Kapittel 14. Forbud mot reklame for alkoholholdig drikk

Helsedirektoratets kommentarer

Bestemmelsen stadfester gjeldende fortolkning av reklameforbudet i alkoholloven § 9-2 første ledd. Det vises derfor til merknader til alkoholloven § 9-2 første ledd, punkt 9, især punkt 9.2.3.4, 9.2.4 og 9.2.5.

Helsedirektoratets kommentarer

Bestemmelsen stadfester gjeldende fortolkning av reklameforbudet i alkoholloven § 9-2 første ledd. Det vises derfor til merknader til alkoholloven § 9-2 første ledd, punkt 9.2.2.

0 Endret ved forskrifter 8 des 2011 nr. 1218 (i kraft 1 jan 2012), 31 aug 2015 nr. 1015 (i kraft 1 nov 2015).

Helsedirektoratets kommentarer

§ 14-3 inneholder 20 unntak fra reklameforbudet i alkoholloven § 9-2. Bestemmelsen gir en uttømmende oversikt over unntakene fra reklameforbudet.

De forskriftsfestede unntakene er fastsatt for å ivareta hensynene til grensen for nasjonal lovgivningsmyndighet, næringens behov for å gjøre sine produkter og sin virksomhet kjent for andre i bransjen, som ledd i ordinær omsetningsvirksomhet, samt imøtekomme forbrukernes behov og forventinger til nøktern og faktabasert informasjon om alkoholholdig drikk.

Noen tilfeller kan omfattes av flere unntak. Selv om et tilfelle faller inn under ett begrenset unntak, er det ikke til hinder for at det også kan omfattes av et mer generelt unntak.

Nærmere om de enkelte unntakene:

Til nr. 1 - Utenlandske aviser og tidsskrifter

"Annonser i et utenlandsk trykt skrift som innføres til Norge, med mindre hovedformålet med skriftet eller importen er å reklamere for alkoholholdig drikk i Norge".

Utenlandske aviser og tidsskrifter rammes ikke av reklameforbudet så lenge hovedformålet med selve skriftet, eller importen, ikke er å reklamere for alkohol i Norge. Det avgjørende er om avisen eller tidsskriftet primært tar sikte på et annet marked enn det norske. Forskriften er ikke til hinder for produksjon av tidsskrifter med alkoholreklame i Norge, så lenge disse utelukkende skal distribueres utenlands.

Til nr. 2 – Informasjon som ledd i den ordinære omsetningsprosessen

"Informative annonser i bransjetidsskrifter og annen informasjon til bevillingshavere som ledd i den ordinære omsetningsprosess for alkoholholdige drikker".

Dette unntaket innebærer for det første at reklameforbudet omfatter slik kommunikasjon som er et nødvendig ledd i den ordinære omsetningsprosessen mellom aktører i alkoholbransjen, dvs. produsenter, grossister og bevillingshavere og ansatte hos disse. Dette omfatter virksomheten som sådan og dens eiere, men også ansatte som har en legitim interesse i å vurdere alkoholholdige produkter med henblikk på kjøp.

Produsenter og andre alkoholaktører har etter dette adgang til å benytte vanlige virkemidler i sitt salgsarbeid overfor videreforhandlere, eksempelvis gjennom foredrags- og kursvirksomhet, trykksaker og vareprøver. Etter praksis må informasjonen være nøktern og informativ. Det kan for eksempel gis orientering om varens produsent/markedsfører og om varens innhold, egenskaper, bruksområde og lagring.

Som bransjetidsskrift regnes tidsskrift som utgis av og henvender seg til en næringsgren eller en del av en næringsgren. At tidsskriftets tema er mat og drikke, restaurantliv e.l. er ikke i seg selv tilstrekkelig. Bransjetidsskriftene kan ikke distribueres til, eller ta sikte på, vanlige forbrukere.

Målgruppen for bransjetidsskrifter må i det vesentlige være bevillingshavere etter alkoholloven og ansatte i bransjen. Hvem som har den nødvendige tilknytningen til bransjen må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Når det gjelder informasjon til skjenkesteder, vil de personer som har en legitim interesse i å vurdere nye alkoholprodukter med henblikk på kjøp, falle innenfor kretsen av personer som kan motta informasjon, vareprøver mv. Eksempler på personer som omfattes av målgruppen, er styrer, stedfortreder, innkjøpssjef, sommelier, hovmester og barsjef, mens øvrige ansatte på salgs- eller skjenkestedet, regnskapsfører, dørvakt, renholdspersonalet, osv. som regel ikke vil falle innenfor denne personkretsen.

For at et tidsskrift skal kunne omfattes av unntaket for bransjetidsskrifter må en vesentlig del av mottakerne falle innenfor målgruppen nevnt over. Med vesentlig forstås en betydelig større andel enn halvparten, det vil si at mottakerne hovedsakelig må falle inn under den ovennevnte målgruppen.

Det er et krav at annonsene skal være informative. Hva som er informativt går på selve innholdet i annonsen. Det kan gis orientering om varens innhold og egenskaper, herunder opplysninger om hva den kan brukes til og hvordan den kan brukes. Dessuten kan det gis opplysninger om hvordan den skal oppbevares for å bli utnyttet best mulig. Så vel produsent som markedsfører kan nevnes.

For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk eller avbilde noen form for drikkesituasjon (livsstilsbilder).

Når det gjelder bransjens adgang til å gi forbrukere nøkterne produktspesifikke opplysninger om alkoholholdig drikk, vises det særlig til merknadene til § 14-3 nr. 10, 12, 13, 14, 15 og 16.

Til nr. 3 - Å avertere med salgs- og skjenkestedets navn, adresse, åpningstider og bevillingsrettigheter

"Annonser om salgssted, herunder nettsalgssted, eller skjenkested med informasjon om stedets navn, adresse og åpningstider samt bevillingsrettigheter. Tilsvarende informasjon kan gis fra salgs- og skjenkested på egne nettsider".

Forskriften gir adgang for alle salgs- og skjenkesteder, også nettsalgssteder (nettbutikk med salgsbevilling), til å avertere med stedets navn, adresse, åpningstider og bevillingsrettigheter. Dette innebærer blant annet at alkoholprodusenters firmanavn/firmamerke, navn på alkoholholdige produkter eller avbildninger av alkoholholdig drikk eller drikkesituasjoner, priser, hentydninger til prisnivået og lignende ikke må forekomme i annonsen. Som prisopplysninger anses også begreper som «Happy Hour», «To for en», «Byens billigste» eller liknende betegnelser som informerer om prisene og prisnivået på alkoholholdige drikker.

Unntaket omfatter annonsering i alle medier, inkludert annonsering på internett og på salgs- og skjenkestedenes egne nettsider. Også nettbutikker som selger alkoholholdig drikk omfattes av unntaket og vil således kunne annonsere for sin nettbutikk og vise til/lenke til nettadresse/url.

Til nr. 4 - Utplassering av opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning til salgs- eller skjenkestedet

"Opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning til salgs- eller skjenkested".

Forskriften gir adgang for salgs- og skjenkesteder til å utplassere et opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning til salgs- eller skjenkestedet. Unntaket er gitt for at salgs- og skjenkesteder skal kunne formidle at de er et salgs- eller skjenkested.

I vurderingen av hva slags skilting som omfattes av bestemmelsen er det viktig å skille mellom

1. Skilt med stedets navn
2. Opplysningsskilt som angir rettigheter og åpningstider

Skilt med stedets navn
Bestemmelsen omfatter ikke stedenes navneskilt, som i utgangspunktet faller utenfor reklameforbudet. Det er med andre ord tillatt å sette opp skilt hvor stedets navn fremkommer på salgs- eller skjenkelokalet. Dersom et salgs- eller skjenkested befinner seg på et kjøpesenter, vil det kunne opplyses om at det er et salgs- eller skjenkested på senteret, så fremt skiltet er i samme størrelse som de andre butikkenes skilt og det ikke fremheves særlig.

Noen skjenkesteder har navn som sier noe om det som tilbys på stedet, for eksempel «Prosecco Club» eller «Pers mat og vinbar». Dette tillates i praksis, under forutsetning av at det ikke kan knyttes spesifikke produkter, produktmerker eller produsenter til navnet og at design, utforming og størrelse er av en slik karakter at den er så iøynefallende at den vil anses som alkoholreklame. Se også merknader til unntaket til § 14-3 nr. 20.

