Samarbeid på systemnivå er samarbeid som ikke er knyttet til et bestemt barn eller ungdom. Tjenestene skal samarbeide både for å ivareta egne oppgaver og for at andre tjenesteytere skal kunne ivareta sine oppgaver. Formålet med samarbeid på systemnivå er å legge til rette for samarbeid om det enkelte barn og ungdom (individnivå). Samarbeidsplikten på systemnivå er også viktig for at tjenestene skal lykkes med det forebyggende arbeidet, ved at barn og unge som trenger det får rett hjelp til rett tid. Tjenestene må selv ta stilling til hvordan de organiserer det tverrsektorielle samarbeidet. For at samarbeid på systemnivå skal bidra til godt samarbeid i enkeltsaker, må velferdstjenestene ha tilstrekkelig kunnskap om andre sektorers ansvar og oppgaver og etablerte samarbeidsstrukturer og rutiner.
Kommunens ledelse skal sørge for et tverrsektorielt samarbeid på systemnivå som legger til rette for samordnet hjelp til barn og unge med psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer og/eller som er utsatt for belastende livshendelser. Se nasjonal veileder psykisk helsearbeid barn og unge om tidlig innsats og samarbeid i kommunen.
Kommunen og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) skal samarbeide på systemnivå for å legge til rette for samordnet hjelp til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer
Kommunen og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) bør etablere lokale samarbeidsmodeller for henvisning av barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Se nasjonal veileder psykisk helsearbeid barn og unge om koordinering mellom kommune og psykisk helsevern for barn og unge.
En aktivitet for å ivareta plikten til å samarbeide på systemnivå kan være å inngå samarbeidsavtaler og samarbeidsrutiner. Samarbeidsavtaler er aktuelt mellom tjenester på ulike nivåer, og på tvers av sektorer. Samarbeidsrutiner er aktuelt for samarbeid innad i en kommune, mellom barnevernstjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunen.
