Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid, mens helse- og omsorgstjenestene har ansvar for å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester. Barn som har behov for helse- og omsorgstjenester kan ha behov for barnevernstjenester, på samme måte som barn med behov for tjenester og tiltak fra barnevernet kan ha behov for helse- og omsorgstjenester, se kapittelet om barnevernets ansvar og oppgaver. Barnevernstjenestene og helse- og omsorgstjenestene har en lovbestemt plikt til å samarbeide med andre tjenester, herunder med hverandre, dersom det er nødvendig for å gi barnet et helhetlig og samordnet tjenestetilbud (samarbeid på individnivå). Tjenestene skal også samarbeide på systemnivå slik at de ulike tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift. Plikten til å samarbeide skal utøves innenfor rammene som følger av regler om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt, samt regler om samtykke. Når tjenestene har plikt til å samarbeide på individnivå, er det også lovfestet en samordningsplikt for kommunen, for å sørge for at den enkelte tjenestemottaker får et samordnet tjenestetilbud.
Samarbeidspliktene følger av barnevernsloven § 15-8 (lovdata.no), spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 e (lovdata.no), helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 (lovdata.no) og tannhelsetjenesteloven § 1-4 a (lovdata.no). Samarbeidsplikten følger også av en rekke andre velferdstjenestelover. Se nasjonal veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier.
Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet individuell plan. Formålet med utarbeidelse og bruk av individuell plan er blant annet å bidra til at tjenestemottaker får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud og å styrke samhandlingen mellom ulike tjenesteytere. Individuell plan skal ikke utarbeides uten samtykke fra tjenestemottakeren eller den som har rett til å samtykke på vegne av tjenestemottakeren.
Reglene om rett til individuell plan følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 7-1 (lovdata.no), spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 (lovdata.no), psykisk helsevernloven § 4-1 (lovdata.no), pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 (lovdata.no), barnevernsloven § 15-9 (lovdata.no), sosialtjenesteloven § 28 (lovdata.no), § 33 (lovdata.no) og NAV-loven § 15 (lovdata.no). Reglene er utdypet i en felles forskrift om individuell plan ved ytelse av velferdstjenester (lovdata.no). Arbeids- og velferdsforvaltningen, helse- og omsorgstjenesten og barnevernstjenesten har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet med individuell plan igangsettes, uavhengig av om tjenestemottakeren mottar eller har mottatt bistand fra andre tjenesteytere, jf. forskriften § 6.
Individuell plan er et planleggingsdokument og en strukturert samarbeidsprosess. Den individuelle planen skal oppdateres løpende og være et dynamisk verktøy i koordinering og målretting av tjenestetilbudet. Barnets eller ungdommens mål, ressurser og helhetlige behov for tjenester skal danne grunnlag for valg og prioritering av tiltak i planen.
Pasienter og brukere som har behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester, har rett til koordinator i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 (lovdata.no) og spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 a (lovdata.no). Dette følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 b (lovdata.no).
Familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, har rett til barnekoordinator etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 c (lovdata.no) i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a (lovdata.no). Der barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for et barn eller ungdom, og barnet eller ungdommen bor i fosterhjem eller institusjon jf. barnevernsloven § 5-3 (lovdata.no), gjelder også retten til barnekoordinator. Ved frivillig plassering i fosterhjem etter barnevernsloven § 3-2 (lovdata.no) er det avgjørende om og hva foreldre samtykker til. Foreldre kan altså samtykke til at fosterforeldrene på vegne av foreldrene får tildelt barnekoordinator.
Verktøyene individuell plan, koordinator og barnekoordinator er samarbeidsverktøy mellom tjenestene og barn, unges og familiens medvirkning i samarbeidsprosessen. Felles samarbeidsplikt og individuell plan har som hensikt å fremme samarbeid på tvers av nivåer og sektorer.
Les mer om reglene om samarbeidsplikt, samordningsplikt, individuell plan og barnekoordinator i veilederen Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier. Det er også informasjon om individuell plan og koordinator i nasjonal veileder – Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator.
Når barnevernstjenesten vurderer å plassere barn i institusjoner som er regulert av en annen lov, skal Bufetat sørge for at det blir etablert et samarbeid med barnevernstjenesten og disse institusjonene, jf. barnevernsloven § 16-4 (lovdata.no).