Opplysningsskilt om rettigheter og åpningstider
Unntaket gir adgang for salgs- og skjenkesteder til å utplassere opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning til salgs- eller skjenkestedet. Unntaket er gitt for at salgs- og skjenkesteder skal kunne formidle at de er et salgs- eller skjenkested for alkoholholdig drikk.

Slikt skilt kan inneholde opplysninger om stedets navn, åpningstider og bevillingsrettigheter. Opplysningen skal komme til uttrykk på en nøytral og informativ måte. Det er ikke tillatt å opplyse om hvilke spesifikke produkter eller produktmerker som selges. Det vil på slike skilt være tillatt å opplyse om at stedet er en spesialforretning. Det vil også være tillatt å opplyse om at det er Vinmonopol, salgs- og skjenkesteder på et kjøpesenter så lenge skiltet er i samme størrelse som de andre butikkenes skilt og det ikke fremheves særlig (standardiserte skiltmaler).

Hva som er umiddelbar tilknytning/nærhet, må vurderes i det enkelte tilfellet. Her vil stedets beliggenhet være av avgjørende betydning. Hva som anses som umiddelbar tilknytning/nærhet vil kunne være forskjellig for eksempelvis puber i et bysentrum hvor publikum enkelt kan gå forbi stedet og lese skiltet utenfor døren versus vertshus/gårdsutsalg som ligger usentralt til og det ikke er en umiddelbar tilgang til inngangsparti/bygning. For sistnevnte kan det i noen tilfeller være tillatt å sette opp skilt ved innkjørsel/vei.

Til nr. 5 - Bruk av alkoholprodusenters firmanavn og/eller firmamerke på vanlig serveringsutstyr

"Merking av vanlig serveringsutstyr på skjenkested med alkoholprodusenters eller grossisters firmanavn og/eller firmamerke".

Det er gjort unntak for bruk av alkoholprodusenters firmanavn og/eller firmamerke på vanlig serveringsutstyr. Det understrekes at serveringsutstyret ikke kan merkes med produktnavn og/eller varemerke.

Med ”vanlig serveringsutstyr” menes skjenkeutstyr som har direkte tilknytning til selve skjenkingen av alkohol, eksempelvis ølbrikker, glass, rørepinner, skjenkekorker, drinkemikser, osv.

Meny, skjenkekart, vannkarafler, kaffekopper, fyrstikkesker, barmatter (med mindre de ligger lite synlig på innsiden av bardisken og benyttes i direkte tilknytning til selve skjenkingen, blanding av drinker og fylling av glass), askebegre, reservertkort, garderobemerker, t-skjorter, forklær, servitøruniformer, pengebelter og parasoller er eksempler på utstyr som ikke regnes som ”vanlig serveringsutstyr”. Oppregningen av produkter er ikke uttømmende.

Utdeling av reklameartikler fra importører og grossisters til bevillingshavere eller forbrukere er forbudt. Denne type produkter, eksempelvis penner, ballonger og fyrstikkesker, er ikke omfattet av unntaket og er ikke tillatt. Det er uten betydning på hvilken måte distribusjonen skjer, for eksempel gjennom posten som adresserte eller adresseløse sendinger, utdeling i postkasser, på messer eller utstillinger, inne i forretninger eller på offentlig eller privat område.

Til nr. 6 - Institusjonell merking

"Merking av bevillingshavers kjøretøyer, emballasje, betjeningsuniformer o.l. med eget firmanavn og/eller firmamerke".

Unntaket gjelder merking av biler, kontorbygninger, lagerbygninger, betjeningsuniformer, forretningspapirer, o.l. samt annonser av annen art med firmanavn og/eller firmamerke. Det understrekes at det ikke åpnes for merking med produktnavn eller varemerke for alkoholholdig drikk.

Unntaket gjelder kun foretakets eget firmamerke. Det vil for eksempel ikke være tillatt for et skjenkested å merke sine servitøruniformer med en alkoholprodusents, leverandørs eller grossists firmamerke.

Bruk av design, farger og andre gjenkjennbare elementer som gir assosiasjoner til alkoholholdig drikk og/eller spesifikke produkter omfattes ikke av unntaket og vil anses som alkoholreklame.
 

Til nr. 7 - Sendinger fra utenlandske fjernsynskanaler som inneholder alkoholreklame

"Reklame i utenlandske fjernsynskanaler, når reklamen er i samsvar med reklamereglene i det land kanalen sendes fra. Unntaket gjelder ikke reklame i fjernsynssendinger som er spesielt rettet mot Norge".

Unntaket innebærer at det kan formidles sendinger fra utenlandske fjernsynskanaler som inneholder alkoholreklame. Sendingene må være i overensstemmelse med senderlandets regler.

Unntaket gjelder ikke for sendinger som er direkte rettet mot Norge. Det gjelder heller ikke for utenlandske programmer som kjøpes inn for sending i Norge av norske selskaper. I prinsippet vil enhver form for reklame, herunder betaling mot strategisk plassering av varemerker (produktplassering), falle inn under det alminnelige forbudet mot reklame for alkoholholdig drikk, såfremt disse sendes fra fjernsynssendere som ikke faller inn under forskriftens unntak.

Til nr. 8 - Nøkterne, ikke-produktspesifikke faktaopplysninger i massekommunikasjonskanaler som mottaker selv aktivt må oppsøke

"Nøkterne ikke-produktspesifikke faktaopplysninger om alkoholholdig drikk, bl.a. om råvarer, tilvirkning, oppbevaring, bruksområder og serveringsmåte, herunder ikke-produktspesifikke bilder og andre illustrasjoner som framstiller alkoholholdig drikk, i massekommunikasjonskanaler som mottaker selv aktivt må oppsøke for å få denne informasjonen fra avsender".

Unntaket gjelder nøktern, ikke-produktspesifikk omtale i massekommunikasjonskanaler direkte fra aktører i alkoholbransjen og som mottaker selv aktivt må oppsøke. Formålet med unntaket er å gi forbrukerne mulighet til å hente generell informasjon om alkoholholdig drikk direkte fra bransjeaktørene. Det er kun de personene som aktivt ønsker og har behov for slik informasjon, som skal eksponeres for den.

Informasjon som omfattes av unntaket vil være ikke-produktspesifikk (generell) informasjon som er utformet på en nøktern måte. For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk.

Informasjonen må være faktabasert. Det kan gis informasjon om råvarer, tilvirkning, oppbevaring, bruksområder (f. eks i eller til mat) og serveringsmåte (f.eks. temperatur eller type glass), herunder ikke-produktspesifikke bilder og andre illustrasjoner som framstiller alkoholholdig drikk.

Unntaket åpner også for å bruke nøkterne, ikke-produktspesifikke bilder av alkoholholdig drikk i kanalene nevnt ovenfor. Bakgrunnen er at slike bilder kan bidra til å utdype og illustrere den skriftlige, ikke-produktspesifikke omtalen.

Ikke-produktspesifikke bilder skal, i likhet med omtalen, være nøkterne. For eksempel vil det være tillatt å bruke bildeutsnitt av ulike alkoholtyper, for å vise fargenyanser, struktur og liknende. Videre vil det kunne vises nøytrale glass med alkoholliknende innhold ved siden av en matrett, for eksempel glass med rødt innhold ved siden av en lammestek. Det vil også være tillatt med oversikts-/interiørbilder fra et salgs-/skjenkested eller fra et bryggeris produksjonslokaler, så fremt alkoholholdig drikk har en tilbaketrukket plassering.

Det presiseres at alkoholpositive bilder ikke er tillatt. Med dette menes for eksempel bilder av mennesker i ulike drikkesituasjoner, av mennesker som holder i glass og bilder av kalde drikker med «duggfriske» dråper. Bildet må heller ikke medføre at enkelte alkoholmerker eller -produsenter blir fremhevet.

Unntaket gjelder for opplysninger i avsenders egne massekommunikasjonskanaler, jf. begrepet "fra avsender" f.eks. alkoholaktørens egne hjemmesider og brosjyrer forbruker må be om å få.

