6. Taushetsplikt og adgang til informasjonsutveksling

Alle som utfører tjeneste eller arbeid etter barnevernsloven har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13–13 e. Dette følger eksplisitt av barnevernsloven § 13-1 (lovdata.no) første ledd. I tillegg inneholder § 13-1 andre og tredje ledd særlige regler om barnevernstjenestens taushetsplikt. Disse reglene er noe strengere enn reglene i forvaltningsloven. Les mer om barnevernstjenestens taushetsplikt i saksbehandlingsrundskrivet kapittel 14 (bufdir.no). 

Bestemmelsene i forvaltningsloven gir på visse vilkår adgang til å formidle ellers taushetsbelagte opplysninger til andre. Det kan i noen tilfeller dreie seg om en plikt til å dele slike opplysninger, og i andre tilfeller en rett til å dele slike opplysninger.  Her nevner vi noen av grunnlagene for når barnevernet har adgang til å formidle ellers taushetsbelagte opplysninger.

Taushetsbelagte opplysninger kan gjøres kjent for andre hvis de som har krav på taushet samtykker, jf. forvaltningsloven § 13 a. nr. 1 (lovdata.no). For at et samtykke skal være et gyldig rettslig grunnlag, må samtykket være frivillig.

Taushetsplikt er heller ikke til hinder for at barnevernet kan dele opplysninger med andre forvaltningsorganer om en persons forbindelse med barnevernet og om avgjørelser som de har truffet, og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme barnevernets oppgaver. Dette følger av forvaltningsloven § 13 b. første ledd nr. 5 (lovdata.no), som fra 1. juni 2022 gjelder for barnevernstjenesten uten de begrensninger som tidligere kom frem av barnevernsloven.

Selv om det kan gis opplysninger til helse- og omsorgstjenesten når det er nødvendig for å sikre at barnet får nødvendig helsehjelp, bør som utgangspunkt dialog mellom barnevernstjenesten og helse- og omsorgstjenesten i størst mulig grad bygge på samtykke fra foreldrene og/eller barnet. Selv om det ikke er rettslig nødvendig med samtykke, vil det gi et godt utgangspunkt for å etablere et åpent og tillitsfullt samarbeid mellom tjenestene og familien/barnet. Det er ingen formkrav til samtykket, men det bør være skriftlig.

For nærmere redegjørelse av innholdet i bestemmelsene nevnt over, og andre rettslig grunnlag for barnevernets adgang til å formidle opplysninger, se saksbehandlingsrundskrivet kapittel 16 (bufdir.no).

Helsepersonell har en profesjonsbestemt taushetsplikt knyttet til yrkesutøvelsen, og pasienter har en tilsvarende rett til vern mot spredning av opplysninger, jf. helsepersonelloven § 21 (lovdata.no) og pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6 (lovdata.no). Les mer om helsepersonells taushetsplikt i rundskrivet til helsepersonelloven.

Helsepersonells profesjonsbestemte taushetsplikt skal ivareta hensynet til pasienters tillit til helsetjenesten og helsepersonell. Taushetsplikten skal hindre at hjelpetrengende unnlater å oppsøke helse- og omsorgstjenesten ved behov for helsehjelp av frykt for uønsket spredning av opplysninger. Taushetsplikten skal videre bidra til at pasienter gir fra seg opplysninger om seg selv og sin helsetilstand som er nødvendig for at helsepersonellet blir i stand til å yte forsvarlig helsehjelp.

Taushetsplikten er ikke til hinder for at det etableres samarbeid på systemnivå mellom helse- og omsorgstjenestene og barnevernstjenester, og at saker drøftes anonymt. Det er i den forbindelse viktig at helsepersonellet eller helse- og omsorgstjenesten sørger for tilstrekkelig anonymisering av sakene slik at enkeltpersoner ikke gjenkjennes eller identifiseres.

Formidling av pasientopplysninger i enkeltsaker krever at det foreligger et unntak fra taushetsplikten for helsepersonellet, for eksempel samtykke.   

Som hovedregel må samtykke for utveksling av opplysninger gis fra den opplysningene gjelder, jf. helsepersonelloven § 22 (lovdata.no). Er pasienten over 16 år skal hen som utgangspunkt samtykke selv. Foreldrene eller andre med foreldreansvar skal som utgangspunkt samtykke til at helsepersonell kan utlevere opplysninger om pasient under 16 år. 

Informasjon kan ikke utveksles mellom helsepersonell og barnevern med grunnlag i helsepersonelloven § 25 (lovdata.no) som gjelder opplysninger mellom samarbeidende personell om helsehjelp. Selv om samarbeid med barnevernet kan være nødvendig fra en helsefaglig synsvinkel, vil ikke personell i barnevernstjenestene anses som «samarbeidende personell» etter bestemmelsen.

Uavhengig av taushetsplikt har helsepersonell en meldeplikt til barnevernstjenesten i henhold til helsepersonelloven § 33 (lovdata.no). Helsepersonell plikter å være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten sin side. Helsepersonell har plikt til å melde fra til barnevernstjenesten av eget tiltak i visse tilfeller. Meldeplikten er nærmere behandlet i kapittelet om meldeplikt.

Helsepersonell plikter å gi opplysninger til barnevernet etter pålegg, jf. helsepersonelloven § 33 tredje ledd og barnevernsloven § 13-4. Når barnevernstjenesten i kommunen krever utlevert opplysninger i henhold til helsepersonelloven § 33 tredje ledd (lovdata.no) og barnevernsloven § 13-4, må de konkretisere og spesifisere hvilke opplysninger de ønsker. Det er barnevernstjenesten som definerer hva slags opplysninger de har behov for i den konkrete sak. Den som pålegges å utlevere opplysninger har rett til å klage over pålegget til statsforvalteren hvis vedkommende mener at det ikke foreligger plikt eller lovlig adgang til å gi opplysningene, jf. forvaltningsloven § 14.  Les mer om opplysningsplikt til barnevernet etter pålegg i Rundskriv for barnevernstjenestens saksbehandling (Saksbehandlingsrundskrivet) kapittel 17 (Bufdir.no).

Unntaksvis kan helsepersonell ha en opplysningsrett når tungtveiende private eller offentligrettslige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre, jf. helsepersonelloven § 23 nr. 4 (lovdata.no). Les mer i rundskrivet til helsepersonelloven om § 23. nr. 4.