I tilfeller der det dreier seg om møte med pårørende eller foresatte hvor det utføres psykologfaglig arbeid uten at den pårørende er involvert i selve den terapeutiske behandlingen, skal takst 32 benyttes.

25-takstene omhandler nevropsykologisk behandling. For å kunne utløse 25-takstene må det foreligge en påvist nevropsykologisk/kortikalt funksjonsavvik og/eller hjerneskade. Det må fremgå av journalen at det er påvist en hjerneskade eller et funksjonsavvik, og hvilken instans/person som har påvist skaden/avviket.

Det stilles ikke krav til at behandleren er spesialist i nevropsykologi, selv om ordlyden i taksten er «nevropsykologisk behandling».

Takst 26 er en konsultasjonstakst. Det gis bare stønad for én konsultasjon per dag. Det er åpnet for at to konsultasjoner per dag kan godtas ved kombinasjon av individuell behandling og enten gruppebehandling, psykoterapeutisk familiearbeid eller psykoterapi av barn hvor bare foresatte er til stede.

Taksten kan kombineres med takst 10e ved behandling av akutt psykisk krise. Da faller kravet til henvisning bort.

Takst 28a og 28c skal føres én gang på én av deltakerne, uavhengig av hvor mange deltakere som er i gruppen. Takst 28 b og 28d skal i tillegg føres på hver enkelt deltaker.

Disse takstene omhandler

• rådgivning overfor de behandlende instansene som behandler pasienten
• nødvendig samtale mellom psykologen og pårørende eller foresatte
• møtegodtgjørelse med reisetid ved deltakelse i tverrfaglige samarbeidsmøter om enkeltpasienter
• tillegg ved nødvendig bruk av tolk

Takstene 31a–f er takster for rådgiving overfor instansene som behandler pasienten, med tanke på videre behandlingsopplegg.

Takstene utløses for den samlede tiden som blir brukt på hver enkelt instans/person, inkludert forarbeidet før rådgivningen.

Taksten kan bare kreves for rådgivning gitt av psykologen, og ikke av hjelpepersonell.

Takstene kan ikke benyttes

• ved ren gjengivelse av testresultater
• for tiden som går med til å skrive rapporten
• flere ganger hvis samme rapport sendes til flere instanser

[Endret 02/25]

Bruk av takst 32 forutsetter at psykologen er til stede under hele samtalen med de pårørende/foresatte. Taksten kan ikke benyttes ved samtaler utført av hjelpepersonell.

Hvis pårørende eller foresatte trekkes mer terapeutisk inn i behandlingen, bør det vurderes om takst 23 (psykoterapeutisk familiearbeid) skal benyttes i stedet for takst 32.

[Endret 02/25]

Takst 33 kan bare benyttes i forbindelse med møter om enkeltpasienter som går til behandling hos psykologen. Det er en forutsetning for bruk av taksten at psykologen er til stede på hele møtet, enten det er et fysisk møte eller et telefonmøte.

Taksten kan ikke benyttes ved veiledningsoppdrag eller ved møter gjennomført av hjelpepersonell. 

Taksten inkluderer tiden det tar å reise mellom psykologens arbeidssted og møtestedet innenfor den helseregionen psykologen tilhører.