Unntaket åpner ikke for at det kan gis generell informasjon om alkohol i andre kanaler som f.eks. gjennom annonser, uansett hvor disse fremkommer (aviser/nettaviser, kundesenteraviser, magasiner, sosiale medier, blogger, mobilapplikasjoner osv.). Dette er ikke massekommunikasjonskanaler forbruker normalt oppsøker for å få informasjon fra en alkoholaktør.

Forbudet mot bruk av alkohol i reklame for andre varer og tjenester, jf. alkoholloven § 9-2 første ledd tredje punktum, innebærer at det ikke vil være tillatt for kommersielle aktører som har interesse i andre produkter enn alkohol, å gi generell omtale av alkohol i markedsføringsøyemed, med mindre det må antas at forbrukeren aktivt oppsøker denne informasjonen. Aktører som ikke selger alkohol, for eksempel matprodusenter, delikatesseforretninger, mv., vil for eksempel ikke kunne gi anbefalinger om hvilken type vin/øl som passer til deres produkter eller annen ikke-produktspesifikk informasjon om alkohol, da det normalt må antas at forbrukere ikke oppsøker slike steder for å få informasjon om alkohol. Det vil heller ikke være tillatt for kjøpesentermagasiner, handelstandsblader o.l. å gi omtale av alkoholtyper, anbefalinger av vin til mat, artikler om vindistrikter, osv.

Aktører som både selger alkohol og andre varer, for eksempel dagligvarebutikker, vil kunne gi ikke-produktspesifikk informasjon om alkoholholdig drikk, men kun i tilknytning til de alkoholholdige varene. For eksempel må en eventuell brosjyre om øl og mat plasseres sammen med ølutvalget i butikken. På hjemmesiden må slik informasjon skilles ut fra informasjon om andre varer, slik at forbrukeren aktivt må oppsøke den, for eksempel under egen fane, overskrift eller liknende.

Videre ligger det i unntaket et krav om at informasjonen må være i en massekommunikasjonskanal som den som ønsker slik informasjon (forbruker), selv aktivt må oppsøke for å få slik informasjon. Begrepet "aktivt må oppsøke" betyr at informasjonen må gis i en kanal som forbruker må oppsøke (hjemmeside, butikk, messeområde) og at forbruker må foreta seg noe aktivt for å finne den informasjonen om alkohol som gis i denne kanalen.

Dette innebærer for eksempel at brosjyrer med ikke-produktspesifikk omtale av alkohol kun kan gis til forbrukere som selv oppsøker aktøren og ber om å få en slik brosjyre eller selv tar den ut av et stativ i en butikk hvor man kan forvente at slik info finnes fordi det der omsettes alkohol.

At informasjonen må oppsøkes betyr også at det ikke kan informeres om hvor denne informasjonen kan finnes, i andre informasjonskanaler som ikke oppsøkes med det formål å finne omtale om alkoholholdig drikk, for eksempel som annonser i aviser og mat- og drikkeblader.

For de ulike kommunikasjonskanalene vil dette bety som følger:

• På salgssteder/butikker må brosjyrer/magasiner som inneholder ikke-produktspesifikk omtale plasseres i nær tilknytning til/sammen med alkoholholdig drikk. Slik informasjon kan for eksempel ikke settes ved kassene eller ved kjøttdisken. Videre må mottaker selv be om den eller selv ta den ut av et stativ. Dette betyr at slikt materiell ikke kan deles ut til alle kunder eller legges i handlepose o.l.  Å oppfordre kunder til å ta med informasjon hjem er heller ikke tillatt. Slik informasjon kan videre ikke gis på plakater, skilt, osv.
• På skjenkesteder kan slikt materiell plasseres på det området av lokalet som er omfattet av skjenkebevillingen.
• På alkoholaktørers hjemmesider kan slik omtale gis da forbrukeren normalt vil oppsøke slike nettsider for å få informasjon om alkohol. Det kan ikke legges til rette for videreformidling av informasjonen, for eksempel ved applikasjoner for deling via sosiale medier.
• På andre nettsider som omhandler alkohol kan slik omtale gis, dersom det må antas at slike sider blir oppsøkt for å få informasjon om alkohol. Dette vil f.eks. kunne være nettsteder som drives eller er finansiert av bransjeaktører eller deres foreninger/organisasjoner.
• På messer, festivaler, omvisninger kan slik informasjon gis i lokaler man oppsøker for å få informasjon om alkohol. Se også unntaket i § 14-3 nr. 16 som også åpner for visse nøkterne, produktspesifikke opplysninger.
• På kurs og foredrag som omhandler alkohol, og som forbruker selv oppsøker, kan det gis slik informasjon. Se også unntaket i § 14-3 nr. 16 som også åpner for visse nøkterne, produktspesifikke opplysninger.
• Nisjekanaler på tv/radio/nett med slik informasjon, i regi av bransjeaktører, kan ikke være fritt tilgjengelig for alle. Det er en forutsetning for å kunne gi slik omtale at det er snakk om betalings- eller abonnementskanaler og hvor det er klart at det er informasjon om alkohol som er temaet.

Til nr. 9 – Produktpakker

"Nøkterne ikke-produktspesifikke faktaopplysninger om at alkoholholdig drikk inngår i mat- og drikkepakke ved skjenkested eller at opplevelser knyttet til slik drikk inngår i reisearrangementer. Det kan ikke vises bilder eller illustrasjoner av alkoholholdig drikk".

Unntaket innebærer at det kan gis nøkterne, ikke-produktspesifikke opplysninger om at alkoholholdig drikk inngår i mat- og drikkepakker ved et skjenkested eller inngår i opplevelser knyttet til slik drikk. Det er ikke tillatt å vise bilder eller illustrasjoner av alkoholholdig drikk.

Unntaket er ikke knyttet til særlige massekommunikasjonskanaler, men gjelder generelt. Det vil f.eks. omfatte annonser i aviser og reisebrosjyrer/kataloger.

Med "opplevelser knyttet til slik drikk" menes for eksempel reiser med alkoholtema, hvor beskrivelsen av opplevelsen ikke vil være dekkende hvis alkohol ikke kan omtales eller det ikke er mulig å skille alkoholen ut som eget produkt, for eksempel en vintur til Toscana.

Med mat- og drikkepakker forstås pakker hvor både mat og drikke inngår. Dette vil for eksempel være 3-retters middag med tilhørende vinpakke. Med «pakke» menes at det som tilbys har en felles pris slik at kunden vet hva som inngår i prisen. Det kan ikke opplyses om drikkepakker separat. Dette kan imidlertid gjøres på selve skjenkestedet og skjenkestedets hjemmeside etter unntakene i § 14-3 nr. 12 og 13.

Unntaket gjelder kun på skjenkesteder, og det vil således ikke være tillatt for en dagligvareforretning å tilby tilsvarende, ferdigpakkede leveranser med matvarer og alkoholholdig drikk. 

Informasjon som omfattes av unntaket er ikke-produktspesifikk (generell) informasjon som er utformet på en nøktern måte. For at informasjonen skal anses å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, opplyse om prisfordeler, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk.

Til nr. 10 - Ved nettsalg

"Ved nettsalg: Nøkterne produkt- og prisopplysninger, herunder bilder av produktene på nøytral bakgrunn, i nettbutikk når opplysningene gis av AS Vinmonopolet som grunnlag for bestilling over nettet (nettsalg) eller innehaver av kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 når bevillingen omfatter nettsalg. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes i nettbutikken".

Unntaket gjelder nøkterne produkt- og prisopplysninger herunder bilder av produktene på nøytral bakgrunn på internett som gis av AS Vinmonopolet eller av innehaver av kommunal bevilling med tillatelse til nettsalg. Opplysningene skal gi grunnlag for gjennomføring av nettsalg. Unntaket er gitt for å gi forbrukeren den informasjon som er nødvendig for å velge ut de varer som skal bestilles over internett.

Med nøkterne produkt- og prisopplysninger forstås opplysninger om produktnavn, bestillingsnummer, alkoholvolum, flaskestørrelse, pris, produsentland, leverandør (produsent – grossist) og tilleggsopplysninger (varedeklarasjon) i form av opplysninger om ingredienser, næringsinnhold, pant og avgiftsklasse. Nøkterne produktopplysninger kan også omfatte korte og saklige smaks- og lagringsbeskrivelser og gjengivelser av tegn for bruksområder. Det vil for eksempel være tillatt å informere om vin- eller ølfaglige beskrivelser av smak, så som "frisk", "fruktig", "ren", "kompleks", "fyldig", "hint av eple", "lang ettersmak" og lignende. Alkoholpositive adjektiver som "god", "nydelig", osv. vil ikke være tillatt.

For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord og uttrykk, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk.

Det forutsettes at fremstillingen av alkoholdige drikker tilsvarer den ordinære presentasjonsformen for hele vareutvalget som tilbys for salg over internett.  Alkoholholdig drikk må ikke få en annen eller mer fremtredende presentasjon enn andre produkter. Det er heller ikke anledning til å fremheve ett produkt/merke fremfor et annet. Leverandører kan således ikke kjøpe seg gunstig plassering for sine produkter.

Tilsvarende vil gjelde for andre leverandører av produkter som omfattes av reklameforbudet i alkoholloven § 9-1 tredje ledd, jf. alkoholforskriften § 14-7.

Om bilder på nøytral bakgrunn
AS Vinmonopolet og innehavere av bevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 kan legge ut bilder av produktene på nøytral bakgrunn i sine nettbutikker som grunnlag for gjennomføring av nettsalg. Slike bilder av spesifikke produkter må ha nøytral bakgrunn. Dette betyr at de kun kan avbildes på en nøytral bakgrunn uten andre objekter som ikke er en del av produktet. Typisk vil være en hvit eller grå, ensfarget bakgrunn. Bildene skal være nøkterne dvs. at de ikke skal være uforholdsmessig store eller framtredende. Med dette menes at bildet skal stå i forhold til teksten (den produktspesifikke omtalen) som det presenteres sammen med. Formålet er at forbruker skal kunne gjenkjenne produktet. 

Om annen informasjon enn produkt- og prisopplysninger
Unntaket er ment å omfatte de produkt- og prisopplysningene som er nødvendige og naturlige som grunnlag for bestilling av varer over internett. Det er en forutsetning at de varene som presenteres med produkt- prisinformasjon samt bilder på nøytral bakgrunn på internett, må være produkter som kan bestilles over nettet.

Dette unntaket omfatter ikke Vinmonopolets datterselskap på Svalbard, Nordpolet AS.

Til nr. 11 - Ved auksjon

"Ved auksjon: Nøkterne produkt- og prisopplysninger om produkter som skal auksjoneres bort, herunder bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Slike opplysninger kan kun gis av AS Vinmonopolet eller auksjonshus som bistår selskapet og kun på deres hjemmesider eller etter forespørsel".

Unntaket gjelder nøkterne produkt- og prisopplysninger samt bilder av produkter på nøytral bakgrunn som skal auksjoneres bort av AS Vinmonopolet eller auksjonshus som bistår selskapet. Opplysningene skal gi grunnlag for å vurdere verdien på produkter som er gjenstand for auksjon og kan kun gis på deres hjemmesider eller på forespørsel.

For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord og uttrykk, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk.

Slike opplysninger kan kun gis av AS Vinmonopolet eller auksjonshus som bistår selskapet og kun på deres hjemmesider eller på forespørsel fra interessenter. I henhold til bestemmelsens forarbeider (Prop. 48 L (2010-2011) pkt. 6.5.3 og 19.1) kan det utarbeides en katalog over de produktene som skal auksjoneres bort. Denne kan også legges ut på Vinmonopolets og/eller auksjonshusets hjemmeside. Katalogen må inneholde nødvendig informasjon om varen, slik som navn, årgang m.m., lik den informasjon som finnes i Vinmonopolets nettbutikk.

Brosjyrer eller annet informasjonsmateriell kan bare gis ut til den som selv forespør slik informasjon.

Om bilder på nøytral bakgrunn
Bilder av spesifikke produkter skal være på nøytral bakgrunn. Dette betyr at de kun kan avbildes på en nøytral bakgrunn uten andre objekter som ikke er en del av produktet. Typisk vil være en hvit eller grå, ensfarget bakgrunn. Bildene skal være nøkterne, dvs. at de ikke skal være uforholdsmessig store eller framtredende. Med dette menes at bildet skal stå i forhold til teksten (den produktspesifikke omtalen) som det presenteres sammen med. Formålet er at forbruker skal kunne gjenkjenne produktet. 

Til nr. 12 - På salgs- og skjenkesteder

"På salgs- og skjenkesteder: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om de alkoholholdige drikkene som omsettes på stedet. Det kan gis opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder samt vises bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Produktspesifikt informasjonsmateriell i form av produktkataloger, -brosjyrer eller lignende, er ikke tillatt. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. På salgssteder må opplysningene plasseres i nær fysisk tilknytning til produktene. Skjenkesteder kan i menyen informere om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de matrettene som serveres på stedet dersom det også oppgis alkoholfrie alternativer".

Unntaket omfatter nøkterne, produktspesifikke faktaopplysninger på salgs- og skjenkestedet om de alkoholholdige produktene som omsettes på stedet. Det er kun materiell som er ment brukt til å gi informasjon i salgs- og skjenkelokalene som er omfattet.

For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk.

Opplysninger som kan gis i henhold til unntaket er pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder, samt at det kan vises bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Listen er uttømmende.

Nøkterne produktopplysninger kan også omfatte korte og saklige smaks- og lagringsbeskrivelser og gjengivelser av tegn for bruksområder. Det vil for eksempel være tillatt å informere om vin- eller ølfaglige beskrivelser av smak, så som «frisk», «fruktig», «ren», «kompleks», «fyldig», «hint av eple», «lang ettersmak» og lignende. Alkoholpositive adjektiver som «god», «nydelig», osv. vil ikke være tillatt.

Brosjyrer, kataloger og annet informasjonsmateriell som kan tas med ut av lokalene kan ikke inneholde produktspesifikke opplysninger. (Se imidlertid § 14-3 nr. 8 som åpner for nøktern, ikke-produktspesifikk informasjon i slike publikasjoner. Se også § 14-3 nr. 13 som åpner for nøktern, produktspesifikk informasjon på stedets hjemmeside.)

Om bilder på nøytral bakgrunn
Bilder av spesifikke produkter må ha nøytral bakgrunn. Bestemmelsen legger til grunn samme forståelse som unntakene i § 14-3 nr. 10 og 11. Dette betyr at produktene kun kan avbildes på en nøytral bakgrunn uten andre objekter som ikke er en del av produktet. Typisk vil være en hvit eller grå, ensfarget bakgrunn. Bildene skal ikke være uforholdsmessig store eller framtredende. Med dette menes at bildet skal stå i forhold til teksten (den produktspesifikke omtalen) som det presenteres sammen med. Formålet er at forbruker skal kunne gjenkjenne produktet. 

På skjenkesteder
Drikke- og spisemenyer som presenterer hele produktutvalget kan gis i skjenkelokalet (den delen av lokalet som har bevilling). Dette omfatter også inngangsparti dersom bevillingen omfatter dette.

Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes på stedet for eksempel mat, snacks, osv.

På menytavler og oppslag, hvor det av plasshensyn ikke er mulig å presentere hele produktutvalget på lik måte, vil det være tilstrekkelig med et representativt utvalg av ulike typer produkter.  Det understrekes at det ikke bare kan være produkter kun fra et merke eller en type drikk som oppføres dersom flere merker og typer drikker tilbys. Et utvalg av alkoholfri drikk må også oppgis. Av de produktene som tas med på menytavlen, må ikke noen produkter framheves særlig i forhold til andre. Det er ikke tillatt for leverandører å kjøpe seg plass på slike tavler og oppslag eller å kjøpe seg god oppstillingsplass av produktene i baren.

I løse menyer kan ikke noen produkter framheves foran andre. Dette innebærer for eksempel at det ikke vil være tillatt å ha bilder av alkoholholdige produkter i menyen, uten at den også inneholder bilder av matrettene. Det kan videre gis informasjon om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de enkelte matrettene som serveres (produktspesifikke anbefalinger), såfremt det også oppgis alkoholfrie alternativer.

På salgssteder
Nøkterne, produktspesifikke opplysninger kan gis inne i salgslokalet for eksempel på hyllekant, plakat eller oppslag i umiddelbar nærhet til produktet. Opplysningene må ikke være utformet på en måte som tiltrekker seg særlig oppmerksomhet, for eksempel i form av størrelse og fargevalg på informasjonen. Store etiketter, «vippetasser» på hyllekanten eller sterke farger på skrift eller bakgrunn som er ment for eller egnet til å tiltrekke seg særlig oppmerksomhet, er for eksempel ikke tillatt.

Opplysninger om den alkoholholdige drikken må ikke fremheve alkoholholdig drikk i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. Det er heller ikke tillatt å fremheve enkelte alkoholholdige produkter fremfor andre.

Hvordan alkoholholdig drikk plasseres i butikken kan i seg selv rammes av reklameforbudet. Dersom alkohol er plassert på en slik måte at den fremheves fremfor andre produkter, kan det anses som markedsføringsøyemed.  Hvis varene i tillegg er plassert sammen med informasjon om alkohol, vil dette kunne være et moment som ytterligere taler for at dette.

Sameksponering av alkoholholdig drikke med mat eller andre varer, eksempelvis øl i salgstårn/-pyramide sammen med potetgull, er ikke tillatt. Dette vil også gjelde for andre iøynefallende utstillingsvarianter og konstruksjoner bestående av alkoholholdige produkter.

Det er ikke tillatt for produsenter/leverandører å kjøpe seg gunstig plassering av sine produkter.

Til nr. 13 – På hjemmesidene til salgs- og skjenkesteder

"På hjemmesidene til salgs- og skjenkesteder: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om de alkoholholdige drikkene som omsettes på stedet, dersom det er en del av en fullstendig oversikt over produktene som omsettes på stedet. Det kan gis opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder samt vises bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. Skjenkesteder kan i menyen informere om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de matrettene som serveres på stedet dersom det også oppgis alkoholfrie alternativer".

Unntaket omfatter publisering av nøkterne, produktspesifikke faktaopplysninger på salgs- og skjenkesteders hjemmesider om de produktene som omsettes på stedet. Unntaket gjelder også for tax-free salg av alkoholholdig drikk på flyplasser, jf. alkoholloven § 3-1a og andre aktører i utenlandstrafikk, for eksempel fergeselskaper.

For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk.

Det kan gis opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder samt vises bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Listen er uttømmende. Opplysningene må ikke framheve alkoholholdig drikk i forhold til andre produkter som omsettes på stedet.

Nøkterne produktopplysninger kan også omfatte korte og saklige smaks- og lagringsbeskrivelser og gjengivelser av tegn for bruksområder. Det vil for eksempel være tillatt å informere om vin- eller ølfaglige beskrivelser av smak, så som «frisk», «fruktig», «ren», «kompleks», «fyldig», «hint av eple», «lang ettersmak» og lignende. Alkoholpositive adjektiver som «god», «nydelig», osv. vil ikke være tillatt.

Det er en forutsetning at informasjonen som publiseres på hjemmesidene er nøkternt utformet og kun viser den produkt- og prisinformasjon som er nødvendig for å gi forbrukerne et grunnlag for å vurdere det drikke-/serverings-/produktutvalget som finnes på stedet.

Det er kun informasjon publisert på salgs- og skjenkestedenes hjemmesider som er omfattet av unntaket. Informasjon på sosiale plattformer som eksempelvis Facebook, Instagram, Twitter, osv. er ikke tillatt.

For tax-free salg som omfattes av dette unntaket, vil det ikke være tillatt å sende ut kataloger, brosjyrer og e-poster til reisende eller informere de reisende om at de kan be om slik informasjon på hjemmesiden. (Se imidlertid § 14-3 nr. 15 som omhandler informasjon som grunnlag for forhåndsbestilling av alkohol på utenlands flyreiser).

Om bilder på nøytral bakgrunn
Bilder av spesifikke produkter må ha nøytral bakgrunn. Dette betyr at de kun kan avbildes på en nøytral bakgrunn uten andre objekter som ikke er en del av produktet. Typisk vil være en hvit eller grå, ensfarget bakgrunn. Bildene skal ikke være uforholdsmessig store eller framtredende. Med dette menes at bildet skal stå i forhold til teksten (den produktspesifikke omtalen) som det presenteres sammen med. Formålet er at forbruker skal kunne gjenkjenne produktet. 

Skjenkesteder
Det er en forutsetning for publisering av drikkemeny på skjenkesteders hjemmesider at alle drikker som skjenkes/serveres blir publisert på samme måte, jf. bestemmelsens andre ledd. Dersom stedet serverer mat, må også stedets spisemeny publiseres på samme måte som menyen over alkoholholdig drikk. Alkoholholdig drikk må ikke være mer fremtredende enn alkoholfrie alternativer. Dersom det legges ut bilder av alt på menyen, både alkoholfrie drikkevarer og den maten som serveres, vil det på samme måte være tillatt å legge ut bilder av de alkoholholdige produktene.

I henhold til bestemmelsen kan det også gis informasjon i spisemeny om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de enkelte matrettene som serveres (produktspesifikke anbefalinger), såfremt det også oppgis alkoholfrie alternativer.

Salgssteder
Det er en forutsetning for publisering av produktutvalget på salgssteders hjemmesider at hele utvalget presenteres på lik måte, jf. bestemmelsens andre ledd. Dersom det eksempelvis legges ut bilder, må dette gjøres for hele vareutvalget som tilbys, ikke bare drikkevarer, men alt av varer salgsstedet tilbyr. Det vil ikke være tillatt å framheve alkoholholdig drikk på hjemmesiden sammen med utvalgte ikke-alkoholholdige produkter, for eksempel sammen med oppskrifter på mat, forslag til handlelister eller i kundeaviser som ligger på hjemmesiden. Det er heller ikke tillatt å krysshenvise eller lenke mellom matvarer eller oppskrifter og alkoholholdige drikker, for eksempel «til denne osten passer dette ølet», «kunder som kjøpte denne, har også kjøpt denne» mv.

Til nr. 14 - På hjemmesidene til produsenter og grossister

"På hjemmesidene til produsenter og grossister: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring, bruksområder og forhandlere, herunder produktbilder på nøytral bakgrunn, på følgende vilkår:

1. Det gis tilsvarende opplysninger for øvrige produkter som er i produsentenes og grossistenes produktutvalg.
2. Det gis opplysninger som er obligatorisk å merke produktene med etter forskrift 28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften). Ingrediensliste og næringsdeklarasjon bør oppgis hvis slik informasjon finnes. 
3. Det opplyses om skadevirkninger alkohol kan medføre".

Unntaket innebærer at produsenter og grossister, på spesifikke vilkår, kan gi nøkterne, produktspesifikke faktaopplysninger om alkoholholdig drikk på sine hjemmesider. Dette gjelder for alle typer alkoholholdig drikk.

Som produsenter anses i denne sammenheng også innehavere av kommunal salgs- eller skjenkebevilling med utvidet rett til tilvirkning.

For at informasjonen skal anses å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord og uttrykk, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk.

Slike opplysninger må begrenses til nøktern faktainformasjon om de ulike alkoholholdige drikkenes egenskaper som råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområde samt produktbilder på nøytral bakgrunn. Det kan også opplyses hvem som forhandler produktene. Forhandlere/grossister kan være både salgs- og skjenkesteder, dagligvarekjeder eller lignende.

Nøkterne produktopplysninger kan også omfatte korte og saklige smaks- og lagringsbeskrivelser og gjengivelser av tegn for bruksområder. Det vil for eksempel være tillatt å informere om vinfaglige beskrivelser av smaken på en vin, så som «frisk», «fruktig», «ren», «kompleks», «fyldig», «hint av eple», «lang ettersmak» og lignende. Alkoholpositive adjektiver som «god», «nydelig», osv. vil ikke være tillatt.

Det er kun informasjon på produsenters og grossisters hjemmesider som tillates. Informasjon lagt ut på sosiale medier er ikke tillatt da informasjon på sosiale medier i større grad spres til personer som ikke bevisst oppsøker informasjon om alkohol. Det er heller ikke tillatt med applikasjoner som muliggjør at privatpersoner kan «dele» siden eller informasjon på siden i sosiale medier eller på annen måte.

Om bilder på nøytral bakgrunn
Bilder av spesifikke produkter må ha nøytral bakgrunn. Dette betyr at de kun kan avbildes på en nøytral bakgrunn uten andre objekter som ikke er en del av produktet. Typisk vil være en hvit eller grå, ensfarget bakgrunn.  Bildene skal ikke være uforholdsmessig store eller framtredende. Med dette menes at bildet skal stå i forhold til teksten (den produktspesifikke omtalen) som det presenteres sammen med. Formålet er at forbruker skal kunne gjenkjenne produktet. 

Særlige vilkår for å kunne gi opplysninger
Produsentene og grossistene kan bare legge ut opplysninger som nevnt over hvis noen særlige vilkår er oppfylt. Nærmere om de spesifikke vilkårene for slik informasjon:

• Det følger av første ledd bokstav a at alkoholholdig drikk ikke på noen måte må framheves i forhold til andre produkter. Tilsvarende informasjon må gis for alle øvrige produkter (også alkoholfrie varer) som finnes i produsentenes og grossistenes produktutvalg. Dette innebærer for eksempel at det ikke vil være tillatt å ha bilder av alkoholholdige produkter på hjemmesiden, uten at den også inneholder bilder av øvrige varer i sortimentet. 
   
• Det følger av første ledd bokstav b at det skal gis opplysninger som det er obligatorisk å merke produktene med etter forskrift 28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften), det vil si allergener, nettoinnhold og alkoholinnhold. Ingrediensliste og næringsdeklarasjon bør oppgis for de produktene hvor dette foreligger. Dette vil ikke anses som en fremheving av disse produktene.
   
• Det følger av første ledd bokstav c at produsenter og grossister som legger ut nøkterne, produktspesifikke faktaopplysninger om alkoholholdig drikk på sine hjemmesider også må informere om skadevirkninger alkohol kan medføre.

Helsedirektoratet er gitt hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om krav til innhold, utforming og plassering av slike opplysninger om skadevirkninger. Inntil det er vedtatt hvordan slik advarsel skal se ut og plasseres, anbefaler Helsedirektoratet følgende standardtekst:

"Bruk av alkohol kan gi ulike skadevirkninger. Nærmere informasjon finner du her: https://helsenorge.no/rus-og-avhengighet/alkohol/alkohol-og-helse".

Slik advarselstekst skal plasseres sammen med den enkelte produktomtale.

Til nr. 15 - Ved forhåndsbestilling av alkoholholdig drikk for utlevering på utenlands flyreiser

"Ved forhåndsbestilling av alkoholholdig drikk for utlevering på utenlands flyreiser: Nøkterne produkt- og prisopplysninger som grunnlag for bestillingen dersom informasjonen kun er tilgjengelig for reisende som har bedt om å få denne informasjonen. Det kan på nøktern måte også opplyses til reisende at de kan be om denne informasjonen".

Unntaket omfatter nøkterne produkt- og prisopplysninger som grunnlag for forhåndsbestilling av alkoholholdig drikk for utlevering på utenlands flyreiser dersom informasjonen kun er tilgjengelig for reisende som selv har bedt om å få denne informasjonen.

For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk. Bilder eller illustrasjoner av alkohol er ikke tillatt.

Slik informasjon vil kunne gis på fly-/charterselskapenes hjemmesider, i kataloger som sendes pr. post og i e-post. Informasjon lagt ut på sosiale medier er ikke tillatt da informasjon på sosiale medier i større grad spres til personer som ikke bevisst oppsøker informasjon om alkohol. Det er heller ikke tillatt med applikasjoner som legger til rette for at privatpersoner kan «dele» siden eller informasjon på siden i sosiale medier eller på annen måte.

Unntaket gjelder kun flyreiser. Begrunnelsen for dette er at fly, sammenlignet med båter og tax-free butikker, har en svært begrenset kapasitet til å frakte med seg varer. Unntaket er ikke en innskrenkning av unntaket i § 14-3 nr. 13, bestemmelsen om at det er tillatt med informasjon på egne hjemmesider, men overlapper i en viss grad.

For fergeselskaper med tax-free salg og taxfree-butikker på flyplasser vises til merknadene til unntaket i § 14-3 nr. 13 som begrenser informasjon til egne hjemmesider.

Til nr. 16 - På messer, festivaler, omvisninger, reisearrangementer, kurs og foredrag som omhandler alkoholholdig drikk

"På messer, festivaler, omvisninger, kurs og foredrag som omhandler alkoholholdig drikk: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring bruksområder og forhandlere, herunder produktbilder på nøytral bakgrunn. Det kan også opplyses om hjemmesider med slik produktinformasjon, jf. denne bestemmelsens nr. 13 og 14.

Området hvor opplysninger etter første ledd gis, må være tydelig avgrenset uten tilgang for personer under 18 år.

Det kan gis nøkterne opplysninger som er nødvendig for å gjøre slike arrangementer og innholdet i arrangementene kjent. Bilder eller illustrasjoner som framstiller alkoholholdig drikk og opplysninger om firmamerker eller produkter er ikke tillatt. Opplysninger om spesifikke produsenter og grossister er kun tillatt på arrangementets hjemmeside".

Unntaket innebærer at grossister, produsenter, salgs- og skjenkesteder, herunder Vinmonopolet, kan gi nøkterne, produktspesifikke opplysninger og bilder samt opplyse om sine forhandlere på messer, festivaler, omvisninger, reisearrangementer, kurs og foredrag om alkoholholdig drikk, som er rettet mot forbruker.

Arrangementer som omfattes av unntaket er kun arrangementer hvor informasjon om alkoholholdig drikk er temaet eller begrunnelsen for arrangementet, hovedsakelig mat- og drikkearrangementer som for eksempel ølmesser, vinkurs, mat- og vinfestivaler, osv. Det må fremkomme tydelig for forbrukeren at det vil gis informasjon om alkoholholdig drikk på arrangementet. Musikkfestivaler, ferie- og fritidsmesser, o.l. vil ikke omfattes av unntaket.

For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk.

Opplysninger kan gis om råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder, herunder produktbilder på nøytral bakgrunn. I tillegg kan det informeres om forhandlere. Forhandler kan være både salgs- og skjenkested, dagligvarekjeder eller liknende.

Det kan også opplyses om aktørenes hjemmesider som inneholder slik produktinformasjon, jf. unntakene i nr. 13. og 14.

Områder hvor slike opplysninger kan gis må være tydelig avgrenset uten tilgang for personer under 18 år. Slike arrangementer kan kun finne sted på tydelig avgrensede områder. Dette betyr at inn- og utganger er tydelig merket slik at det er åpenbart for publikum (fysisk synlig) at man går inn på et område med alkoholinformasjon.

Smaking av alkohol på messer, festivaler, omvisninger, kurs, o.l.
Det understrekes at øl-/vinsmakinger o.l. anses som skjenking og krever skjenkebevilling. Smakinger vil ikke kunne finne sted i salgslokaler da det ikke er tillatt med salgs- og skjenkebevilling i samme lokale jf. alkoholloven §§ 3-1 og 4-1.

Utdeling av smaksprøver uten bevilling er således ikke tillatt. Det er heller ikke lov med gratis smaksprøver, jfr. alkoholloven § 8-6a. Det kan tas betalt for hver enkelt smaksprøve, eller betalingen kan inngå i inngangsbillett/kursavgift. I sistnevnte tilfelle må det da fremkomme hvor mange smaksprøver som er inkludert i prisen. Videre må det sikres at fremgangsmåten ikke kommer i strid med andre regler i alkoholloven, herunder alkoholloven § 4-7 om forsvarlig utøvelse av bevillingen. Den mengde alkohol som omfattes av inngangsbilletten må for eksempel ikke kunne medføre at forbrukeren kan bli åpenbart påvirket av alkohol.

Når det gjelder krav til skjenkebevilling, vil dette i praksis kunne løses på flere ulike måter. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere hvilken løsning de ønsker å bruke, jf. det kommunale selvstyret i bevillingssaker. I det følgende presenteres tre mulige løsninger samt fordeler og ulemper ved de ulike løsningene:

Alternativ 1 - Smaksprøver kun fra skjenkested med bevilling
Denne løsningen innebærer at smaksprøver kun kan deles ut/skjenkes av skjenkesteder med bevilling som er en avgrenset del av messe-, festival- og omvisningsområdet. Smaksprøver vil da ikke kunne deles ut på enkeltstands som produsenter og grossister har på messe- eller festivalområdet eller i omvisningslokalet.

I slike tilfeller kan det enten være aktuelt å gi en bevilling for en enkelt bestemt anledning eller en utvidelse av en allerede eksisterende bevilling. Videre vil dette alternativet innebære at det er bevillingshaveren som står for utdelingen av produsenters og grossisters alkoholholdige produkter.

De alkoholholdige drikkevarene må skaffes på vanlig måte fra leverandør og inngå i bevillingshavers varebeholdning. Slike smaksprøver skal også inngå i vanlig rapportering om omsetning til bevillingsmyndigheten.

Fordeler:

• Kontrollhensynet vil i dette tilfellet være godt ivaretatt da dette skal foregå på en avgrenset del, og at det er en bevillingshaver som skal utøve skjenkingen.  

Ulemper:

• Ikke praktisk å dele ut mindre smaksprøver ved bruk av ordinær skjenkebevilling, smaking vil derfor lett kunne kanaliseres til skjenking av større enheter, noe som ikke vil være i tråd med alkohollovens formål.
   

Alternativ 2 - Hver stand får egen skjenkebevilling
En slik løsning innebærer at hver stand (produsent/grossist) har en egen skjenkebevilling for anledningen.

Avviklingen av et slikt arrangement kan føre til et betydelig antall søknader. Hver enkelt stand vil betegnes som et skjenkeareal, og hver enkelt produsent vil da være bevillingshaver.

Fordeler:

• En enkel løsning for arrangøren og for innrapportering av utskjenket, alkoholholdig drikk til kommunen.

Ulemper:

• En slik løsning innebærer utfordringer knyttet til kontroll, da det vil kunne være mange aktører og mange skjenkearealer i nær tilknytning til hverandre. En løsning hvor de ulike aktørene får et avgrenset område hver fremstår som upraktisk.
• Løsningen vil kunne føre til en vesentlig økt arbeidsmengde i forbindelse med saksbehandling i kommunen.
• Det kan tenkes at man kan få en situasjon med denne løsningen hvor produsenter/grossister vil prøve å kjøpe seg tilgang til arrangementet og slik sikre seg profilering av egne produkter.
   

Alternativ 3 - Det gis en felles bevilling til arrangøren for hele arrangementet som inkluderer de enkelte stands
Denne løsningen innebærer at det gis en skjenkebevilling til messen/festivalen som sådan, og at bevillingshaver har ansvar for all skjenking fra hele messe-/festivalområdet, også smaksprøver fra produsentenes og grossistenes stands.

Fordeler:

• Det er kun behov for en bevilling pr. arrangement.

Ulemper:

• Dette alternativet vil kunne føre til store utfordringer når det gjelder kontroll, da arrangøren er bevillingshaver, mens det er produsentene/grossistene som står for utdeling av smaksprøver.

• Løsningen vil skape utfordringer med hensyn til hvem som skal stilles ansvarlig for eventuelle lovbrudd, da bevillingshaver ikke vil ha styringsrett over deltakende produsenter og grossister. Kommunen kan eventuelt sette vilkår om at dette problemet er løst gjennom underliggende avtaledokumenter mellom arrangør og deltakende aktører.
• En slik løsning kan føre til at innrapporteringen av utskjenket, alkoholholdig drikk blir en omstendelig prosess, da innrapporteringen vil gjelde hva som samlet sett har blitt utskjenket på hele arrangementet.

Bekjentgjøring av arrangementet
Etter bestemmelsens tredje ledd kan det videre gis nøkterne opplysninger om slike arrangementer for å gjøre selve arrangementet og innholdet i arrangementet kjent. Det kan opplyses om at det i inngangsprisen/kurskontingenten inngår smaksprøver. Videre kan det opplyses om/henvises til arrangementets egen hjemmeside. Det er ikke tillatt med bilder eller illustrasjoner som fremstiller alkoholholdig drikk, opplysninger om firmamerker eller produkter. Det er heller ikke tillatt med applikasjoner som muliggjør at privatpersoner kan «dele» siden eller informasjon på siden i sosiale medier eller på annen måte.

Unntaket er ikke knyttet til særlige massekommunikasjonskanaler, men gjelder generelt. Dvs. at det kan gis slik informasjon i kanaler som forbruker ikke aktivt oppsøker for å få denne informasjonen, på plakater eller i annonser i aviser. Opplysninger om spesifikke produsenter og grossister som deltar på arrangementet er kun tillatt på arrangementets egen hjemmeside.

Til nr. 17 - Bruk av eget personnavn som navn på alkoholholdig drikk

"Reklame for andre varer og tjenester med samme navn som alkoholholdig drikk, dersom navnet på den alkoholholdige drikken er produsentens eget personnavn. Det er også tillatt å bruke personnavnet på en merkevare for alkoholholdig drikk selv om personnavnet også brukes på merkevarer for andre varer eller tjenester. 

Den alkoholholdige drikken må ha et eget distinkt varemerke og etikett/emballasje må ikke gi klare assosiasjoner til de andre varene og tjenestene ved bruk av ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn, bokstaver, tall, figurer, form og avbildninger mv.".

I henhold til alkoholloven § 9-2 første ledd andre punktum er det ikke tillatt med reklame for "andre varer med samme merke eller kjennetegn" som alkoholholdig drikk.

Unntaket i § 14-3 nr. 17 gir imidlertid en begrenset adgang til å reklamere for andre varer og tjenester som har samme navn som alkoholholdig drikk dersom navnet på den alkoholholdige drikken er produsentens eget personnavn.

Det er en forutsetning at den alkoholholdige drikken har et eget distinkt varemerke og at etikett/emballasje ikke gir klare assosiasjoner til de andre varene og tjenestene ved bruk av ord, ordforbindelser, slagord, navn, bokstaver, tall, figurer, form, avbildninger, mv.

I praksis vil dette bety at en person med et etablert og kjent navn kan bruke personnavnet sitt som merkenavn på både alkohol og andre varer og tjenester dersom det alkoholholdige produktet i visuell utforming skiller seg fra de ikke-alkoholholdige varene/tjenestene som vedkommende eventuelt markedsfører.

Unntaket gjelder kun i de tilfellene hvor personen er produsent eller medprodusent av det alkoholholdige produktet. Hvorvidt dette kravet er oppfylt, vil avhenge av en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Ved denne vurderingen vil det være relevant å se hen til hvilken rolle personen har i forbindelse med utvikling av produktet eller selve produksjonen, eventuell eierandel, om vedkommende mottar utbytte fra salget eller liknende. Dersom personens rolle hovedsakelig er knyttet til markedsføring av produktet, vil dette ikke være tilstrekkelig til å komme inn under unntaket. Dette betyr at det ikke vil være tillatt for kjendiser og andre å låne bort/selge navnet sitt til alkoholprodusenter for at personnavnet skal brukes på etiketten.

Til nr. 18 - Særlig merking for generelle merkeordninger på etiketten eller emballasjen til alkoholholdig drikk

"Særlig merking for generelle merkeordninger på etiketten eller emballasjen til alkoholholdig drikk, når merkingen dokumenterer at produkter som bærer merkingen, oppfyller særlige krav til produksjonsmåte, opprinnelse eller innhold".

Unntaket innebærer at det er tillatt med særlig merking for generelle merkeordninger på etiketten eller emballasjen til alkoholholdig drikk når slik merking dokumenterer at produktet som bærer merkingen oppfyller særlige krav til produksjonsmetode, opprinnelse eller innhold. Det vil også være tillatt med merking som viser at produktet oppfyller krav til beskyttet betegnelse

Eksempler på slike norske merkeordninger er: Ø-merket (Debio), Spesialitet og Beskyttet betegnelse. Tilsvarende utenlandske og internasjonale merkeordninger som stiller krav til produksjonsmetode, opprinnelse eller innhold vil også være tillatt.

Det understrekes at opplysninger om andres vurderinger av produktet, for eksempel terningkast, karakterer, sitater, referanser til utmerkelser, priser og medaljer mv. ikke omfattes av unntaket.

Informasjonen kan også gis på hylleetiketten, forutsatt at den ikke fremheves foran andre opplysninger på etiketten. Det vil ikke være tillatt å fremheve slike produkter fremfor andre alkoholholdige produkter, for eksempel ved bruk av såkalte «vippetasser», skilt, osv.

Til nr. 19 - Nøktern bruk av samme firmanavn eller firmamerke som alkoholholdig drikk ved sponsing av ideelle formål

"Nøktern bruk av samme firmanavn eller firmamerke som alkoholholdig drikk ved sponsing av ideelle formål og hvor sponsors markedsføringsøyemed er uvesentlig. Slik merking kan kun gis en tilbaketrukket plassering på informasjonsmateriell for det formålet som sponses".

Unntaket gir en svært begrenset adgang til å bruke samme firmanavn eller firmamerke som alkoholholdig drikk ved sponsing av ideelle formål. Sponsing skal forstås som ethvert bidrag til det ideelle formålet og kan både være økonomisk støtte eller andre verdier. Sponsors markedsføringsøyemed skal være uvesentlig.

Med ideelt formål forstås i denne sammenheng frivillig virksomhet som ikke tilbyr et kommersielt produkt eller en tjeneste eller har som formål å fremme en slik vare eller tjeneste og hvor eventuelt overskudd føres tilbake til virksomheten for å fremme ideelle formål. Et eksempel på slik virksomhet kan f.eks. være håndballcup for barn og unge, lokale fotballturneringer mv.

Frivillig virksomhet forstås som virksomhet som for det vesentligste er basert på medlemskontingent, frivillige gaver/innsamlede midler og/eller frivillig tidsbruk og som har et ikke-kommersielt formål.

Å informere om sponsing av kommersielle og ikke-ideelle arrangementer og prosjekter som lanseringsfester, motevisninger, osv. vil ikke være tillatt etter unntaket.

Bruken av firmanavn eller firmamerke (logo) må være nøktern og tilbaketrukket og presenteres på lik linje med andre sponsorer. Sponsors firmamerke eller firmanavn kan kun brukes på informasjonsmateriell fra den som blir sponset (det ideelle formålet).

For at informasjonen skal anses for å være nøktern etter denne bestemmelsen, kan den ikke inneholde salgsfremmende ord, uttrykk og bilder, gi en positiv framstilling av alkohol, være særlig framtredende, legge til rette for videreformidling av informasjonen i andre kanaler eller på annen måte direkte eller indirekte oppfordre til alkoholbruk.

Informasjonen kan gis i alle ordinære kommunikasjonskanaler for spredning av informasjon, for eksempel i annonser for arrangementet, på arrangementets hjemmeside, program og plakater, mv., men ikke på sportsdrakter, reklameskilt, reklamemateriell mv. 

Sponsing i kringkasting/audiovisuelle bestillingstjenester er aldri tillatt, jf. kringkastingsloven § 3-4:

"Programmer i kringkasting eller audiovisuelle bestillingstjenester kan ikke sponses av fysiske eller juridiske personer hvis hovedaktivitet er å produsere, selge eller leie ut et produkt eller tjeneste der er forbudet å reklamere for etter norsk lov eller regler gitt i medhold av norsk lov".

Til nr. 20 - Firmamerke for alkoholholdig drikk som navn på skjenkested

"Firmanavn eller firmamerke for alkoholholdig drikk som navn på skjenkestedet når tilvirkningen av drikken skjer ved skjenkestedet".

Et skjenkested kan ikke ha samme navn som et firmanavn/firmamerke (logo) eller produktnavn for alkoholholdig drikk jf. alkoholloven § 9-2 første ledd andre punktum, da det ikke er tillatt med reklame for "andre varer og tjenester med samme merke eller kjennetegn" som alkoholholdig drikk.

Unntaket gir imidlertid en begrenset rett for bruk av firmanavn/firmamerke for alkoholholdig drikk som navn på skjenkested når tilvirkningen av drikken skjer ved skjenkestedet, typisk pubbryggerier og mikrobryggerier med skjenkebevilling.

 "Ved skjenkestedet" forstås på samme måte som utvidelse av skjenkebevilling til å omfatte tilvirkning, jf. alkoholloven §§ 1-7a og 4-2 slik at tilvirkningen må skje ved skjenkestedet og utgjør en del av stedets helhetlige karakter og serveringstilbud.

Unntaket vil gjelde både for skjenkesteder som har kommunal skjenkebevilling med utvidet rett til tilvirkning og skjenkesteder med kommunal skjenkebevilling og statlig tilvirkningsbevilling og hvor tilvirkningen foregår ved skjenkestedet.

Unntaket omfatter kun enkelt-puber/skjenkesteder som har egen produksjon. Det vil ikke være tillatt for en kjede med skjenkesteder hvor alle heter det samme, å bruke firmanavn/firmamerke for alkoholholdig drikk som navn på kjeden. I så fall må alle pubene i kjeden ha sin egen produksjon ved skjenkestedet.

Helsedirektoratets kommentarer

Eventuelle utgifter i forbindelse med fjerning av reklameskilt, jf. 14-4 første ledd, må deles av de berørte parter etter alminnelige kontraktsrettslige regler.

Helsedirektoratets kommentarer

Jf. Delegering av myndighet fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet (FOR-2010-03-18-425) kan Helsedirektoratet gjøre ytterligere unntak fra bestemmelsene i dette kapittel.

Dette er en snever unntaksadgang som ikke er ment å åpne for alkoholreklame annet enn i helt spesielle, konkrete tilfeller når særlig grunner foreligger. Unntaksgangen åpner ikke for å gjøre unntak for grupper av typetilfeller eller i forskriftsform. Helsedirektoratet fører en restriktiv praksis.

Følgende retningslinjer er lagt til grunn for direktoratets skjønnsutøvelse:

1. I tilknytning til arrangementer for barn og unge, idrettsarrangementer og andre sentrale arenaer og situasjoner som bør holdes rusfrie, skal det ikke gis dispensasjon fra reklameforbudet.
2. Dispensasjonsbestemmelsen kan gi rom for spesiell bruk av reklameartikler, for eksempel antikvariske skilt i gamle lokaler o.l., hvor det bakenforliggende formålet med bruken ikke først og fremst er markedsføring av alkoholholdig drikk. Søknader som kun er basert på økonomiske/kommersielle interesser skal derfor ikke tas til følge.

Helsedirektoratet har gitt dispensasjon etter bestemmelsen i enkelte tilfeller, eksempelvis for:

• Gamle skilt med bryggerilogo i tilknytning bygninger beliggende i bevaringsverdige/industrihistoriske områder. Formålet er å bevare det gamle miljøet slik det har vært fra gammelt av, ikke å markedsføre alkoholholdig drikk.
• Fotoutsmykking/dekor som inneholder antikvariske skilt og andre artikler som representerer alkoholprodukter/produsenter som ikke lenger er i salg, eksempelvis på skjenkesteder. Formålet med utsmykkingen er å skape et spesielt konsept, ikke å markedsføre alkoholholdig drikk.

Helsedirektoratets kommentarer

Reklameforbudet gjelder også på Svalbard og Jan Mayen.

Helsedirektoratets kommentarer

Unntaket gjelder for produkt- og prisopplysninger som er nødvendige for å gi grunnlag for bestilling av varer over nettet. Det vises for øvrig til merknadene til § 14-3 nr. 10 ovenfor.

Det gjøres spesielt oppmerksom på alkoholforskriften § 16-3 om aldersgrenser ved salg av vinråstoff, essenser, preparater og andre varer som hovedsakelig anvendes ved tilvirkning av eller som tilsetning til alkoholholdig drikk. Nettsalg av disse produktene krever at selger etablerer kontrollordninger ved utleveringen slik at aldersgrensebestemmelsene ikke blir overtrådt.